Å få seg jobb

[Cipher Panda]

Jeg mener at man ikke skal fremstå som noe man ikke ér. Vi er ikke slaver. Det blir opp til arbeidsgiveren å overbevise søkeren om at arbeidsplassen er den rette for dem, ikke omvendt. Søkeren skal være 100% ærlig og skrive nøyaktig hva de kan og ikke kan. Så blir det opp til ledelsen å vurdére. Hvis alle skal legge til ting, skryte, vri på sannheten, så blir det umulig for ledelsen å vite noe som helst. Må bruke 100 år på å finne ut om folk snakker sant, i stedet for å bruke tid på dét som faktisk er målet - jobb og å tjene penger.

 

Søkerens jobb er å gjøre det lettest mulig for arbeidsgiveren å velge. Hvis alle er korte og saklige, så får lederen tid til å se igjennom flest mulig cv'er, og dermed mulighet til å velge den best egnede etter situasjonens kritérier. Kanskje de sér etter formbár lærling uten erfaring? Kanskje en eldre med masse kunnskap og visdom? Vi vet aldri ledelsens sanne motviasjoner. Så da er det ingen poeng i å vri på sannheten.

 

Det er det samme i enhver arbeidssituasjon. Målet er å gjøre det lettest mulig for den over seg. Da blir det systematikk og man tjener mest mulig penger. Målet er ikke å være en solo egoist, på ethvert nivå. Dette er den fundamentále forskjellen på demokrati og kapitalisme. Hvis man følger systemet, så har man ingen grunn til å føle skam hvis man må søke trygd fordi man ikke finner jobb. Da er det opp til staten å elgge opp systemet bedre så flere får jobb. Men hvis man bruker skitne triks for å kutte i køen, bør man heller være litt mer forsiktig med å søke trygd. Men sånne mennesker har jo ingen kvaler ved noe, men det gir derimot enda en grunn til at folk som følger etikkens lover bør søke trygd/lene seg på samfunnet når de ikke finner jobb. Alternativet er jo å bo i en pappeske på gata.

Viktig å avklare at både søknad og CV er salgsdokumenter og må brukes for å fremme seg selv i en jobbsøkerprosess, det er konkurranse tross alt, kamp mellom hoder. Skal jeg begynne å skrive om det jeg ikke kan og det som vinkler meg negativt, da har jeg hemmet meg selv betydelig. Det er dette som har rot i virkeligheten.

 

Dette med å vinkle sannheten litt forskjellig er helt OK. Begynner man derimot å lyve om utdanningen og sette kvalifikasjoner man absolutt ikke har, da krysser du streken og fortjener ingenting samtidig blir du fort avslørt.

 

Ikke glem at søknaden er bare det ene nåløyet, når man først har blitt invitert til et intervju, er det tiden for å finne kjemi mellom arbeidstager/giver og da gjøres det fortløpende vurderinger fra begge sider om man er egnet for hverandre eller ikke.

Endret 13. august 2017 av Cipher Panda

[Taurean]

(Opprinnelig til Aklla, men også til Cipher Panda): Jeg har aldri oversolgt meg selv på intervjuer. Bare vært veldig selvsikker. Har hatt 4 forskjellige arbeidsplasser og fått jobb stort sett når jeg har vært motivért for det. Så det HAR rot i virkeligheten.

 

Grunnprinsippet er det samme uansett hvilken type jobb du søker. Er du selvsikker og trygg, så slår du mange av de som prøver å overselge seg selv kun via holdningen.

