Mot Helse

[zeebra]

Det er egne utdanninger som tar for seg slike problemstillinger, som eksempel mastergrad i samfunnsernæring. 

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Master/Samfunnsernaering

 

Man trenger ikke å være utdannet i faget. Det finnes haugevis smarte bloggere som faktisk vet hva de prater om, ikke bare fordi de har lært underveis, men også fordi de lever sin lære i praksis. Mange av disse har over 10 års utdanning i ernæring og vet hvordan man implementere slikt i praksis.

 

Det finnes tusenvis av bloggere i Norge som besitter informasjon om ernæring som er minst like god og/eller nyttig som såkalte enræingseksperter. Samme gjelder trening.

[Dufen]

 

Det er egne utdanninger som tar for seg slike problemstillinger, som eksempel mastergrad i samfunnsernæring. 

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Master/Samfunnsernaering

 

Man trenger ikke å være utdannet i faget. Det finnes haugevis smarte bloggere som faktisk vet hva de prater om, ikke bare fordi de har lært underveis, men også fordi de lever sin lære i praksis. Mange av disse har over 10 års utdanning i ernæring og vet hvordan man implementere slikt i praksis.

 

Det finnes tusenvis av bloggere i Norge som besitter informasjon om ernæring som er minst like god og/eller nyttig som såkalte enræingseksperter. Samme gjelder trening.

 

Bwahaahahahahahaha....

 

Nevn EN!

[Dukien]

 

Det er egne utdanninger som tar for seg slike problemstillinger, som eksempel mastergrad i samfunnsernæring. 

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Master/Samfunnsernaering

 

Man trenger ikke å være utdannet i faget. Det finnes haugevis smarte bloggere som faktisk vet hva de prater om, ikke bare fordi de har lært underveis, men også fordi de lever sin lære i praksis. Mange av disse har over 10 års utdanning i ernæring og vet hvordan man implementere slikt i praksis.

 

Det finnes tusenvis av bloggere i Norge som besitter informasjon om ernæring som er minst like god og/eller nyttig som såkalte enræingseksperter. Samme gjelder trening.

 

Med det tankesettet der så kan det samme hevdes om absolutt alle andre fag: Jeg liker å trene og har erfaring med skulderplager, ryggplager etc. Men er jeg kvalifisert til å gi ut faglige råd på lik linje som fysoterapauter. Nei, for selverfart kompetanse samsvarer ikke nødvendigvis med den reele kompetansen. Som fagmann innen ernæring men med modul innen treningslære, trent styrke i over 15 år så føler jeg meg ikke kompotent til å gi ut råd om trening i det hele tatt. Hvorfor er ikke det slikt motsatt? 

 

Ernæringvitenskapen er en tung medisnsk faggren og er et forskningsfelt på linje med andre medisinske fagdisipliner. Man godtar ikke synsing i noen annen vitenskap, mens ernæring har blitt et sted hvor personlige meninger likestilles og alles meninger er verdt like mye, Det er lett å neglisjere noe man ikke forstår eller har ingen forkunnskaper om. Fordi ernæring påvirkes oss alle vil bieffekten være akkurat at "alle" skal ha en mening om dette. Resultatet er en rekke absurde påstander uten rot i virkeligheten. For hverken bloggere eller PT har den nødvendige kunnskapen å navigere eller tolke forskningsresultater. 

 

Men å google et tema for så å føle seg kvalifisert til å blogge i vei om hva de 'tror' og 'føler' er å sterk overvurdere egen kompetanse. De færreste har den faglige forutsetningen til å diskutere noe som stiller store krav til kjemi, fysiologi, biokjemi, statistikk, vitenskap & metode etc. Her er det nok av PT og andre "eksperter" som sterk overvurderer sin egen kompetanse og rakker ned på fagfolk. Jo, man bør og skal være utdannet i det faget man uttaler seg noe om. Selv med forskererfaring og publikasjon bak meg, tar jeg meg selv stadig i nakken i å se hvor vanskelig faget er og hvordan jeg tidligere har bommet på emner som enten har vist seg å være mer nyanserte, eller som stille store krav til akkurat det emnet.

 

David Kaitz, sa det fint for noen år tilbake: 

http://www.bitchinnutrition.com/food-for-thought/everyone-believes-they-are-a-nutrition-expert/

 

But not with nutrition*, where not only does everyone have an opinion, but everyone seems to think theirs is an expert opinion. And our culture seems to be okay with that. I’m not.

Endret 28. august 2017 av Dukien

[zeebra]

 

 

Det er egne utdanninger som tar for seg slike problemstillinger, som eksempel mastergrad i samfunnsernæring. 

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Master/Samfunnsernaering

 

Man trenger ikke å være utdannet i faget. Det finnes haugevis smarte bloggere som faktisk vet hva de prater om, ikke bare fordi de har lært underveis, men også fordi de lever sin lære i praksis. Mange av disse har over 10 års utdanning i ernæring og vet hvordan man implementere slikt i praksis.

 

Det finnes tusenvis av bloggere i Norge som besitter informasjon om ernæring som er minst like god og/eller nyttig som såkalte enræingseksperter. Samme gjelder trening.

 

Med det tankesettet der så kan det samme hevdes om absolutt alle andre fag: Jeg har lært meg treningslære og kan nå gi ut råd på lik linje som fysoterapauter. Jeg er en selvlært elektriker, hva skal du med en fagmann? 

 

Jeg betviler ikke at man kan komme et lite stykke på vei og ha en overfladisk forståelse. Men jeg må minne på at ernæringvitenskapen er en tung medisnsk faggren og er et forskningsfelt på linje med andre medisinske fagdisipliner. Vi godtar ikke synsing i noen annen vitenskap, hvorfor er da ernæring blitt et arena for personlige meninger? 

