[Løst] Hvordan kan det "angripes" rettslig, når dagens ødeleggende drosjereguleringsregime er bygget på en løgn -eller en rettsvillfarelse i forvaltningen?

[Drosjejuss]

Trenger råd og innspill

 

Hvordan kan det "angripes" rettslig, når dagens ødeleggende drosjeregulering (særlig i byene) er bygget på en løgn -eller en rettsvillfarelse i forvaltningen? -og løgnen utgjør selve roten til at drosjemarkedene i norske byer har vokst seg til samfunnsøkonomiske verkebyller og en katastrofe for nær sagt alt og alle.

 

Byråkrater i drosjeforvaltningen har gjennomsyret alt av drosjesaker og drosjedokumenter i kommunen, herunder alle saksforberedelser til avgjørelse hos styrende politikerne, med løgnen:

 

"loven krever at antallet drosjeløyver skal behovsprøves"

 

Det er ikke eksplisitt uttalt i loven eller forskriften at behov skal relateres til antall. Loven er ikke til hinder for å innføre et langt lempeligere forhold til antall som grunnlag for å regulere.

 

Men når byråkrater i drosjeforvaltningen repeterer, nærmest i alle sammenhenger, at loven krever at det skal settes et tak på antallet drosjeløyver, så handler det ikke om utøvelse av skjønn, slik jeg ser det, men om byråkrater i forvaltningen som har konstruert en ramme som er egnet til å hindre sunn og relevant skjønnutøvelse i regi av styrende politikerne -de med overordet ansvar for å regulere drosjemarkedet.  

 

Men når politikere ikke er eksperter på verken drosjevirksomhet, drosjemarked eller drosjejuss, er de nærmest hjelpeløst hengitt byråkratene i forvaltningen - som da oftest er jurister. 

Når så juristene i drosjeforvaltningen banker inn i hodet på politikerne at de er lovpålagt å sette tak på antallet drosjeløyver, så innskrenker de ikke bare det handligsrom for å utøve skjønn som politikerne har, men de binder dem fast på både hender og føtter.

 

Vil føye til at å sette tak på antall drosjeløyver, i sin tid, ble innført som en ulovfestet praksis for å regulere. Hensikten var å gi drosjeløyvehaverne eksklusiv rett (monopol) som kompensasjon for å yte døgnkontinuerlig tilgjengelighet i hele løyvedistriktet. Dette innebar at løyvehaverne var forplikt til å betjene etterspørsel som ikke alltid var lønnsom. «Gjenytelsesordningen» hadde til hensikt gi lik tilgang til taxi for alle i hele fylket, uten kostnader for myndighetene. Den ble ansett som særlig formålstjenlig i distrikter med spredt befolkning.

 

Praksisen må forstås i lys av å ha blitt innført under forutsetning av at drosjetilbudet da var gjennomgående offentlig regissert, homogent og underlagt prisreguleringer som beskyttet publikum mot ågerprising, samt at alle taxiene var pålagt å være tilknyttet en -og samme sentral.

 

Antallsbegrensningen må ses i sammenheng med andre virkemidler for å regulere. Å sette tak på antall løyver utgjorde bare en av flere virkemidler som i sum utgjorde en helhetlig reguleringsstrategi, der alle virkemidlene utgjorde forutsetninger for hverandre.

 

Med innføring av fri prissetting og fritt sentralvalg for drosjeløyvehaverne, vedtok myndigheten selv å fjerne to av forutsetningene for å sette tak på antallet drosjeløyver. Den tredje og helt avgjørende forutsetningen, vilkåret om å yte tilgjengelighet, ble overdratt til næringen selv å styre. En løyvehaver i Oslo kan i dag la taxien stå uvirksom i månedsvis, uten at noen reagerer.

 

Antallsbegrensningen sto igjen alene, ikke bare som et meningsløst reguleringsvirkemiddel, men som et virkemiddel med sterkt ødeleggende kraft. Etter at alle forutsetninger for antallsbegrensningen ble fjernet, ble å holde den i hevd omtrent som å beholde et slitt sommerdekk på en bil, etter å ha skiftet til nye vinterdekk på de tre andre hjulene. 

 

Publikum ble hengitt et drosjemarked bestående av et fast begrenset antall drosjeløyvehavere som hadde fått overdratt all markedsmakt. Løyvehaverne ble kommersielle og profittorienterte bedriftseiere som begynte å forlange økende priser på fritt grunnlag. Publikum måtte betale prisen de forlangte eller bortvelge taxi som transportalternativ. 

