Å få seg jobb

[jurtyl]

Hvor normalt er det å ha aldri jobbet som 20-åring? Jeg har aldri hatt en jobb til tross for kontinuerlig søking. Føler at søknadene mine blir hele tiden avvist. Kjenner flere kompiser som klarte å skaffe deltidsjobb som lagerarbeid, kassearbeid osv. Men brorparten av dette er gjennom et nettverk av kontakter. Problemet er at jeg ikke har dette og føler derfor det blir ekstra vanskelig for meg. Har dere noen tips/forslag å komme med? 

[Dagner]

Fortsett å søk, møt gjerne opp i person og lever søknad til sjefen. 

Søk overalt uansett om det er utlyst stillinger eller ikke, jeg har aldri fått jobb en plass hvor det faktisk er utlyst stillinger, det sier jo litt. 

[Kikert]

Lever åpen søknad "overalt", det har hjulpet mange med å få jobb

[LMH1]

Uansett ikke tenk på hva som er normalt eller ikke, en del får jobb fra 16 års alderen noen er kanskje i din sitvasjon.

Kanskje hvis det er slik du sliter veldig å få jobb prøv å hør med nav f.eks og hør om de har noe tips.

 

Kanskje du prøv å prøve å bli kjent med noen som jobber et sted og prøve etter hvert å spørre om hjelp?

 

Åpensøknad er vel verdt å prøve.

Endret 6. juli 2017 av LMH1

[The Avatar]

Det er ikkje så uvanlig. Er mange som f.eks. legger alt fokus på studiane som dei finansierer utelukkande gjennom stipend, lån og tilskudd frå familien.

 

 

Fyrst og fremst, søker du no fulltidsjobb eller deltidsjobb? Det har litt å seie i forhold til korleis du bør jobbe for å få deg ein jobb.

[Grensejegeren]

Om det er deltidsjobb du ønsker, er det absolutt ikke utenkelig at du klarer å få deg jobb i nær fremtid. Om du søker og søker uten å få svar eller tilbakemelding, er det naturligvis noe som må endres, Siden du ikke har arbeidserfaring er det derfor ekstremt viktig at du veier opp dette med en god, SKREDDERSYDD, søknad. Jeg støtter derfor ikke de andre i dette forumet om å spytte ut åpne søknader i hytt og pine. 

 

Du skal skrive en god søknad, der du overtaler arbeidsgiver til å forstå hvorfor akkurat du er egnet til å jobbe hos dem. Unngå klisjeer som at du elsker utfordringer osv. Skriv heller at du er en kar/ kvinne som liker å ta i et tak, stå på, og kan være fleksibel på arbeidstider. HUSK CV! Selv om du ikke har arbeidserfaring, du har gått på skole, fritidsinteresser, og kanskje har du ulike verv? elevråd, politisk osv. 

 

Du sier du ikke har et nettverk. Har du venner, bekjente osv? om de har jobber, få dem til å tipse deg om tidspunkt hvor du kan spytte inn en søknad. Der jeg jobber nå, visste jeg at 2 personer skulle slutte, og tipset derfor en kompiss om å søke. Han var ansatt innen en uke, og arbeidsplassen vår lyser aldri ut stillinger omtrent. 

 

Bruk Finn.no. Lag en profil, en CV osv, og søk på stillinger, bruk også nav.no. Ta på deg småjobber på finn, og få dem du hjelper til å skrive en liten referanse du kan klistre på CVen din. Og om du ikke er kresen på hvilken jobb du vil ha, kan jeg tipse deg om en jobb du garantert vil få, uavhengig av tidligere erfaring. Sector Alarm, som dørselger. Kanskje ikke det mest luksuriøse, men om du vil ha en inngang i arbeidslivet og få litt erfaring, er du nesten garantert å få deg jobb med dem. Send inn en søknad, ring dem, tro meg, de har mangel på kompetente selgere. Hadde CVen min på Finn.no i en ukes tid, og ble angrepet med e-post fra dem og telefoner. 