 

Jeg prøver ikke å gjøre det her til en konkurranse, bare tenkte å nevne det som en kurios situasjon. Søkte på en bakerjobb en gang (sendte spesifikk søknad), uten at jeg har utdannelse i det og kun erfaring fra mitt eget kjøkken, dog lidenskap for yrket og var motivért for noe nytt, som var grunnen til at jeg søkte. Det var over hundre søkere. Sjefen ringte og sa at "du kom blant topp 5, men det blé en med erfaring og utdannelse." Det kan jo hende det var noe han bare sa, men bare å få den telefonen var... inspirérende. Jeg leste meg opp om bakeriet først så jeg var litt forberedt. Snakket om lidenskapen rundt matlagingsprosessen, at det stadig er noe nytt å lære. "Hvér gjærdeig du setter er unik, og noe som er levende" osv.. Så man må naturlig bry seg om det. Få frem at det er noe man brenner for. Jeg søker altså ikke BARE for å få jobben, for å tjene penger, men som en dél av min personlige utviklingsprosess. Jeg hadde ikke søkt om jeg ikke var virkelig interessért. Og jeg tenker faktisk i ettertid at hvis jeg hadde fått den jobben, med mindre miljøet var helt skakkjørt (noe jeg tviler på siden sjefen virket som en folkelig og lidenskapelig type), så ville jeg blitt der lenger i livet enn andre jobber jeg har hatt, som jeg ikke har hatt like mye lidenskap for, men stort sett gjort på grunn av sosialt press og overlevelse. Ledelsen har også vært minde lidenskapelig og mér "tjen mest mulig penger mens man kan"-type, bare å skifte ut de som klager og kjefte når ansatte gjør feil, i stedet for å ha en åpen lederstil.

 

Hadde kun den søknaden inne på dét tidspunktet, og ikke 20 andre. Da blir man mér fokusért, legg all energien i det ène intervjuet. Og vær klar for reisen etterpå.

 

På NAV-kurs og lignende sier de at man bør sende ut brev til ALT som kan krype og gå. Jeg mener det stikk motsatte. Man bør heller sikte seg inn på -en- jobb man virkelig brenner for. Da blir man automatisk mér lidenskaplig opptatt. Jobb skal ikke være et dødfødt prosjekt hvor du slåss mot 1000 andre. Får du jobben, så blir det en reise og et eventyr. Får du ikke jobben, så ønsker du den som fikk jobben lykke til på reisen. Du håper ikke at de 999 andre havner i ulykker så du får jobben ved et "lykke"treff ^^

 

Det er kun indoktrinéring av slavementalitet hele veien, ikke snakk om å finne sin lidenskap i livet som man brenner for. Man kan jo ha interesse for mange forskjellige yrker. Man MÅ ikke låse seg fast til én greie. Dét man bør jobbe med, er ambisjonsnivået. -Hvorfor- man skal gå på jobb.

 

Jeg fikk til og med råd av et konsulent ansatt av NAV en gang, som for øvrig hadde en grassalt høy timelønn, at jeg måtte "fake it till you make it". Jeg ble lettere sjokkért. Lidenskap og soliditet skal være nøkkelen inn, ikke lureri og skitne triks. Det skinner igjennom uansett.

Endret 13. august 2017 av Taurean

[aklla]

Man må fortsatt selge seg inn selv om det er noe man brenner for.

Det er ikke snakk om å lure noen, men å selge.

 

Det er ekstremt dårlige "tips" du kommer med, selv om du som ufør og uten jobb tror de er gode.

[Rusher]

 

 

Vikarbyråer har vært min nøkkel inn til arbeidslivet, de gangene jeg har vært motivert.

Går du ellers på trygd da?

 

Hvorfor spør du?

 

 

 

 

Fordi det er helt feil at en som framstår som skoleeksempelet på den "moderne NAVer" skal gi tips til andre ang. profesjon, utdanning og jobbsøking...

[tigerdyr]

En annen side ved saken er om søkeren er sønnen eller datteren til en eller annen viktig person, eller en venn av sjefen. Da trenger de ofte ikke intervju en gang. Så det finnes flere sider av arbeidslivet. Ofte går jobbene gjennom "jungeltelegrafen", på grunn av tillit. Dét mener jeg er en styggedom. 

 

Tvertimot.  Det er en stor kostnad for en bedrift å lete etter folk og en enda større kostnad å ansette feil folk, særlig i et land som Norge.  Derfor er det som regel fordelaktig å få tak i folk som anbefales av noen man allerede stoler på.  Til de fleste jobber kan de fleste læres opp til å gjøre en utmerket jobb - om de selv vil - og det viktigste er derfor hvordan personen er som person.  Det kan være vanskelig å bedømme på et intervju, så hvis du har en medarbeider du stoler på som går god for personen, gjør det det hele så mye enklere. 