Endret 4. juli 2017 av Drosjejuss

[Skatteflyktning]

Dette er vel mer en politisk, enn en juridisk kamp?

[Drosjejuss]

Dette er vel mer en politisk, enn en juridisk kamp?

På sett og vis, men etter å ha stanget hodet i en tykk vegg av ".. loven krever ..." - så må annet lut til.

 

De ansvarlige politikerne, både i Bystyret og Byrådet delegerer til sine byråkrater å behandle alt som har med drosjeløyvesaker å gjøre, både fordi de ikke har tilstrekkelog kompetanse -og fordi de har "viktigere" ting å henge fingrene i... 

 

Det juridiske aspektet er at vi -og alle andre som søker om drosjeløyver, for å få adgang til drosjemarkedet, blir skadelidende av dette "løgn-fenomenet" i drosjeforvaltningen.

 

Når Oslo kommune behandler søknader om drosjeløyver, prøver den kun om antallet drosjer er tilstrekkelig for å betjene den rådende grad av etterspørsel.

 

Som følge av ekstrem prisvekst, i tiden etter at det faste begrensede antallet drosjer i Oslo fikk lov å forlange priser på fritt grunnlag i 1999, har etterspørselen falt tilsvarende proporsjonalt. Dette har ført til en tilstand der kommunen alltid kommer frem til at 1780 drosjer er et tilstrekkelig antall -og at det ikke er behov for flere drosjer. De 15 søknadene om drosjeløyver i tiden etter 1999 har følgelig blitt avslått med denne begrunnelse.

 

Det problematiske (og diskriminerende mot nye løyvesøkere) er at det faste begrensede antallet drosjeløyvehavere selv kan påvirke "den rådende grad av etterspørsel"  som de vil. Om de sørger for å holde et prisnivå som ligger i overkant av betalingsviljen i markedet, for å holde etterspørselen i sjakk, slik at de selv alltid utgjør et tilstrekkelig antall, så sørger de selv for at ingen andre får adgang til sitt marked. En ganske så absurd regulering, for å si det mildt.

 

Å opprettholde den mosegrodde praksisen med å sette tak på antallet drosjeløyver, etter innføring av fri prissetting, fri sentraletablering og fritt sentralvalg for drosjeløyvehaverne og med det, i praksis, overdra det meste av makten og styringen i markedet til dem, har vist seg å være tvers igjennom markedsdestruktivt.

Bare siden 2007 har drosjeprisene i Oslo blitt mer enn doblet, en prisvekst som var sju ganger høyere enn prisveksten på øvrige varer og tjenester. Samtidig har antallet passasjerkilometer med drosje blitt halvert i samme periode.

 

Når de 1780 drosjeløyvehaverne, som Oslo har hatt siden 1999, produserer halvparten så mange passasjerkilometer, er det ensbetydende med at det reelle behovet for sysselsetting har blitt halvert. Sysselsettingen opprettholdes imidlertid av doble priser.

Antallstaket har ikke bare vært til ulempe for publikum, men undergraver også drosje som næringsvei. Videre viser den dramatiske nedgangen i etterspørselen at drosjenes rolle som et viktig alternativ til privatbil og som buffer mot samfunnsmessig uønsket privatbilisme, også undergraves. 

 

Vi vurderer å prøve et nylig vedtak om avslag på søknad om drosjeløyver rettslig, men er usikker på om vi kan trekke frem det beskrevne "løgnfenomenet" som vi mener at reguleringen er tuftet på. Avslaget ble begrunnet med at det var tilstrekkelig med 1780 drosjeløyver - det samme konstante antall drosjeløyver som Oslo har hatt siden 1999

 

Samme begrunnelse som i avslag på søknad om løyver til eksempelvis dette konseptet i 2006:

 http://www.dn.no/privat/dnBil/2006/06/22/sma-drosjer-store-planer

 

Endret 4. juli 2017 av Drosjejuss

[Drosjejuss]

Kan det dreie seg om saksbehandlingfeil, når kommunen oppgir som begrunnelse for avslag på søknad om løyver at 

 

"... det følger av yrkestransportloven at antall drosjeløyver i et løyvedistrikt skal behovsprøves... "

 

-når det ikke utledes av loven noe som tilsier at det skal være antallet som skal behovsprøves. I Yrkestranportloven § 9 står det kun behovsprøvd løyve for persontransport.... -og ikke noe om antall.