 

Good luck. Og om du virkelig vil ha deg jobb, har du ingen unnskyldninger lenger

[Taurean]

Vikarbyråer har vært min nøkkel inn til arbeidslivet, de gangene jeg har vært motivert.

[Cipher Panda]

Ganske normalt spør du meg, er mange i din situasjon. Når det gjelder de søknadene du sender ut, er det veldig ofte bedre at du møter opp med søknad og oppfølger de på tlf.

 

Har du ikke et nettverk, er det en god ide å få bekjentskaper/anbefalinger gjennom idrett.

 

Er du i studier er det nok fordelaktig å søke gjennom vikarbyråene for deltidsarbeid/småjobber. Først og fremst, utfyll en fullstendig profil på nettsiden deres (Adecco, Manpower, etc.), det er det første de vil vite ved førstegangsdialog. Ring de og spør etter en timeavtale, de vil lære deg å kjenne.

 

Husk at arbeidssøk i seg selv er en fulltidsjobb.

 

Lykke til, stå på.

Endret 6. juli 2017 av Cipher Panda

[Dagner]

Ser noen her foreslår å lange ut om fritidsinteresser, politikk og mer. Jeg personlig dropper slike ting, om de absolutt vil vite hva jeg gjør på fritiden og mitt politiske ståsted så får de spør på et eventuelt intervju. 

 

Spesielt politikk er i no-go sonen min både i ansettelsesprosess og på arbeidsplass. 

[Cipher Panda]

Ser noen her foreslår å lange ut om fritidsinteresser, politikk og mer. Jeg personlig dropper slike ting, om de absolutt vil vite hva jeg gjør på fritiden og mitt politiske ståsted så får de spør på et eventuelt intervju. 

 

Spesielt politikk er i no-go sonen min både i ansettelsesprosess og på arbeidsplass. 

Arbeidsgivere ønsker en kollega og vil lære deg å kjenne, da er det naturlig at du oppgir fritidsinteresser. I noen tilfeller har kandidater blitt silt ut av prosessen grunnet manglende interesser på søknad/CV.

[Dagner]

 

Ser noen her foreslår å lange ut om fritidsinteresser, politikk og mer. Jeg personlig dropper slike ting, om de absolutt vil vite hva jeg gjør på fritiden og mitt politiske ståsted så får de spør på et eventuelt intervju. 

 

Spesielt politikk er i no-go sonen min både i ansettelsesprosess og på arbeidsplass. 

Arbeidsgivere ønsker en kollega og vil lære deg å kjenne, da er det naturlig at du oppgir fritidsinteresser. I noen tilfeller har kandidater blitt silt ut av prosessen grunnet manglende interesser på søknad/CV.

 

Tar poenget ditt, men selv har jeg klart meg greit uten dette. 

[The Avatar]

Ser noen her foreslår å lange ut om fritidsinteresser, politikk og mer. Jeg personlig dropper slike ting, om de absolutt vil vite hva jeg gjør på fritiden og mitt politiske ståsted så får de spør på et eventuelt intervju. 

 

Spesielt politikk er i no-go sonen min både i ansettelsesprosess og på arbeidsplass. 

 

Enig i at ein skal være forsiktig med å snakke for mykje om politikk, men om ein har hatt eit politisk verv og dermed har hatt slik erfaring så kan det være fornuftig å ta det med i CV'en.

Særlig dersom ein ikkje har noke anna å vise til av utdanning eller arbeidserfaring så er det slike ting som kan avgjere om du får jobben eller ikkje.

 

Etterkvart som ein har relevante ting på CV'en så blir det mindre og mindre viktig å utlevere seg sjølv med informasjon om fritidsinteresser, engasjement i organisasjonar, omgangskrets, osv.

 

Men når ein arbeidsgiver må velge mellom:

Jan Hansen, 20 år. fulltids dataspelar i mors kjellar sidan ungdomsskulen.

eller

Ola Hansen, 20 år, fulltids dataspelar i mors kjellar sidan ungdomsskulen og politisk aktiv i eit ungdomsparti.