 

Folk googler et tema og leser i 15 minutter de to linkene som kommer øverst og føler seg utrustet til å synse i vei i blogger og ukeblader om hva de 'tror' og 'føler' er riktig.De færreste har faglig forutsetning til å diskutere noe som stiller store krav til kjemi, fysiologi, biokjemi, statistikk, vitenskap & metode etc, men det finnes nok av PT og andre "eksperter" som sterk overvurderer sin egen kompetanse og rakker ned på fagfolk uten å engang vite hvor lite dem selv kan. Jo, man bør og skal være utdannet i det faget man uttaler seg noe om. Jeg har ernæring som mitt fagfelt og selv nå med forskererfaring og publikasjoner bak meg, tar jeg meg selv stadig i nakken i å se hvor vanskelig faget er og hvordan jeg tidligere har bommet på emner som har vist seg å være mer nyanserte. 

 

David Kaitz, sa det fint for noen år tilbake: 

http://www.bitchinnutrition.com/food-for-thought/everyone-believes-they-are-a-nutrition-expert/

 

But not with nutrition*, where not only does everyone have an opinion, but everyone seems to think theirs is an expert opinion. And our culture seems to be okay with that. I’m not.

 

Særlig. For noe tøv. Hadde helse og ernæring hatt egen forskning som ikke var innenfor medisin så hadde ikke Norge vært som det er idag, ei heller hadde andre land feilet så enormt som de gjør. Såkalte ernæringseksperter oppnår absolutt ingenting og aksepterer et samfunn som er bakvendland i forhold til å spise sunt og/eller leve sunt.

 

Hva med grunnskolene som har elendige ernæringsfag fullt av amatører som ikke har peiling. Ikke bare er faget uorganisert og amatørmessig gjennomført, men resultatet er jo katastrofalt. De fleste går ut av grunnskolen (ink. videregående) i Norge idag uten en ringeste anelse om hvordan man kan leve sunt.

 

Snakk om folkehelse, så må disse med grad i samfunnsernæring være de i samfunnet som oppnår aller minst av alle fag jeg kan tenke meg. Selv amatørmessige gymlærere gir barn og ungdom en bedre forståelse av sport enn hva systemet for ernæring gjør i forhold til kunnskap om mat, ernæring og helse.

 

Så dårlig som folk med grad i samfunnsernæring gjør det og/eller så ineffektive som de er burde vi rett og slett legge ned faget og overlate dette til det aristokratene i ernæringsbyrået kaller for "amatører".

Vi kunne ha hevet mat og ernæringsfaget i grunnskolen noe enormt ved å ansette matbloggere, kokker osv til å undervise og organisere dette faget.

 

Folk som kun har teoretisk kunnskap basert på forskning som svinger fra den ene konklusjonen til den andre er noe vi ikke burde støtte i samfunnet vårt. Legg ned hele dritten og overlat forskningen til folk som faktisk vet hva de driver med, overlat det til det medisinske fagfeltet heller enn "sosiologiske" såkalte eksperter på ernæring og samfunn som overhode ikke har peiling på hva de driver med, og om de har det ikke utretter en dritt.

Endret 28. august 2017 av zeebra

[zeebra]

 

 

Det er egne utdanninger som tar for seg slike problemstillinger, som eksempel mastergrad i samfunnsernæring. 

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/HF/Master/Samfunnsernaering

 

Man trenger ikke å være utdannet i faget. Det finnes haugevis smarte bloggere som faktisk vet hva de prater om, ikke bare fordi de har lært underveis, men også fordi de lever sin lære i praksis. Mange av disse har over 10 års utdanning i ernæring og vet hvordan man implementere slikt i praksis.

 

Det finnes tusenvis av bloggere i Norge som besitter informasjon om ernæring som er minst like god og/eller nyttig som såkalte enræingseksperter. Samme gjelder trening.

 

Bwahaahahahahahaha....

 

Nevn EN!

 

Det finnes tusenvis av folk med dyp kunnskap om alt fra praktisk matlaging til kjemi til sunt kosthold og ernæring i Norge. Norge er et lite land.

 

Men du er vel av de som tror at folk som er utdannet i ernæringsfaget med utdatert materiale av dinosaurer innen faget har mer peiling på kosthold enn en kone som har laget mat i 30 år og virkelig satt seg inn i hva hun driver med?

 

30 år er en overdrivelse selvsagt. Det finnes unge personer i Norge som har dyp kunnskap om ernæring og matlaging som såkalte mastergradamatører kun kan drømme om. De klarer ikke engang noe så enkelt som å designe et bra kosthold til en person med type 2 diabetes.

Endret 28. august 2017 av zeebra

[Dufen]

Kunne du ikke bare nevne en?

Og ikke gå helt av skaftet med rabling?

 

Edit: jeg ser av tråden at du spyr og spyr men du kommer ikke med et eneste konkret forslag.

Endret 28. august 2017 av Dufen

[zeebra]

Kunne du ikke bare nevne en?

Og ikke gå helt av skaftet med rabling?

 

Edit: jeg ser av tråden at du spyr og spyr men du kommer ikke med et eneste konkret forslag.

Hvorfor skal jeg nevne en av tusenvis? Jeg sier det finnes tusenvis.

 

Jeg har vært involvert en del i diabetesfaget, der oppnår ernæringseksperter absolutt ingenting. De er som en blind bokser som har møtt opp på feil plass. Selv amatører uten særlig erfaring kan gjøre det bedre, for ikke å snakke om amatører med lang erfaring. Men det er nok derfor markedet i Norge er så stort for personer med type 2 diabetes som oppsøker råd om kosthold og ernærings på nett hos "amatører", fordi ernæringseksperter har sviktet dem totalt.

 

Leger har generelt sett heller ingen peiling på diabetes generelt sett.

 

Men, jeg tar forbehold om at bloggerne og amatørene jeg snakker om KAN ha utdanning innen ernæring og helse. Det skal ikke utelukkes iallefall.

 

Men ja, jeg skal ikke kun snakke om diabetes. Ernæringseksperter har feilet på alle felt, komplett og totalt, ellers er de rett og slett de mest ineffektive og upraktiske som faktisk oppnår f.eks en mastergrad. Selv folk med mastergrad i filosofi ville nok kunne gjort mer nytte i samfunnsernæring enn folk med mastergrad i samfunnsernæring.

[Dufen]

Du svarer meg ikke, og går videre med å igjen bare komme med påstander uten argumenter eller konkrete forslag til hba som skal endres. I henhold til ditt særdeles subjektive verdenssyn om ernæringsfysiologer.