 

I saksfremstillingen som er laget av byråkratene innledes det med:

 

"Det følger av yrkestransportloven § 9 og yrkestransportforskriften kapittel III at antall drosjeløyver i et løyvedistrikt skal behovsprøves. Dette innebærer at det løpende må vurderes hvor mange løyver som kreves for å dekke publikums behov for drosjetjenester, og samtidig gjøre drosjeyrket levbart for sjåfører og løyvehavere...."

 

Ikke noe av det overstående stemmer overens med det som kommer til uttrykk i lovverket. "Å gjøre drosjeyrket levbart for sjåfører og løyvehavere" er ikke nevnt noe sted, ikke engang i forarbeidene.

 

Byråkratene, som har forberedt saken til behandling av politikerne i Byrådsmøte, har satt inn sine egne premisser og rammer for den politiske behandlingen, på en måte som skaper inntrykk hos Byrådet at den er lovpålagt -og på det viset frarøver Byrådet anledning til å utøve relevant skjønn for å kunne regulere på best mulig måte måte. 

 

Når politikerne i Byrådet får presentert "det følger av loven..." så vil de oppfatte det som om at de er lovpålagt. De har m.a.o. blitt forledet til å tro det er lovstridig å eksempelvis lempe på antall som eneste kriterium for bheov, eller at det er lovstridig å legge til grunn andre og reelle behov for å regulere, som ikke bare handler ensidig om behov for antall...

 

Men kan dette kalles saksbehandlingsfeil i juridisk forstand? 

Endret 5. juli 2017 av Drosjejuss

[krikkert]

At en sak ikke har vært tilstrekkelig opplyst for beslutningsorganet er en saksbehandlingsfeil, forutsatt at feilen har eller kan ha påvirket vedtakets innhold.

 

Det Oslo kommune v/ordføreren, representert ved kommuneadvokaten, vil påstå er at kommunen ville truffet det samme vedtaket uansett, fordi kommunens skjønnsmessige handlingsrom var godt belyst ved saksfremstillingen fra byrådsavdelingen sammenstilt med søkerens innlegg.

 

Selv om man vinner oppnår man kun at saken blir behandlet på nytt. Og du er langt fra garantert sympatiske politikere da - tvert imot har du skaffet deg irriterte politikere.

Endret 5. juli 2017 av krikkert

[Drosjejuss]

At en sak ikke har vært tilstrekkelig opplyst for beslutningsorganet er en saksbehandlingsfeil, forutsatt at feilen har eller kan ha påvirket vedtakets innhold.

 

Det Oslo kommune v/ordføreren, representert ved kommuneadvokaten, vil påstå er at kommunen ville truffet det samme vedtaket uansett, fordi kommunens skjønnsmessige handlingsrom var godt belyst ved saksfremstillingen fra byrådsavdelingen sammenstilt med søkerens innlegg.

 

Selv om man vinner oppnår man kun at saken blir behandlet på nytt. Og du er langt fra garantert sympatiske politikere da - tvert imot har du skaffet deg irriterte politikere.

 

Takker ærbødig for alle dine svært så "matnyttige", utfordrende og relevante innspill, krikkert. De er til uvurderlig hjelp og gir kontinuerlig ny innsikt som syreholdige tester

 

Når en ikke er jurist, men har oppdaget at noe er riv ruskende galt, så blir det famling innover i jussens verden for å søke løsninger.

Vi er også gründere -etterhvert utarmede gründere, uten særlig mye ressurser igjen.

 

Når det gjelder overtående vil vår påstand imidlertid være tvert om, at de beslutningsmyndige politikernes skjønnsmessige handlingsrom har blitt sterkt begrenset som følge av at forvaltningen har konstruert det vi anser som en fiktiv ramme for det skjønnsmessige handlingsrommet.

 

Veldig mange lokalpolitikere ønsker faktisk å foreta endringer i reguleringen for å åpne for mer konkurranse, innovasjon og utvikling i drosjemarkedet. Men i all den tid de blir forledet av noen i foraltningen, bl.a. i utformingen av saksforberedelser/saksfremstillinger, til å tro at loven hindrer dem fra å utrette det de ønsker, får de heller ikke foretatt nødvendige korrigeringer og oppdateringer av kommunens praksis for å regulere.

