Slik vil EU stoppe planlagt foreldelse av elektronikk

[_dundun_]

Har fremdeles komfyr fra 94, vaskemaskin fra 1992 og fryser fra 1983. Ingen av de er av type toppkvalitet - var helt ordinære da de ble kjøpt.

 

Planlagt foreldelse er faktisk en realitet, det er ingen konspirasjonsteori. Men det gjelder dog ikke alle typer produkter, og som sagt er det enkelte merker som bevist har valgt en annen strategi - og tjener på det.

 

Men en merkeordning slik som her foreslås er ikke så dumt. Som forbruker er gode kjøpsbeslutninger avhengig av informasjon. I dag er det mye informasjon man ikke har/vet - og beslutninger tas ofte på bakgrunn av hva man tror.

Tja. Det finnes noen konkrete eksempler, men stort sett er den presisjonen som kreves for å gjennomføre det som av de fleste anses som "planlagt foreldelse" ikke tilgjengelig for produsenter. Når det er sagt, produkter lages med en beregnet levetid, og det er ikke alltid den er så lang som mange skulle ønske.

 

Å lage en del som ryker etter en eksakt periode er en nesten umulig ingeniøroppgave (om man ikke bruker software, som tydeligvis HP har valgt)

[Valkyria]

Problemet med planlagt foreldelse er kundene. 

Et firma kan fint lage et produkt som holder i tiår. Men kundene kjøper ikke produktet fordi de heller vil ha konkurrentens produkt som er billigere.

[asshole]

En ting er at elektroniske duppdingser ikke lar seg reparere.

Verre er det at det bygges inn feller i programvaren som gjør at duppedingser slutter å fungere etter en viss tid.

Jeg fikk en HP-laserskriver fra jobben som koster mange tusen kroner. Da den passerte 20 000 utskrifter, begynte den å gi flere feilmeldinger.

Jeg søkte på nett og kom over en side som viste hvordan man kunne resette telleren for å fikse problemer. Så sagt, så gjort, og skriveren har fungert siden.

Dette er rene kjeltringstreker og burde medføre saftige bøter til produsenten.

 

Det et nok ikke ulovlig.

Samme problem med min samsungskriver. Samsung har også patent på skriverkasettene sine (eller elektronikken i dem) så det er ikke lov å lage uoriginale tonerkassetter. De har saksøkt diverse produsenter i tyskland og nederlang og vunnet.

[ATWindsor]

Problemet med planlagt foreldelse er kundene. 

Et firma kan fint lage et produkt som holder i tiår. Men kundene kjøper ikke produktet fordi de heller vil ha konkurrentens produkt som er billigere.

 

Både og, det er ikke sånn at "dyrt produkt = lang varighet" er noe man kan regne med på generelt grunnlag. Det er ikke alltid så lett å velge lang holdbarhet.

 

AtW

[Bolson]

Tja. Det finnes noen konkrete eksempler, men stort sett er den presisjonen som kreves for å gjennomføre det som av de fleste anses som "planlagt foreldelse" ikke tilgjengelig for produsenter. Når det er sagt, produkter lages med en beregnet levetid, og det er ikke alltid den er så lang som mange skulle ønske.

 

Å lage en del som ryker etter en eksakt periode er en nesten umulig ingeniøroppgave (om man ikke bruker software, som tydeligvis HP har valgt)

 

Begrepet "planlagt foreldelse" har aldri vært så sterk avgrenset at noe skulle ryke etter eksakt en gitt periode. Begrepet brukes der man har gjort beviste valg for å begrense reell levetid til et produkt i forhold til det det kunne være.

 

Begrepet ble lansert i essayet "Ending the Depression Through Planned Obsolescence" av Bernard London, utgitt i 1932. Og poenget er som angitt av flere her, øke økonomisk vekst. I 1932, komme seg ut av depresjonen.

 

Det er heller ikke slik at "planlagt foreldelse" bare er av det negative, i noen tilfeller er det faktisk av det gode.

 

Det er svært mange produkter hvor man kalkulerer inn "planlagt foreldelse", dvs lager produktet med betydelig kortere levetid enn man teknisk sett kan ha, eller gjør designmessig eller tekniske valg som gir begrenset levetid.

 

Personlig vil jeg tro at "planlagt foreldelse" en noe alle seriøse produsenter vurdere. Ikke for å være utelukkende "slemme", men fordi de skal finne et pris/kvalitetsnivå som gir profitt over tid. Om du da kunne laget sokker med tre ganger så lang levetid til 10 % høyere kostnad - så vil du kanskje ikke gjøre det valget.

[vidor]

Glemte forresten å nevne de klassiske nylonstrømpene til DuPont som ved lansering var så steke at selskapet som demo brukte et par til å slepe en bil.