[zeebra]

Du svarer meg ikke, og går videre med å igjen bare komme med påstander uten argumenter eller konkrete forslag til hba som skal endres. I henhold til ditt særdeles subjektive verdenssyn om ernæringsfysiologer.

Jeg beskriver hvordan ting er, som i seg selv er et argument.

 

Mener du folkehelse har lykkes i vestlige samfunn er du velkommen til argumenter imot heller enn å forsøke å innsnevre debatten til et lite hjørne.

 

Hele matsystemet er systematisk forgiftet og sykt, og dette er vi ment å spise? Det blir tilrettelag for lavest mulig kvalitet, mediene reklamerer for usunn gift og helseskadelige produkter, folk velger helseskadelige og usunne produkter fremfor et sunt og godt kosthold. Resultatet er en skammelig folkehelse i mange land, og en delvis dødssyk befolkning, også i Norge. Helseproblemer av alle typer eksploderer.

 

Så kommer du her og sier at ernæringseksperter og folk med utdanning innefor samfunnsernæring og folkehelse ikke gjør en katastrofalt elendig jobb? Den jobben de gjør er faktisk så dårlig at vi kunne trukket ut tilfeldige i befolkningen som sannsynligvis kunne gjort den like bra eller bedre.

[zeebra]

/slutt kritikkdel av ernæringseksperter (jeg har sagt det jeg mener om disse allerede)

[Dufen]

Jorda er kanskje flat også?

[Dukien]

Bloggere med eventuell utdannelse = bra mens andre med ernæringsutdannelse = satan? Uansett, her rettes det skyts mot helt feil gruppe. Matindustrien må nok ta sin del av ansvaret, og mye press har akkurat kommet fra ernæringsmiljøet som helhet og det var blant annet vår avdeling som i sin tid fikk gjennomslag for å stoppe ernærings-reklame rettet mot barn. 

Ikke vet jeg hvor hatet fra akkurat samfunnsernæring kommer ifra. Men skal jeg bygge vidrere på logikken som blir servert så har absolutt alt innen alt feilet. Økonomer har skylden i fattigdom. Fysioterapauter har skylden for ryggplager. Tannleger har skylden for at det finnes personer som har hull i tenner. Kreftleger er årsaken til at personer har kreft og personer som er utdannet innen ernæring har skyld i fedmeepidemien. Nei, ernæringsmiljøet kan ikke belastes for at man i et fritt samfunn står fritt til å spise mer ugunstige matvarer. Vi lever ikke i en utopisk levesett der hvor mennesker alltid vil velge det sunneste til enhver tid. Er det fagmiljøet som har skylden for at personer røyker og drikker alkohol? 

Innenfor epidemiologisk forskning er det sett på mange modeller som har den hensikt å forstå, predikere og gjøre tiltak i den hensikt å fremme sunn folkehelse. Det er identifisert og gjort pilotprosjekter med hensikt om å gjøre folkehelse intervensjoner på landskala: Gratis frukt og grønt på skolen var et fint tiltak, men regjeringen ønsket til slutt ikke dette. Da er det misforhold mellom hva fagmiljøet anbefaler og hva regjeringen ønsker. Men hvordan kan førstnevnte automatisk ha skylden for dette? Vi har etablert kunnskap som gir grunnlag for dagens kostråd, men det nytter ikke å "følg kostrådene" om ingen ønsker å følge de. Det handler om å møte folk der de er, og på lik linje med at atferd om røyking følger sosiologiske teorier, brukte man kunnskapen for å gjøre store folkeintervensjoner som har vist seg i Norge å sterk redusere røyking. Men kosthold er mer komplisert enn røyking og i vår "fedmestimulerende samfunn" så styres appetitt og matinntak i større grad av vaner, måltidsmønstre, sosiale settinger, kultur, eksponering fra miljøet enn rene biologiske prossesser. Deretter blir atferdsintervensjoner mer utfordrende hvor det er mye å ta hensyn til. Ingen råd er nemlig gode om de ikke blir fulgt.

 

Så hva ville du gjort Zeebra? Hvilke konkrete intervensjoner ville du ha gjort og basert på hva? Du hevder blant annet at "hele matsystemet er systematisk forgiftet og sykt" samtidig som du hevder at det går an å spise sunt. Her må du nesten velge: Hvilke sunne men dessverre giftige matgrupper skal man velge? Her indikeres det at det rett og slett ikke går an å spise suntl. Men norskprodusert mat er i særklasse og et kostmønster som følger de nasjonale kostrådene kommer stadig gunstig ut på helseparametre.
 

Det må sies at det er en urimelig påstand å hevde at gruppen som behandler diabetes ikke kan noe og at selv ufaglærte kan mer. Spesielt gruppen med diabetes type 1 og eksempel barn trenger nøye samhandling med en klinisk EF. Sjeldne sykdomer som fenylketonuri er det også KEF som står for. Klinisk behandling av kreftpasienter er det også KEF i samarbeid med helsepersonell som står for.

Retorikken i denne tråden gjør det vanskelig å få til en saklig diskusjon og diskutere hvor de reelle utfordringene foreligger. Først da kan en slik diskusjon bære frukter.


 

Endret 29. august 2017 av Dukien

[zeebra]

Bloggere med eventuell utdannelse = bra mens andre med ernæringsutdannelse = satan? Uansett, her rettes det skyts mot helt feil gruppe. Matindustrien må nok ta sin del av ansvaret, og mye press har akkurat kommet fra ernæringsmiljøet som helhet og det var blant annet vår avdeling som i sin tid fikk gjennomslag for å stoppe ernærings-reklame rettet mot barn. 

Utdanning er ikke alt. Jeg mistenker at mange som er utdannet i ernæringsfaget er totalt blottet for praksis. Dessuten er det ikke slik at et diplom nødvendigvis er bedre enn mange år med praksis og egenutdanning.

 

Ikke vet jeg hvor hatet fra akkurat samfunnsernæring kommer ifra. Men skal jeg bygge vidrere på logikken som blir servert så har absolutt alt innen alt feilet.

Det kommer fra resultatene de kan vise til, eller retter sagt mangelen på resultater og realiteten når vi snakker folkehelse, mat og mangelen på kunnskap folk sitter med etter endt grunnskole, og flere ting jeg har nevnt tidligere og ikke nevnt.

