Hvorfor kommer jeg alltid til kort hos damene?

[OrangeBlue]

Jeg setter pris på ditt syn. Jeg er ikke opptatt av å binde meg, men ser ikke på det som et problem. Igjen jeg anbefaler boken Sex at Dawn, evt. boken The Truth om disse emnene.

 

Der får du også litt mer håndfast forskning om hvorfor forhold faktisk skjærer seg. 

 

Jeg synes rådet ditt om psykolog er bra, og jeg er enig med deg man har 100% ansvar for sitt eget liv. Jeg tror likevel at den beste måten å få seg en kjæreste på er å møte flere forskjellige jenter, finn en du liker, sørg for å ta vare på henne. RSD er et godt sted for inspirasjon. Man MÅ ikke lære seg dyp kvinnelig psykologi eller "game" for å få én kvinne i livet. Jeg er bare spesielt interessert.

 

Det virker som du er litt hårsår for hvilke ord jeg bruker. Sånt som pikk. Du har vel kanskje lært at man ikke skal bruke sånne ord? Jeg er ikke så opptatt av å være politisk korrekt, og jeg har et inntrykk av de som er veldig politisk korrekte har en slags falsk fasade.

Alt du skriver viser usikkerhet, og likevel ønsker du å trumfe gjennom råd til en person som åpenbart er usikker og trenger verdi og sannhet i livet sitt. Jeg har prøvd å ytre at ved forskjeller og særlig store forskjeller mellom intensjon og handling, bør man vise varsomhet til. Jeg vet at du selv vet at du gjør noe feil, men likevel ønsker du å gi råd til trådstarter. Dette er grunnen til at man bør være varsom med å bruke internett til slikt, da hvem som helst kan hevde hva som helst som sannheter, og av den grunn mener jeg fortsatt at det etisk riktige er at trådstarter oppsøker et menneske ansikt til ansikt som han selv ønsker å stole på, da det vil gi ham størst mulighet for suksess.

 

Personlig trenger jeg ingen bøker til å finne svar, da jeg ønsker å finne personlige svar selv, og jeg har god erfaring med dét. Jo mer jeg bruker meg selv, jo bedre svar finner jeg, og jo mer stoler jeg på meg selv. Hvis et annet menneske har fått til noe, kan jeg også få til det samme av den enkle grunn at jeg også er menneske. Man må såklart være rasjonell og ærlig med seg selv, så jeg kommer aldri til å hevde at jeg noen gang kommer til å løpe raskere enn Usain Bolt da jeg har begrensninger i forhold til kropp og alder da det blir fysisk umulig. Man kan få til akkurat det samme som andre mennesker innenfor sine egne réelle begrensninger, dét er hva jeg prøver å få frem. 

Du refererer til bøker óg forskning og trekker fokuset vekk fra deg selv(usikkerhet), men jeg bruker meg selv som referanse da jeg ønsker kun å benytte min egen selvinnsikt da dette vier tillit, og gjør det enkelt for meg å forsvare da jeg har jobbet for sannhetene selv.

 

Jeg har aldri hevdet at en trenger å lære seg dyp kvinnelig psykologi - dette er en antakelse du har produsert helt på egenhånd. Antakelser feiler som oftest, hvilket det også gjorde her. Gjennom denne påstanden og det meste annet du skriver, viser du at du fokuserer på enkeltområder. Om en jobber på denne måten ser man ikke helheten hvilket er essensielt for personlig utvikling. Har en fokuset på at man må prøve å forstå kvinner og hvordan de fungerer, hvordan skal en da lære seg hvordan en selv fungerer? Hver gang en retter fokuset bort fra seg selv, vil en snuble, hvilket åpenbart fører til usikkerhet og lite til ingen lærdom. Du trenger ikke å lære kvinner i det hele tatt, du trenger å bli kjent med deg selv, og bare være deg selv og la hvem som helst bare få vurdere deg akkurat som du er. Gjør man dette så er det bare å vurdere responsen fra kvinnen om man prøver å utvikle et forhold, og jobbe med kommunikasjon. Vurder mer, tenk mindre. 

 

Angående ditt siste utsagn må jeg bare gjenta mitt hovedønske om at jeg ønsker ærlighet i livet mitt. Umodenhet viser nok en gang usikkerhet. Kjærlighet er et primærbehov ALLE mennesker har, og du skriver faktisk selv at du ikke ser på det som et problem, hvilket viser en klar fornektelse av ditt viktigste primærbehov.

