Lærer, anyone?

[Gjest Slettet+89234341]

Unntakene er gjerne rutinerte realfagslærere, og de lærerne som gir blanke og ikke gjør en god jobb.

 

Og yrkesfaglærere på VGS-nivå.

 

Et lite nevnt problem med læreryrket er at det er veldig dårlig sammenheng mellom arbeidsmengde og hvor mye det fyller av en stilling.

 

Du kan ha en klasse på 3 som er betalt det samme som en på 15.

Du kan ha et fag hvor du sitter 30 min per innlevering og retter grammatikk, eller en hvor alt har to streker under svaret og nærmest kan rettes automatisk.

 

 

Og siden jeg likevel skriver, kan jeg jo nevne hvordan yrkesprestasjonene til lærere blir vurdert av ledelsen. Kvaliteten på arbeidet ditt måles på en slik måte at dersom du får elever med dårlie karakterer inn på høsten, så har du gjort en dårlig jobb selv om de har gått opp to karakterer til våren, fordi du sammenlignes med han som fikk elever med gode karakterer i utgangspunktet.

For ikke å glemme hvor godt standpunkt stemmer med eksamenskarakter. Hjelper ikke at en standpunktskarakter er basert på et år, kanskje prosessjobbing og tilpasset opplæring som dekker alle kompetansemålene: hvis elevene kommer fra eksamen med en annen karakter enn du ga dem, er noe galt. aller helst slår vi sammen alle elevene til én statistikk slik at vi har et tall vi kan snakke om, for ingen lærer er bedre til å se elevene enn Microsoft Excel.   

 

Og denne idiotiske masteren du snakker om, i tillegg til PPU er ikke lenger et valg, men et absolutt krav som har blitt innført. Så "bygdeskolene" har ikke lenger lov til å ansette ukvalifiserte klovner som du omtrent sier.

Da blir det klasser uten lærere. Jeg har sett direkte eksempler på stillinger som er så vanskelige å fylle at det regelrett må sys puter under de som faktisk viser interesse.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Men du har rett i at det er det negative som belyses her. Jobben er ikke uten positive sider. Blir stadig overrasket over hvor pliktoppfyllende og hyggelige elever kan være, faktisk så skulle jeg ønske andre i samfunnet hadde såpass som halvparten av samvittigheten til elever generelt. Er du en kreativ person som klarer å legge vekk læreboka og undervise LK06 slik det var ment så får du igjen for det, og jobber du på riktig sted så får du den friheten du trenger til å prøve nye ting. Det er nok av problemer i skolen til at de som vil være en del av løsningen aldri kjeder seg. Du kan bli tvunget til å bruke noen timer på en søndag på ting du helst ville sluppet, men du kan også ende opp med å ønske å ville bruke noen timer ekstra, og får igjen for det når mandagen kommer. De eneste gangene arbeidsdagen går tregt er når du sitter forskjellige utgaver av prøvevakt.

 

Mitt inntrykk er at de fleste lærere liker elevene. Samtidig er det en grunn til at det kommer frem så mye negativt rundt alt det andre. Yrket er som en ambulansesjåfør som tvinges til å kjøre en omvei på 5 mil hver gang han skal rykke ut for å redde noen, og hvor samfunnets reaksjon er å klage på trege amulanser og foreslå at han kjører enda et par mil ekstra. Selv om det å redde liv da er en motivasjon for vedkommende så er det vel logisk at det er den omveien som er høyest på agendaen når noen spør hvordan yrket er.

Endret 16. juli 2017 av Slettet+89234341

[Fizzle]

 

 

Fordeler:

Relativt god startlønn (ca 500 000kr), mye ferie til alle årstider (til tross for at litt arbeid må påregnes), muligheten til å være leder for en gruppe mennesker og forberede dem på livet, sosialt yrke (sitter ikke bare på et kontor" hele dagen"), Sletting av studiegjeld som gir gode forutsetninger for privatøkonomien, stor etterspørsel av arbeidskraft som en følge av at mange eldre lærere går av med pensjon (utsiktene for fremtidig jobb er derfor veldig gode.