 

Økonomer har skylden i fattigdom.

Om du tror jeg har noe varmt å si om økonomer får du tro om igjen. Disse pusher et økonomisk system som er skandaløst og ikke fungerer. De opererer med dogmer og har lagt til rette for et system som vil ende opp uten økonomi i fremtiden.

 

Fysioterapauter har skylden for ryggplager. Tannleger har skylden for at det finnes personer som har hull i tenner. Kreftleger er årsaken til at personer har kreft

Tull.

 

og personer som er utdannet innen ernæring har skyld i fedmeepidemien. Nei, ernæringsmiljøet kan ikke belastes for at man i et fritt samfunn står fritt til å spise mer ugunstige matvarer. Vi lever ikke i en utopisk levesett der hvor mennesker alltid vil velge det sunneste til enhver tid. Er det fagmiljøet som har skylden for at personer røyker og drikker alkohol?

Nei, du har missforstått meg. Problemet er et ernæringsutdannede ikke oppnår noe som helst og alle manglene jeg har nevnt som ligger innenfor deres såkalte ansvarsområde.

 

Hvorfor er ikke coca cola merket på samme måte som sigaretter? Det er haugevis av produkter som burde komme med helseadvarsler på samme måte. Angående alkohol har jo heller ikke alkohol advarsler.

 

Hvorfor låses ikke godteri inn i skap som ser nøytrale ut slik at folk aktivt må velge å spise godteri?

 

Hva med frukt og grønt? Hvorfor står det ingenting om mengde sprøytemidler som benyttes? Hva med dyr, hvorfor er det ikke bilder av syke dyr på forpakninger av billig kjøtt? Bør ikke folk være klar over hva de spiser?

 

Det eneste som faktisk er bra og fungerer i Norge er merking av matvarer i forhold til hva de inneholder og næringsverdier. Disse er konsekvente og på alle matvarer. Men nå ønsker jo noen å erstatte disse med et system for idioter, som kun idioter kan forstå og som ikke faktisk viser faktisk innehold og næringsverdier, men kun noens vurdering av disse.

 

Innenfor epidemiologisk forskning er det sett på mange modeller som har den hensikt å forstå, predikere og gjøre tiltak i den hensikt å fremme sunn folkehelse. Det er identifisert og gjort pilotprosjekter med hensikt om å gjøre folkehelse intervensjoner på landskala: Gratis frukt og grønt på skolen var et fint tiltak, men regjeringen ønsket til slutt ikke dette. Da er det misforhold mellom hva fagmiljøet anbefaler og hva regjeringen ønsker.

Men huffda, fikk dere det ikke som dere ville? Da kan dere jo like gjerne gi opp og legge dere på kontoret og gråte. Her mangler det tydeligvis en del på metodikken og målgruppen. Er det bare passive småjenter som jobber i disse instituttene eller finnes det folk som faktisk har litt aggressjon også?

 

 

Men hvordan kan førstnevnte automatisk ha skylden for dette? Vi har etablert kunnskap som gir grunnlag for dagens kostråd, men det nytter ikke å "følg kostrådene" om ingen ønsker å følge de. Det handler om å møte folk der de er, og på lik linje med at atferd om røyking følger sosiologiske teorier, brukte man kunnskapen for å gjøre store folkeintervensjoner som har vist seg i Norge å sterk redusere røyking. Men kosthold er mer komplisert enn røyking og i vår "fedmestimulerende samfunn" så styres appetitt og matinntak i større grad av vaner, måltidsmønstre, sosiale settinger, kultur, eksponering fra miljøet enn rene biologiske prossesser. Deretter blir atferdsintervensjoner mer utfordrende hvor det er mye å ta hensyn til. Ingen råd er nemlig gode om de ikke blir fulgt.

Joda, du har forsåvidt rett i det. Det handler mye om hva folk kan eller ikke kan i deres situasjon også. Men det er jo en del av samfunnsproblemet. Men her må det da jobbes sammen med andre interessegrupper også, som har andre relaterte mål. F.eks bevegelsen for borgerlønn. En av hovedårsakene til dårlig kosthold er at folk sløser store deler av tiden sin på meningsløst arbeid. De har rett og slett ikke tid til å tenke over mat, kjøpe inn riktig mat eller ta tid til å lage den riktige maten.

 

Det fremstår rimelig klart for min del at vi trenger et bedre samfunn med et annet fokus enn kun konsum og betaling av boliger. F.eks et mer balansert familiesamfunn. Idag må dessverre begge parter i en husholdning jobbe fulltid. Stress er jo ved siden av ernæring også et stort folkehelseproblem.

 

Så hva ville du gjort Zeebra? Hvilke konkrete intervensjoner ville du ha gjort og basert på hva?

Det aller viktigste tiltaket jeg har størst tro på er at alle går ut av grunnskolen (ink.videregående) med kunnskap om hvordan man kan lage god og sunn mat og den nødvendige kunnskapen om ernæring dette krever. Det er i min formening en skandale hvordan mat og ernæringsfaget i grunnskolen fungerer, og min formening at det trenger en grundig overhaling. Idag er det nesten ingen som ved avsluttet grunnskole vet hvordan de kan ernære seg selv, det er nesten ingen som kan lage mat, og svært få som har grunnlag for å velge sunn mat.

 

Dette er et av de største problemene i forhold til mat og ernæring i dagens samfunn og en av røttene til alle relaterte problemer.

 

Du hevder blant annet at "hele matsystemet er systematisk forgiftet og sykt" samtidig som du hevder at det går an å spise sunt. Her må du nesten velge: Hvilke sunne men dessverre giftige matgrupper skal man velge? Her indikeres det at det rett og slett ikke går an å spise suntl. Men norskprodusert mat er i særklasse og et kostmønster som følger de nasjonale kostrådene kommer stadig gunstig ut på helseparametre.

Her snakker jeg jo mest generelt og i forhold til matproduksjon. Ernæingseksperter bør være langt mer aggressive i forhold til landbruket som produserer mat fulle av giftstoffer og kjemikalier og syke overmedisinerte dyr. Noen sier man blir hva man spiser, og da er det ikke merkelig at folk blir giftige og syke.