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[SamCpp]

Alt du skriver viser usikkerhet, og likevel ønsker du å trumfe gjennom råd til en person som åpenbart er usikker og trenger verdi og sannhet i livet sitt. Jeg har prøvd å ytre at ved forskjeller og særlig store forskjeller mellom intensjon og handling, bør man vise varsomhet til. Jeg vet at du selv vet at du gjør noe feil, men likevel ønsker du å gi råd til trådstarter. Dette er grunnen til at man bør være varsom med å bruke internett til slikt, da hvem som helst kan hevde hva som helst som sannheter, og av den grunn mener jeg fortsatt at det etisk riktige er at trådstarter oppsøker et menneske ansikt til ansikt som han selv ønsker å stole på, da det vil gi ham størst mulighet for suksess.

 

Personlig trenger jeg ingen bøker til å finne svar, da jeg ønsker å finne personlige svar selv, og jeg har god erfaring med dét. Jo mer jeg bruker meg selv, jo bedre svar finner jeg, og jo mer stoler jeg på meg selv. Hvis et annet menneske har fått til noe, kan jeg også få til det samme av den enkle grunn at jeg også er menneske. Man må såklart være rasjonell og ærlig med seg selv, så jeg kommer aldri til å hevde at jeg noen gang kommer til å løpe raskere enn Usain Bolt da jeg har begrensninger i forhold til kropp og alder da det blir fysisk umulig. Man kan få til akkurat det samme som andre mennesker innenfor sine egne réelle begrensninger, dét er hva jeg prøver å få frem. 

Du refererer til bøker óg forskning og trekker fokuset vekk fra deg selv(usikkerhet), men jeg bruker meg selv som referanse da jeg ønsker kun å benytte min egen selvinnsikt da dette vier tillit, og gjør det enkelt for meg å forsvare da jeg har jobbet for sannhetene selv.

 

Jeg har aldri hevdet at en trenger å lære seg dyp kvinnelig psykologi - dette er en antakelse du har produsert helt på egenhånd. Antakelser feiler som oftest, hvilket det også gjorde her. Gjennom denne påstanden og det meste annet du skriver, viser du at du fokuserer på enkeltområder. Om en jobber på denne måten ser man ikke helheten hvilket er essensielt for personlig utvikling. Har en fokuset på at man må prøve å forstå kvinner og hvordan de fungerer, hvordan skal en da lære seg hvordan en selv fungerer? Hver gang en retter fokuset bort fra seg selv, vil en snuble, hvilket åpenbart fører til usikkerhet og lite til ingen lærdom. Du trenger ikke å lære kvinner i det hele tatt, du trenger å bli kjent med deg selv, og bare være deg selv og la hvem som helst bare få vurdere deg akkurat som du er. Gjør man dette så er det bare å vurdere responsen fra kvinnen om man prøver å utvikle et forhold, og jobbe med kommunikasjon. Vurder mer, tenk mindre. 

 

Angående ditt siste utsagn må jeg bare gjenta mitt hovedønske om at jeg ønsker ærlighet i livet mitt. Umodenhet viser nok en gang usikkerhet. Kjærlighet er et primærbehov ALLE mennesker har, og du skriver faktisk selv at du ikke ser på det som et problem, hvilket viser en klar fornektelse av ditt viktigste primærbehov.

Føler at du overkompliserer dette og har mange antagelser. RSD lærer bort mye dyp kvinnelig og sosial psykologi. Poenget mitt er at trådstarter ikke trenger ikke lære alt dette for å få en kvinne i livet sitt. Jeg mener fortsatt at å oppsøke mange kvinner er den beste måten å finne den rette kvalitetsdama på. Helt enig med deg at man bør være seg sjæl.

 

Jeg er veldig open-minded og respekterer ditt belief-system. Det passer dog ikke med mitt. Leser omtrent 100 bøker hvert år. Liker å lære og implementere ideer, tankesett og livssyn fra suksessfulle personer som har gjort og opplevd det jeg ønsker. Tenk om man kunne lastet ned all informasjonen som verdens mest suksesfulle mennesker har inn i hjernen. Ohlala, hadde vært økonomisk fri for lengst.

 

De mest suksessfulle menneskene i verden leser bøker, har mentorer og lærer av alle. Det er riktig nok stor forskjell på å kunne teori og praksis, men teori gir deg fundamentet for å gjøre de riktige valgene.

 

Siden det virker som du sliter med å akseptere mitt tankesett vil jeg gi en siste bokanbefaling: Quantum psychology. Handler om bleier systems.

 

Jeg trenger også kjærlighet, absolutt. Jeg både gir og får masse kjærlighet Enig med deg at kjæreste ikke bør være hovedfokuset i livet.