[Cipher Panda]

-snip-

Du får frem gode poenger med selvtillit og motivasjon som hovedfaktorer for ansettelse, kommer langt i en intervjusituasjon med kun det. Ser også at du har gjort hjemmeleksen med å tilpasse/skreddersy søknadsteksten til det arbeidsgiver vil høre, samtidig er det genuint. Bra, det er dette som skal etterstrebes.

 

Men som nevnt ovenfor, må man uansett selge seg inn bare for å komme til intervju og kjempe imot mange dyktige kandidater.

 

Når det gjelder NAV, så er fortellingen og modus operandi en helt annen. For å motta ytelser skal du irettesette deg etter de gjeldende vilkår og lovverk de krever og ermed har de hjemmel til å sette krav til XX søknader, og da er 3. part (arrangør) forpliktet til å levere. Hvor optimalt dette er, kan diskuteres i en annen tråd.

[jurtyl]

TS her;

 

sliter fremdeles med å skaffe jobb til tross for endeløs søking. Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør galt; er det noe galt med meg? Jeg leverer søknader, møter opp i person, ringer, sender e-mail, men blir ikke innkalt til et intervju en gang! 

 

Føler meg til tider deprimert da jeg er snart 21 år og uten å hatt én eneste jobb...

[Ique]

TS her;

 

sliter fremdeles med å skaffe jobb til tross for endeløs søking. Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør galt; er det noe galt med meg? Jeg leverer søknader, møter opp i person, ringer, sender e-mail, men blir ikke innkalt til et intervju en gang! 

 

Føler meg til tider deprimert da jeg er snart 21 år og uten å hatt én eneste jobb...

Vikarbyrå..

[jurtyl]

 

TS her;

 

sliter fremdeles med å skaffe jobb til tross for endeløs søking. Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør galt; er det noe galt med meg? Jeg leverer søknader, møter opp i person, ringer, sender e-mail, men blir ikke innkalt til et intervju en gang! 

 

Føler meg til tider deprimert da jeg er snart 21 år og uten å hatt én eneste jobb...

Vikarbyrå..

 

jaha? would you care to elaborate? 

[tigerdyr]

TS her;

 

sliter fremdeles med å skaffe jobb til tross for endeløs søking. Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør galt; er det noe galt med meg? 

 

Umulig for oss å si - umiddelbart virker det som du gjør det rette, men uten å få napp. 

 

Jeg vil støtte opp om Ique's forslag om å prøve hos vikarbyråer - der kan ofte veien inn i en vanlig jobb være enklere siden de allerede har kontakter og løbende blir kontaktet når der trengs ekstra folk i perioder. 

 

Der jeg jobber supplerer vi med vikarer (lagerarbeidere) i høysesong og andre situasjoner der vi trenger fler folk enn normalt, og der kontakter vi bare et av de faste byråer vi bruker og sier "vi skal bruke X antall personer i morgen / i noen uker" og så kommer de inn uten videre.  De som gjør en god figur, dvs god arbeidsinnsats og er hyggelig og omgjengelig, kommer så opp på toppen av listen neste gang vi trenger noen, og skulle det åpnes en mulighet for ny fast stilling, får disse folkene første prioritet før vi går ut og søker. 

Endret 5. januar 2018 av tigerdyr

[Cipher Panda]

Publiser søknadsteksten her eller send meg pm om du vil ha den analysert. Vikarbyråer er en flott måte å få foten innenfor, du får gratis drahjelp med at de søker jobber for deg.

[€uropa]

TS her;

 

sliter fremdeles med å skaffe jobb til tross for endeløs søking. Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør galt; er det noe galt med meg? Jeg leverer søknader, møter opp i person, ringer, sender e-mail, men blir ikke innkalt til et intervju en gang! 

