Helsearbeidere innen psykiatri som jobber på hjemstedet

[AnonymDiskusjon]

Hvis en helsearbeider innen psykiatri kommer fra et mindre sted, så syns jeg det er feil om de jobber på hjemstedet. Jeg syns de bør flytte til et annet sted for å jobbe. Hvis det er mindre steder må man som regel også flytte for å ta utdannelsen. Da mener jeg at de skal la være å flytte tilbake igjen. Det er synd at man ikke kan flytte tilbake til hjemstedet om man ønsker det, men jeg mener det er en plikt man må påta seg om man velger å jobbe innen psykiatri. Jeg mener det er umoralsk å ikke forholde seg til denne plikten.

 

Hva mener dere? Anonymous poster hash: 2ef01...85a

[Gjest Slettet+3124]

Hvilken plikt er det du snakker om? Skal ikke en Politi, lege, sykepleier, ambulansearbeider, advokat få lov til å jobbe på hjemstedet sitt?? 

[Kikert]

Deg om det, jeg er uenig

[AnonymDiskusjon]

Hvilken plikt er det du snakker om? Skal ikke en Politi, lege, sykepleier, ambulansearbeider, advokat få lov til å jobbe på hjemstedet sitt??

 

Det er noe jeg selv mener bør være en plikt. Det er spesielt når det gjelder psykiatri, da det ofte må komme frem spesielt sensitive opplysninger. Som f.eks. relatert til incest (bare for å nevne noe, jeg har ikke opplevd det, men jeg vet mange pasienter i psykiatri har opplevd det). Når det da er et lite sted ønsker vel de fleste at slike spesielt sensitive opplysninger ikke havner på avveie, noe det nok gjør. Det problemet er mye mindre på større steder, hvor sjansene for å treffe bekjente er lavere. Husk at det er ikke bare terapeuten man treffer i psykiatrien, behandlingen blir drøftet på møter. Hvis man er innlagt på DPS er i alle fall sjansene store, da det er mange ansatte.

 

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

[aklla]

Man vil jo møte på det samme problemet ganske raskt om man krever at kun innflyttere jobber med psykriatri.

Eller skal kravet være f.eks minst 2 timer reisetid hver vei?

[AnonymDiskusjon]

Man vil jo møte på det samme problemet ganske raskt om man krever at kun innflyttere jobber med psykriatri.

Eller skal kravet være f.eks minst 2 timer reisetid hver vei?

 

Jeg ser hva du mener! Jeg tenkes mest på gamle klassekamerater, søskenbarn, kjærester av søsken etc.

 

Det er selvsagt ikke mulig å kreve at helsearbeideren ikke bor på stedet, eller har noe å gjøre med andre på stedet utenom jobben.

 

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

[aklla]

Men ikke naboer, venner, venners venner, bekjente, kjæresters familie, evt. innflyttet familie osv?

Man slipper gjerne unna akkurat klassekamerater og familie, med mindre disse flytter dit også, men man bygger seg gjerne ganske raskt ett nytt nettverk som skaper de samme problemene, bare med andre relasjoner.

[AnonymDiskusjon]

Men ikke naboer, venner, venners venner, bekjente, kjæresters familie, evt. innflyttet familie osv?

Man slipper gjerne unna akkurat klassekamerater og familie, med mindre disse flytter dit også, men man bygger seg gjerne ganske raskt ett nytt nettverk som skaper de samme problemene, bare med andre relasjoner.

 

Ja, du har et poeng der. Jeg har bare ikke merket så mye til det, da de eneste jeg "vet om" er gamle klassekamerater og slekt. Men for de som er sosiale så blir det vel det samme med dette, ja. Det skal ikke være enkelt.

 

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

[Kikert]

Man vil jo møte på det samme problemet ganske raskt om man krever at kun innflyttere jobber med psykriatri.

Eller skal kravet være f.eks minst 2 timer reisetid hver vei?

 

Jeg ser hva du mener! Jeg tenkes mest på gamle klassekamerater, søskenbarn, kjærester av søsken etc.

 

Det er selvsagt ikke mulig å kreve at helsearbeideren ikke bor på stedet, eller har noe å gjøre med andre på stedet utenom jobben.

