Utvikleren Tobias jobber 70 timer i uka – slik holder han seg motivert (Ekstra)

[Erlend Tangeraas Lygre]

Er «alltid» på jobb.

Utvikleren Tobias jobber 70 timer i uka – slik holder han seg motivert (Ekstra)

[Taurean]

Trenger ikke lese den artikkelen. Det er sikkert drømmen om å bli rik og økonomisk uavhengig en dag.

[Lars Fosdal]

3... 2... 1... Utbrent. Det er utrolig viktig å ha en sunn work/life balanse, ellers blir smellen veldig hard.

[siDDis]

Ingen problem å jobbe 80 timer i veka over lengre tid uten å bli utbrent! Men å ta noen pauser innimellom er jo selvsagt en god ide.

[quantum]

Ingen problem å jobbe 80 timer i veka over lengre tid uten å bli utbrent! Men å ta noen pauser innimellom er jo selvsagt en god ide.

 

 

Det har jeg i grunnen aldri prøvd. Og kommer neppe til å prøve. Men jeg kan godt skjønne at noen gjør det i enkelte sammenhenger, for eksempel om man har sin egen startup. 

[PHS2018!]

Om han ikke får utbytte av det han gjør så burde han finne på noe annet å gjøre. Du har et liv utenom jobben også tenker jeg da. OG det er viktig å nyte før det er forseint.

 

NB! har ikke lest artikkel.

[ATWindsor]

Ingen problem å jobbe 80 timer i veka over lengre tid uten å bli utbrent! Men å ta noen pauser innimellom er jo selvsagt en god ide.

 

En alt for generell ting å si om en individuell ting som det. Man må forøvrig alltid vurdere arbedisuker som det opp mot det uungåelige tapet i effektivitet.

 

AtW

[blured]

Av egen erfaring er det vanskelig å forutse. Selv hadde jeg en periode på 3-4 år der jeg jobbet like mye som han beskriver. Jeg følte ingen tegn på at jeg var på vei til å gå på en smell, men plutselig sa det bare stopp. I etterkant brukte jeg vel en 1-2 år på å komme tilbake, og det første året klarte jeg ikke studere fulltid en gang, orket absolutt ingenting. Jeg er overbevist om at det var marginalt med søvn (som Tobias også "skryter av) som var hovedårsaken til at det gikk til helvete, og det blir det fort til når en gjerne vil ha et sosialt liv i tillegg til å jobbe 70-80 timer i uken.

[siDDis]

Da er det godt eg sover veldig godt og mykje :-) Eg starter ikkje ein ny dag før eg føler meg skikkeleg utkvilt.

Har godt nok sosialt liv også, men er jo singel.

 

Så bur eg i Stavanger også, og bruker 15 minutter på å jogge til jobb. Ingen rushtrafikk som stjeler store deler av dagen.

Endret 17. juli 2017 av siDDis

[ATWindsor]

Av egen erfaring er det vanskelig å forutse. Selv hadde jeg en periode på 3-4 år der jeg jobbet like mye som han beskriver. Jeg følte ingen tegn på at jeg var på vei til å gå på en smell, men plutselig sa det bare stopp. I etterkant brukte jeg vel en 1-2 år på å komme tilbake, og det første året klarte jeg ikke studere fulltid en gang, orket absolutt ingenting. Jeg er overbevist om at det var marginalt med søvn (som Tobias også "skryter av) som var hovedårsaken til at det gikk til helvete, og det blir det fort til når en gjerne vil ha et sosialt liv i tillegg til å jobbe 70-80 timer i uken.

 

Ja, jeg har hørt det samme fra folk jeg kjenner som har blitt utbrent, det går bra lenge, ofte i årevis, kanskje tilogmed 10 år +, men så plutselig sier det stopp.

 

AtW

[Faller]

Jeg er spent på å se om Elon Musk opplever utbrenthet der han driver SpaceX og Tesla side om side. Han sier vel at han jobber 80-100 timer i uken. 