 

Føler meg til tider deprimert da jeg er snart 21 år og uten å hatt én eneste jobb...

 

Ingen kan fortelle deg hva årsaken er på bakgrunn av den lille informasjonen. Det kan henge sammen med i hvilken grad du er kvalifisert, eller hvordan du utformer CV og søknad. Og selv om du gjør alt riktig, kan det være så enkelt som at du havnet i "uflaksbunken" eller ble utkonkurrert av andre søkere.

 

I din alder er det spesielt viktig å jobbe godt med CV-en og søknaden din. Se for eksempel denne siden for veiledning: https://cvnerden.no/

 

Og har du registrert deg hos bemanningsbyråer og på sider som finn.no og LinkedIn? Har du engasjert deg i en organisasjon siden du opprettet tråden og fikk det rådet? Har du forsøkt å bygge nettverk og bruke det nettverket du allerede har? (Du sier i første innlegg at du ikke har nettverk, men hvis du har kompiser som er i jobb, er de nettverket ditt.)

 

Det er antakelig ingenting galt med deg. Ingen jobb er så vanskelig å få som sin første. Selv om det forståelig nok er frustrerende, er du ung og har god tid på deg til å få en utdannelse og/eller ulike erfaringer og komme inn i arbeidslivet.

 

Jeg er litt eldre enn deg og søker nok ikke på samme typer jobber, eller så ofte. Men jeg har hatt relativt god suksess med å få intervjuer, som i rundt 50 % av gangene har resultert i jobb. Hvis du vil, kan du sende meg eksempler på søknad og CV på PM, så kan du få mine kommentarer. Og legg helst ved lenke til stillingsannonsen eller en tilsvarende annonse hvis den opprinnelige er fjernet.

Endret 7. januar 2018 av €uropa

[jurtyl]

Livet er hardt... Fremdeles ikke fått en jobb og nå er det snart sommer. Jeg begynner å lure på om det er noe galt med meg..

 

Trenger virkelig noen gode råd på hvordan jeg kan skaffe meg jobb nå til sommeren, selv om det virker for sent ;/

 

Ja, jeg skal sende min neste søknad og CV på PM/evt. legge ut her. 

[Taurean]

Fordi det er helt feil at en som framstår som skoleeksempelet på den "moderne NAVer" skal gi tips til andre ang. profesjon, utdanning og jobbsøking...

 

Så etter din logikk, så er det sånn at de som mottar støtte fra staten og ikke står i jobb per dags dato, ikke kan komme med verdifulle og innsiktsfulle råd til en jobbsøker?? Hva om jeg har vært inn og ut av 10 arbeidsplasser før?? Hva vet du om min bakgrunn overhodet?? Hva med å bruke hjernecellene littegrann før du skriver dritt til andre? De som har møtt noen vegger kan vel gi MER innsiktsfulle råd enn de som aldri har møtt en vegg??

 

Men det er vel ikke noe vits å skrive en dritt til deg, for du har bestemt deg for at "er det en NAV'er, så er det en bortskjemt, lat liten drittunge som ikke gidder å jobbe", uansett hva livssituasjonen er eller har vært! Du evner ikke å tenke helhetlig!

 

Et annet poeng jeg vil dra frem er: Selv om en som deg står i full jobb 100%, så fører den psykopatiske holdningen din til at andre blir presset ut av arbeidslivet, og at de gir opp trua på seg selv! Så du burde dobbel- og trippelsjekke kjerneverdiene dine!

 

Så vennligst, med mindre du har tenkt å oppføre deg som folk og vise respekt, ikke skriv noe mer til eller om meg, noensinne, igjen!

 

 

TS: Har du prøvd vikarbyråer?

[amerikaneren]

Kjenner meg igjen i det dere har skrevet. Men jeg har virkelig prøvd alt. Jeg har massedistribuert søknader til over 30 butikker i nærområdet uten å blitt innkalt til et eneste intervju. Jeg blir ofte møtt med kyniske blikk hver gang jeg spør om å få prate med den daglige lederen. Jeg har svært lite kontakter som jeg kan oppsøke og må på et eller annet vis klare å få meg jobb på "den gamle måten". Det værste er at jeg virkelig har lyst til å jobbe og komme meg ut i arbeidsmarkedet.

