Burde studielån og stipend være likt for alle?

[heiv]

Det er helt greit for meg at folk er late, eller ønsker å studere noe som ikke nødvendigvis er særlig nyttig for samfunnet. Det som frustrerer meg er at dette ikke bør betales av skattebetalerne, men av den enkelte som tar disse valgene. 

 

Til poenget ditt om at veldig mange krever høy utdanning: Kan dette være fordi det er inflasjon av folk med unødvendig høy utdanning? 

[ATWindsor]

 

Hvorfor skal man få trekk for å ikke delta på undervisning? Universitet er ingen barnehage, og en viktig del av læringen er å ta ansvar selv og takle et system som lar deg drite på draget uten at noe utenom deg selv stopper deg.

 

AtW

Jeg regner med du har lest innlegget mitt, ettersom du svarer på det. Der foreslår jeg å for eksempel se på tilstedeværelse i sammenheng med karakterer, ikke det ene isolert sett. Hvis du ikke deltar på undervisning og likevel bare så vidt klarer å få ståkarakter, så mener jeg det er helt legitimt å stille spørsmålstegn ved hvorvidt du med rette kan påstå at du studerer på en måte som funker for deg. 

 

 

Det hjelper ikke om du ser på tilstedeværelse og karakterer, man ser fortsatt på tilstedeværelse. Jeg synes det er en dårlig ide. Kanskje studerer ikke folk på en måte som passer de i starten, da lærer de det på egenhånd og endrer sin praksis.

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

 

Ja, det burde være likt for alle. Hele ordningen med statlig studielån burde avskaffes. Billige lån og subsidiert utdanning fører til at altfor mange tar utdanning. Folk tenker ikke over hva de bruker penger på, og de ender opp med en utdanning som ikke er etterspurt i jobbmarkedet. Hvis folk betaler for utdanningen sin selv vil de tenke seg nøyere om. 

Dette er også min filosofi. Det er en helt vanvittig luksus at en bare kan studere noe for å ha noe å gjøre, helt uten tanke på hva det vil gi av muligheter senere. For min del skulle jeg gjerne sett at de fleste studier ble fullstendig privatiserte. Akkurat hvilke som skulle være igjen som i dag måtte man selvfølgelig vurdert, men jeg tenker det måtte være utdanninger samfunnet er direkte avhengige av som medisinstudiet, sykepleien, ingeniører osv. Kjønnsstudier, kunst, kulturstudier ol. burde ikke være finansiert av staten. 

 

 

Ja, tenk at folk utdanner seg og tilegner seg kunnskap, for en fæl overdådig luksus.

 

AtW

 

Her bruker du rett og slett et ekkelt retorisk grep og hva du prøver å oppnå med det aner jeg ikke. Jeg har aldri påstått at det er negativt "at folk utdanner seg og tilegner seg kunnskap". Jeg påstår dog at feile studievalg og dårlige studievaner får for lite konsekvenser for den enkelte, men store for samfunnet. Det ER en unødvendig og kostbar luksus å få fullfinansiert skoleplassen sin og opptil 40% av livsopphold på en utdanning som i 9/10 tilfeller ikke er samfunnsnyttig.

 

Det er også en luksus å få så mye finansiering samtidig som du ikke møter opp på skolen, eller bruker tiden din på annet skolerelatert som bidrar til at du blir en ressurs i samfunnet. 

 

For øvrig ber jeg om at du skjerper deg dersom du ønsker å fortsette å diskutere dette, eventuelt kan du finne deg en annen tråd å ødelegge. 

 

 

Det jeg prøver å oppnå er å si til deg at du overdriver de negative sidene ved denne "trenden", og du undervurderer mekanismene her.

 

Det har store konsekvenser økonomisk for individet å velge et studie som gir dårlig muligheter, ha dårlige karakterer, eller bruke lang tid på studiet. Det gir ingen mening å late som et slikt valg er "gratis", det er ikke det i det hele tatt, konsekvensene er vesentlig.

 

Dette er universitetet, oppmøteplikt hører i mine øyne ikke hjemme, la folk lære som de vil (og i tillegg forvansker det studering for folk som ikke er heltidsstudenter).

 

I tillegg er det ingen krise for samfunnet om folk utdanner seg "Litt for mye", om folk tar noen fag de kanskje ikke trenger. Om folk kan litt mer, om de er litt mer dannet. Er det noe vi ikke trenger i dagens tid, så er det hinder i veien for at folk tar mer utdannelse.

 

AtW

[ATWindsor]

Det er helt greit for meg at folk er late, eller ønsker å studere noe som ikke nødvendigvis er særlig nyttig for samfunnet. Det som frustrerer meg er at dette ikke bør betales av skattebetalerne, men av den enkelte som tar disse valgene. 