 

Det må sies at det er en urimelig påstand å hevde at gruppen som behandler diabetes ikke kan noe og at selv ufaglærte kan mer. Spesielt gruppen med diabetes type 1 og eksempel barn trenger nøye samhandling med en klinisk EF. Sjeldne sykdomer som fenylketonuri er det også KEF som står for. Klinisk behandling av kreftpasienter er det også KEF i samarbeid med helsepersonell som står for.

Type 2 diabetes er viktigere enn type 1 diabetes i forhold til kosthold. Type 1 diabetes har et kosthold de må følge, mens type 2 blir ignorert i forhold til kosthold, selv om rotårsaken til problemene deres ofte ligger i dårlig kosthold, og selv om fortsettelse av dårlig kosthold ofte fører til mer alvorlige problemer.

 

Det virker for meg at folk med type 2 diabetes ikke får den oppfølgingen de har behov for eller de rådene som kan hjelpe dem. Det er en stor gruppe som virker å bli ignorert.

 

Retorikken i denne tråden gjør det vanskelig å få til en saklig diskusjon og diskutere hvor de reelle utfordringene foreligger. Først da kan en slik diskusjon bære frukter.

Beklager, men resultatene og dagens situasjon gjør meg rett og slett forbanna og sint.

[Dukien]

Beklager, men resultatene og dagens situasjon gjør meg rett og slett forbanna og sint.

Jeg har forståelse for det og det er også en av grunnene til at jeg ønsker en rasjonell diskusjon. Ingen benekter utfordringene som vi står ovenfor. Men vi bør bygge bruer når hensikten er å utveksle meninger og meningene skal være faktabasert. Jeg som deg, er også bekymret for enkelte aspekter, men dette er ikke så sort/hvit som du ser ut til å tro. Her skal jeg etter beste evne forsøke å oppklare. Først vil jeg nevne at min motivasjon for forskerkarriere innen ernæring motiveres av å "gi noe tilbake", jeg motiveres ikke av lønn - men av faglig kunnskap som kan brukes for at samfunnet som helhet kan bli styrket. 

 

Der er jeg ikke alene, en av mine tidligere forelesere - Liv Elin som sitter i Nasjonal Råd i Ernæring hadde en torden-melding på intranettet vårt for noen år tilbake: Coca Cola Life hadde gjort sin inntreden på skolekantina. Hun reagerte av flere grunner: Etiketten var grønn, den het "life", og noe av sukkeret var bygtet med stevia. Men den er fortsatt en stor kilde til sukker. Det var kreativ reklame med positive ladete begreper. Etter litt her og der endte det med at den forsvant fra kantina. Dette er kun et eksempel på mikronivå, men det samme forsøkes på makronivå - som eksempel brusautomater på skolene. Det er også en ny reform i praksis for lærere på barne- og ungdomskolenivå. Nå søkes det i større grad etter personer som er utdannet i ernæring til å forelese lærere med den målsetningen som du etterlyser. 

 

Grunnen til at ugunstige matvarer ikke er nøytrale eller låses inne er flere. Vi lever i et samfunn hvor vi opplyser slik at individet er klar over fordeler og ulemper. Men vi vet også at mennesket er irrasjonelle og stadig undervurderer risikoen, derav at vi røyker selv om kunnskapen om helseffektene taler sitt tydelige språk. Men hvem har ansvaret? Det hjelper ikke å alene skylde på individet i og med at samfunnet har det overordnende samfunnet for å stimulere til riktige valg. I Norge så har matindustrien hatt en selv-regulering, og om noe så har industrien vært flinke til å adaptere og forberede sine metoder, som er inspirert fra røykeindustrien. Eksempel har matindustrien bygget kunstige kjøpesentre, sendt inn forsøkpersoner, overvåket av psykologer og sosiologer. Hensikten er å se hvordan man får solgt mest mulig. Å plassere sukkervarer foran køen i kassa med sultne kunder på vei hjem fra jobb, er ikke tilfeldig men nøye gjennomtenkt. Eller strategisk plassering av usunne cornflaks med fargerike emballasjer i en perfekt høyde for barn, hvor havregrynnen er for lavt og frukt og grønt er akkurat litt for høyt for å se. Var det noe matindustrien lærte fra røykeindustrien, så var det at vaner etableres i ung alder og tas inn i voksen alder. Derfor det var så viktig å få inn en lov som forbyr målrettet ernæringsreklame rettet mot barn.

 

Vi vet det lages og selges for mange matvarer som vi overhodet ikke har behov for eller trenger, men som kjøpes. Individer vil i større grad være ansvarlig for å både iverksette samt opprettholde endringer i livsstil som er nødvendig for å redusere alle former for økt risiko, i dette tilfellet; forbedre generell helse. Individuell atferd dikteres også mye ifra sosialt miljø, samfunnet normer, verdier, forskrifter, retningslinjer etc. Såkalte "barrièrer" mot en sunnere atferd er delt blant samfunnet som helhet. Det er samfunnet sin rolle å senke og/eller fjerne disse slik at en atferdsendring blir både mer realistisk samt bærekraftig. Her blir igjen fjerning av brusautomater på skolen et eksempel. Det blir klisjéfylt lettere å "skyve ballen opp bakken" slik at sunn atferd er en kombinasjon av innsatsen på alle nivåer - individuelle, mellommenneskelige, organisatoriske, samfunnet og offentlig politikk. I utgangspunktet er sunn helse individets eget ansvar, men det er også et samfunnsansvar. Det hjelper ikke med at befolkningen kan bli lært opp til å være gode sjåfører om veiene som staten har ansvar for mangler vedlikehold. Om det skjer en ulykke på grunn av dårlige veier; er det individet, samfunnet eller et delt ansvar?