 

Var i samme situasjon som deg i fjor sommer. Begynte å søke etter jobber i slutten av mai, distribuerte massevis av søknader, ringte rundt og prøvde mitt beste men ble bare møtt med kyniske blikk, som du sier. Endte opp uten noen sommerjobb og en generelt kjip sommer. Stort nederlag for meg. Om det er noen trøst så er det mange andre i din alder som ikke har hatt noen ordentlig jobb enda (i storbyer altså). 

 

Søkte masse jobber for rundt 2 måneder siden, får fortsatt ca 1 mail i uken om at det ikke ble meg (og det er det første jeg hører fra dem etter å ha skrevet en lang og spesialisert søknad mot dem). Så det sier litt om 'markedet'. Det er bare blitt jævlig hardt, dessverre. 

 

Fikk heldigvis en kjempeflott jobb i år, og her er det jeg gjorde:

• startet å sende ut søknader tidlig(ere)
• sette til side ALT for intervjuer/lignende. Erfaringen min er at du om du blir gitt et intervju på en dag som ikke passer, så må du nesten bare få det til å passe. Du kan ikke være kresen.
• tilpasset meg behovene dems. Sa at jeg kunne tiltre jobben allerede 'nå' dersom de hadde behov for det (noe de også hadde) men at jeg ikke ville kunne jobbe fulltid før i sommer. Sa også at jeg kunne jobbe noen uker ut i neste semester (er student) dersom de fortsatt hadde behov for meg i slutten av august. Arbeidsgivere vil ha noen som hjelper dem når de trenger det, ikke noen som bare "vil ha en jobb og jobbe når det passer dem". 
• satte masse arbeid inn i jobbsøknader for å få intervjuer - prøvde alltid å tenke ut hva bekymringene deres var, og utforme utifra det. 
• brukte flere timer på å forberede meg på intervjuspørsmål. Finn gode formuleringer til "vanligste intervjuspørsmål" (google) og bruk det du husker i intervjuene. Fokuser på tingene du vil få fram, og husk på tingene du ikke vil nevne. Om ikke du har tenkt til å gjøre det her så er det nesten ikke noe vits i å søke jobbene, spør du meg. 

[jurtyl]

 

Var i samme situasjon som deg i fjor sommer. Begynte å søke etter jobber i slutten av mai, distribuerte massevis av søknader, ringte rundt og prøvde mitt beste men ble bare møtt med kyniske blikk, som du sier. Endte opp uten noen sommerjobb og en generelt kjip sommer. Stort nederlag for meg. Om det er noen trøst så er det mange andre i din alder som ikke har hatt noen ordentlig jobb enda (i storbyer altså). 

 

Søkte masse jobber for rundt 2 måneder siden, får fortsatt ca 1 mail i uken om at det ikke ble meg (og det er det første jeg hører fra dem etter å ha skrevet en lang og spesialisert søknad mot dem). Så det sier litt om 'markedet'. Det er bare blitt jævlig hardt, dessverre. 

 

 

 

Dette, er noe jeg sliter med hver eneste gang jeg skal søke på en stilling/distribuere søknader. Ett år seinere siden tråden ble opprettet sitter jeg fremdeles uten jobb (21 år og har aldri hatt en jobb). Interessen for å søke jobb har falmet de siste månedene pga så mye motstand når jeg har søkt. Jeg blir ikke innkalt til et eneste bidige intervju... Neste gang jeg søker på en jobb kommer jeg til å legge ut søknaden min her...

 

Takk for tipsene! Skal prøve å implementere disse straks! 

Endret 8. juli 2018 av jurtyl

[jurtyl]

TS her igjen, dessverre. Vurderer snart å bare spørre om det er muligheter for å jobbe gratis hos bedrifter for å opparbeide meg erfaring.

