Hvordan løser anarkokapitalister og anarkokommunister uenigheter?

[Sir]

Nei, forholdet mellom Norge og Sverige er anarkisme, med ett viktig unntak. Stater er ikke legitime organisasjoner i anarkistisk forstand, men det forandrer ikke at forholdet dem imellom er anarkistisk. Kun internt er det statlig. Ok to viktige unntak, en stat krever også eierskap i en del landområder som i anarkistisk forstand er internasjonale områder.

 

"hvis en loviverksettelsesbyrå ønsker å gi 5 års fengsel for voldtekt, mens den andre mener han er uskyldig og dama bør få 1 år fengsel for falsk anmeldelse. Hva slags kompromiss kan man lage i denne situasjonen?"

 

Det du beskriver er forløpet til en rettsak. Som sagt alternativet er alltid resolusjon eller konflikt. Det samme som når Norge er uenig i at Kongo gir French livstid i fengsel. Som regel er man enige med andre lands lover fordi de er innnenfor rimelighetens grenser. I visse tilfeller mener Norge andre land er for strenge, og svarer ofte med en mild grad av konflikt, f.eks. i nordkoreas tilfelle.

Endret 11. juli 2017 av Sir

[Camlon]

Nei, forholdet mellom Norge og Sverige er anarkisme, med ett viktig unntak. Stater er ikke legitime organisasjoner i anarkistisk forstand, men det forandrer ikke at forholdet dem imellom er anarkistisk. Kun internt er det statlig. Ok to viktige unntak, en stat krever også eierskap i en del landområder som i anarkistisk forstand er internasjonale områder.

 

Lager du viktige unntak, så blir det helt meningsløst. Du kan ikke sammenligne 2 fullstendig ulike systemer. 

 

Mellom Norge og Sverige er det veldefinert hvem som styrer hvilke områder, under anarko-kapitalisme så er det ikke definert.

 

 

Det du beskriver er forløpet til en rettsak. Som sagt alternativet er alltid resolusjon eller konflikt. Det samme som når Norge er uenig i at Kongo gir French livstid i fengsel. Som regel er man enige med andre lands lover fordi de er innnenfor rimelighetens grenser. I visse tilfeller mener Norge andre land er for strenge, og svarer ofte med en mild grad av konflikt, f.eks. i nordkoreas tilfelle. 

 

Selv i dette tilfellet respekterer Norge at French må følge Kongo sine lover når han er i Kongo, og å bruke makt var fullstendig utelukket.

 

Det hadde blitt noe helt annet om noen Kongonesere hadde arrestert en nordmann i Norge, og plassert han i et fengsel i Norge. Da hadde det ikke tatt lang tid før politet hadde løslatt han og arrestert Kongoneserene. 

 

I anarko-kapitalisme kan Kongonesere lage sitt eget politi og arrestere de som bryter deres lover i Norge. Det vil ikke bli som French, fordi nordmenn trenger ikke å besøke Kongo men de bor i Norge. En slik gruppe vil bli bekjempet med makt, men de sterkeste gruppene vil kjempe om å ha monopol på å være politi.

Endret 11. juli 2017 av Camlon

[Sir]

I anarko-kapitalisme kan Kongonesere lage sitt eget politi og arrestere de som bryter deres lover i Norge. Det vil ikke bli som French, fordi nordmenn trenger ikke å besøke Kongo men de bor i Norge. En slik gruppe vil bli bekjempet med makt, men de sterkeste gruppene vil kjempe om å ha monopol på å være politi.

Du har nok misforstått hva anarkokapitalisme er. I eksempelet er Norge et legitimt eiet område, og ingen kan lovlig bestemme over Norge annet enn Norge. De kan prøve, men det vil isåfall ikke være lovlig. Kongolesere kan derimot straffe forbrytelser mot kongolesere i internasjonalt område, da loven følger personen i tillegg til eiendom.