[linux-fan]

Man kan klare lengre dager hvis man bestemme arbeidstiden selv, har en interessant meningsfull jobb, synes man får godt betalt for, unngår rushtid/kø og sove ut, fornuftig sjef, blir dog lite fridager og tid til annet.

7 dagers uker med 10 timers dager, eller 6 dagers uker med litt lengre dager er greit mht. søvn hvis man ikke trenger å gjøre annet.

Er det prosjektrelatert og man kan ta ferie/avspasering mellom prosjekter/leveranser (da er det lettere å slappe av) er det ikke så ille.

 

For å ikke bli utbrent må man samtidig synes man takler jobben, stresset og presset.

 

Noe helt annet hvis man skulle bli pålagt like mye arbeid, kjedelig jobb, har egen famlie etc.

Endret 17. juli 2017 av linux-fan

[Shruggie]

Hvis man først skal risikere mental og fysisk helse for en jobb, bør man være jævlig sikker på at man får noe ut av det. Vanlig lønn er ikke bra nok, og et startup som ikke har høy sjanse for å bli funded er kanskje enda verre...

Problemet blir kanskje forverret av at man i en slik situasjon er utsatt for "sunk cost fallacies"... Når man først har kastet bort to år av livet sitt på noe som ikke fungerer, så er nok hver dag man fortsetter veldig enkel å forsvare for seg selv.

[Kakeshoma]

40 (37,5) timers uke er mer enn nok.. 6 timers-dagen kan ikke komme fort nok.

[hfthomas]

Jeg betaler ikke for digi, så får ikke lest artikkelen. 

 

Det er noen her som skriver at motivasjonen kanskje er drømmen om å bli rik, eller at han snart kommer til å bli utbrent. Begge disse scenarioene er plausible. Og at han kan holde 70 timers arbeidsuke år inn og år ut er kanskje ikke meget sannsynlig om han "bare" har en jobb.

 

Men, det berømte "men". Jeg er mellomleder der jeg jobber, og har lagt merke til noen mønstre. Det er alltid en god blanding blant de ansatte. Noen liker jobben og får til ting, sier alltid ja, og jobber til tiden, og mange ganger overtid. Mens noen bare hever lønn, og de ser ofte bare problemer, og tar aldri på seg overtidsarbeid.

Hvilke av disse blir utbrent fortest? Og er det faktisk utbrent de blir?

 

Jeg opplever at det er de som jobber flest timer, og liker jobben sin som er minst sykemeldt, de er minst forkjølet, de er minst hjemme med sykt barn. Det er kanskje logisk, men det går litt dypere enn som så.

 

I "The decision book" kom jeg borti "The flow model".

Dette er selvfølgelig en oversimplifikasjon av hva "flow" er, men jeg er ganske sikker på at hvis du er høyt oppe i "flow", så har ikke arbeidstimer betydning. Du har utømmelig med energi. Hva som er sannsynlig scenario som kommer til å skje med Tobias vet ikke jeg, men jeg mener at noen har en tynn, tynn linje mellom burnout og bore-out, og noen har en mye større flow-linje(ref. forskjellen mellom de ansatte hos meg). Det kan godt hende Tobias har en motivasjon om noe i fremtiden, men hvis han ikke hadde vært i flow nå, trur jeg ikke han hadde jobbet så mange timer, og tatt bryet med å bli skrevet om i avisa. Han er også i en oppstartsbedrift, og det kan god hende han ser effekten av det arbeidet han gjør, noe som gir enormt god feedback og styrker "flow".

 

 

Nå er Olav Thon en rik person som driver sin egen bedrift, men han er et eksempel på at mange arbeidstimer i uka ikke nødvendigvis fører til burnout.

 

Sitert fra boken om Olav Thon:

"Olav Thon har arbeidd vekselvis hardt eller knallhardt heilt sidan han var skulegut, med tolvtimarsdag så fort han vart konfirmert, opptil 15-16 timar i sitt vaksne liv, og ned att til om lag 12-13 timars virkedag etter fylte 70. Slik hardkøyr krev god helse. Olav Thon hentar styrke i naturen. Han held seg borte fra tobakken og kaffien, men har i seinare år funne ut at god vin styrkar gleda ved eit velsmakende måltid. Men for all del, ikkje så mykje at det går ut over innsatsen neste dag."

