Føler meg hemmet av følelser

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Kort fortalt er jeg en mann  i 20 årene,  som utdanner meg innen helse (høgskole). Starter snart på 3 året. Jobber fortiden innenfor helse. Jeg trives godt der, men jeg føler meg hemmet av følelsene mine på jobb. Jeg klarer aldri å slappe av, klarer aldri å være meg selv. Synes det er vanskelig at andre skal se på at jeg jobber. Føler meg veldig hemma pga at jeg blir så styrt av følelser. Kritikk tar jeg veldig til meg. Ikke føler jeg meg noe god i jobben, og jeg skjønner ikke at jeg kan bli noe god helsepersonell når jeg er ferdig. Det er dager jeg tenker at jeg er flink, men som oftes gjør jeg ikke det. Faglige diskusjoner kan jeg ikke ha da hjernen min ikke klarer å hente inn ny informasjon. Jeg klarer ikke å lese meg opp på sykdommer fordi konsentrasjonen er helt ute. 

 

Prater jeg med kolleger om pasienter, føler jeg meg bare dum da jeg ikke kan vise hvor smart jeg egentlig her. Nesten som jeg for presentasjonsangst. Lurer litt på om jeg har en form for angst. 

 

Dette tærer veldig på meg.... Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg hadde vært flink hvis jeg hadde kunne slappet av på jobb. Bare dritet i hva andre tenker og mener. Tror også at pensum ville festet seg bedre også. 

 

Noen som har opplevd noe lignende? Det er helt jævelig å ha det slik. Jeg aner ikke hva det kommer av, men konsentrasjonen blir bare verre og verre. Jeg føler ikke at jeg er meg selv. 

Takk så mye for svar...  

Anonymous poster hash: fbd08...3cc

[Kikert]

Lev opp til dine egne forventninger istedenfor å prøve å leve opp hva du tror andre forventer av deg. Hadde du gjort en dårlig jobb så hadde du fått vite det rimelig med en gang. Hvis ingen klager på deg og sier at du gjør ting feil eller prøver å rette på deg så gjør du noe riktig. Så må du huske at kritikk også kan være konstruktivt.

Endret 5. juli 2017 av 4 3

[Skandinav]

Når du er under utdannelse til helsepersonell og hvis du siden har planer om å jobbe som helsepersonell, er mitt råd at du ordner opp i dine issues før du går til møtet med pasienten/brukeren. Ellers kan du fort gjøre skade. I sær hvis du hadde tenkt deg inn i psykiatrien.

 

Det er for øvrig bare du selv som kan svare på hvor dyptgående dine problemer er. Holder det med noen timers coaching for å få bukt med overflatiske selvbildeproblemer, eller trenger du å ta tak i opplevde barn- og ungdomsproblemer i terapeutisk øyemed?

[AnonymDiskusjon]

Når du er under utdannelse til helsepersonell og hvis du siden har planer om å jobbe som helsepersonell, er mitt råd at du ordner opp i dine issues før du går til møtet med pasienten/brukeren. Ellers kan du fort gjøre skade. I sær hvis du hadde tenkt deg inn i psykiatrien.

 

Det er for øvrig bare du selv som kan svare på hvor dyptgående dine problemer er. Holder det med noen timers coaching for å få bukt med overflatiske selvbildeproblemer, eller trenger du å ta tak i opplevde barn- og ungdomsproblemer i terapeutisk øyemed?

Hei. Takk for raskt svar.

 

Helt enig med deg. Jeg tror det er førstnevnte. Mulig noe fra barndommen også, men jeg har ikke så mye issues. Er 100% sikker på det er selvbilde som må jobbes med. Bli glad i meg selv. 

 

Anonymous poster hash: fbd08...3cc

[AnonymDiskusjon]

Lev opp til dine egne forventninger istedenfor å prøve å leve opp hva du tror andre forventer av deg. Hadde du gjort en dårlig jobb så hadde du fått vite det rimelig med en gang. Hvis ingen klager på deg og sier at du gjør ting feil eller prøver å rette på deg så gjør du noe riktig. Så må du huske at kritikk også kan være konstruktivt.

Takk for en flott svar!! Skal huske på det. 

 

Jeg føler ofte at mange av de er skuffet over meg. Dette kan jeg ikke vite uten å spørre de, og da vil de jo si nei. I mine øyne er jeg ikke en viktig person. Jeg føler ikke at jeg kan bli en viktig person heller. Tror det er der problemet ligger. Bli glad i meg selv. Har du noen råd? Og hvordan komme videre når det føles så håpløst ut? Takle motgang.

 

Anonymous poster hash: fbd08...3cc

[Kikert]

Å takle motgang har mye å gjøre med å gi faen innimellom. Motgang er noen ganger det bare fordi man ser det slik selv.