 

 

Noen som vet om vekterkurset trinn 1,2 og 3 er en lur investering? Blir jo veldig vanskelig for meg å skaffe meg 30k (kan kanskje ta opp et lån), men tenker det kan være lurt i det lange løp grunnet min situasjon? 

[Cipher Panda]

TS her igjen, dessverre. Vurderer snart å bare spørre om det er muligheter for å jobbe gratis hos bedrifter for å opparbeide meg erfaring.

 

 

Noen som vet om vekterkurset trinn 1,2 og 3 er en lur investering? Blir jo veldig vanskelig for meg å skaffe meg 30k (kan kanskje ta opp et lån), men tenker det kan være lurt i det lange løp grunnet min situasjon? 

Hei, leit at du ikke har skaffet jobb; ikke gi opp enda. Vekterbransjen er i vekst, så det er ingen dum ting å ta alle trinnene.

[Merko]

TS her igjen, dessverre. Vurderer snart å bare spørre om det er muligheter for å jobbe gratis hos bedrifter for å opparbeide meg erfaring.

Hvor i landet holder du til?

--

 

Uansett så kan du ta kontakt med NAV, så få praksisplass hos bedrifter, når de da ser at du duger, så er det mye enklere for dem å ansette deg. Da er det jo NAV som betaler deg frem til du evt blir ansatt hos bedriften.

[Løvehjerte]

Når jeg søkte jobb for ca 20 år siden, så fikk jeg avslag to ganger. Brydde meg ikke noe om CV. Sendte en håndskrevet søknad til Kiwi, hvor jeg aldri ble vurdert (når jeg seinere åpna butikk og snakka med sjefen for kiwi der, så ble han rimelig lang i maska når jeg sa at jeg hadde søkt  jobb der. For han kjente da til hvordan jeg jobba, og ble klar over at han hadde gått glipp av meg.) Min egen feil, personlig oppmøte, og en normalt skrevet CV og jeg hadde hatt en sjanse. 

 

Andre gangen havna jeg i intervju på en butikklederstilling i en nyåpnet kjedebutikk. Jeg klarte ikke spørsmåla i det hele tatt (null forberedt på dem sine spørsmål, de satte igang om mine svake sider og masse tull.) Jeg hadde ikke høye tanker om intervjuerne og hele prosessen dems etterpå. Alt de spurte om fant jeg helt uinteressant i forhold til jobben som jeg søkte på. Men jeg lærte mye av det, for jeg så hvordan jeg ikke ville være selv.  

 

Så når jeg "intervjuer" unge mennesker er jeg mer interessert i å snakke løst, se hvordan de oppfører seg, at de kan passe i salg. Folk som har lest seg opp på rette svar er jeg ikke interessert i, om ikke alt annet også klaffer. Jeg har sett mange klyser, som kan snakke for seg, men som ikke kan jobbe og ta i ett tak i det hele tatt. Salg er 90% gjøre ting bedre (vaske, rydde, pakke opp varer, jobbe på lager etc), 5% drikke kaffe og slappe av, og de siste 5% er salg. 

 

Har ansatt mange opp igjennom tidene, til helt vanlig underbetalt butikksalg. De fleste har gått på at jeg har kjent dem fra før av, familie, noen som venner anbefaler, kanskje nabo butikker anbefaler. Har også ansatt flere som har vært utplassert hos oss i forbindelse med skole. Alltid gøy som 16 åring, få en dag i uka i butikk i et visst antall uker, og fullføre med at du ble ansatt. Men det krever at man står på. Krava mine er faktisk ikke så høye. 

 

Har også "headhunta" og knabba ansatte fra konkurrerende butikker. Og har mista en ansatt til headhunting. 

 

Siste jeg ansatte som sommervikar kom forbi og la inn en søknad, på akkurat samme tid det viste seg at vi fikk behov for flere. Han kom innom på rette tid. Og hadde sånn sett flaks. Det som skilte seg ut på han, var at han var under 18 (så litt lavere lønn) så normal ut, frisk og normalt sterk. Og han spilte gitar. Var litt kjekt siden jeg tok inn noen gitarer for salg noen uker i forveien. Ikke noe unikt på noen som helst måte. Og det er ikke krava for sommerjobb i butikk.  