 

 

Lang post, men dette er interessant tema for meg, og jeg havnet visst i flow her

[Shruggie]

Jeg betaler ikke for digi, så får ikke lest artikkelen. 

 

Det er noen her som skriver at motivasjonen kanskje er drømmen om å bli rik, eller at han snart kommer til å bli utbrent. Begge disse scenarioene er plausible. Og at han kan holde 70 timers arbeidsuke år inn og år ut er kanskje ikke meget sannsynlig om han "bare" har en jobb.

 

Men, det berømte "men". Jeg er mellomleder der jeg jobber, og har lagt merke til noen mønstre. Det er alltid en god blanding blant de ansatte. Noen liker jobben og får til ting, sier alltid ja, og jobber til tiden, og mange ganger overtid. Mens noen bare hever lønn, og de ser ofte bare problemer, og tar aldri på seg overtidsarbeid.

Hvilke av disse blir utbrent fortest? Og er det faktisk utbrent de blir?

 

Jeg opplever at det er de som jobber flest timer, og liker jobben sin som er minst sykemeldt, de er minst forkjølet, de er minst hjemme med sykt barn. Det er kanskje logisk, men det går litt dypere enn som så.

 

I "The decision book" kom jeg borti "The flow model".

Dette er selvfølgelig en oversimplifikasjon av hva "flow" er, men jeg er ganske sikker på at hvis du er høyt oppe i "flow", så har ikke arbeidstimer betydning. Du har utømmelig med energi. Hva som er sannsynlig scenario som kommer til å skje med Tobias vet ikke jeg, men jeg mener at noen har en tynn, tynn linje mellom burnout og bore-out, og noen har en mye større flow-linje(ref. forskjellen mellom de ansatte hos meg). Det kan godt hende Tobias har en motivasjon om noe i fremtiden, men hvis han ikke hadde vært i flow nå, trur jeg ikke han hadde jobbet så mange timer, og tatt bryet med å bli skrevet om i avisa. Han er også i en oppstartsbedrift, og det kan god hende han ser effekten av det arbeidet han gjør, noe som gir enormt god feedback og styrker "flow".

 

 

Nå er Olav Thon en rik person som driver sin egen bedrift, men han er et eksempel på at mange arbeidstimer i uka ikke nødvendigvis fører til burnout.

 

Sitert fra boken om Olav Thon:

"Olav Thon har arbeidd vekselvis hardt eller knallhardt heilt sidan han var skulegut, med tolvtimarsdag så fort han vart konfirmert, opptil 15-16 timar i sitt vaksne liv, og ned att til om lag 12-13 timars virkedag etter fylte 70. Slik hardkøyr krev god helse. Olav Thon hentar styrke i naturen. Han held seg borte fra tobakken og kaffien, men har i seinare år funne ut at god vin styrkar gleda ved eit velsmakende måltid. Men for all del, ikkje så mykje at det går ut over innsatsen neste dag."

 

 

Lang post, men dette er interessant tema for meg, og jeg havnet visst i flow her

Godt poeng, men jeg tror burnout inneholder flere variabler. Jeg tror flow-beltet blir tynnere og tynnere jo lenger opp du kommer, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde seg innafor, blant annet.

[hfthomas]

 

 

Godt poeng, men jeg tror burnout inneholder flere variabler. Jeg tror flow-beltet blir tynnere og tynnere jo lenger opp du kommer, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde seg innafor, blant annet.

 

 

Ja, garantert. Det er forskjellige personligheter og. Noen kommer veldig lett i flow, og beltet er tykt, eller så vet de hvor det ligger.

Og så er det jo forskjellige livssituasjoner og hele tiden endringer som kan gjøre at ikke alt er lineært, slik at man havner utenfor, enten over eller under.

[Faller]

Interessant hfthomas og absolutt enig at du kommer med gode poenger der!