 

Til poenget ditt om at veldig mange krever høy utdanning: Kan dette være fordi det er inflasjon av folk med unødvendig høy utdanning? 

 

Det er neppe noen inflasjon på sikt, ting tyder på at man vil ha får få på sikt, da arbeidet som blir igjen blir stadig mer avansert.

 

AtW

[Zeph]

Du vil altså straffe dei som har vanskelegare for å lære og produsere gode karakterar, ved å gje dei meir lån? Det er ikkje nødvendigvis sånn at tid brukt = karakter. Enkelte tar ting ekstremt fort og får A/B utan veldig stor innsats. Andre kan bruke mykje lengre tid, men likevel ligge på C/D/E. Det er eit genetisk lotteri som avgjer mykje av resultatene på skulen. Å straffe dei som kom dårleg ut er dumt.

 

Overvåkning av tid brukt er umogleg.

 

Redusert stipend for dei med inntekt er fornuftig.

Endret 12. juli 2017 av Zeph

[ATWindsor]

Du vil altså straffe dei som har vanskelegare for å lære og produsere gode karakterar, ved å gje dei meir lån? Det er ikkje nødvendigvis sånn at tid brukt = karakter. Enkelte tar ting ekstremt fort og får A/B utan veldig stor innsats. Andre kan bruke mykje lengre tid, men likevel ligge på C/D/E. Det er eit genetisk lotteri som avgjer mykje av resultatene på skulen. Å straffe dei som kom dårleg ut er dumt.

 

For å ikke snakke om at arbeidsmengden for å oppnå det samme er vesentlig forskjellig fra studie til studie, spesielt på de "tunge" studiene som trådstarter vil ha mer av så er det vanskeligere å få gode karakterer, så han kommer indirekte til å straffe folk for å gå på slike studier.

 

AtW

[lada1]

Det er helt greit for meg at folk er late, eller ønsker å studere noe som ikke nødvendigvis er særlig nyttig for samfunnet. Det som frustrerer meg er at dette ikke bør betales av skattebetalerne, men av den enkelte som tar disse valgene. 

 

Til poenget ditt om at veldig mange krever høy utdanning: Kan dette være fordi det er inflasjon av folk med unødvendig høy utdanning? 

 

Jeg tror du har et poeng. Folk vil gjerne "formere" seg selv :-)

 

Og dessuten: et rasjonelt og retferdig utdannings-system vil kanskje koste mindre enn 1/10 av dagens utdanning ved skoler og universiteter. Tenk deg f.eks. almen borgerlønn og at en betaler for sin egen utdanning (gjennom hele livet) i form av skolepenger og tid. Utdanning behøvde ikke baseres på "laug-messig sertifisering" (som skal beskytte "lauget") men at en skaffer seg kunnskap, trening og ferdigheter på en eller annen måte og at dette kunne dokumenteres på en inkluderende måte. Det finnes masse måter å lære på og som ikke ligner skoler og universiteter. En kunne ha sosiale samlinger/seminarer som kanskje lignet på antikkens "skoler" og som ofte ikke kostet noe som helst. Dette kunne gi unge tallenter sjanse til å møte andre tallenter.  Utdanning kunne være mer enn 90 prosent selv-organisert. For meg hadde møte med tallenter stor betydning - men skolen kunne ikke gjøre dette for meg.

 

Dagens monopoliserte utdanning er en tilpassning til et gammeldags produksjons-system basert på godt betalte fast ansette og som skal bygge et liv på sin lærer-gjerning. Og så skal den parkere barn og unge et sted. Veldig kostbart. Og nå driver universitetene å trekker inn utenlandske studenter for å "fylle plassene" :-) Da sitter det løst argumenter om at en skal trekke til seg tallenter fra andre land :-)  Kanskje bare 1/10 realisme i dette :-) Ingen vet - heller ikke ved universitetene. En bare tilfeldig "fyller plassene" og finner på argumenter etterpå for å forsvare det :-)

Endret 12. juli 2017 av lada1

[Kikert]

Ja, det burde være likt for alle. Hele ordningen med statlig studielån burde avskaffes. Billige lån og subsidiert utdanning fører til at altfor mange tar utdanning. Folk tenker ikke over hva de bruker penger på, og de ender opp med en utdanning som ikke er etterspurt i jobbmarkedet. Hvis folk betaler for utdanningen sin selv vil de tenke seg nøyere om. 

 

Det er likt for alle pr. dags dato. Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning. Jeg kan si meg enig i at det finnes utdanninger som er "meningsløse" å ta, men det er fortsatt mange som har lyst til å gå de retningene. Det lureste er da å ikke tilby "meningsløse" utdanninger og de som vil ha de "meningsløse" må betale selv hvis det er privatskoler som tilbyr den utdanningen.