 

I Komiteens behandling av vår løyvesøknad kommer bl.a. følgende til uttrykk.:

 

 «Flertallet mener dagens drosjeregulering ikke fungerer tilfredsstillende og ønsker endringer i regelverket for å legge bedre til rette for økt konkurranse. Flertallet mener at etableringsbarrierene i drosjemarkedet bør reduseres slik at nye aktører kan etablere seg og konkurransevilkårene blir like for nye og tradisjonelle aktører. Flertallet anbefaler derfor at kravet om drosjeløyve oppheves. Dette innebærer også en oppheving av behovsprøvingen og den tilhørende driveplikten"

 

Beslutningstakerne har m.a.o. blitt forledet til å tro at loven hindrer dem fra å utrette det de ønsker. 

Endret 5. juli 2017 av Drosjejuss

[krikkert]

Sitatet du viser til er fra samferdsels- og miljøkomitéens mindretall, medlemmene fra H, V, og FrP, som siterer Delingsøkonomiutvalgets flertall fra NOU 2017:4 s. 17.

 

Når man vurderer saksbehandlingsfeil er det kun saksbehandlingsfeil som påvirker eller kan ha påvirket et bestemmende flertall som kan ha hatt innvirkning på vedtaket. Når det er begått saksbehandlingsfeil i et forberedende organ må i tillegg saksbehandlingsfeilen ramme det besluttende organs vedtak (i den forstand at hvis besluttende organs vedtak ikke lider av feilen vil det kunne reparere forberedende organs opprinnelige feil).

[Drosjejuss]

Dart, som vi kaller konseptet vårt, består av tekonologer, økonomer og drosjebarnsjefolk.

 

For noen år tilbake forsøkte vi å gjøre oss populære hos politikerne. Vi brukte PR-byrå (for øvrig bortkastede penger ) Vi brukte miljø-argumenter og kjørte gratistaxi-kampanje for publikum, med Økotaxi, som vi kalte oss før.

 

Men etter å ha stanget hodet i den tykke byråkratiske veggen, stappfull av motvilje mot alt som innebar endringer -og fått mektige Norges Taxiforbund som motpart, måtte vi etterhvert kaste silkehanskene.. 

Endret 5. juli 2017 av Drosjejuss

[Drosjejuss]

Sitatet du viser til er fra samferdsels- og miljøkomitéens mindretall, medlemmene fra H, V, og FrP, som siterer Delingsøkonomiutvalgets flertall fra NOU 2017:4 s. 17.

 

Når man vurderer saksbehandlingsfeil er det kun saksbehandlingsfeil som påvirker eller kan ha påvirket et bestemmende flertall som kan ha hatt innvirkning på vedtaket. Når det er begått saksbehandlingsfeil i et forberedende organ må i tillegg saksbehandlingsfeilen ramme det besluttende organs vedtak (i den forstand at hvis besluttende organs vedtak ikke lider av feilen vil det kunne reparere forberedende organs opprinnelige feil).

 

Fra protokoll:

 

«Flertallet mener dagens drosjeregulering ikke fungerer tilfredsstillende og ønsker endringer i regelverket for å legge bedre til rette for økt konkurranse. Flertallet mener at etableringsbarrierene i drosjemarkedet bør reduseres slik at nye aktører kan etablere seg og konkurransevilkårene blir like for nye og tradisjonelle aktører. Flertallet anbefaler derfor at kravet om drosjeløyve oppheves. Dette innebærer også en oppheving av behovsprøvingen og den tilhørende driveplikten. Samtidig mener flertallet det er viktig at drosjereguleringen ivaretar grunnleggende krav til sikkerheten til passasjerene. Flertallet i utvalget mener at dette hensynet blant annet kan ivaretas gjennom å opprettholde kravet om at alle sjåfører skal ha gyldig kjøreseddel. Adgangen til å stille krav om kjentmannsprøve for utstedelsen av kjøreseddelen bør imidlertid etter flertallets vurdering fjernes, ettersom dette framstår unødvendig på grunn av dagens GPS-teknologi. Flertallet foreslår at tilknytningsplikten til drosjesentral oppheves, men at det innføres regler som stiller krav om at de som driver drosjetransport skal registrere turer og priser, at denne informasjonen skal lagres, samt at skattemyndighetene får tilgang til relevant informasjon. Flertallet understreker at kravene som oppstilles bør være teknologinøytrale. Flertallet mener det er grunn til å tro at forslaget til endringer i drosjereguleringen vil bedre konkurransen i drosjemarkedet som følge av reduserte etableringsbarrierer. Det eksisterer likevel en mulighet for at det å redusere etableringsbarrierene ikke er tilstrekkelig for en virksom priskonkurranse. Flertallet mener imidlertid at maksimalprissystemet har enkelte ulemper, noe som innebærer at denne reguleringen ikke bør videreføres. For å fremme god konkurranse bør det i stedet være plikt til å gi forbrukerne forhåndspris i bestillingsmarkedet. Flertallet mener det kan være behov for å vurdere ytterligere tiltak dersom konkurransen i markedet ikke blir tilstrekkelig. Slike tiltak kan være å gjeninnføre maksimalprisregulering av markedet, innføre et nytt takstsystem som binder forholdet mellom ulike takstelementer eller opprette en portal som gir forbrukerne prisinformasjon på forhånd fra ulike selskaper.»   