[Enra]

Kan være folk faktisk vil ha et billigere produkt framfor et litt dyrere produkt som lar seg reparere. Deler som er laget for å sitte ut levetiden kan på elektronikk ofte være loddet eller limt på for å spare kostnader. Problemet her er europarliamentet som er arrogant nok til å tro at de vet hva forbrukere vil ha bedre enn produsentene som maksimerer sin profitt nettopp ved å produsere det folk aller helst vil ha og gjøre det ulovlig å velge løsninger som gjør de i stand til det.

Endret 13. juli 2017 av Enra

[CFD]

En ting er at elektroniske duppdingser ikke lar seg reparere.

Verre er det at det bygges inn feller i programvaren som gjør at duppedingser slutter å fungere etter en viss tid.

Jeg fikk en HP-laserskriver fra jobben som koster mange tusen kroner. Da den passerte 20 000 utskrifter, begynte den å gi flere feilmeldinger.

Jeg søkte på nett og kom over en side som viste hvordan man kunne resette telleren for å fikse problemer. Så sagt, så gjort, og skriveren har fungert siden.

Dette er rene kjeltringstreker og burde medføre saftige bøter til produsenten.

 

Har god erfaring med OKI skrivere. Her er bytteintervallet:

Toner : 6000 sider

Drum : 20.000 Sider

Belt : 100.000 sider

Fuser: 100.000 sider.

 

Passerte over 240.000 utskrifter på en av dem her om dagen. Den er ikke ny lenger, men den skriver som bare pokkern.

[BadCat]

Det er "Modern Money Mechanics" og tilsvarende konsepter som skaper planned obsolescence og det er er der man må gjøre endringer til et pengesystem som ikke er basert på gjeld, ikke forandre lønnsomheten til produkter. Hvis man slipper stadig å øke lønnsommheten kan produktene få lenger levetid. Samtidig får man et lavere forbruk av råvarer og mindre avfall.

Modern Money Mechanics

 

Samme hva som diskuteres i samfunnet så skyldes det nesten alltid rammene som noe opererer i og ikke selve aktiviteten. Man må endre "rammene/beholderen" og ikke "bildet/innholdet".

 

Et typisk eksempel er at det er sjanseløst å diskutere miljøpolitikk eller nedskjæringer i utslipp så lenge det hver dag fødes dobbelt så mange mennesker som det dør. Uansett tiltak vil ressursforbruk og utslipp øke så lenge man fortsetter å doble befolkningen. Man kan enkelt finne doblingsraten i antall år ved å ta 70 og dele på prosentvis økning pro anno.

 

Noe av det dummeste jeg ser er politikere eller forskere som diskuterer eller greier ut om hvordan de skal løse ei problemstilling innenfor rammene som skapte problemet i utgangspunktet.

Endret 13. juli 2017 av BadCat

[N8591NB4]

Høres ut som en dårlig dekkoperasjon når EU de nå skal pålegge alle dårligere reklamasjonsrett fra 5 til 2 år. Norge har protestert lenge på dette, men vi må vel bøye av nå..

https://www.aftenposten.no/okonomi/Nytt-EU-krav-Maks-to-ars-reklamasjonsrett-dersom-du-handler-pa-nett-620902b.html

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

En ting er at elektroniske duppdingser ikke lar seg reparere.

Verre er det at det bygges inn feller i programvaren som gjør at duppedingser slutter å fungere etter en viss tid.

Jeg fikk en HP-laserskriver fra jobben som koster mange tusen kroner. Da den passerte 20 000 utskrifter, begynte den å gi flere feilmeldinger.

Jeg søkte på nett og kom over en side som viste hvordan man kunne resette telleren for å fikse problemer. Så sagt, så gjort, og skriveren har fungert siden.

Dette er rene kjeltringstreker og burde medføre saftige bøter til produsenten.

 

Har god erfaring med OKI skrivere. Her er bytteintervallet:

Toner : 6000 sider

Drum : 20.000 Sider

Belt : 100.000 sider

Fuser: 100.000 sider.

 

Passerte over 240.000 utskrifter på en av dem her om dagen. Den er ikke ny lenger, men den skriver som bare pokkern.

Det kan tenkes..

[Valkyria]

 

Problemet med planlagt foreldelse er kundene. 

Et firma kan fint lage et produkt som holder i tiår. Men kundene kjøper ikke produktet fordi de heller vil ha konkurrentens produkt som er billigere.

 

Både og, det er ikke sånn at "dyrt produkt = lang varighet" er noe man kan regne med på generelt grunnlag. Det er ikke alltid så lett å velge lang holdbarhet.

 

AtW

 

Helt sant, men å produsere et produkt hvor man kan garantere holdbarheten er dyrere enn å produsere et tilsvarende produkt hvor holdbarhet ikke er fokusert på. 

