Ingeniør utdanning - energi, kraft og miløingeniør. Skal jeg velge det?

[Lifesmess]

Hei!

Jeg går på sånn tretermin ordning for ingeniør. Heg valgte data linje, men nå er jeg kjempe usikker. Jeg har litt lyst til å velge energi og miljøingeniør for det høres så spennebde ut. Da går jeg på høgskolen i oslo og akerhus

 

Er det vanskelig utdanning? Er det veldi krevende, eller er det sånn teorifag aktig. Er det vansklig å få gode karakterer i det? Jeg er flink med å jobbe med fagene og sånt, men jeg er ikke så flink med regne fag.

 

Er denne utdanningen bedre enn dataingeniør? Har jeg mulighet til å jobbe i utlandet?

 

Er det noen av dere som hat studert dette så vær så snill og fortell litt om utdanningen.

[tigerdyr]

Er denne utdanningen bedre enn dataingeniør? Har jeg mulighet til å jobbe i utlandet?

 

Bedre på hvilken måte?  Hvis du ønsker størst mulig utvalg av jobber, er der svært lite som kan slå dataingeniør-studiet i dag. 

[The Avatar]

Eg vil nok tru at ein energi og miljøenergi vil ha eit langt breidare spekter med jobbmuligheiter enn ein dataingeniør.

Som dataingeniør så er jobbmuligheitene stort sett begrensa til å jobbe med IT-løysningar, der den største forskjellen er om du jobbar i eit IT-selskap som utviklar eller på ei IT-avdeling i ei bedrift som support.

 

Som energi og miljøenergi så er det nok langt større sjangs for at du får ein jobb med reising, samt at du kan inngå i eit ingeniørteam der du representerer miljøfaget innanfor alt frå prosjektering av nybygg eller skip, oppgradering av bygningar eller skip, kontroll med valgte løysningar, osv.

 

 

Det kan også være greit å nevne at uansett kva du velger, så vil du fortsatt ende opp som ingeniør. Dette vil vanligvis gjere deg kvalifisert til det meste av ingeniørjobbar sjølv om det er innanfor eit anna fagfelt enn det du har studert.

Ingeniørar jobbar ofte i team, og då er det ofte ein fordel å ha ingeniørar med forskjellig fordjupning enn kun å samle ingeniørar som tenker likt.

 

I tillegg så kan du bygge på graden din med å velge andre ingeniørfag enten som valgfag eller i tillegg.

Dersom du ønsker å ta to bachelorgrader så kan du bruke oppigjen mange av studiepoenga, så etter at du er ferdig utdanna så treng du berre 90 studiepoeng for å ha ein ny bachelorgrad innanfor eit anna fagfelt. 

Så dersom du har ein plan for kva du vil jobbe med, så kan du tilpasse utdanninga i den retninga.

F.eks. kan du fortsette som dataingeniør og deretter bygge på med å ta "termodynamikk" og "byggfaglig innføring" frå energi og miljø-linja, då vil du være godt rusta til å f.eks. jobbe med dataverktøy for effektiv oppvarming av store byggverk.

[Exilition]

Jeg vil fraråde å velge denne typen utdanning, eller generelt alt som innehar "miljø" i tittelen. Det er en kvasi-utdanning som er hverken fugl eller fisk, spesielt på et bachelornivå.

 

Typisk eksempel på overutdanning i Norges land.

[ventle]

Du mener dette er kvasi-utdanninger Norge ikke trenger?

 

Sivilingeniør energi og miljøteknikk

Sivilingeniør bygg og miljøteknikk

 

Lurer på hvem som skal bygge landet hvis ingen skal ta utdanninger med "miljø" i tittelen

[The Avatar]

Jeg vil fraråde å velge denne typen utdanning, eller generelt alt som innehar "miljø" i tittelen. Det er en kvasi-utdanning som er hverken fugl eller fisk, spesielt på et bachelornivå.

 

Typisk eksempel på overutdanning i Norges land.

 

Å utdanne seg til energi og miljøingeniør der ein lærer om termodynamikk, varmeledning og isolasjon er ikkje unyttig i eit kaldt land som i Norge der det i tillegg brenn mykje.

 

Termoisolering er eit fagfelt som det garantert blir meir behov for etterkvart som ein skal bygge stadig fleire konstruksjonar som skal fungere i alt frå ekstrem kulde utendørs til full brann innendørs.

[OlavEH]

Jeg vil fraråde å velge denne typen utdanning, eller generelt alt som innehar "miljø" i tittelen. Det er en kvasi-utdanning som er hverken fugl eller fisk, spesielt på et bachelornivå.

 

Typisk eksempel på overutdanning i Norges land.

 

Feil. Kommer helt an på innholdet i studiet. Siv.ing i energi og miljø på NTNU gir høyeste grad jobb. Bachelor i fornybar energi ved NMBU eller Høgskolen i Sogn og Fjordane, er noe helt annet. Er vel også en grunn til at de to sistnevnte studier er klassifisert som samfunnsfag på nettsidene til de respektive universitetene. 

[Exilition]

Misforstå meg rett, og jeg tar selvkritikk for at jeg skjøt litt løst i mitt første innlegg, men mange av disse utdanningsløpene blir alt for generelle - først og fremst på bachelor-nivå. På EMIL fagene ved NTNU har disse en spesialisering som jeg absolutt mener er samfunnsnyttig (siv. ing).

 

Ingeniørgrader som eks. "energi-, elkraft- og miljøingeniør" blir rett og slett for tynn kompetansemessig etter min mening, og bachelor i fornybar energi er rennspikket "svindel".

[Marcus Halberstram]

En av de jeg kjenner som er nyutdannet og tjener best, samt har de beste arbeidsvilkårene, er utdannet fra et studieprogram med miljø i navnet sitt. Tror du bommer noe aldeles her. 

 

Det nærmeste man kommer "svindel" på utdanningsfronten i dag, vil jeg si er alle disse hippe privatskolene som har dukket opp.

Endret 11. juli 2017 av Marcus Halberstram