 

Viktig punkt i anarkismen:

 

"People have the right to forcibly defend their property"

 

http://jim.com/anarchy/

 

De har derimot ikke rett til å håndheve egne påfunnede lover som ingen andre har godtatt.

[Camlon]

 

I anarko-kapitalisme kan Kongonesere lage sitt eget politi og arrestere de som bryter deres lover i Norge. Det vil ikke bli som French, fordi nordmenn trenger ikke å besøke Kongo men de bor i Norge. En slik gruppe vil bli bekjempet med makt, men de sterkeste gruppene vil kjempe om å ha monopol på å være politi.

Du har nok misforstått hva anarkokapitalisme er. I eksempelet er Norge et legitimt eiet område, og ingen kan lovlig bestemme over Norge annet enn Norge. De kan prøve, men det vil isåfall ikke være lovlig. Kongolesere kan derimot straffe forbrytelser mot kongolesere i internasjonalt område, da loven følger personen i tillegg til eiendom.

 

Viktig punkt i anarkismen:

 

"People have the right to forcibly defend their property"

 

Du har tydligvis misforstått hva eiendom er for noe. Eiendom er et område et loviverksettelsesbyrå har gitt deg. Selv idag er det fullt mulig å ha flere eiere, f.eks. India og Kina krangler for øyeblikket over et område begge to hevder de eier. Det er ikke ulovlig for dem å okkupere området, fordi det finnes ingen som kan bestemme hvem som eier området. 

 

I Norge har vi et loviverksettelsesbyrå, det er grunnen til at ingen andre kan hevde at de eier ditt område. Om man har flere loviverksettelsesbyrå kan flere hevde at de eier samme område og det er ikke ulovlig. Du har selvfølgelig rett til å beskytte ditt område, men Kongoleserene som hevder at de eier samme område har også rett til å kaste deg ut. 

 

Og når jeg sier Kongolesere så snakker jeg om Kongolesere i Norge. Under anarko-kapitalisme så kan de sette opp sitt eget loviverksettelsesbyrå og utføre Kongoleske lover i Norge. 

[Sir]

Huff da. Mye feil her. Foreslår som tidligere at du setter deg noe inn i dette før du nå uttaler deg videre så slipper vi diskusjon av unødige problemstillinger.

 

I Kina/Indiatilfellet er det ikke slik at begge har rett på området. Det er kun én som har rett på området, og grunnen til at ingen av dem kan bevise det er: 1. Fordi det er områder som ikke er reell eiendom i anarkistisk forstand, og 2. Kina og India bryr seg ikke om slike ting som reell eiendomsrett.

Endret 13. juli 2017 av Sir

[Camlon]

Huff da. Mye feil her. Foreslår som tidligere at du setter deg noe inn i dette før du nå uttaler deg videre så slipper vi diskusjon av unødige problemstillinger.

 

I Kina/Indiatilfellet er det ikke slik at begge har rett på området. Det er kun én som har rett på området, og grunnen til at ingen av dem kan bevise det er: 1. Fordi det er områder som ikke er reell eiendom i anarkistisk forstand, og 2. Kina og India bryr seg ikke om slike ting som reell eiendomsrett.

 

Enda mer feil i dette innlegget. Jeg forslår at du setter deg ned og lærer om hvem som gir deg eierskap. Om noen kommer og tar området ditt, og myndighetene sier at området er hans, så er ikke du lenger eier. 

 

Det finnes ingenting som heter reel eiendom. Å eie eiendom, betyr at du kan beskytte eller har beskyttelse fra et loviverksettelsesbyrå over det området. I teorien ønsker anarko-anarkister å følge homestead principle, men i praksis kan det bare være en veiledende regel.

 

For å gi deg et eksempel, en person kontrolerer et område. Du mener at han ikke er reel eier etter homestead principle og ditt loviverksettelsesbyrå er enig, han mener at du ikke er reel eier etter homestead principle og hans sitt loviverksettelsesbyrå er enig. Hvem skal bestemme hvem som er reel eier?