[krikkert]

Fra protokollen:

 

Komiteens mindretall, medlemmene fra H, V og F deler innbyggerinitiativets inntrykk av at taxinæringen i Oslo opererer under rammevilkår som hindrer utvikling av mer effektive, bærekraftige og brukertilpassede transporttjenester. Disse medlemmer mener videre at det må være opp til kommunene å velge om det skal praktiseres et løyvesystem med sentraltilknytning for å regulere drosjenæringen og viser til Delingsøkonomiutvalges anbefalinger: (NOU2017:4, side 17):

 

«Flertallet mener dagens drosjeregulering ikke fungerer tilfredsstillende og ønsker endringer i regelverket for å legge bedre til rette for økt konkurranse. Flertallet mener at etableringsbarrierene i drosjemarkedet bør reduseres slik at nye aktører kan etablere seg og konkurransevilkårene blir like for nye og tradisjonelle aktører. Flertallet anbefaler derfor at kravet om drosjeløyve oppheves. Dette innebærer også en oppheving av behovsprøvingen og den tilhørende driveplikten. Samtidig mener flertallet det er viktig at drosjereguleringen ivaretar grunnleggende krav til sikkerheten til passasjerene. Flertallet i utvalget mener at dette hensynet blant annet kan ivaretas gjennom å opprettholde kravet om at alle sjåfører skal ha gyldig kjøreseddel. Adgangen til å stille krav om kjentmannsprøve for utstedelsen av kjøreseddelen bør imidlertid etter flertallets vurdering fjernes, ettersom dette framstår unødvendig på grunn av dagens GPS-teknologi. Flertallet foreslår at tilknytningsplikten til drosjesentral oppheves, men at det innføres regler som stiller krav om at de som driver drosjetransport skal registrere turer og priser, at denne informasjonen skal lagres, samt at skattemyndighetene får tilgang til relevant informasjon. Flertallet understreker at kravene som oppstilles bør være teknologinøytrale. Flertallet mener det er grunn til å tro at forslaget til endringer i drosjereguleringen vil bedre konkurransen i drosjemarkedet som følge av reduserte etableringsbarrierer. Det eksisterer likevel en mulighet for at det å redusere etableringsbarrierene ikke er tilstrekkelig for en virksom priskonkurranse. Flertallet mener imidlertid at maksimalprissystemet har enkelte ulemper, noe som innebærer at denne reguleringen ikke bør videreføres. For å fremme god konkurranse bør det i stedet være plikt til å gi forbrukerne forhåndspris i bestillingsmarkedet. Flertallet mener det kan være behov for å vurdere ytterligere tiltak dersom konkurransen i markedet ikke blir tilstrekkelig. Slike tiltak kan være å gjeninnføre maksimalprisregulering av markedet, innføre et nytt takstsystem som binder forholdet mellom ulike takstelementer eller opprette en portal som gir forbrukerne prisinformasjon på forhånd fra ulike selskaper.»

 

Disse medlemmer slutter seg til disse anbefalingene fra Delingsøkonomiutvalget, og mener videre at denne løsningen åpner opp for en rekke nye løsninger på drosjemarkedet som for eksempel Dart slik forslagstillerne bak innbyggerinitiativet foreslår.

[Drosjejuss]

Lovverket virker å være utformet på en måte som gir tilnærmelsesvis ubegrenset autonomi og styringsfrihet i fylkeskommunene.

 

Men så har noen byråkrater klart å innsnevre det reelle handlingsrommet som følger av loven, til mindre enn et minimum.