 

Dette er bare noen faktorer jeg kommer på, og spør du meg har politikerne forstått at statusen til læreryrket må styrkes. De har: økt kravene for å bli lærer/ lektor (nå er det påtvunget med 5 års utdanning), høyere krav til matte og norsk, og man må idag ha en master for å få lov til å ta PPU. Alle disse grepene har blitt innført de siste årene bare, så jeg vil si at dette er en positiv trend for yrket.

Jeg benytter sjansen til å hive litt malurt i begeret ditt:

Lønna er forholdsvis god i starten, for all del. Men er du lærer så er det gjerne slik at de aller fleste elevene dine kommer til å ta deg igjen og attpåtil gå forbi deg i lønn, selv om du har flere års forsprang i ansennitet.

"Mye ferie" er renheklet pisspreik. Det varierer naturligvis mellom fag, men du skal være ekstremt rutinert og jobbe veldig mye kveld og helg for å ha tid til å ta en uke fri i høstferie, vinterferie, påskeferie og juleferie. Sommer"ferien" er i veldig mange tilfeller 100% avspasering. Der er veldig mange lærere som ville fått arbeidstilsynet på nakken om de hadde ført alle arbeidstimer. Unntakene er gjerne rutinerte realfagslærere, og de lærerne som gir blanke og ikke gjør en god jobb.

Om du tror at klasseromsledelse har noe som helst med å være leder å gjøre, bør du finne noen bøker om begge emnene og sammenligne. Klasseromsledelse har mye mer til felles med en blanding av markedsføring og barnepass. Du har omtrent null reelle sanksjonsmuligheter i møte med elever som ikke bryr seg om egen eller andres utdannelse. Det ender i slike tilfeller fort opp med at 5-10% av klassen tar 90% av tiden og energien til læreren, som så går hjem og kjenner på at han sviktet resten av klassen.

Sosialt yrke, joda. Man er jo rundt folk. Men det er man i kassa på dagligvareforretning også.

Sletting av studiegjeld? Den linken er jeg meeeeeeeeget interessert i, for det er første gang jeg hører om.

Stor etterspørsel av arbeidskraft stemmer ubetinget. Faktisk altfor stor. Likevel er det flere titalls tusen lærerutdannede som har andre jobber. Go figure.

Og denne "økningen av statusen til læreryrket" kommer bare til å føre til at de "attraktive" skolene i byer får tak i folk, mens litt mindre spennende skoler på bygda ender opp med å måtte ha en gjeng "halvkvalifiserte" lærere gående på årskontrakter fordi de ikke kan ansette folk fast uten en idiotisk master. I mange tilfeller kan det også godt hende at folk helt uten pedagogisk kvalifikasjon ender opp som lærere, fordi de er i beit for jobb og har en utdannelse som kan aksepteres i skrikende nød (tenk revisor som mattelærer).

Og jeg skriver idiotisk master, for det er det det er. Som andre skriver over her, det er forbausende lite overlapp mellom det som læres på lærerstudiet og det som kreves i læreryrket. Å trekke folk gjennom å skrive en mastergrad i et fag har ingen effekt på den pedagogiske kvaliteten bortsett fra at det blir vanskeligere å få tak i folk. En master i engelsk kan handle om å sammenligne Shakespeare med Andrew Lloyd Webber, med særlig fokus på bruken av ironi i romantiske interaksjoner. Hvordan skal det hjelpe studenten når elevene sitter og ikke klarer å lære seg forskjellen på there, their og they're?.

