Hvorfor følger ikke de kristne GT?

[IHS]

 

Herre Gud, sofiemyr det står rett ut at alt ble til ved ham.

 

Du skal ikke misbruke Guds navn.

 

Og det sier du i tråden "Hvorfor følger ikke de kristne GT?"

[sofiemyr]

IHS - det er faktisk strengt tatt mulig at du ikke helt når opp til argumentasjonsnivået på dette nettstedet - joda - du får postet ting men hvis du ikke klarer å bruke hodet sammen med hjertet vil ingen høre på deg <3

[t_o_m_m_y]

i følge nymoderne kristne(Paulus inspirerte),
så profeterte GT om Jesus ,
og NT er oppfyllelse av Jesus.
så tolker nymoderne kristne det at NT er en ny pakt som opphever den gamle GT pakt fra moses osv.(generelt de jødiske lover).
for eksempel så sier de at før måtte man ofre et lam,
men så kom Jesus som et menneskelig lam for evig og alltid,-for å bøte for våre synder.

man trekker ofte fram at Paulus var han som tok evangelie med til hedningene,
mens resten av disiplene var egentlig mer tradisjonelle.
ofte trekkes det fram at "i den nye pakt(fra Jesus som måtte dø på korset) så trenger man ikke følge jødenes lover mer".
Derfor trenger for eksempel ikke hedninger å omskjære seg.(en strid mellom peter og Paulus der).

men i store hoved trekk;
det GT er profeti om Jesus(og beretning om jødenes kultur historie),
så er NT oppfyllelsen av Jesus.

man må huske at de som kaller seg "kristen" har alltid et budskap;
"tror du på Jesus?".
Jesus er hoved personen, og han tok våre synder.
bibelen har ingen hensikt hvis ikke Jesus kom med "den gode nyhet"(tok våre synder).
 

Endret 10. november 2017 av t_o_m_m_y

[ildsint]

Når en tenker over hvorvidt en skal godta Bibelens beretning om urkristendommen, må en skille mellom det Bibelen selv sier og det enkelte religiøse organisasjoner sier at den lærer. En må ikke tro at Jesus kristus var Gud som kom til jorden, et gudmenneske, for å kunne godta de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes skrev tvert imot følgende i slutten av sin evangelieberetning.

 

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. ( Joh 20:31 )

[IHS]

Når en tenker over hvorvidt en skal godta Bibelens beretning om urkristendommen, må en skille mellom det Bibelen selv sier og det enkelte religiøse organisasjoner sier at den lærer. En må ikke tro at Jesus kristus var Gud som kom til jorden, et gudmenneske, for å kunne godta de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes skrev tvert imot følgende i slutten av sin evangelieberetning.

 

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. ( Joh 20:31 )

Akkurat som jødene så forstår ikke Jehovas vitner, at Jesus ikke kom alene til dem.

 

Joh 8:16-19 "Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

 

De forstod ikke at Far var i Sønnen, at det var Faderens mirakler de så, at det var Faderens ord de hørte.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

 

De forstod ganske enkelt ikke at det var to personer i ett, som snakket med dem.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

Endret 11. november 2017 av IHS

[ildsint]

 

Når en tenker over hvorvidt en skal godta Bibelens beretning om urkristendommen, må en skille mellom det Bibelen selv sier og det enkelte religiøse organisasjoner sier at den lærer. En må ikke tro at Jesus kristus var Gud som kom til jorden, et gudmenneske, for å kunne godta de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes skrev tvert imot følgende i slutten av sin evangelieberetning.

 

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. ( Joh 20:31 )

Akkurat som jødene så forstår ikke Jehovas vitner, at Jesus ikke kom alene til dem.

 

Joh 8:16-19 "Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

 

De forstod ikke at Far var i Sønnen, at det var Faderens mirakler de så, at det var Faderens ord de hørte.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

 

De forstod ganske enkelt ikke at det var to personer i ett, som snakket med dem.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

 

 

det er to personer Gud Jehova og Sønnen Jesus

 

 

For eksempel på Ekteskapet sier bibelen : Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru og de to skal være ett. Men de er to personer

[IHS]

 

Akkurat som jødene så forstår ikke Jehovas vitner, at Jesus ikke kom alene til dem.