Endret 13. juli 2017 av Camlon

[Sir]

Det finnes ikke reell eiendom fordi noen er uenige? Fin definisjon.

 

Hvem som er reell eier må enten løses basert på bevisførsel i en konfliktmegling/rettssak/råd, eller ved bruk av makt om ingen bevisførsel fører frem. Bruk av makt kan være, men er ikke nødvendigvis lovlig i anarkistisk forstand, om partene ikke blir enige.

 

Viktig å påpeke at konklusjonen godt kan være at ingen er eier, eller at det er delt eierskap. Hvis man ikke kan bevise tilknytning, så blir utfallet at ingen er eier. Hva folk personlig mener er irrelevant, med mindre man ønsker å opprette en stat. I slike tilfeller vil man tvinge igjennom sin mening med makt(om man er sterk nok), men da er det ikke anarkisme lenger.

[Camlon]

Det finnes ikke reell eiendom fordi noen er uenige? Fin definisjon.

Jeg sa det finnes ingenting som heter reell eiendom, og det har ingenting med at noen er uenige. Hvis eiendomen ikke er reell så er det ingen eiendom.

 

Det som er viktig å huske på er at eiendom er et konsept basert på lover. Om noen har fått en eiendom på uetisk måte, så er det forsatt han sin eiendom så lenge myndighetene er enig.

 

Hvem som er reell eier må enten løses basert på bevisførsel i en konfliktmegling/rettssak/råd, eller ved bruk av makt om ingen bevisførsel fører frem. Bruk av makt kan være, men er ikke nødvendigvis lovlig i anarkistisk forstand, om partene ikke blir enige.

Det trenger ikke å være en rettsak, når du har flere loviverksettelsesbyrå så kan du ha flere rettsaker.

 

Om begge loviverksettelsesbyråene er enige, så er det ikke noe problem. Men hvis de er uenige, så er løsningen å bruke makt. Det er dette som fører til konflikter i et anarko-anarksitisk samfunn.

 

Du prater forresten veldig mye om bevis. Hva som er nok bevis er subjektivt, og ulike loviverksettelsesbyråer kan være uenige om hva som er nok bevis. Om de kommer frem til konklusjonen at ingen eier området, så er det fordi alle loviverksettelsesbyråer er enige om at ingen eier området.

Endret 13. juli 2017 av Camlon

[Skatteflyktning]

 

Det finnes ikke reell eiendom fordi noen er uenige? Fin definisjon.

Jeg sa det finnes ingenting som heter reell eiendom, og det har ingenting med at noen er uenige. Hvis eiendomen ikke er reell så er det ingen eiendom.

Fremstår som equivocation omkring ordet "reell", der Sir ser ut til å mene "legitim", og Camlon ser ut tildels å tolke det som noe som eksisterer i virkeligheten (i motsettning til ens hode).

[Camlon]

Fremstår som equivocation omkring ordet "reell", der Sir ser ut til å mene "legitim", og Camlon ser ut tildels å tolke det som noe som eksisterer i virkeligheten (i motsettning til ens hode).

 

Om Sir er enig med deg, så har du truffet spikeren på hodet. 

[Sir]

Men hvis de er uenige, så er løsningen å bruke makt. Det er dette som fører til konflikter i et anarko-anarksitisk samfunn. [/font][/color]

 

 

Som i dag.

 

Du prater forresten veldig mye om bevis. Hva som er nok bevis er subjektivt, og ulike loviverksettelsesbyråer kan være uenige om hva som er nok bevis. Om de kommer frem til konklusjonen at ingen eier området, så er det fordi alle loviverksettelsesbyråer er enige om at ingen eier området.

Alle trenger ikke å være enige, likeså trenger ikke partene å være enige i en rettsak i Norge. Men de må være enige om at dommen skal følges uansett. Alternativet er konflikt.