 

Og siden jeg likevel skriver, kan jeg jo nevne hvordan yrkesprestasjonene til lærere blir vurdert av ledelsen. Kvaliteten på arbeidet ditt måles på en slik måte at dersom du får elever med dårlie karakterer inn på høsten, så har du gjort en dårlig jobb selv om de har gått opp to karakterer til våren, fordi du sammenlignes med han som fikk elever med gode karakterer i utgangspunktet.

 

Dersom du har lyst til å gå i en situasjon der du ikke får gjort jobben du er ansatt for fordi arbeidsgiver trykker stadig flere krav til papirarbeid over deg, samtidig som du går inn i en gruppe som får skylden for alt som oppfattes negativt med norsk skole, så er det bare å bli lærer.

Om du er glad i forstanden din; velg noe annet.

 

 

Dette var da en veldig traust (og ærlig?) tilbakemelding. Jeg skjønner at du har en relativt god innsikt i læreryrket siden du er gift med en. Men vist du leste "hele" andre innlegget mitt, så ser du at jeg i første avsnitt presiserer at vi har diskutert de nok av de negative aspektene så det hyler og skriker. Tenkte derfor å belyse noen av de positive sidene....Og ja, lønnen er helt ok. Man blir ikke rik. Punktum. Du har helt sikkert rett når det kommer til en lærers realitet i kortere ferier som påske og jul. Det har jeg ingen tvil om.

 

Så flott at du er interessert i å se denne linken !!! https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-larere-kan-fa-dekket-halve-studielanet/id2546593/ Dette er en av mange linker, og vi kan si oss enig at regjeringen.no er en godkjent kilde. Om man tar en lektorutdanning fra 2017 vil man få 50 000kr slettet fra studielånet. Om man i tillegg tar en lærerjobb i Nord- Norge vil man få slettet 55 000kr til. Og til slutt, om man tar lærerutdanning fra 1-7 klasse får man ytterligere 55 000kr. Samlet sett er det derfor mulig å neste skrelle av halve gjelda om man velger denne kombinasjonen, altså 160 000kr. Hvis man tar dette inn i ligningen din, vil det vertfall ta noen år ekstra før elevene tar igjen læreren. 

 

Synest det blir litt tullete når du sammenligner en "butikkansatt" med en lærer. Og denne idiotiske masteren du snakker om, i tillegg til PPU er ikke lenger et valg, men et absolutt krav som har blitt innført. Så "bygdeskolene" har ikke lenger lov til å ansette ukvalifiserte klovner som du omtrent sier.

 

Som sagt står det for meg mellom siviløkonom eller lektor i samfunnskunnskap og engelsk. Jeg vet rett og slett ikke om jeg skal takke deg eller bli litt småforbanna når jeg leser innleggene dine. Jeg respekterer selvsagt meningen din. Men jeg synest nesten det du sier blir litt ironisk og paradoksalt. Du peker på hvor dårlige forhold det "kan" være, det blir snakket om at lærere er en utskjelt yrkesgruppe, det blir snakket om at de har null respekt og anerkjennelse fra samfunnet. Likevel er det nettopp slike innlegg du kommer med som er med på å "stikke en kjepp i hjulet" til lovende lærere som leser inne på dette forumet, og som bare er genuint interessert i å hjelpe disse" stakkars elevene" du henviser til i første innlegg.

 

Jeg velger derfor å ta innlegget ditt med både" en klype salt, litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin" Men til tross for dette setter jeg faktisk pris på at du" snakker fra sjela" og fremstiller skyggesidene.

 

Basert på hele denne diskusjonen kan jeg nesten ikke annet enn å tro på dere og deres fremstilling av yrket. Tror derfor det blir lettere å godta at en femårig integrert siviløkonom- linje er det rette valget for meg. Men har ikke bestemt meg, og prøver å ikke la en slik diskusjon være avgjørende for et slikt valg, selv om det sikkert til en viss grad er det.

 

Ser hva du mener, og til tross for alt det negative som har blitt belyst både i denne tråden og i overveldende mengde ellers, så klarer jeg ikke 100% skyve læreryrket bort..