 

Loven gir politikerne i Oslo anledning til å regulere for å dekke de faktiske behovene som råder i Oslo. Men så blir de låst fast av byråkratene til å regulere med en praksis som er tilpasset for å dekke behovene på Andøya og i Østerdalen.  

[Drosjejuss]

Fra protokollen:

 

Komiteens mindretall, medlemmene fra H, V og F deler innbyggerinitiativets inntrykk av at taxinæringen i Oslo opererer under rammevilkår som hindrer utvikling av mer effektive, bærekraftige og brukertilpassede transporttjenester. Disse medlemmer mener videre at det må være opp til kommunene å velge om det skal praktiseres et løyvesystem med sentraltilknytning for å regulere drosjenæringen og viser til Delingsøkonomiutvalges anbefalinger: (NOU2017:4, side 17):

 

«Flertallet mener dagens drosjeregulering ikke fungerer tilfredsstillende og ønsker endringer i regelverket for å legge bedre til rette for økt konkurranse. Flertallet mener at etableringsbarrierene i drosjemarkedet bør reduseres slik at nye aktører kan etablere seg og konkurransevilkårene blir like for nye og tradisjonelle aktører. Flertallet anbefaler derfor at kravet om drosjeløyve oppheves. Dette innebærer også en oppheving av behovsprøvingen og den tilhørende driveplikten. Samtidig mener flertallet det er viktig at drosjereguleringen ivaretar grunnleggende krav til sikkerheten til passasjerene. Flertallet i utvalget mener at dette hensynet blant annet kan ivaretas gjennom å opprettholde kravet om at alle sjåfører skal ha gyldig kjøreseddel. Adgangen til å stille krav om kjentmannsprøve for utstedelsen av kjøreseddelen bør imidlertid etter flertallets vurdering fjernes, ettersom dette framstår unødvendig på grunn av dagens GPS-teknologi. Flertallet foreslår at tilknytningsplikten til drosjesentral oppheves, men at det innføres regler som stiller krav om at de som driver drosjetransport skal registrere turer og priser, at denne informasjonen skal lagres, samt at skattemyndighetene får tilgang til relevant informasjon. Flertallet understreker at kravene som oppstilles bør være teknologinøytrale. Flertallet mener det er grunn til å tro at forslaget til endringer i drosjereguleringen vil bedre konkurransen i drosjemarkedet som følge av reduserte etableringsbarrierer. Det eksisterer likevel en mulighet for at det å redusere etableringsbarrierene ikke er tilstrekkelig for en virksom priskonkurranse. Flertallet mener imidlertid at maksimalprissystemet har enkelte ulemper, noe som innebærer at denne reguleringen ikke bør videreføres. For å fremme god konkurranse bør det i stedet være plikt til å gi forbrukerne forhåndspris i bestillingsmarkedet. Flertallet mener det kan være behov for å vurdere ytterligere tiltak dersom konkurransen i markedet ikke blir tilstrekkelig. Slike tiltak kan være å gjeninnføre maksimalprisregulering av markedet, innføre et nytt takstsystem som binder forholdet mellom ulike takstelementer eller opprette en portal som gir forbrukerne prisinformasjon på forhånd fra ulike selskaper.»

 

Disse medlemmer slutter seg til disse anbefalingene fra Delingsøkonomiutvalget, og mener videre at denne løsningen åpner opp for en rekke nye løsninger på drosjemarkedet som for eksempel Dart slik forslagstillerne bak innbyggerinitiativet foreslår.

 

 

Flertallet av mindretallet? her er det tydeligvis noe jeg ikke har skjønt.. Så medlemmene fra de øvrige partiene har ikke uttrykt noe som helst til saken? Hmmm..

Endret 5. juli 2017 av Drosjejuss

[Drosjejuss]

Og slik ser den endelige behandlingen i Bystyremøte ut, fra protokellen:

 

Bystyret har behandlet saken i møtet 21.06.2017 sak 188 

 

FORSLAG: 

 

Forslag fremsatt i komiteen: 

 

Guri Melby på vegne av komiteen fremmet følgende alternative forslag: 

 

Komiteen ber om at bystyret blir informert så snart svarene fra Samferdselsdepartementet er klare. 

 

Forslag fremsatt i bystyret: 

 

Eirik Lae Solberg på vegne av bystyrepartiene fremmet følgende forslag: 

 

Innbyggerforslaget tas ikke tilfølge. 