 

Joh 8:16-19 "Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

 

De forstod ikke at Far var i Sønnen, at det var Faderens mirakler de så, at det var Faderens ord de hørte.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

 

De forstod ganske enkelt ikke at det var to personer i ett, som snakket med dem.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

 

 

det er to personer Gud Jehova og Sønnen Jesus

 

 

For eksempel på Ekteskapet sier bibelen : Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru og de to skal være ett. Men de er to personer

 

Det står Gud Faderen, ikke Gud Jehova. Å endre på Jesu ord, er ikke smart. Det er Faderen som er i Sønnen. Det er Faderen som snakker til jødene, det er ikke bare Sønnen som henvender seg til dem. Det er to personer som snakker til dem, Faderen og Sønnen. Faderen og Sønnen er her to personer i ett menneske Jesus Kristus. Det har ingen ting med ekteskap mellom to personer å gjøre.

Endret 11. november 2017 av IHS

[ildsint]

Igjen bli vi minnet om Jesu ord: Faderen er større enn jeg. ( Joh 14: 28 )Det betyr større, ikke bare i makt, men også som person. Faderen var trofast mot sitt løfte og oppreiste sin Sønn på den tredje dag.

[marius77]

Igjen bli vi minnet om Jesu ord: Faderen er større enn jeg. ( Joh 14: 28 )Det betyr større, ikke bare i makt, men også som person. Faderen var trofast mot sitt løfte og oppreiste sin Sønn på den tredje dag.

 

[IHS]

Igjen bli vi minnet om Jesu ord: Faderen er større enn jeg. ( Joh 14: 28 )Det betyr større, ikke bare i makt, men også som person. Faderen var trofast mot sitt løfte og oppreiste sin Sønn på den tredje dag.

Du mener da Faderen ikke kunne få plass i Sønnen, siden han er større enn Sønnen ?

 

Joh 4,24 "Gud er ånd"

 

Tror du det forklarer noe ?

[ildsint]

 

Når en tenker over hvorvidt en skal godta Bibelens beretning om urkristendommen, må en skille mellom det Bibelen selv sier og det enkelte religiøse organisasjoner sier at den lærer. En må ikke tro at Jesus kristus var Gud som kom til jorden, et gudmenneske, for å kunne godta de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes skrev tvert imot følgende i slutten av sin evangelieberetning.

 

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. ( Joh 20:31 )

Akkurat som jødene så forstår ikke Jehovas vitner, at Jesus ikke kom alene til dem.

 

Joh 8:16-19 "Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

 

De forstod ikke at Far var i Sønnen, at det var Faderens mirakler de så, at det var Faderens ord de hørte.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

 

De forstod ganske enkelt ikke at det var to personer i ett, som snakket med dem.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

 

 

Du skrev Joh 8:17-18 : To menneskers vitnebyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg og Faderen som har utsendt meg, vitner om meg.

 

Jehova og Jesus er forskjellige personer.

[IHS]

 

 

Når en tenker over hvorvidt en skal godta Bibelens beretning om urkristendommen, må en skille mellom det Bibelen selv sier og det enkelte religiøse organisasjoner sier at den lærer. En må ikke tro at Jesus kristus var Gud som kom til jorden, et gudmenneske, for å kunne godta de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes skrev tvert imot følgende i slutten av sin evangelieberetning.

 

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. ( Joh 20:31 )

Akkurat som jødene så forstår ikke Jehovas vitner, at Jesus ikke kom alene til dem.

 

Joh 8:16-19 "Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

 

De forstod ikke at Far var i Sønnen, at det var Faderens mirakler de så, at det var Faderens ord de hørte.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

 

De forstod ganske enkelt ikke at det var to personer i ett, som snakket med dem.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

 

 

Du skrev Joh 8:17-18 : To menneskers vitnebyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg og Faderen som har utsendt meg, vitner om meg.

 

Jehova og Jesus er forskjellige personer.

 

Faderen og Sønnen er to personer ja. Det er bare Jehovas vitner som sier at de kristne tror noe annet. Fordi Jehovas vitner, akkurat som jødene, ikke forstår at begge disse to personene er i mennesket Jesus Kristus.

 

At fks. noen er besatt av flere urene ånder (demoner) skjønner Jehovas vitner med en gang. Men det at Jesus Kristus har en hellig (ren) ånd i seg, er noe de på ingen måte kan forstå. For hvordan i all verden kan Gud være i Jesus ? 

[ildsint]

 

 

 

Når en tenker over hvorvidt en skal godta Bibelens beretning om urkristendommen, må en skille mellom det Bibelen selv sier og det enkelte religiøse organisasjoner sier at den lærer. En må ikke tro at Jesus kristus var Gud som kom til jorden, et gudmenneske, for å kunne godta de kristne greske skrifter. Apostelen Johannes skrev tvert imot følgende i slutten av sin evangelieberetning.