 

Det er vanskelig å konkurrere mot den store mengden og sofistikerte reklamene fra matindustrien. Dem har mer penger, driver mer statlig lobbyvirksomhet og får da muligheten til å rope høyere enn "oss". Derfor håper jeg at du kan holde deg for god for å komme med kommentarer som "Da kan dere jo like gjerne gi opp og legge dere på kontoret og gråte." Jeg har forhåpentligvis gitt deg et bilde av hvorfor dette er vanskelig. Selvv om det er reelle utfordringer, er det også mye positive trender som man bygger videre på. Men å legge skylden på ernæringsvitenskapen er forstatt helt feil sted å rette kritikken. Å hevde at andre uten den formelle kunnskapen ville gjøre et bedre jobb er og forblir usaklig. Jeg registrerer at du skriver "tull", når alt jeg gjorde var å bygge på din egen logik. Hvorfor kan ikke jeg hevde at tannleger er ansvarlige for at befolknignens dårlige tannhygiene mens ernæringvitenskapen har skylden for fedmeepidemien? Hvorfor vaskes dette skillet ut når det kommet til ernæring?

 

For å svare på det andre. DM2 er vel så viktig som DM1 og senest i Juni kom det oppdaterte retningslinjer for behandling av type-2 og -1, med fokus på livstilendring for DM2 hvor målet er å eksludere medisiner, Jeg er enig med at det er en forbredingspotensiale for type2-pasienter. Og i retningslinjene kjempes det nå for kommunale/fylkepersonaler med en sterk kompetanse innen ernæring. Dette per dags dato kan forberedes.

 

Landbruket i Norge er i særklasse og maten vi spiser er helt trygt. Husk at ingen mat er ren og at planter produserer sine egne giftstoffer: I masteroppgaven min undersøkte jeg akkurat disse naturlige plantevernmidlene og mulige positive roller for humanhelsen. Dette er også mitt hovedfelt. Tidligere trodde man at den positive effekten skyldes antioksidant-egenskaper, men man ser nå det er uavhengig av dette. Les gjerne en av mine forskningspublikasjoner om dette. Mattilsynet tar videre stikkprøver som viser at innholdet er langt under grenseverdiene, man etterstreber teknikker med minst mulig sprøyting og dyrevelferden har høy status. Dessverre forekommer det svikt og alt mennesker gjør innebærer en risiko. Dette temaet er også noe jeg har skrevet flere kronikker om, i et brev til redaktøren i norsk tidsskrift for leger, norsk tidsskrift for ernæring og dagbladet. 

 

Til slutt, om du er så interessert i emnet som du gir uttrykk for - har jeg skrevet under en tidliger eksamen om vi "lever i et fedmestimulerende miljø". Les den gjerne.

 

Endret 29. august 2017 av Dukien

[zeebra]

Ja, vel, altså, jeg er enig i en del av det du skriver

..

, men mener du at ernæringsfaglærte ikke har noe ansvar her?

 

Hvis sykehusene ikke kunne ha behandlet sykdommer så må vel en del av ansvaret ligge på leger, kirurger osv som mangler evnen til å gjøre sin oppgave?

 

Det er interessant hva du skriver om skolen og frukt og grønt og brus osv. Altså, skal man regne med at barn ikke blir tørste iløpet av en hel skoledag? De skolene jeg gikk på (såvidt jeg husker) kunne man ikke drikke vann når man ville. Tilgangen til drikkevann på skolen var faktisk svært begrenset. Og det i et land som Norge som har en særegen kvalitet på springvann. Jeg skjønner ikke at det går an, og konsekvensen av dette er jo at folk drar og kjøper seg Cola eller liknende når de blir tørste. Ikke behøver det å være gjennom automater på skolen heller, det blir ofte kjøpt på nærliggende butikker.

 

Det er en selvfølge at brusautomater bør være forbudt på skolen. Brus er et helseskadelig produkt, særskilt for barn. Som jeg sa tidligere burde brus komme med samme rammeverk som sigaretter, med advarsler, reklameforbud osv. Ellers kan vi like gjerne sette opp øl automater på skolene også og selge godteri i klasserommet.

 

Skolen er et problem, ikke bare har barn et menneskelig behov for å drikke vann, og et problem med at tilgangen til vann er mindre enn den burde være i et skolebygg, men barn må selvfølgelig også spise iløpet av en lang skoledag. Dagens situasjon er dårlig, men at barn må spise iløpet av skoledagen er også en mulighet. Dog har denne muligheten blitt dårlig utnyttet i mange land hvor de har kantiner på skolene. Det finnes enormt mange muligheter å realisere dette på, en beste mulighet er jo f.eks hvor elever selv forbereder maten sin utfra tilgjengelig råvarer som f.eks en matsal tilbyr og at sunne og fornuftige valg og preperasjon av disse er en naturlig del av opplæringen på skolen.

 

Her finnes det en mulighet til å lære barn om sunn mat og sikre at barn iallefall kan få en næringsrik og sunn lunch. Det betyr ikke middag. Middag er noe man bør spise hjemme, men en lunch er da hovedsaklig kald mat, og hvis det eneste valget et forskjellige variasjoner av sunn mat, så....

Når jeg sier "å lære om dette" betyr det ikke nødvendigvis mer enn at læreren spiser sammen med elevene når de er unge og lærer de hvordan de kan sette sammen sin egen lunch og hva som er sunt, lære barn å spise ting som er sunne. Etterhvert vil barna fint kunne klare seg alene i en slik matsal og gjøre fornuftige valg.

 

Nå har jeg allerede sagt en del om mat og ernæringsfaget i skolen, så jeg skal ikke gå mer inn på det, men her må man selvsagt lære de riktige typene matpreperasjon og den riktige kunnskapen i lengden for å kunne leve et sunt liv mens barndommen pågår og etter at barndommen er over.

 

Angående hva du skriver om økologisk (som jeg kaller konvensjonelt) kosthold både her og på lenkene din er jeg uenig i det du skriver. Jeg mener en holdning "bedre før enn siden var" er en grunnhodning vi bør ha i forhold til noe så viktig som mat. Jeg får jo minne på at det tok godt over 50 år før man kunne fastlå at røyking er usunt. Men med logisk tenkning kunne man nok komme frem til lenge før det ble kjent at det sannsynligvis er usunt å trekke røyk ned i lungene. Man trengte nok ikke være et geni for å tenke det.