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

 

Men man skal kunne nekte personer som kommer fra stedet å jobbe der? Går samfunnet den veien så vil jeg ikke leve i det lenger.

[archongamer]

Derfor har man noe som heter tausehetsplikt, og en lang utdannelse som lærer en å utøve sitt yrke proffesjonelt uansett relasjon til pasient. De som ikke overholder denne plikten er ikke innenfor psykiatrien veldig lenge.

[Kikert]

De som ikke overholder denne plikten er ikke innenfor psykiatrien veldig lenge.

 

Motargumentet blir at da er skaden alerede gjort

[archongamer]

 

De som ikke overholder denne plikten er ikke innenfor psykiatrien veldig lenge.

 

Motargumentet blir at da er skaden alerede gjort

 

 

Nå har jeg jobbet mange år i helsevesenet og er det en ting som blir tatt alvorlig er det peronopplysninger og taushetsplikt blant de ansatte som jobber der. Man må gå ut i fra at de som har lagt ned en lang utdannelse er såpass proffesjonelle og smarte at de ikke ofrer utdannelsen og jobben sin for å spre sladder. Man kan aldri bli 100%, men det er uansett ikke mulig uansett hva man gjør, så graver du dypt nok vil du alltid finne motargumenter. Men all erfaring tilsier at det fungerer ganske så godt i dag.

[AnonymDiskusjon]

Men man skal kunne nekte personer som kommer fra stedet å jobbe der?

 

Nei, jeg snakket om plikt. Men jeg ser problemet aklla beskriver over.

 

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke bare seriøse psykologer/psykiatere som tar taushetsplikten på alvor som jobber i psykiatrien. Det kan f.eks. være en sykepleierstudent i praksis.

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

[The Avatar]

Når ein blir værande på heimplassen sin eller flytter heimigjen så er ein dømt til å møte på folk som ein kjenner i forskjellige samanhengar.

Å legge ei plikt på at alle som jobbar innen psykiatrien (og sikkert då også alle andre yrkesgrupper som får tilgang til sensitive opplysningar) må flytte permanent frå sin heimplass er i praksis svært vanskelig å få til. Ikkje minst med tanke på rekruttering til yrket.

Det blir fort urimelig dyrt om samfunnet må ut med millionlønningar for å få tak i kompetent arbeidskraft. For kven flytter vell til ei lita kommune heilt utan venner og familie utan at lønna er god nok til at det er verdt å bryte ut?

 

Kva med at du flytter til ein ny plass der ingen kjenner deg?

 

 

Uansett så er det sjølvsagt også slike tilfeller som tausheitsplikta er der for.

Eg veit at mange som jobbar innanfor helsesektoren ofte foretrekker å jobbe litt unna heimstaden då det er belastande å få vite så mykje personlege detaljar om alle rundt deg som du ikkje kan fortelle til nokon. Men for dei fleste så blir pendleutgiftene og timane i døgnet for få til at det er praktisk mulig å jobbe langt unna heimen.

Helsesektoren er ikkje akkurat lønnsvinnerane frå før så ekstra jobbrelaterte utgifter er det nok få som frivillig vil ta på seg.

[archongamer]

 

Det er ikke bare seriøse psykologer/psykiatere som tar taushetsplikten på alvor som jobber i psykiatrien. Det kan f.eks. være en sykepleierstudent i praksis.

 

Anonymous poster hash: 2ef01...85a

 

 

Min erfaring er at alle som jobber i helsevesenet tar denne alvorlig.

[AnonymDiskusjon]

Kanskje de aller fleste tar taushetsplikten alvorlig ja. Men det kan bli veldig pinlig likevel, uten at det bør være noe stort problem for en...

 

Ja, jeg ser hvorfor det ikke trenger å være en plikt.

 

En gang hadde psykiateren med en student i terapitimen. Han spurte selvsagt meg om det var greit. Jeg kjente ikke vedkommende igjen heller, men jeg fant i ettertid hvem han var. Broren til kompisen min fra barneskolen... som jeg hadde sett mange ganger tidligere i min barndom. Jeg bare kjente han ikke igjen, etter alle disse årene. Det var pinlig, i ettertid. Men det er vel bare et "luksusproblem".

Anonymous poster hash: 2ef01...85a