 

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. ( Joh 20:31 )

Akkurat som jødene så forstår ikke Jehovas vitner, at Jesus ikke kom alene til dem.

 

Joh 8:16-19 "Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.

 

De forstod ikke at Far var i Sønnen, at det var Faderens mirakler de så, at det var Faderens ord de hørte.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

 

De forstod ganske enkelt ikke at det var to personer i ett, som snakket med dem.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

 

 

Du skrev Joh 8:17-18 : To menneskers vitnebyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg og Faderen som har utsendt meg, vitner om meg.

 

Jehova og Jesus er forskjellige personer.

 

Faderen og Sønnen er to personer ja. Det er bare Jehovas vitner som sier at de kristne tror noe annet. Fordi Jehovas vitner, akkurat som jødene, ikke forstår at begge disse to personene er i mennesket Jesus Kristus.

 

At fks. noen er besatt av flere urene ånder (demoner) skjønner Jehovas vitner med en gang. Men det at Jesus Kristus har en hellig (ren) ånd i seg, er noe de på ingen måte kan forstå. For hvordan i all verden kan Gud være i Jesus ? 

 

 

to personene er i mennesket Jesus ?  du mener inkarnasjon ? 

[IHS]

 

to personene er i mennesket Jesus ?  du mener inkarnasjon ? 

 

Jehovas vitner tror på demonbesettelse, ikke sant ? Prøv å forestille deg det motsatte "en person med en god ånd i seg" som gjør gode ting. Det er det Jesus Kristus er.

 

Joh 14:10 "De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger"

 

Joh 10:37 "Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg"

Endret 13. november 2017 av IHS

[t_o_m_m_y]

en av vanskelighetene med å diskutere kristen tro,
er at kristendommen har ikke så mange begreper på ulike fenomener,
men snarere sier "ånd" og "nåde" og "kjærlighet" og bønn osv om mye.
blir en slags fri tolkning alt etter "hva ånden føler på".

en klassiker er å si "satan, hvorfor?" hvis man finner livet for ødeleggende uten grunn,
men kan finne på å si "gud, takk for at du prøver meg" når vanskeligheter gir hensikt å gå gjennom.

overrasker meg stadig hvordan man segregerer mennesker inn i "good vs evil",
og fortsetter med det til tross for at man skaper kriger og distanse fra hverandre.

men hva som er meg uforståelig er hvordan man som kristen ikke bare skal være snill og omtenksom og helpsom,
men indirekte må tro på de historier som står i bibelen,-fordi først da er du en kristen.
hvis du kun er en kjærlig og human person med interesse for å ta vekk folks lidelse,
så er man tydeligvis kun vanlig og ikke noe særlig kristent over det.

 

[IHS]

en av vanskelighetene med å diskutere kristen tro,

er at kristendommen har ikke så mange begreper på ulike fenomener,

men snarere sier "ånd" og "nåde" og "kjærlighet" og bønn osv om mye.

blir en slags fri tolkning alt etter "hva ånden føler på".

 

en klassiker er å si "satan, hvorfor?" hvis man finner livet for ødeleggende uten grunn,

men kan finne på å si "gud, takk for at du prøver meg" når vanskeligheter gir hensikt å gå gjennom.

 

overrasker meg stadig hvordan man segregerer mennesker inn i "good vs evil",

og fortsetter med det til tross for at man skaper kriger og distanse fra hverandre.

 

men hva som er meg uforståelig er hvordan man som kristen ikke bare skal være snill og omtenksom og helpsom,

men indirekte må tro på de historier som står i bibelen,-fordi først da er du en kristen.

hvis du kun er en kjærlig og human person med interesse for å ta vekk folks lidelse,

så er man tydeligvis kun vanlig og ikke noe særlig kristent over det.

 

 

Hovedpoenget er å elske, å la kjærligheten være drivkraften i ens egen person.

 

1 Joh 4,8 "Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet"

 

Forskjellen mellom den kristne og de ikke-kristne ligger i hvordan og hvor høyt de elsker.

 

Joh 15,12 "dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine"

 

1 Joh 3,16 "Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken" 

 

De kristne står sammen med Jesus i hans kjærlighet for verden, for det finnes ikke noen større kjærlighet.

 

1 Joh 4,12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss

 

1 Joh 4,16 Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.

Endret 13. november 2017 av IHS

[t_o_m_m_y]

IHS, den 13 Nov 2017 - 23:39, sa:IHS, den 13 Nov 2017 - 23:39, sa:IHS, den 13 Nov 2017 - 23:39, sa:

 

t_o_m_m_y, den 13 Nov 2017 - 22:46, sa:t_o_m_m_y, den 13 Nov 2017 - 22:46, sa:t_o_m_m_y, den 13 Nov 2017 - 22:46, sa:

en av vanskelighetene med å diskutere kristen tro,

er at kristendommen har ikke så mange begreper på ulike fenomener,

men snarere sier "ånd" og "nåde" og "kjærlighet" og bønn osv om mye.

blir en slags fri tolkning alt etter "hva ånden føler på".