 

Du ser også ut til å bruke en noe spesiell definisjon av objektivt. Objektivt betyr at man kan komme til samme konklusjon uavhengig av andre mennesker, så det er altså et minimumsnivå av bevis som trengs for å kunne bevise noe. En rettssak/megling må utføres slik at folk ikke baserer seg på personlige meninger. Se f.eks. den vitenskapelige metode, som er objektiv, selv om den blir utført av subjekter.

[Camlon]

Som i dag.

 

Langt ifra. Idag så finnes det en ikke flere loviverksettelsesbyrå i et land. Selv om du har flere rettsaker, noe som kan skje i USA, kan du anke opp til høysterett og de vil bestemme hvem som har rett. 

 

Om man har flere loviverksettelsesbyråer, så finnes ingen som kan bestemme hvem som har rett, og det fører til en konflikt som ikke er vanlig idag.

 

Alle trenger ikke å være enige, likeså trenger ikke partene å være enige i en rettsak i Norge. Men de må være enige om at dommen skal følges uansett. Alternativet er konflikt. 

 

Du ser også ut til å bruke en noe spesiell definisjon av objektivt. Objektivt betyr at man kan komme til samme konklusjon uavhengig av andre mennesker, så det er altså et minimumsnivå av bevis som trengs for å kunne bevise noe. En rettssak/megling må utføres slik at folk ikke baserer seg på personlige meninger. Se f.eks. den vitenskapelige metode, som er objektiv, selv om den blir utført av subjekter. 

 

 

Du sier jo rett ut forskjellen mellom dagens system og anarko-kapitalisme, idag må du følge dommen. Alternativet idag er ikke konflikt, du kan velge mellom å følge dommen frivilig eller ufrivilig. Dette er fordi vi har en, ikke flere loviverksettelsesbyrå.

 

I et anarko-kapitalistisk samfunn så har man flere loviverksettelsesbyrå, som kan komme til ulike konklusjoner. Det finnes ingen myndighet til å bestemme hvem som har rett. 

 

Rettsystemet er ikke objektivt eller basert på den vitenskapelig metode. Det brukes ikke vitenskap til å bestemme om en voldtektsmann skal få 10 års fengsel, 2 års fengsel eller om han skal slippe fri fordi hun kunne ønsket å bli dopet ned og voldtatt. Det er ikke uten grunn at straffene og lovene fra land til land er veldig forskjellige. Om man har to rettsaker, så kan de komme til to helt forskjellige konklusjoner, og det finnes ingen som kan bestemme hvem som har rett. Det er dette som fører til konflikt, og resultatet er at anarko-kapitalisme vil ikke vare særlig lenge.

Endret 16. juli 2017 av Camlon

[Sir]

Om man har flere loviverksettelsesbyråer, så finnes ingen som kan bestemme hvem som har rett, og det fører til en konflikt som ikke er vanlig idag.

 

Det er kun vanlig i dag fordi 1 loviverksettelsesbyråer har ekstremt mye mer makt. Selve konflikten er alltid ett valg.

 

Du sier jo rett ut forskjellen mellom dagens system og anarko-kapitalisme, idag må du følge dommen.

 

Nei det må man ikke. Alternativet er alltid konflikt.

 

I et anarko-kapitalistisk samfunn så har man flere loviverksettelsesbyrå, som kan komme til ulike konklusjoner. Det finnes ingen myndighet til å bestemme hvem som har rett.

 

Som mellom land i dag. Ofte har man da FN eller andre organisasjoner, f.eks. handelskammere, som bestemmer dette. I de tilfeller er det likeså fritt å følge påleggene fra de internasjonale organisasjonene.