 

Som jeg skrev tidligere har jeg hatt en personlig forvandling som jeg er meget tilfreds med

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[Anaio]

Som kvinne; hør på resten. Jeg "kommer alltid til kort" selv, men av litt andre årsaker. Jeg er moderat kresen, vil jeg si, og det er alltid de samme tingene jeg ikke finner: Et avklart forhold tll egne verdier, ambisjoner, mål, krav, behov, etc. Hvorfor? Fordi fravær av disse egenskapene fører til et fravær av respekt og støtte rundt disse egenskapene hos meg. Det er virkelig irrelevant for meg om partneren min har høyere eller lavere utdannelse enn meg, større eller mindre sosialt nettverk eller er høyere eller lavere posisjonert i det sosiale rom. Det viktigste er å ha forstått de grunnleggende drivkreftene i seg selv - så begynn der.

[OrangeBlue]

[...]

Hva mener du suksess er?

 

Hva mener du verdi er, og hva gir deg verdi?

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[SamCpp]

Hva mener du suksess er?

 

Hva mener du verdi er, og hva gir deg verdi?

 

Dette er jo selvfølgelig individuelt, men suksess for meg er et liv med generell abundance. Via meditasjon har jeg lært og fortsatt lærer en unik måte å oppnå abundance på. Videre er jeg opptatt helse, rikdom (finansiell frihet), kjærlighet og generell lykke - latter og lite bekymringer

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[OrangeBlue]

Dette er jo selvfølgelig individuelt, men suksess for meg er et liv med generell abundance. Via meditasjon har jeg lært og fortsatt lærer en unik måte å oppnå abundance på. Videre er jeg opptatt helse, rikdom (finansiell frihet), kjærlighet og generell lykke - latter og lite bekymringer

Dette var en test. Jeg visste svarene på forhånd ettersom du viser det jeg har påpekt hele tiden. Du lytter ikke til et ord jeg sier og du lytter ikke til et ord du selv sier.

 

Gjennom alle de ord vi har vekslet ser jeg gjentakende bruk av projisering og intellektualisering. Svært vanlige forsvarsmekanismer som er svært enkle å oppdage. 

Du projiserer ved første kontakt av noe personlig, og prøver og overbevise meg at det heller er meg den sannheten gjelder når det var jeg som fortalte og beskrev hvorfor. Du intellektualiserer voldsomt mye da du prøver å imponere meg også. Jeg må bare være dønn ærlig her: Du imponerer meg ALDRI ved å fortelle hvor mange bøker du leser, og du har ikke skrevet et eneste ord om hva du har lært av noe av det. Det er totalt ubrukelig informasjon i mine øyne, og du gjentar det hele tiden for å prøve å presse meg til å stole på deg når jeg har forklart deg for lengst hva jeg har sett i din adferd. Det du oppnår er bare å presse meg lenger og lenger unna, altså du oppnår det eksakt motsatte av hva du prøver på. 

Altfor mange mennesker i dagens samfunn bruker ytre kilder til å fremstå som troverdige og intellektuelle, og tenker at om de bare nevner forskning, at de har lest noe i et anerkjent blad, at de har lest masse bøker, men de tillegger INGEN begrunnelse til hvorfor de mener det er riktig. Hvordan skal et menneske tro på et eller annet som et menneske har lest et eller annet sted uten en eneste begrunnelse som kan vise noe troverdighet? Jeg stoler aldri på slik informasjon, og det gjør meg bare mer skeptisk til hva dette mennesket faktisk besitter av selvinnsikt. 

Om du ønsker å virke troverdig så MÅ du komme med en forklaring, og forklaringen MÅ være mest mulig troverdig, eller så vil det feile. Om du ikke kan vise til egen refleksjon og vurdering i dine meninger, så blir alt du skriver utenom dette bare vås i mine øyne. 

 

Svært få mennesker i dag vet hva suksess er, da de jobber for å oppnå alt annet enn hva hjertet deres forteller. Ved helse er du opptatt av kun det ytre og overfladiske, altså hva andre tenker om deg. Du er opptatt av penger da du er opptatt av status, altså hva andre tenker om deg. Du lyver når du nevner kjærlighet - det har du jo selv bekreftet flere ganger så det avviser jeg tvert. Lykke, latter og lite bekymringer er noe du presser frem, nok en gang da du kun bryr deg om hva andre tenker om deg selv.

Absolutt ingenting av dette har noe med hva suksess er, og du nevnte ingenting om verdi.

 

Suksess oppnår en KUN om en følger hjertet sitt. Suksess er mestring gjennom å jobbe for og tilfredstille sine verdier. Verdier er såklart svært individuelt, og det spiller ingen rolle hva de er, bare de er konstruktive og at de helt ærlig gir deg noe. 

 

For meg personlig er det kun levende individer som har verdi, og de døde har hatt verdi. Jeg verdsetter de døde, men har fokuset på de som faktisk lever. Det er kun det levende som holder verdi naturlig, da det er kun det levende som kan gi verdi. Absolutt alt annet er noe jeg kan tillegge verdi, og jeg gjør det kun gjennom mine personlige verdier. 