Så er det vanskelig å ikkje heller tilby jobbintervjuet til Ola som om ikkje noke anna beviselig bryr seg om ting rundt seg enn Jan som ikkje har noke som helst å vise til.

 

Etterkvart som du får deg yrkeserfaring og kanskje også kurs/utdanning så vil det være dei opplysningane som er avgjernade for om du får deg jobbintervju. Er du f.eks. fagutdanna til stillinga så er det mindre viktig å få fram at du er venstrebekk på eit femtedivisjons-lag og dugnadsansvarlig for idrettslaget.

[Dagner]

Joda, jeg er enig i at det ser bedre ut, men i verste fall treffer du på helt feil person og får ikke jobben pga ditt politiske ståsted. 

[The Avatar]

Det blir ein sjangse ein må ta, og ein må vege opp fordelane mot ulempane. Eg trur f.eks. ikkje at eg hadde ført opp på CV'en om eg hadde vært aktiv i ein rasistisk organisasjon, men så lenge ein har vært aktiv i politiske parti og organisasjonar som ligg innanfor normalen så trur eg ikkje det er så mange arbeidsgivarar som hadde sett vekk frå søknaden din utelukkande på grunn av eit slikt verv.

 

Det er nok ikkje alle som ville hatt like lett for å svelge at søkaren har vært veldig aktiv i f.eks. rød ungdom, men eg trur likevell at dei fleste arbeidsgivarar hadde sett nytten av at søkaren har erfaring frå organisasjonsarbeid (som dei personleg ikkje er enig i) meir enn dei hadde heller valgt ein søkar utan praktisk livserfaring i det heile tatt.

[Grensejegeren]

Ser noen her foreslår å lange ut om fritidsinteresser, politikk og mer. Jeg personlig dropper slike ting, om de absolutt vil vite hva jeg gjør på fritiden og mitt politiske ståsted så får de spør på et eventuelt intervju. 

 

Spesielt politikk er i no-go sonen min både i ansettelsesprosess og på arbeidsplass. 

 

Forståelig tankegang DårligNavn, men nå må du se innlegget til TS. Når han har null arbeidserfaring, er det dessto viktigere å vise at dette er en person som står på. Politisk verv var bare et forslag, men dette viser likevel at man er samfunnsengasjert og bruker tiden sin på noe fornuftig, uten å få betalt. Og litt kort om hvem du er og hvilke fritidsinteresser man har er faktisk relevant. Og husk at jeg ikke gir tips til hvordan du skal søke på jobb, men til han som faktisk aldri har hatt en...

 

Jeg fikk min første jobb som 17 åring, møtte opp på dugnad på en lokal golfbane, hjalp til, stod på, og pratet med sjefen. Jeg hadde null erfaring og nevnte at jeg satt i elevrådet. Nå har jeg hatt tre varierte jobber innenfor ulike fagfelt, og blir i ny og ne ringt opp av potensielle arbeidsgivere pga min CV på Finn. Når jeg nå søker jobb, går jeg frem på en helt annen måte en tidligere, og utelater disse mindre tingene som jeg brukte helt i starten

[Taurean]

Jeg kan ikke fatte hvorfor man skal prate om private ting i jobbintervju, eller hvorfor arbeidskollégaer eller sjefer absolutt SKAL vite om sånne ting i det hele tatt! "Deg liker jeg ikke trynet på, så du får ikke noe jobb her."

 

Man går på jobb for å JOBBE!!! Man skal -jobbe- i arbeidstiden, det er ikke en syklubb! Har aldri forstått det der. Man skal ikke bli dømt på grunn av personlige verdier, men på grunn av ens evner i det aktuelle arbeidsområet.

Folk blir fryst ut og mobbet på grunn av verdiene sine, og det hører ingensteds hjemme på en arbeidsplass. Man skal møte opp, følge og gi ordre, gjøre jobben, og deretter dra hjem.

