Nå kan det 2000 år gamle romerske betongmysteriet være løst

[Mathias Klingenberg]

Løsningen kan føre til bærekraftig betong som varer - lenge.

Nå kan det 2000 år gamle romerske betongmysteriet være løst

[Kikert]

Det var på tide. Romersk betong er den hellige gral når det kommer til betongkonstruksjoner.

[G]

Uten behov for armeringsstål, den klødde jeg meg litt i hode over. 

[Kikert]

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

[sedsberg]

Er ikke en av grunnene til at Romersk betong står så lenge nettopp at de ikke brukte armeringsjern? Jerna vil ruste/oksidere, utvide seg og få betongen til å sprekke.

[1P4XZQB7]

Er ikke en av grunnene til at Romersk betong står så lenge nettopp at de ikke brukte armeringsjern? Jerna vil ruste/oksidere, utvide seg og få betongen til å sprekke.

Nå er det ikke av hensyn til levetiden vi putter jern i betongen. Betong tåler en utrolig mengde kompresive krefter, men er elendig på skjærkrefter. Det er her stål kommer inn i bildet. Moderne betong er derfor å anse som en kompositt.

 

Det er denne kombinasjonen av materialer og egenskaper som tillater oss avansere forbi stein på stein, til bygninger som svaier i vinden. Eller bunkers. Prøv dette med romersk betong uten armering, og ubehagelige overraskelser er i vente...

Endret 4. juli 2017 av 1P4XZQB7

[G]

Er ikke en av grunnene til at Romersk betong står så lenge nettopp at de ikke brukte armeringsjern? Jerna vil ruste/oksidere, utvide seg og få betongen til å sprekke.

 

I dag kan du sikkert lage tilnærmet helt oksyderingsfrie armeringsjern om du bare vil betale for det. Kanskje det rekker med syrefast 316 stål, ellers kan en sikkert "stige litt i kvaliteten" om en må. Så karbonatiseringens påvirkning av armeringsjern kan vel unngås da?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonatisering

 

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

 

Jeg ville faen meg ikke satt mine føtter i en skyskraper basert på romersk betong som ikke hadde armering i betongen.

Endret 4. juli 2017 av G

[sedsberg]

Ja jeg vet at armert betong er sterkere. Hvis ikke hadde det ikke vært noe poeng å armere. Det jeg skrev var at romersk betong står lengre (ikke at den er sterkere i "brukstiden).

[G]

Men den betongklonsten er jo bare en firkantet greie som hviler rett på bunnen av vannet i strandkanten, og ikke noe vanvittig høybygg. Så dersom det er så enkelt å bli ingeniør og tro at ting er like sterkt under andre forutsetninger.. Stakkars verden!

Endret 4. juli 2017 av G

[Itholia]

Men den betongklonsten er jo bare en firkantet greie som hviler rett på bunnen av vannet i strandkanten, og ikke noe vanvittig høybygg. Så dersom det er så enkelt å bli ingeniør og tro at ting er like sterkt under andre forutsetninger.. Stakkars verden!

 

Vel.. Romerne har jo tross alt noen broer å vise til, og kanskje du husker den lille konstruksjonen i Roma ved navn Pantheon som har et uarmert betongtak som mistet kobberdekket sitt for 1400 år siden og stod ca 1000 år uten noen form for vedlikehold, og som fortsatt er verdens største betongkuppel?

[Kikert]

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

 

Jeg ville faen meg ikke satt mine føtter i en skyskraper basert på romersk betong som ikke hadde armering i betongen.

 

Det ble vel aldri påstått at skyskrapere skulle bygges med romersk betong uten armering

[nessuno]

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

 

De står tusenvis av år først og fremst pga geometrien som ikke antar bruken av armering i det hele tatt og er i sin helhet totalt selvbærende.

Angående armering - må nok skuffe deg men jern er noe vi har mildt sagt my av, likedan med syntetisk armering av glassfiber eller hva som helst annet for den saks skyld.