 

en klassiker er å si "satan, hvorfor?" hvis man finner livet for ødeleggende uten grunn,

men kan finne på å si "gud, takk for at du prøver meg" når vanskeligheter gir hensikt å gå gjennom.

 

overrasker meg stadig hvordan man segregerer mennesker inn i "good vs evil",

og fortsetter med det til tross for at man skaper kriger og distanse fra hverandre.

 

men hva som er meg uforståelig er hvordan man som kristen ikke bare skal være snill og omtenksom og helpsom,

men indirekte må tro på de historier som står i bibelen,-fordi først da er du en kristen.

hvis du kun er en kjærlig og human person med interesse for å ta vekk folks lidelse,

så er man tydeligvis kun vanlig og ikke noe særlig kristent over det.

 

 

Hovedpoenget er å elske, å la kjærligheten være drivkraften i ens egen person.

 

1 Joh 4,8 "Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet"

 

Forskjellen mellom den kristne og de ikke-kristne ligger i hvordan og hvor høyt de elsker.

 

Joh 15,12 "dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine"

 

1 Joh 3,16 "Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken" 

 

De kristne står sammen med Jesus i hans kjærlighet for verden, for det finnes ikke noen større kjærlighet.

 

1 Joh 4,12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss

 

1 Joh 4,16 Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.

 

kan forstå "gud er kjærlighet" budskapet, fordi hvis Gud er alt så er det også vår oppgave å ikke hate Guds skaperverk men snarere ta det for hva det er.

 

hva jeg ikke kan akseptere er den Jesus greie/opphenget,

der man rettferdiggjør sin "Jesu kjærlighet" for mye bedre enn den hverdagslige kjærlighet.

generelt segregerer seg inn til å si "min kjærlighet er dypere enn din fordi jeg tro'r på Jesus".

 

en del kristne har jeg opplevd nærmest sier det indirekte,

og da tenker jeg for meg selv;

"hvorfor er du så opptatt av å tilbe Jesus når Jesus hele tiden pekte på sin fader for tilbedelse".

 

nå er det på sin rette plass å nevne "de 10 bud" passasjen(2. mosebok 20);

 

20Gud talte alle disse ordene:

     2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

     3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

     4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.

 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,

 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

     7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

    ...osv.

(resten er egentlig mer kultur bud og generell moral).

 

 

Endret 14. november 2017 av t_o_m_m_y

[IHS]

kan forstå "gud er kjærlighet" budskapet, fordi hvis Gud er alt så er det også vår oppgave å ikke hate Guds skaperverk men snarere ta det for hva det er.

 

hva jeg ikke kan akseptere er den Jesus greie/opphenget,

der man rettferdiggjør sin "Jesu kjærlighet" for mye bedre enn den hverdagslige kjærlighet.

generelt segregerer seg inn til å si "min kjærlighet er dypere enn din fordi jeg tro'r på Jesus".

 

en del kristne har jeg opplevd nærmest sier det indirekte,

og da tenker jeg for meg selv;

"hvorfor er du så opptatt av å tilbe Jesus når Jesus hele tiden pekte på sin fader for tilbedelse".

 

nå er det på sin rette plass å nevne "de 10 bud" passasjen(2. mosebok 20);

 

20Gud talte alle disse ordene:

     2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

     3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

     4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.

 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,

 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

     7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

    ...osv.

(resten er egentlig mer kultur bud og generell moral).

De kristne ber Jesus om tilgivelse, fordi Jesus er verdens dommer ikke Faderen.

 

Joh 5,22 "Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen"

 

Matt 28:18 "Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden"

Endret 15. november 2017 av IHS

[ildsint]

Far dømmer ingen og men har overtatt hele dommen til Sønnen

 

Nå kan du se at det er to personer 

[IHS]

Far dømmer ingen og men har overtatt hele dommen til Sønnen

 

Nå kan du se at det er to personer 

Har noe sagt noe annet ?

 

Hvis du tenker deg litt om...så koker denne Jehovas vitne greia ned til, at Jehovas vitner (akkurat som jødene) ikke kan godta Jesu rolle, fordi det står noe annet i det gamle testamente (GT) 

Endret 17. november 2017 av IHS