 

Forteller meg selv at de som klager mest på læreryrket er de med uheldige fagkombinasjoner og de som rett og slett ikke klarer å si "dette er bra nok", men som hele tiden vil gjøre ting bedre (slik man alltid kan som lærer) slik at de blir utbrent..man velger jo så klart fag etter interesse, men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen fag er mer krevende enn andre i form av rettebyrde osv

 

Er faktisk litt spent selv på hva jeg ender opp med, føler det kan gå litt flere veier..kanskje vi begge blir lærere til slutt, hvem vet ^^

 

 

Endret 16. juli 2017 av Fizzle

[M98kF1]

Rettebyrde, elevsamtaler, foreldrekontakt... Joda sikkert belastende nok det og, men ikke akkurat noe som gjør at man bytter yrke. Værre er det at nyutdannede og nyansatte på noen (ikke allle, kanskje heller ikke de fleste) skoler er ett slags B-lag som skal ta de vanskelige klassene, de ugunstige timeplanene etc. Å gå år etter år (tre år om alle er på samme skole i samme stilling, betydelig lenger om du flytter litt rundt) på vikariater og midlertidige kontrakter, og kanskje merke at ufaglærte (siden de er billigere) går før deg i køen, gjør at "alle" med andre evner, interesser og kvalifikasjoner velger noe annet ganske raskt.

 

Læreryrket er veldig bra når det er bra, men når du havner i feil "hjørne" er det også skikkelig ille.

[Carpe Dam]

Dette var da en veldig traust (og ærlig?) tilbakemelding. Jeg skjønner at du har en relativt god innsikt i læreryrket siden du er gift med en. Men vist du leste "hele" andre innlegget mitt, så ser du at jeg i første avsnitt presiserer at vi har diskutert de nok av de negative aspektene så det hyler og skriker. Tenkte derfor å belyse noen av de positive sidene....Og ja, lønnen er helt ok. Man blir ikke rik. Punktum. Du har helt sikkert rett når det kommer til en lærers realitet i kortere ferier som påske og jul. Det har jeg ingen tvil om.

 

Så flott at du er interessert i å se denne linken !!! https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-larere-kan-fa-dekket-halve-studielanet/id2546593/ Dette er en av mange linker, og vi kan si oss enig at regjeringen.no er en godkjent kilde. Om man tar en lektorutdanning fra 2017 vil man få 50 000kr slettet fra studielånet. Om man i tillegg tar en lærerjobb i Nord- Norge vil man få slettet 55 000kr til. Og til slutt, om man tar lærerutdanning fra 1-7 klasse får man ytterligere 55 000kr. Samlet sett er det derfor mulig å neste skrelle av halve gjelda om man velger denne kombinasjonen, altså 160 000kr. Hvis man tar dette inn i ligningen din, vil det vertfall ta noen år ekstra før elevene tar igjen læreren. 

 

Synest det blir litt tullete når du sammenligner en "butikkansatt" med en lærer. Og denne idiotiske masteren du snakker om, i tillegg til PPU er ikke lenger et valg, men et absolutt krav som har blitt innført. Så "bygdeskolene" har ikke lenger lov til å ansette ukvalifiserte klovner som du omtrent sier.

 

Som sagt står det for meg mellom siviløkonom eller lektor i samfunnskunnskap og engelsk. Jeg vet rett og slett ikke om jeg skal takke deg eller bli litt småforbanna når jeg leser innleggene dine. Jeg respekterer selvsagt meningen din. Men jeg synest nesten det du sier blir litt ironisk og paradoksalt. Du peker på hvor dårlige forhold det "kan" være, det blir snakket om at lærere er en utskjelt yrkesgruppe, det blir snakket om at de har null respekt og anerkjennelse fra samfunnet. Likevel er det nettopp slike innlegg du kommer med som er med på å "stikke en kjepp i hjulet" til lovende lærere som leser inne på dette forumet, og som bare er genuint interessert i å hjelpe disse" stakkars elevene" du henviser til i første innlegg.