 

 

Rettsystemet er ikke objektivt eller basert på den vitenskapelig metode. Det brukes ikke vitenskap til å bestemme om en voldtektsmann skal få 10 års fengsel, 2 års fengsel eller om han skal slippe fri fordi hun kunne ønsket å bli dopet ned og voldtatt. Det er ikke uten grunn at straffene og lovene fra land til land er veldig forskjellige. Om man har to rettsaker, så kan de komme til to helt forskjellige konklusjoner, og det finnes ingen som kan bestemme hvem som har rett. Det er dette som fører til konflikt, og resultatet er at anarko-kapitalisme vil ikke vare særlig lenge.

Jeg sikter til tingretten, lagmannsretten, og høyesterett. Hver av dem er til for å teste den andres konklusjon. Selve straffen er subjektiv ja, i praksis blir det som å velge fra en forhåndsdefinert tabell, laget av politikere. Utvelgelsen av straffen er ikke subjektiv. Men det betyr ikke at lover ikke kan være objektive.

 

Vitenskapelig metode tester ikke hvem som har rett, men om noe er feil. Noe som er blitt testet mange nok ganger og ikke blitt forkastet, kalles en teori. I dette tilfellet tester man omnoen er skyldige og forkaster eller beholder hypotesen. Som i vitenskapen er det innimellom noen som beholder en hypotese som burde vært forkastet. Da er det viktig å ha nettopp flere som sjekker om konklusjonen skal forkastes.

Endret 17. juli 2017 av Sir

[Camlon]

Det er kun vanlig i dag fordi 1 loviverksettelsesbyråer har ekstremt mye mer makt. Selve konflikten er alltid ett valg.

 

Nei det må man ikke. Alternativet er alltid konflikt.

 

Å gi 1 loviverksettelsesbyrå ekstremt mye makt er poenget med dagens system. Vi vil ikke ha noen uklarhet om hvilke lover du skal følge.

 

Virker som om du sitter med en spesiell definisjon av konflikt. Når jeg snakker om konflikt så mener jeg ikke uenighet, men at det er en kamp om hvem som har rett. Å bli kastet i fengsel i Norge anser jeg ikke som konflikt, fordi du kommer til å havne i fengsel enten frivilig eller ufrivilig.

 

Som mellom land i dag. Ofte har man da FN eller andre organisasjoner, f.eks. handelskammere, som bestemmer dette. I de tilfeller er det likeså fritt å følge påleggene fra de internasjonale organisasjonene.

 

 

Ikke sammenlignbart i det hele tatt. Som jeg nevnte til deg tidligere, det er i de fleste tilfeller veldig klart hvilke land som styrer hvilke områder. I Sverige følger man svenske lover, i Norge følger man norske lover. 

 

For å gi et eksempel, om du bygger et hus i Sverige så er det svenske byggelover som gjelder. Om du bygger et hus i et anarko-kapitalistisk land så er det ikke klart hvilke lover man skal følge, fordi man har flere loviverksettelsesbyrå i et område. 

 

 

Jeg sikter til tingretten, lagmannsretten, og høyesterett. Hver av dem er til for å teste den andres konklusjon. Selve straffen er subjektiv ja, i praksis blir det som å velge fra en forhåndsdefinert tabell, laget av politikere. Utvelgelsen av straffen er ikke subjektiv. Men det betyr ikke at lover ikke kan være objektive.

 

Vitenskapelig metode tester ikke hvem som har rett, men om noe er feil. Noe som er blitt testet mange nok ganger og ikke blitt forkastet, kalles en teori. I dette tilfellet tester man omnoen er skyldige og forkaster eller beholder hypotesen. Som i vitenskapen er det innimellom noen som beholder en hypotese som burde vært forkastet. Da er det viktig å ha nettopp flere som sjekker om konklusjonen skal forkastes. 

 

Det du snakker om her har ingenting med den vitenskapelig metode. La oss si at jeg lagde norsk mat, og lot 3 grupper med nordmenn smake på maten. I alle gruppene så likte majoriteten maten. Kan jeg si at denne retten er objektivt sett god? Nei, det eneste jeg kan si er at nordmenn vil trolig like retten jeg lagde. 