 

Til sjunde og sist det som er forskjellen mellom romersk betong - eller hva som helst bygget av romerne - er at i forskjell fra moderne teknikker så sparte de ikke på kvalitet. De bygget en gang men skikkelig, mens omtrent alt som bygges idag er omtrent bruk-og-kast der pengesparing ved opprinnelig bygging har øverste prioritet.

Samme gjelder alt fra betongkonstruksjoner til broer til veier.

[Raymond Brun]

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

 

Jern begrenset ressurs ? Think not.

[Svar]

Denne her passer nå:

[1P4XZQB7]

I dag kan du sikkert lage tilnærmet helt oksyderingsfrie armeringsjern om du bare vil betale for det.

Ehhh, man vil da at armeringen skal oksidere. Som nevnt i artiklen i Wikipedia du siterte, så er det nettopp dette oksidlaget som beskytter mot videre korrosjon. På samme måte som oksidlaget beskytter det ellers høyreaktive aluminiumet mot videre korrosjon. Var dog ikke klar over at også jern (under gitte forutsetninger) hadde denne egenskap. På den annen side påstår Statens VegVegring at nettopp dette prinsipp skal beskytte det rustfargede autovernet på 'nye' E6 mot Lillehammer.

 

• "Ordinary steel forms a passivating layer in alkali environments, as reinforcing bar does in concrete."

 

Jeg ville faen meg ikke satt mine føtter i en skyskraper basert på romersk betong som ikke hadde armering i betongen.

 

Du slipper. I første vindkast ville heissjakten falt overende. Men lenge før det hadde allerede andre horisontale gulv, suspendert i nettopp heissjakten, ene og alene, rast sammen. Bygget hadde bokstavelig talt ikke kunnet reist seg opp av bakken. 

 

Gotisk byggestil greide til en viss grad bygge i høyden, men da utelukkende gjennom å jukse, med utvendige støttestrukturer hvis eneste formål er å ta opp de sideveis belastninger vekten av taket innebærer. Men disse buene er ofte godt skjult som følge av gjennomtenkt Dezign...

 

Selvbærende tak er uansett alltid populært, så å fjerne innvendige støttepillarer er høyt på enhver byggherres ønskeliste. Det går ikke alltid så bra. Men det er likevel ofte mulig, så lenge man beregner litt på forhånd. 

Endret 5. juli 2017 av 1P4XZQB7

[Roger Hansen]

Romersk betong er vel fint å bruke for kai-anlegg og andre mindre konstruksjoner langs med sjøkanten hvor det er utsatt for sjøsprøyt eller står i direkte kontakt med sjøvann.

 

For alt annet, eksempelvis høyhus og skyskrapere så har vi jo allerede fungerende teknologier som ivaretar sikkerhet i forhold til vind og jordskjelv. Og de aller fleste av disse er i minimal, om i det hele tatt, kontakt med sjøvann.

[Per Magus]

Det var ikke bare romerne som kunne bygge. Tyskerne lagde også noen solide konstruksjoner på nitten-førti-tallet.

 

http://verdenogvi.blogspot.no/2016/08/holmenbrua-i-drammen.html

 

Synd vi har glemt det. Holmenbrua i Drammen (som ble bygd i 1964) er i så dårlig forfatning at den ikke tåler vekten av de tyngste kjøretøyene.

[Kikert]

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

Jern begrenset ressurs ? Think not.

 

Du mener altså at det er evig med jern i verden?

[Noxhaven]

 

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

Jern begrenset ressurs ? Think not.

 

Du mener altså at det er evig med jern i verden?

 

 

I vekt så er alle andre elementer mer begrenset på jorden enn jern.

[madammim]

Hvor stor ande

 

 

 

De brukte ikke armering i gamledager og byggene står i tusen år. Hvis vi lager tilsvarende betong så trenger ikke vi armering heller og jern/stål er en begrenset ressurs.

Jern begrenset ressurs ? Think not.

 

Du mener altså at det er evig med jern i verden?

 

 

I vekt så er alle andre elementer mer begrenset på jorden enn jern.

 

Hvor stor andel av dette jernet ligger da utilgjengelig i kjernen?

 

Men enig i at jern ikke er en ressurs som vi står i fare for å tømme med det første