 

Folk flest er flinkere til å tenke kortsiktig sparing på innkjøpene sine, kontra å investere i noe som kanskje hadde vært billigere over tid.

Om et firma lager lyspærer til 70kr stk som er beregnet å vare i 10+ år, mens konkurrenten lager lyspærer til 20kr stk som ryker en gang i året så skal jeg garantere deg at folk flest hadde kjøpt seg en 20 pakning av sistnevnte.

[BadCat]

Skyld på dårlig undervisning på barneskolen.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

"BadCat"

 

Man kan enkelt finne doblingsraten i antall år ved å ta 70 og dele på prosentvis økning pro anno.

 

 

Fin matte dette Mr. Endret 14. juli 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[BadCat]

Det er forenklet og ikke helt nøyaktig, men det er likevel en godkjent regel ved overslag.

 

The rule of 70 is a way to estimate the number of years it takes for a certain variable to double. To estimate the number of years for a variable to double, take the number 70 and divide it by the growth rate of the variable. This rule is commonly used with an annual compound interest rate to quickly determine how long it takes to double your money.

 

Another useful application of the rule of 70 is in the area of estimating how long it would take a country's real GDP to double. Similar to calculating compound interest rates, a person can use the GDP growth rate in the divisor of the rule. For example, if the growth rate of China is 10%, the rule of 70 predicts it would take seven years, or 70/10, for China's real GDP to double.

 

The rule of 70 is accepted as a way to manage exponential growth concepts without complex mathematical procedures. Also referred to as doubling time, it is most often related to items in the financial sector in instances when examining the potential growth rate of an investment. By dividing the number 70 by the expected rate of growth, or return in financial transactions, an estimate in years can be produced.

 

While it is not a precise estimate, the rule of 70 formula does help provide guidance when dealing with issues of compounding interest and exponential growth. This can be applied to any instrument where steady growth is expected over the long term, such as with population growth over time, but it is not well applied in instances where growth rate is anticipated to vary dramatically.

Endret 14. juli 2017 av BadCat

[Bolson]

Kan være folk faktisk vil ha et billigere produkt framfor et litt dyrere produkt som lar seg reparere. Deler som er laget for å sitte ut levetiden kan på elektronikk ofte være loddet eller limt på for å spare kostnader. Problemet her er europarliamentet som er arrogant nok til å tro at de vet hva forbrukere vil ha bedre enn produsentene som maksimerer sin profitt nettopp ved å produsere det folk aller helst vil ha og gjøre det ulovlig å velge løsninger som gjør de i stand til det.

 

Nå baserer faktisk forslaget seg på en undersøkelse som viste at 77 % av respondentene helst vil ha et produkt som lar seg reparere. Altså er de ikke arrogante nok til å tro de vet hva forbrukerne vil ha, de responderer faktisk på forbrukerne sine ønsker.

 

Ellers er det alltid lurt å lese artikkelen skikkelig før man kommentere. Forslaget er ikke å gjøre noe ulovlig, men å innføre en merkeordning slik at vi som forbrukere lett kan velge produkter som lar seg reparere, hvor batteri kan skiftes ut osv.

[Sampson]

"host" Apple "host"

[_dundun_]

Nå baserer faktisk forslaget seg på en undersøkelse som viste at 77 % av respondentene helst vil ha et produkt som lar seg reparere. Altså er de ikke arrogante nok til å tro de vet hva forbrukerne vil ha, de responderer faktisk på forbrukerne sine ønsker.

 

Ellers er det alltid lurt å lese artikkelen skikkelig før man kommentere. Forslaget er ikke å gjøre noe ulovlig, men å innføre en merkeordning slik at vi som forbrukere lett kan velge produkter som lar seg reparere, hvor batteri kan skiftes ut osv.

Akkurat den undersøkelsen tror jeg man skal ta med en stor klype salt - det svaret der kan man fint styre med hvordan man stiller spørsmålet. Den eneste måten å faktisk måle forbrukernes ønsker på er å se på hva de kjøper. Dette er tydeligvis ikke noe som er viktig for oss, hvis ikke hadde folk prioritert annerledes.

 

Jeg vil også helst ha produkter som lar seg reparere enkelt, men ikke om de blir tykkere, dyrere, får dårligere batterilevetid eller blir mer knirkete. Jeg har ikke levert en telefon eller laptop på reparasjon eller batteriskifte ila de siste 20 åra, og ønsker ikke kompromisser i design for å løse et problem jeg ikke har.

 

Det ideelle er som du sier en merkeordning, så får folk velge selv.