 

Jeg velger derfor å ta innlegget ditt med både" en klype salt, litt sitron og en passe mengde meksikansk flybensin" Men til tross for dette setter jeg faktisk pris på at du" snakker fra sjela" og fremstiller skyggesidene.

 

Basert på hele denne diskusjonen kan jeg nesten ikke annet enn å tro på dere og deres fremstilling av yrket. Tror derfor det blir lettere å godta at en femårig integrert siviløkonom- linje er det rette valget for meg. Men har ikke bestemt meg, og prøver å ikke la en slik diskusjon være avgjørende for et slikt valg, selv om det sikkert til en viss grad er det.

 Å belyse de positive sidene er veldig viktig, og for folk med pedagogisk legning er det mye glede å hente i å "lede ungdommen til kunnskap" som det sikkert heter på fint.

Men det er viktig å vite hva man ofrer og må finne seg i for å få oppleve dette.

Min svigermor er inspektør på en barneskole. Her for et par dager siden beskrev hun hvordan nyutdannede lærere sitter og gråter på kontorene, fordi studiet de har gått ikke er i nærheten av å forberede de på hverdagen som lærer. Da er det noe som skurrer med utdanningen.

 

Opplistingen av støtten er jo interessant, men om det er pengene som driver folk så er det jo en fare for at det stort sett blir barneskolene nordpå som får alle de nyutdannede

 

Jeg gløttet litt på sidene til et par universiteter nå, og de fastlagte lektorprogrammene virker noenlunde oppegående så langt som jeg har peiling. Det jeg er grunnleggende skeptisk til, er den evige hamringen på at læreren skal kunne faget han skal undervise bredt og dypt. Det er dessverre i stor grad feil. Det er i realiteten pedagogikk som er lærerens fag, ikke engelsk eller norsk. En "naturbegavet" lærer som ikke har mer innsikt i pensum enn det som til enhver tid er noen få sider lenger fram i læreboka kan være langt mer til hjelp for elevene enn en lærer som sliter litt mer med å legge til rette for læring men som har flere doktorgrader om emnet. Kona har på grunn av lærermangel havnet i den situasjonen ved en eller to anledninger, og det gikk faktisk forbausende bra.

 

Lærermangel bringer oss jo videre til hva som vil skje med bygdeskolene om de ikke får tak i kvalifiserte lærere. Slik det er nå kan man, iallefall på videregående, ansette "kompetent personell" på ettårskontrakter om man ikke finner noen andre. Jeg har selv hatt en slik lærer i norsk, hun hadde vel doktorgrad og var ekstremt kunnskapsrik på sitt felt, men fordi hun ikke hadde pedagogikk fikk hun aldri fast ansettelse. Skolen fikk ikke tak i andre lærere, så alternativet ville jo være enten å sjonglere inn en lærer som ikke har hatt faget i det hele tatt (skolen måtte ty til denne løsningen litt senere, det gikk greit), skaffe en pensjonist eller annen "tilfeldig" som kan sies å ha relevant utdanning eller erfaring om man argumenterer hardt nok, eller å si "sorry, vi kan ikke gi dere skoletilbud, skolen må legges ned".

Jeg vil ellers påstå at det å påpeke hvordan ting faktisk er i hverdagen til en lærer ikke kan beskrives på å stikke kjepper i hjulene til potensielle lærere. Tvert imot. Dersom du leser hva lærerjobben her til lands i dag går ut på (merk jeg skrev lærerjobben, ikke læreryrket) og finner ut at du likevel ønsker å bli lærer, så har du i det minste gått inn i yrket med åpne øyne. De aller fleste har hodet fullt av tanker om å hjelpe den oppvoksende generasjonen og alt det andre som læreryrket egentlig burde bestå av, og når de så finner ut hvor mye skjemavelde og meningsløse møter og annet tull som tar tiden og energien deres blir det som å gå ut av flyet i Thailand i den varme årstiden. Man ser også at en stor andel lærere har skiftet beite etter de første fem årene. https://www.nrk.no/trondelag/en-av-fire-nyutdannede-laerere-jobber-ikke-i-skolen-1.13604184