 

Votering: 

 

Samferdsels- og miljøkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrepartienes forslag ble enstemmig vedtatt. 

 

Etter dette er bystyrets vedtak: 

Bystyret ber om å bli informert så snart svarene fra Samferdselsdepartementet er klare. 

 

Innbyggerforslaget tas ikke tilfølge. 

[krikkert]

Du har også utfordringen at selv om byrådet/bystyret kan er det ikke sikkert de vil. En liberalisering av løyvepolitikken vil være i strid med Rødts politiske holdning, og Rødt sikrer flertall for det sittende byrådet. Byrådet vil dermed måtte bruke politisk kapital (goodwill hos Rødt) på å gjennomføre en slik endring.

 

Flertallet av mindretallet? her er det tydeligvis noe jeg ikke har skjønt.. Så medlemmene fra de øvrige partiene har ikke uttrykt noe som helst til saken? Hmmm..

Mindretallet siterer et dokument fra et utvalg. Mindretallet siterer utvalgets flertall.

Endret 5. juli 2017 av krikkert

[The Avatar]

Flertallet av mindretallet? her er det tydeligvis noe jeg ikke har skjønt.. Så medlemmene fra de øvrige partiene har ikke uttrykt noe som helst til saken? Hmmm..

 

Det er to forskjellige avstemmninger, i to forskjellige utvalg. 

 

Mindretallet i samferdsels- og miljøkomitéen, viser til ein fleirtallskonklusjon i delingsøkonomiutvalget.

[Drosjejuss]

Innbyggerforslaget var i realiteten en omgåelse av Byrådet som delegert drosjeløyvemyndighet og som formell behandlende instans for drosjeløyvesøknader.

 

Omgåelsen av den formelle søkeveien i kommunen, ble begrunnet med mistillit til Byrådet, som følge av en hittil 4 år lang behandlingstid for søknad om drosjeløyver fra Økotaxi AS, uten at det fortsatt foreligger et endelig resultat av behandlingen.

 

I forrige uke, som følge av at innbyggerforslaget ikke ble tatt til følge i bystyret, sendte DartRide AS en nye søknad til Byrådet med frist for svar til 16. august.  

[Drosjejuss]

Du har også utfordringen at selv om byrådet/bystyret kan er det ikke sikkert de vil. En liberalisering av løyvepolitikken vil være i strid med Rødts politiske holdning, og Rødt sikrer flertall for det sittende byrådet. Byrådet vil dermed måtte bruke politisk kapital (goodwill hos Rødt) på å gjennomføre en slik endring.

 

Flertallet av mindretallet? her er det tydeligvis noe jeg ikke har skjønt.. Så medlemmene fra de øvrige partiene har ikke uttrykt noe som helst til saken? Hmmm..

Mindretallet siterer et dokument fra et utvalg. Mindretallet siterer utvalgets flertall.

 

 

Takk, ser dette nå.. Og du har selvfølgelig rett i at det meste handler om kjøpslåing i politikken. Mange politikere gir gjerne fra seg drosjemarkedet, for å få fordeler på andre felter. Ingen gir stemmer til politiske partier som følge av drosjepolitikken deres, ut over medlemmene i norges taxiforbund :/

Endret 5. juli 2017 av Drosjejuss

[Drosjejuss]

 

Flertallet av mindretallet? her er det tydeligvis noe jeg ikke har skjønt.. Så medlemmene fra de øvrige partiene har ikke uttrykt noe som helst til saken? Hmmm..

 

Det er to forskjellige avstemmninger, i to forskjellige utvalg. 

 

Mindretallet i samferdsels- og miljøkomitéen, viser til ein fleirtallskonklusjon i delingsøkonomiutvalget.

 

 

Takk, ser det nå. Sånn kan det gikk, når en ikke har tilstrekkelig kompetanse til å forstå politiske prosedyrer

[Drosjejuss]

For øvrig "festlig" lesning når medlemmet fra Rødt gir uttrykk for følgende: 

 

"...Deregulering av løyver og takster har gitt sterk prisøkning og mer ventetid for bilene ..."

 

-når realiteten er at antallet drosjeløyver har vært konstant og beskyttet helt siden 1999, herunder at alle som har søkt om drosjeløyver har fått avslag begrunnet med at antallet aldri har blitt deregulert

Endret 5. juli 2017 av Drosjejuss