 

Skal man ta tak i noe burde det like gjerne vært programvareoppdatering - jeg tror det er et større problem enn manglende enkel utskiftning av batterier. Hadde produktere blitt holdt oppdatert og "friske" i flere år enn ett hadde de antakeligvis blitt brukt lenger i stedet for å havne i en skuff. Jeg har f.eks masse Sonos-utstyr, noe av det er kjøpt i 2009 og får fortsatt programvareoppdateringer med ny funksjonalitet. Ingen grunn til å engang tenke tanken på å bytte ut. Samtidig har jeg en Androidtablet fra i fjor som allerede har avslutta supporten.

Endret 14. juli 2017 av Audun_K

[Bolson]

Akkurat den undersøkelsen tror jeg man skal ta med en stor klype salt - det svaret der kan man fint styre med hvordan man stiller spørsmålet. Den eneste måten å faktisk måle forbrukernes ønsker på er å se på hva de kjøper. Dette er tydeligvis ikke noe som er viktig for oss, hvis ikke hadde folk prioritert annerledes.

 

Hvorfor skal man ta den med en klype salt. Har du lest undersøkelsen, vurdert om den er tendendsiøs etc. Det er link i artikkelen til undersøkelsen, og for meg virker den svært seriøs.

 

Hva forbrukere kjøper er heller ikke en god måte å måle hva forbrukerne ønsker. Skal forbrukeres kjøpsatferd fullt ut vise hva de "ønsker" så må forutsetningen om at de har full informasjon knyttet til kjøpsbetslutningen være tilstede. Dersom forbrukerne ikke har informasjon som gir de mulighet til å velge knyttet til "reperasjonsvennlighet", oppdateringer etc vil de heller ikke kunne velge på bakgrunn av ønsker på dette området.

 

Alle som har arbeidet med litt mer avanser salgpsykologi vet jo at det i stor grad går ut på å skape delvis "kunstige" ønsker, og jeg skal garantere deg at 99 % ville om vi brukte rasjonaliserende metodikk finne ut at de hadde kjøpt mye som de egentlig ikke ønsket deg, men som er "kjekt å ha".

 

Ellers er det med programvareoppdateringer (her er jeg helt enig) en del av forslaget slik jeg kan se det.

[ATWindsor]

 

Nå baserer faktisk forslaget seg på en undersøkelse som viste at 77 % av respondentene helst vil ha et produkt som lar seg reparere. Altså er de ikke arrogante nok til å tro de vet hva forbrukerne vil ha, de responderer faktisk på forbrukerne sine ønsker.

 

Ellers er det alltid lurt å lese artikkelen skikkelig før man kommentere. Forslaget er ikke å gjøre noe ulovlig, men å innføre en merkeordning slik at vi som forbrukere lett kan velge produkter som lar seg reparere, hvor batteri kan skiftes ut osv.

Akkurat den undersøkelsen tror jeg man skal ta med en stor klype salt - det svaret der kan man fint styre med hvordan man stiller spørsmålet. Den eneste måten å faktisk måle forbrukernes ønsker på er å se på hva de kjøper. Dette er tydeligvis ikke noe som er viktig for oss, hvis ikke hadde folk prioritert annerledes.

 

Jeg vil også helst ha produkter som lar seg reparere enkelt, men ikke om de blir tykkere, dyrere, får dårligere batterilevetid eller blir mer knirkete. Jeg har ikke levert en telefon eller laptop på reparasjon eller batteriskifte ila de siste 20 åra, og ønsker ikke kompromisser i design for å løse et problem jeg ikke har.

 

Det ideelle er som du sier en merkeordning, så får folk velge selv.

 

Skal man ta tak i noe burde det like gjerne vært programvareoppdatering - jeg tror det er et større problem enn manglende enkel utskiftning av batterier. Hadde produktere blitt holdt oppdatert og "friske" i flere år enn ett hadde de antakeligvis blitt brukt lenger i stedet for å havne i en skuff. Jeg har f.eks masse Sonos-utstyr, noe av det er kjøpt i 2009 og får fortsatt programvareoppdateringer med ny funksjonalitet. Ingen grunn til å engang tenke tanken på å bytte ut. Samtidig har jeg en Androidtablet fra i fjor som allerede har avslutta supporten.

 

 

Det er litt for enkelt, fordi man ikke har særlig god informasjon som konsument. En bukse til 500 og en til 1400, hvilken varer lengst, og hvor stor er forskjellen? Hva med en TV til 5000 og en til 10 000? Varer sistnevnte lengre? Hvor mye lengre? Hva er forventet levetid på de to? Det er langt ifra slik at man i realiteten har valget å opplyst kjøpe seg en viss mengde lengre forventet levetid som konsument, og velger å la være.

 

Men så bytter du også utstyr hele tiden, skal ikke akkurat si at jeg er noe forbilde der, men vil samfunnet egentlig ha slike som oss, som bytter til nye ting hele tiden? Eller er det kanskje bedre om ting faktisk varer en stund og kan repareres? Dette er ikke bare en individuell greie, det påvirker hele samfunnet.

 

AtW