 

På samme måte, om saken din blir anket til høysterett så er det sannsynlig at du har brutt norsk lov. Det sier ingenting om du har brutt lovene til et annet rettsystem. I anarko-kapitalisme har man flere rettsystemer som kan komme til forskjellige konklusjoner.

Endret 17. juli 2017 av Camlon

[Kakofoni]

Vitenskapelig metode tester ikke hvem som har rett, men om noe er feil. Noe som er blitt testet mange nok ganger og ikke blitt forkastet, kalles en teori. I dette tilfellet tester man omnoen er skyldige og forkaster eller beholder hypotesen. Som i vitenskapen er det innimellom noen som beholder en hypotese som burde vært forkastet. Da er det viktig å ha nettopp flere som sjekker om konklusjonen skal forkastes.

Poppers demarkasjonskriterie er seriøst mangelfullt for å definere vitenskapelig metode. Men foruten dette, hvordan tester man at noen er skyldig? Man kan teste om noen har gjort noe selvsagt, noe som er banalt, men skyldig? Hva om man har gjort noe, men mener at dette ikke er galt å gjøre? Det blir vanskelig å vite hvilke etiske prinsipper man skal rette seg etter, og disse prinsippene kan ikke "testes" med vitenskapelig metode.

[Sir]

Om du bygger et hus i et anarko-kapitalistisk land så er det ikke klart hvilke lover man skal følge, fordi man har flere loviverksettelsesbyrå i et område.

 

 

Dette er feil. Du har fortsatt en mangelfull forståelse av anarkokapitalisme. Det var dette denne diskusjonen startet med så det virker ikke som vi har fremgang.

 

Ingen kan tvinge deg til å følge sine oppfunnede lover. Det er to lover man må følge. Plikt til å la andre være i fred fra tvang, og plikt til å følge avtaler.

 

Det du snakker om her har ingenting med den vitenskapelig metode. La oss si at jeg lagde norsk mat, og lot 3 grupper med nordmenn smake på maten. I alle gruppene så likte majoriteten maten. Kan jeg si at denne retten er objektivt sett god? Nei, det eneste jeg kan si er at nordmenn vil trolig like retten jeg lagde.

 

På samme måte, om saken din blir anket til høysterett så er det sannsynlig at du har brutt norsk lov. Det sier ingenting om du har brutt lovene til et annet rettsystem. I anarko-kapitalisme har man flere rettsystemer som kan komme til forskjellige konklusjoner.

Man tester isåfall om noen ikke liker maten, hvis man skal bruke vitenskapelig metode, og har du tilstrekkelig mange utvalg er det mulig å formulere en teori om at maten er god.

 

Om man har forskjellige rettssystemer har ingen innvirkning på en objektiv konklusjon basert på de lover som gjelder i det aktuelle tilfellet.

Endret 18. juli 2017 av Sir

[Sir]

 

Vitenskapelig metode tester ikke hvem som har rett, men om noe er feil. Noe som er blitt testet mange nok ganger og ikke blitt forkastet, kalles en teori. I dette tilfellet tester man omnoen er skyldige og forkaster eller beholder hypotesen. Som i vitenskapen er det innimellom noen som beholder en hypotese som burde vært forkastet. Da er det viktig å ha nettopp flere som sjekker om konklusjonen skal forkastes.

Poppers demarkasjonskriterie er seriøst mangelfullt for å definere vitenskapelig metode. Men foruten dette, hvordan tester man at noen er skyldig? Man kan teste om noen har gjort noe selvsagt, noe som er banalt, men skyldig? Hva om man har gjort noe, men mener at dette ikke er galt å gjøre? Det blir vanskelig å vite hvilke etiske prinsipper man skal rette seg etter, og disse prinsippene kan ikke "testes" med vitenskapelig metode.