Det er litt foruroligende at man ut fra uttalelsene i den artikkelen enkelt kan komme til den konklusjonen at mens folk med fagutdannelse og PPU har andre muligheter på jobbmarkedet, så sitter barneskolelærere "i saksa" fordi de har en utdannelse som gjør at de enten må bite tennene sammen og gjøre det beste av det, eller gå drastisk ned i lønn.

Og tro for all del ikke at jeg ikke respekterer lærere. Det er stort sett idealister hele gjengen, den harde kjerne som holder ut i yrket tross alt fordi de mener at det de gjør er viktig.

Det er skolesystemet og samfunnet jeg ikke respekterer, fordi de ikke anerkjenner hverken offeret disse gjør for samfunnet (dårlig timelønn og veldig irregulær arbeidstid) eller den faglige kompetansen de sitter med (retorikken har til tider vært hard på at lærerne gjør det ikke godt nok). Det er akkurat den samme sykdommen som rammer helsevesenet og politiet, hverken lærere, leger eller konstabler blir hørt i reformkåtskapens rus.

Kona er lærer i engelsk og religion på videregående. Hun har også undervisningserfaring i mange andre fag. Om du lurer på noe fagspesifikt er det bare å spørre.

 

Ser hva du mener, og til tross for alt det negative som har blitt belyst både i denne tråden og i overveldende mengde ellers, så klarer jeg ikke 100% skyve læreryrket bort..

 

Forteller meg selv at de som klager mest på læreryrket er de med uheldige fagkombinasjoner og de som rett og slett ikke klarer å si "dette er bra nok", men som hele tiden vil gjøre ting bedre (slik man alltid kan som lærer) slik at de blir utbrent..man velger jo så klart fag etter interesse, men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen fag er mer krevende enn andre i form av rettebyrde osv

 

Er faktisk litt spent selv på hva jeg ender opp med, føler det kan gå litt flere veier..kanskje vi begge blir lærere til slutt, hvem vet ^^

Jeg skal være så grei at jeg modererer og presiserer uttalelsene mine litt. Som du sier så er lærerhverdagen veldig avhengig av fagkombinasjoner. For en mattelærer som planlegger litt kan en bunke med 30 heldagsprøver være rettet på fire-fem timer, fordi det er et fag med enten rett eller galt. For en engelsk- eller norsklærer som virkelig ønsker å gjøre en god jobb, kan en tilsvarende bunke ta en hel helg eller mer. Når så læreren gjerne har to eller tre klasser, så sier det seg selv at det kan ta litt tid.

 

Yrket er som en ambulansesjåfør som tvinges til å kjøre en omvei på 5 mil hver gang han skal rykke ut for å redde noen, og hvor samfunnets reaksjon er å klage på trege amulanser og foreslå at han kjører enda et par mil ekstra. Selv om det å redde liv da er en motivasjon for vedkommende så er det vel logisk at det er den omveien som er høyest på agendaen når noen spør hvordan yrket er.

Jeg liker analogien.

 

Rettebyrde, elevsamtaler, foreldrekontakt... Joda sikkert belastende nok det og, men ikke akkurat noe som gjør at man bytter yrke.

Her er en artikkel fra 2012 som indikerer at nærmere 40.000 utdannede lærere er uenige med deg...

 

 

Læreryrket er veldig bra når det er bra, men når du havner i feil "hjørne" er det også skikkelig ille.

Jeg har inntrykk av at første leddsetning er veldig korrekt. Jeg har også et bestemt inntrykk av at det feile hjørnet blir større og større...