 

Jeg ser etter følgende: 

 

Hvordan kler du deg? 

 

Stadig så kommer det "ungdommer" innom, med buksa på rompa, farga hår, fæle tatoveringer, piercingerr, fryktelig mye "typete" folk som sikkert ville passa fint inn i en musikkbutikk, men ikke hos meg. Jeg kan ikke ha slike unge mennesker til å møte mine kunder. Ingen hos oss går pent, eller i dress, men vi klare å ta på oss en helt vanlig skjorte og olabukse. 

 

Er du usikker på hvordan du skal kle deg, så sjekker du bare hva de ansatte har på seg.  

 

Snakker du norsk?

 

Stadig kommer det folk innom som ikke snakker norsk. Det er helt fantastisk med språk som somalisk, arabisk etc. Og var alt ellers likt, ville dette vært avgjørende. Men snakker du ikke norsk så er det samme søren.

 

Kommer du midt i travleste arbeidstida og skal snakke med meg? 

 

Hos oss er det stille på morgenen, rett etter åpning. Da står vi gjerne med kaffe, og har det helt ok. Flott tid å komme på for å snakke. Komme klokka 11-13 hvor folk skal ha lunsj, det her hauger av kunder og stress. Helt feil tid å levere en CV som ikke skal i søppelbøtta.

 

Førerkort

 

Utrolig kjekt at ansatte har, men vi har et par som ikke har det, men alt annet likt, ville dette vært utslagsgivende. Er du 21 og ikke har førerkort, (og ikke bor i Oslo og steder hvor kollektivt er bygd ut) så lurer man også på hvordan økonomien din er, når du ikke har tatt deg råd til noe så viktig. Det er også stadig varer som må leveres, om du er istand til å bære og sjaue og stå på.

 

Hive på at du har god rygg og kan løfte, sjaue og bære hadde vært kjempe pluss (aldri sett det på en CV ennå.) 

 

 

Det lille ekstra 

 

CV og søknader er morsomme greier. Copy paste med lik søknad til alle passer dårlig. At du har sjekket opp vår butikk og liker vår butikk filosofi etc ser jeg rett igjennom (passer fint på advokatfirma, ikke på butikkselger.) At du stirrer meg i senk, mens du prøver å trykke istykker handa mi, så hardt du bare kan, klarer jeg meg også uten. Jeg ansatte dog en som slang på CVn at han hadde fullført barnehage. Det kunne man "kanskje" også utelatt. Men han var ung, visste ikke bedre, og var "ekte." Søker du som butikkselger så krever det faktisk ikke superlange CVer. Du må kun få det viktige. 

 

En kort grei CV. Uten alt tullet som alle har på. Ikke skriv at du er aldri syk (som er superviktig for meg, kanskje noe av det aller viktigste) men skriv heller at du trener styrke tre ganger i uka. Legg da gjerne til hvilke tre dager dette er og tidspunktene, og legg så til at disse tidene kan du forandre på om du må jobbe. Du har da bevist for meg at du trener, og at du vil prioritere jobben uten å si at du er aldri syk som jeg ikke tror på uansett.  

 

Politiske partier og slikt har jeg aldri brydd meg om. Hvis du var flink til å snakke, og ikke minst lytte, flink til å ordlegge deg, så ville det vært ett pluss. Om du mente at ditt parti hadde løsningen på alles problemer og alle andre tar feil, så ville det vært ekstremt negativt. 

 

Legg ved ett bilde på CV n, så jeg husker hvem jeg snakka med. Det var han koselige hyggelige ungdommen, som kom 09:15. Trente styrke, var kanskje med i ett politisk parti, snakket flytende norsk (kanskje til og med arabisk, som vi har mange kunder som snakker.) Pent normalt kledd var han. Og to stk ringte inn og var syke i dag.... Hvor var nummeret hans

Endret 7. august 2018 av Løvehjerte