Hvis noen vil bli venner med kollegaene privat, så er det greit, så lenge man holder praten unna jobben. Jobb og privat skal holdes adskilt. Det kalles profesjonalitet.

 

Hvem er det som bestemmer over sånne ting, og hvordan kan man påvirke til at arbeidsplasser blir mest mulig nøytralt?

Endret 7. juli 2017 av Taurean

[The Avatar]

Jeg kan ikke fatte hvorfor man skal prate om private ting i jobbintervju, eller hvorfor arbeidskollégaer eller sjefer absolutt SKAL vite om sånne ting i det hele tatt! "Deg liker jeg ikke trynet på, så du får ikke noe jobb her."

 

Utfordringa er at utan du kan vise til eit eller anna i privatlivet som viser at du er i stand til å utføre enkle arbeidsoppgåver når du blir bedt om det, ja då er det vanskelig å finne ein arbeidsgiver som vil bruke tid og penger på å sjekke om du er brukandes.

 

Står ein heilt utan noke som helst av erfaring så er det vanskelig å få jobb. Då kan kanskje det at du har spelt fotball være utslagsgivande, for om ikkje anna sp kan du vise til at du har erfaring frå teamwork.

[Cipher Panda]

Jeg kan ikke fatte hvorfor man skal prate om private ting i jobbintervju, eller hvorfor arbeidskollégaer eller sjefer absolutt SKAL vite om sånne ting i det hele tatt! "Deg liker jeg ikke trynet på, så du får ikke noe jobb her."

 

Man går på jobb for å JOBBE!!! Man skal -jobbe- i arbeidstiden, det er ikke en syklubb! Har aldri forstått det der. Man skal ikke bli dømt på grunn av personlige verdier, men på grunn av ens evner i det aktuelle arbeidsområet.

 

Folk blir fryst ut og mobbet på grunn av verdiene sine, og det hører ingensteds hjemme på en arbeidsplass. Man skal møte opp, følge og gi ordre, gjøre jobben, og deretter dra hjem.

 

Hvis noen vil bli venner med kollegaene privat, så er det greit, så lenge man holder praten unna jobben. Jobb og privat skal holdes adskilt. Det kalles profesjonalitet.

 

Hvem er det som bestemmer over sånne ting, og hvordan kan man påvirke til at arbeidsplasser blir mest mulig nøytralt?

Jeg skjønner hva du prøver å si, men tingen er at det er lite tillitsskapende hvis man ikke byr på seg selv på et intervju/samhandling med kolleger. Dette er førstehåndserfaring, man får ikke mye igjen når man holder seg lukket i forhold til andre mennesker, det fører til ingenting.

[jurtyl]

Kjenner meg igjen i det dere har skrevet. Men jeg har virkelig prøvd alt. Jeg har massedistribuert søknader til over 30 butikker i nærområdet uten å blitt innkalt til et eneste intervju. Jeg blir ofte møtt med kyniske blikk hver gang jeg spør om å få prate med den daglige lederen. Jeg har svært lite kontakter som jeg kan oppsøke og må på et eller annet vis klare å få meg jobb på "den gamle måten". Det værste er at jeg virkelig har lyst til å jobbe og komme meg ut i arbeidsmarkedet.

Endret 15. juli 2017 av jurtyl

[jurtyl]

Kjenner meg igjen i det dere har skrevet. Men jeg har virkelig prøvd alt. Jeg har massedistribuert søknader til over 30 butikker i nærområdet uten å blitt innkalt til et eneste intervju. Jeg blir ofte møtt med kyniske blikk hver gang jeg spør om å få prate med den daglige lederen. Jeg har svært lite kontakter som jeg kan oppsøke og må på et eller annet vis klare å få meg jobb på "den gamle måten". Det værste er at jeg virkelig har lyst til å jobbe og komme meg ut i arbeidsmarkedet.

 

still no job...

 

Vet ikke hva jeg gjør feil......