 

På samme måte trenger man ikke være et geni idag for å kunne tro at mat full av kjemikalier sannsynligvis har negative konsekvenser i forhold til konvensjonelt naturlig landbruk. Å spise syke og mishandlede dyr, propfull av medikamenter, eller biprodukter av slike dyr må man kunne regne med er mindre sunt enn å spise et sunt og friskt dyr som har levd riktig i forhold til arten. Selv om ikke forskning nødvendigvis viser dette idag, er det fornuftig å anta at det er sant. Her mener jeg det kun må bli introdusert nye produkter om de beviselige ikke er skadelige, heller enn motsatt, å tillate produkter inntil de beviselig er skadelige.

 

Jeg mener vi bør arbeide for å omgjøre så mye som mulig av den kjemisk/industrielle matproduksjonen, med konvensjonell naturlig matproduksjon, så raskt som overhode mulig.

 

Jeg er ingen ekspert på dyrehold, men jeg regner med dyr som er fostret for å vokse så raskt som mulig inneholder mer fett enn naturlige dyr, fostret i et naturlig miljø for arten.

 

Jeg er forøvrig enig i at det selvsagt er individets rolle å velge sitt kosthold, men det er samfunnets rolle å legge til rette for at de kan gjøre dette med kunnskapen som er nødvendig for å ta slike valg og kunnskapen som er nødvendig for å kunne lage mat selv. Om folk har den kunnskapen og kjennskapen er det deres eget valg om de velger en usunn livsstil med elendig kosthold. Men når de ikke har kunnskapen eller kan lage mat selv, så er det samfunnets ansvar.

I tillegg kommer jo dette med riktig distribusjon av de riktige produktene på riktig måte, inkludert advarsler og gjemme bort usunne ting slik at folk aktivt må velge disse og hvor vi har en distribusjonsmodell hvor det er naturlig å velge god og sunn mat.

Skal man velge usunn og dårlig mat bør dette være et bevisst valg, ikke motsatt. Altså om man ønsker et sunt kosthold.

 

Du har selvsagt rett i at kosthold og ernærings strekker seg over svært mange sektorer i samfunnet, men da må vi helhetlig ta tak i disse og undergrave samfunnsfunksjonene som "oppforder" eller gjør det naturlig for folk å velge å leve et usunt liv. Vi må gjøre et usunt liv til et bevisst valg heller enn en naturlig konsekvens av samfunnet. Her skylder jeg selvsagt ikke på ernæringseksperter alene når disse problemene har med hele samfunnsstukturen å gjøre.

 

At folk ligger og ser på TV 4 timer per dag eller har for lite tid til å lage mat selv, er jo selvsagt ikke ernæringsfaget sin skyld..

[keelling]

Ja, vel, altså, jeg er enig i en del av det du skriver

..

, men mener du at ernæringsfaglærte ikke har noe ansvar her?

 

Hvis sykehusene ikke kunne ha behandlet sykdommer så må vel en del av ansvaret ligge på leger, kirurger osv som mangler evnen til å gjøre sin oppgave?

 

Det er interessant hva du skriver om skolen og frukt og grønt og brus osv. Altså, skal man regne med at barn ikke blir tørste iløpet av en hel skoledag? De skolene jeg gikk på (såvidt jeg husker) kunne man ikke drikke vann når man ville. Tilgangen til drikkevann på skolen var faktisk svært begrenset. Og det i et land som Norge som har en særegen kvalitet på springvann. Jeg skjønner ikke at det går an, og konsekvensen av dette er jo at folk drar og kjøper seg Cola eller liknende når de blir tørste. Ikke behøver det å være gjennom automater på skolen heller, det blir ofte kjøpt på nærliggende butikker.

 

Det er en selvfølge at brusautomater bør være forbudt på skolen. Brus er et helseskadelig produkt, særskilt for barn. Som jeg sa tidligere burde brus komme med samme rammeverk som sigaretter, med advarsler, reklameforbud osv. Ellers kan vi like gjerne sette opp øl automater på skolene også og selge godteri i klasserommet.

 

Skolen er et problem, ikke bare har barn et menneskelig behov for å drikke vann, og et problem med at tilgangen til vann er mindre enn den burde være i et skolebygg, men barn må selvfølgelig også spise iløpet av en lang skoledag. Dagens situasjon er dårlig, men at barn må spise iløpet av skoledagen er også en mulighet. Dog har denne muligheten blitt dårlig utnyttet i mange land hvor de har kantiner på skolene. Det finnes enormt mange muligheter å realisere dette på, en beste mulighet er jo f.eks hvor elever selv forbereder maten sin utfra tilgjengelig råvarer som f.eks en matsal tilbyr og at sunne og fornuftige valg og preperasjon av disse er en naturlig del av opplæringen på skolen.

 

Her finnes det en mulighet til å lære barn om sunn mat og sikre at barn iallefall kan få en næringsrik og sunn lunch. Det betyr ikke middag. Middag er noe man bør spise hjemme, men en lunch er da hovedsaklig kald mat, og hvis det eneste valget et forskjellige variasjoner av sunn mat, så....

Når jeg sier "å lære om dette" betyr det ikke nødvendigvis mer enn at læreren spiser sammen med elevene når de er unge og lærer de hvordan de kan sette sammen sin egen lunch og hva som er sunt, lære barn å spise ting som er sunne. Etterhvert vil barna fint kunne klare seg alene i en slik matsal og gjøre fornuftige valg.

 

Nå har jeg allerede sagt en del om mat og ernæringsfaget i skolen, så jeg skal ikke gå mer inn på det, men her må man selvsagt lære de riktige typene matpreperasjon og den riktige kunnskapen i lengden for å kunne leve et sunt liv mens barndommen pågår og etter at barndommen er over.

 

Angående hva du skriver om økologisk (som jeg kaller konvensjonelt) kosthold både her og på lenkene din er jeg uenig i det du skriver. Jeg mener en holdning "bedre før enn siden var" er en grunnhodning vi bør ha i forhold til noe så viktig som mat. Jeg får jo minne på at det tok godt over 50 år før man kunne fastlå at røyking er usunt. Men med logisk tenkning kunne man nok komme frem til lenge før det ble kjent at det sannsynligvis er usunt å trekke røyk ned i lungene. Man trengte nok ikke være et geni for å tenke det.