 

Ikke det at jeg mener at man skal la vær å tilby en del utdanninger og uansett så blir det litt vrient å bestemme hvem utdanninger som er meningsløse. Hvis man kan bevege seg litt her i verden og er passe flink så finner man uansett jobb.

 

Det eneste det går an å skille på er karakterene, isåfall - men så er det jo store forskjeller mellom studiene. Jeg ble nærmest sjokkert over å se at et kurs i "statistikk" ved HiOA i praksis var det man har av sannsynlighet/statistikk i R1/S1/S2, altså på videregående. At man skal premieres mer for å gå en god karakter her enn en middels karakter i f.eks. MAT1100 ved UiO er uaktuelt.

 

Det blir for dumt å gå på karakterer da det er mer enn nok folk som bidrar mye i samfunnet i form av skattepenger selv om de gjorde det dårlig på skolen. Den eneste som går er da å regne ut hvor mye man bidrar når man har kommet ut i arbeidslivet, men bør ikke en person som bidrar mer ha råd til å betale tilbake mer?

[VRK18]

Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning. 

 

 

Nei, det er ikke idiotisk. Når staten subsidierer noe så får du mer av det. Når staten tar de økonomiske konsekvensene av å velge feil utdanning vil flere gjøre dette enn om man måtte ta konsekvensene selv. Økonomi 101. 

[ATWindsor]

Er det en person jeg ikke tar økonomiske vurderinger seriøst fra, så er det deg VR-katten, dine uttalelser om "økonomi 101" har vist seg å være svært underlige.

 

AtW

[Kikert]

Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning.

 

Nei, det er ikke idiotisk. Når staten subsidierer noe så får du mer av det. Når staten tar de økonomiske konsekvensene av å velge feil utdanning vil flere gjøre dette enn om man måtte ta konsekvensene selv. Økonomi 101.

 

Totalt sett så får flere høyt lønnede jobber når det er billig å ta utdanning og dermed så betales støtten inn mangfoldige ganger selv om så mye som halvparten ender opp i kassa på Rema. Det tar ikke mer enn et år med skatt med en passe bra betalt jobb før stipendet er betalt.

 

Det som muligens hadde skjedd hvis man ikke fikk billig lån og stipend er at for få hadde tatt høyere utdanning. Det er bedre med litt for mange utdannede nordmenn enn for få da jobbene hadde gått til utenlandske. Subsidiert utdanning hjelper det norske folk og Norge, det er en måte å ta vare på våre egne.

 

Skal vi gå veien du går i dine argumenter så gir det mer mening å legge ned NAV og offentlige sykehus da det er vesentlig dyrere tjenester som staten/folket betaler for. Blir bra med USA liknende tilstander

[Tomeito]

Det er helt greit for meg at folk er late, eller ønsker å studere noe som ikke nødvendigvis er særlig nyttig for samfunnet. Det som frustrerer meg er at dette ikke bør betales av skattebetalerne, men av den enkelte som tar disse valgene. 

 

Til poenget ditt om at veldig mange krever høy utdanning: Kan dette være fordi det er inflasjon av folk med unødvendig høy utdanning? 

 

Hva som kommer først av krav til høy utdanning og at mange tar høy utdanning vet jeg ikke, men det er en selvforsterkende prosess. Det kan godt være at det ikke egentlig er et reelt behov for så mange med høy utdanning, men hvis det er det som er ryktet for mange som står foran valget av utdanning, forstår jeg at de satser på høy utdanning. Det er litt det samme som at mange velger realfag på vgs fordi de da er føler seg sikrere i videre valg av studier. Tar du en høy utdanning, åpner flere dører seg!

[lada1]

 

Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning.

 

Nei, det er ikke idiotisk. Når staten subsidierer noe så får du mer av det. Når staten tar de økonomiske konsekvensene av å velge feil utdanning vil flere gjøre dette enn om man måtte ta konsekvensene selv. Økonomi 101.

 

Totalt sett så får flere høyt lønnede jobber når det er billig å ta utdanning og dermed så betales støtten inn mangfoldige ganger selv om så mye som halvparten ender opp i kassa på Rema. Det tar ikke mer enn et år med skatt med en passe bra betalt jobb før stipendet er betalt.

 

 

Så antall jobber bestemmes av tilbudet på arbeidskraft, mener du? Jeg trodde at antall jobber mer bestemmes av de som kjøper/bruker varer og tjenester (altså markedet). Tilbudet på arbeidskraft eller kapital er mindre viktig (?) F.eks. norsk oppdrettsnæring (og skatt fra denne) er egentlig mye en funksjon av at folk er villige til å betele for laks - ikke en funksjon av tilgang på arbeidsfolk (og skatte-regler da).

[ATWindsor]

 

 

Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning.