Jeg har ikke sagt at man skal teste moral. Moralen er allerede testet om man har oppnådd et fritt samfunn. Retten skal kun teste om handlingen som er utført faller inn under gjeldende lover. Avtalefriheten bestemmer hvilke andre prinsipper som skal gjelde.

[Camlon]

Dette er feil. Du har fortsatt en mangelfull forståelse av anarkokapitalisme. Det var dette denne diskusjonen startet med så det virker ikke som vi har fremgang.

 

Ingen kan tvinge deg til å følge sine oppfunnede lover. Det er to lover man må følge. Plikt til å la andre være i fred fra tvang, og plikt til å følge avtaler.

 

Nei, du har en mangelful forståelse, fordi du klarer ikke å skille teori fra praksis. Jeg har et enkelt spørsmål, kan jeg i et anarko-kapitalistisk samfunn bygge en fabrikk som pumper ut giftig avfall på min eiendom, som tilslutt havner i en elv?

 

Svaret er selvfølgelig nei, fordi det er ulovlig å skade andre eiendom. Hvem skal håndheve dette? Det vil bli hånhevet av et privat rettsystem med andre ord et loviverksettelsesbyrå.  Det betyr at loviverksettelsesbyråer kan oppfinne lover, og tvinge deg til å følge dem. F.eks. du får ikke lov til å bygge en høyblokk på din eiendom, fordi det vil skade utsikten til naboen. Dette blir enda verre om noen andre hevder at de også eier området, og de har mer makt enn deg. Da kan de tvinge deg til å følge reglene de har laget for deres eiendom. 

 

Dette ligner litt på et liberalistisk system, men det er en forskjell. Det ingen som bestemmer hvilket loviverksettelsesbyrå du skal følge. Du ønsker å bygge en høyblokk, og ditt byrå gir deg grønt lys, mens naboens byrå sier nei. Dette vil føre til en konflikt som ikke finnes idag.

 

Man tester isåfall om noen ikke liker maten, hvis man skal bruke vitenskapelig metode, og har du tilstrekkelig mange utvalg er det mulig å formulere en teori om at maten er god. 

Om man har forskjellige rettssystemer har ingen innvirkning på en objektiv konklusjon basert på de lover som gjelder i det aktuelle tilfellet. 

 

 

Du sier under at "Retten skal kun teste om handlingen som er utført faller inn under gjeldende lover". Da tror jeg du har misforstått poenget.

 

Poenget er at straffen for en handling er ikke objektivt. Jeg nevnte dette, fordi du skrev at man måtte ha god nok bevis for å straffe noen, men hva som er godt nok og hva slags straff det fører til varierer fra rettsystem til rettsystem. Siden anarko-kapitalisme tilatter flere konkurrerende rettsystemer, så er det veldig usikkert hva slags straff en kriminell handling vil føre til.

Endret 18. juli 2017 av Camlon

[Skatteflyktning]

Kjekt om du klarer å komme med noe annet enn stråmenn iblandt.

 

I ett fritt samfunn trenger du ikke å søke om byggetillatelse på egen tomt.

Endret 19. juli 2017 av Skatteflyktning

[Camlon]

Kjekt om du klarer å komme med noe annet enn stråmenn iblandt.

 

I ett fritt samfunn trenger du ikke å søke om byggetillatelse på egen tomt.

 

Hvem har sagt at anarko-kapitalisme er et fritt samfunn? Kanskje teoretisk, men definitivt ikke i praksis.

 

Rothbard forklarer hva som skjer om du forurenser i et anarko-kapitalistisk samfunn. Du trenger ikke å søke om byggetllatelse, men de kan nekte deg å bygge boligen på egen tomt hvis de mener at det vil skade deres tomt.

 

It should be clear that the same theory should apply to air pollution. If A is causing pollution of B's air, and this can be proven beyond a reasonable doubt, then this is aggression and it should be enjoined and damages paid in accordance with strict liability

https://mises.org/library/law-property-rights-and-air-pollution