 

På samme måte trenger man ikke være et geni idag for å kunne tro at mat full av kjemikalier sannsynligvis har negative konsekvenser i forhold til konvensjonelt naturlig landbruk. Å spise syke og mishandlede dyr, propfull av medikamenter, eller biprodukter av slike dyr må man kunne regne med er mindre sunt enn å spise et sunt og friskt dyr som har levd riktig i forhold til arten. Selv om ikke forskning nødvendigvis viser dette idag, er det fornuftig å anta at det er sant. Her mener jeg det kun må bli introdusert nye produkter om de beviselige ikke er skadelige, heller enn motsatt, å tillate produkter inntil de beviselig er skadelige.

 

Jeg mener vi bør arbeide for å omgjøre så mye som mulig av den kjemisk/industrielle matproduksjonen, med konvensjonell naturlig matproduksjon, så raskt som overhode mulig.

 

Jeg er ingen ekspert på dyrehold, men jeg regner med dyr som er fostret for å vokse så raskt som mulig inneholder mer fett enn naturlige dyr, fostret i et naturlig miljø for arten.

 

Jeg er forøvrig enig i at det selvsagt er individets rolle å velge sitt kosthold, men det er samfunnets rolle å legge til rette for at de kan gjøre dette med kunnskapen som er nødvendig for å ta slike valg og kunnskapen som er nødvendig for å kunne lage mat selv. Om folk har den kunnskapen og kjennskapen er det deres eget valg om de velger en usunn livsstil med elendig kosthold. Men når de ikke har kunnskapen eller kan lage mat selv, så er det samfunnets ansvar.

I tillegg kommer jo dette med riktig distribusjon av de riktige produktene på riktig måte, inkludert advarsler og gjemme bort usunne ting slik at folk aktivt må velge disse og hvor vi har en distribusjonsmodell hvor det er naturlig å velge god og sunn mat.

Skal man velge usunn og dårlig mat bør dette være et bevisst valg, ikke motsatt. Altså om man ønsker et sunt kosthold.

 

Du har selvsagt rett i at kosthold og ernærings strekker seg over svært mange sektorer i samfunnet, men da må vi helhetlig ta tak i disse og undergrave samfunnsfunksjonene som "oppforder" eller gjør det naturlig for folk å velge å leve et usunt liv. Vi må gjøre et usunt liv til et bevisst valg heller enn en naturlig konsekvens av samfunnet. Her skylder jeg selvsagt ikke på ernæringseksperter alene når disse problemene har med hele samfunnsstukturen å gjøre.

 

At folk ligger og ser på TV 4 timer per dag eller har for lite tid til å lage mat selv, er jo selvsagt ikke ernæringsfaget sin skyld..

 

Her er en link til om svært enkle(basic) ting man bør vite om helse.  Wearechange.com intervujer C. Decarle, som tidligere var tilknyttet Lillestrøm-klinikken. (som nå er nedlagt)

[Budeia]

Jorda er kanskje flat også?

 

Det er hva den faktisk er, ja...

 

Hva som er lurt å spise eller ikke, må i stor grad måles opp mot vekten. 

 

Dvs for en ekstremt overvektig person er det sikkert farlig å spise egg og bacon, men ikke for en tynn og underernært person. 

 

Derfor syns jeg at noen generaliserer for mye tidligere i tråden. 

Slankeoperasjoner er et uttrykk for at stadig flere ikke klarer å tilpasse inntaket av mat til vekta, og til fysisk aktivitet.

 

Syke dyr som har medisiner i seg går til destruksjon dersom de dør, og ikke i slaktebilen. Det er iallfall hva de sier... Ikke godt å vite hva en kan stole på. Det samme sies om melk. At melkebonden må holde melketanken ren for melk som har medisinrester, ellers må hele tanken helles ut. Det finnes et "regelverk om bedømmelse og betaling av leverandørmelk".

[Dufen]

 

Jorda er kanskje flat også?

 

Det er hva den faktisk er, ja...

 

Hva som er lurt å spise eller ikke, må i stor grad måles opp mot vekten. 

 

Dvs for en ekstremt overvektig person er det sikkert farlig å spise egg og bacon, men ikke for en tynn og underernært person. 

 

Derfor syns jeg at noen generaliserer for mye tidligere i tråden. 

Slankeoperasjoner er et uttrykk for at stadig flere ikke klarer å tilpasse inntaket av mat til vekta, og til fysisk aktivitet.

 

Syke dyr som har medisiner i seg går til destruksjon dersom de dør, og ikke i slaktebilen. Det er iallfall hva de sier... Ikke godt å vite hva en kan stole på. Det samme sies om melk. At melkebonden må holde melketanken ren for melk som har medisinrester, ellers må hele tanken helles ut. Det finnes et "regelverk om bedømmelse og betaling av leverandørmelk".

 

Det er ikke farlig for en ekstremt overvektig person å spise egg og bacon.

[Budeia]

Det er ikke farlig for en ekstremt overvektig person å spise egg og bacon.

 

Selv om personen ikke faller om på stedet, vil en slik livsstil føre til at vedkommende dør tidligere. 

Så kan vi spørre oss - har ikke vedkommende rett til å velge å dø tidligere?

Kanskje. Er det så stor premie å sitte på sykehjem som nittiåring...

Men det er også mange plager ved å være ekstremt overvektig, som er langvarige plager og som er uverdige. F.eks. være for tjukk til å tørke seg bak eller for tjukk til å knytte skolissene, stinkende sår som ikke gror, o.l. 

[Dufen]

 

Det er ikke farlig for en ekstremt overvektig person å spise egg og bacon.

 

Selv om personen ikke faller om på stedet, vil en slik livsstil føre til at vedkommende dør tidligere. 

Så kan vi spørre oss - har ikke vedkommende rett til å velge å dø tidligere?

Kanskje. Er det så stor premie å sitte på sykehjem som nittiåring...

Men det er også mange plager ved å være ekstremt overvektig, som er langvarige plager og som er uverdige. F.eks. være for tjukk til å tørke seg bak eller for tjukk til å knytte skolissene, stinkende sår som ikke gror, o.l. 

 

Hva er galt med egg og bacon?

Begge matvarene har tilnærmet perfekt fettsyresammensetning og er rike på proteiner.