 

Nei, det er ikke idiotisk. Når staten subsidierer noe så får du mer av det. Når staten tar de økonomiske konsekvensene av å velge feil utdanning vil flere gjøre dette enn om man måtte ta konsekvensene selv. Økonomi 101.

 

Totalt sett så får flere høyt lønnede jobber når det er billig å ta utdanning og dermed så betales støtten inn mangfoldige ganger selv om så mye som halvparten ender opp i kassa på Rema. Det tar ikke mer enn et år med skatt med en passe bra betalt jobb før stipendet er betalt.

 

 

Så antall jobber bestemmes av tilbudet på arbeidskraft, mener du? Jeg trodde at antall jobber mer bestemmes av de som kjøper/bruker varer og tjenester (altså markedet). Tilbudet på arbeidskraft eller kapital er mindre viktig (?) F.eks. norsk oppdrettsnæring (og skatt fra denne) er egentlig mye en funksjon av at folk er villige til å betele for laks - ikke en funksjon av tilgang på arbeidsfolk (og skatte-regler da).

 

 

For det første, så kan samme ting produseres utdanningsintensivt eller ikke. (feks roboter vs ikke roboter), for det andre er det ikke gitt hva slags næringer man skal ha i norge vs andre land.

 

AtW

[Kikert]

Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning.

 

Nei, det er ikke idiotisk. Når staten subsidierer noe så får du mer av det. Når staten tar de økonomiske konsekvensene av å velge feil utdanning vil flere gjøre dette enn om man måtte ta konsekvensene selv. Økonomi 101.

 

Totalt sett så får flere høyt lønnede jobber når det er billig å ta utdanning og dermed så betales støtten inn mangfoldige ganger selv om så mye som halvparten ender opp i kassa på Rema. Det tar ikke mer enn et år med skatt med en passe bra betalt jobb før stipendet er betalt.

 

 

Så antall jobber bestemmes av tilbudet på arbeidskraft, mener du? Jeg trodde at antall jobber mer bestemmes av de som kjøper/bruker varer og tjenester (altså markedet). Tilbudet på arbeidskraft eller kapital er mindre viktig (?) F.eks. norsk oppdrettsnæring (og skatt fra denne) er egentlig mye en funksjon av at folk er villige til å betele for laks - ikke en funksjon av tilgang på arbeidsfolk (og skatte-regler da).

 

Nei, leker du dum? Vi har et jevnt'ish'ish antall jobber der det kreves høyere utdanning og det er bedre med et overskudd av kvalifiserte enn et underskudd siden et underskudd hadde betydd at arbeidsgivere måtte tatt inn folk fra andre land. Hadde vært litt ikke bra hvis den høyeste utdannelsen til 90% av befolkningen var ungdomsskolen...

 

Veldig vanskelig å forstå skjønner jeg.

[lada1]

 

Det blir idiotisk å argumentere for at for mange tar utdanning.

 

Nei, det er ikke idiotisk. Når staten subsidierer noe så får du mer av det. Når staten tar de økonomiske konsekvensene av å velge feil utdanning vil flere gjøre dette enn om man måtte ta konsekvensene selv. Økonomi 101.

 

Totalt sett så får flere høyt lønnede jobber når det er billig å ta utdanning og dermed så betales støtten inn mangfoldige ganger selv om så mye som halvparten ender opp i kassa på Rema. Det tar ikke mer enn et år med skatt med en passe bra betalt jobb før stipendet er betalt.

 

 

Så antall jobber bestemmes av tilbudet på arbeidskraft, mener du? Jeg trodde at antall jobber mer bestemmes av de som kjøper/bruker varer og tjenester (altså markedet). Tilbudet på arbeidskraft eller kapital er mindre viktig (?) F.eks. norsk oppdrettsnæring (og skatt fra denne) er egentlig mye en funksjon av at folk er villige til å betele for laks - ikke en funksjon av tilgang på arbeidsfolk (og skatte-regler da).

 

Nei, leker du dum? Vi har et jevnt'ish'ish antall jobber der det kreves høyere utdanning og det er bedre med et overskudd av kvalifiserte enn et underskudd siden et underskudd hadde betydd at arbeidsgivere måtte tatt inn folk fra andre land. Hadde vært litt ikke bra hvis den høyeste utdannelsen til 90% av befolkningen var ungdomsskolen...

 

Veldig vanskelig å forstå skjønner jeg.

 

 

En kan utfordre denne argumentasjonen også. Man kan lett bli overkvalifisert - dvs stengt ute fra lavterskel-jobber dersom en har for mye utdannelse. Det er ikke slik at dess mer utdannelse man har, så åpner flere og flere dører seg. Mange dører lukkes dersom en f.eks. tar en dr-grad.

 

Og så var det forventningene da. Tar man mye utdannelse - så forventes det at man tar en "relevant" jobb.

Endret 12. juli 2017 av lada1