Spesielt penger i seg selv vil aldri ha noen verdi i mine øyne. Det er kun et verktøy jeg kan benytte meg av for å tilfredstille mine verdier, basert på at jeg er en del av et samfunn. Det er et behov jeg har kun fordi jeg er en del av samfunnet, som gir meg mye verdi tilbake. Penger vil aldri være et mål i mine øyne, da jeg vet så altfor godt hvor mye destruktivitet det kan føre til, gjennom grådighet. 

 

Dagens samfunn blir bare mer og mer overfladisk, og jeg personlig nekter å bidra i den retningen.

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[geita_]

Jeg er en mann på 30 år.Ser på meg selv som en oppegående, omtenksom og reflektert type. Vennene og kollegene mine håper og tror jeg, ser på meg som en gledesspreder. En som evner å lytte til folk. Jeg føler jeg er godt likt av de fleste. Har ingen fiender. Kritiserer aldri noen. Min største verdi som menneske er helt klart at folk skal føle seg vel rundt meg, og jeg har evnen til å "løse opp" spenningen i situasjoner og få folk til å le og smile.Jeg sier sjelden nei til noen, og er veldig imøtekommende.

 

Good guys finish last som dem sier.

 

Du kan alltids gi det 10 år til, da kan du velge og vrake mellom kattedamer og alenemødre som ønsker å få klørne i noen som kan betale for deres dårlige valg da dem var unge.

[SamCpp]

Dette var en test. Jeg visste svarene på forhånd ettersom du viser det jeg har påpekt hele tiden. Du lytter ikke til et ord jeg sier og du lytter ikke til et ord du selv sier.

 

Gjennom alle de ord vi har vekslet ser jeg gjentakende bruk av projisering og intellektualisering. Svært vanlige forsvarsmekanismer som er svært enkle å oppdage. 

Du projiserer ved første kontakt av noe personlig, og prøver og overbevise meg at det heller er meg den sannheten gjelder når det var jeg som fortalte og beskrev hvorfor. Du intellektualiserer voldsomt mye da du prøver å imponere meg også. Jeg må bare være dønn ærlig her: Du imponerer meg ALDRI ved å fortelle hvor mange bøker du leser, og du har ikke skrevet et eneste ord om hva du har lært av noe av det. Det er totalt ubrukelig informasjon i mine øyne, og du gjentar det hele tiden for å prøve å presse meg til å stole på deg når jeg har forklart deg for lengst hva jeg har sett i din adferd. Det du oppnår er bare å presse meg lenger og lenger unna, altså du oppnår det eksakt motsatte av hva du prøver på. 

Altfor mange mennesker i dagens samfunn bruker ytre kilder til å fremstå som troverdige og intellektuelle, og tenker at om de bare nevner forskning, at de har lest noe i et anerkjent blad, at de har lest masse bøker, men de tillegger INGEN begrunnelse til hvorfor de mener det er riktig. Hvordan skal et menneske tro på et eller annet som et menneske har lest et eller annet sted uten en eneste begrunnelse som kan vise noe troverdighet? Jeg stoler aldri på slik informasjon, og det gjør meg bare mer skeptisk til hva dette mennesket faktisk besitter av selvinnsikt. 

Om du ønsker å virke troverdig så MÅ du komme med en forklaring, og forklaringen MÅ være mest mulig troverdig, eller så vil det feile. Om du ikke kan vise til egen refleksjon og vurdering i dine meninger, så blir alt du skriver utenom dette bare vås i mine øyne. 

 

Svært få mennesker i dag vet hva suksess er, da de jobber for å oppnå alt annet enn hva hjertet deres forteller. Ved helse er du opptatt av kun det ytre og overfladiske, altså hva andre tenker om deg. Du er opptatt av penger da du er opptatt av status, altså hva andre tenker om deg. Du lyver når du nevner kjærlighet - det har du jo selv bekreftet flere ganger så det avviser jeg tvert. Lykke, latter og lite bekymringer er noe du presser frem, nok en gang da du kun bryr deg om hva andre tenker om deg selv.

Absolutt ingenting av dette har noe med hva suksess er, og du nevnte ingenting om verdi.

 

Suksess oppnår en KUN om en følger hjertet sitt. Suksess er mestring gjennom å jobbe for og tilfredstille sine verdier. Verdier er såklart svært individuelt, og det spiller ingen rolle hva de er, bare de er konstruktive og at de helt ærlig gir deg noe. 

 

For meg personlig er det kun levende individer som har verdi, og de døde har hatt verdi. Jeg verdsetter de døde, men har fokuset på de som faktisk lever. Det er kun det levende som holder verdi naturlig, da det er kun det levende som kan gi verdi. Absolutt alt annet er noe jeg kan tillegge verdi, og jeg gjør det kun gjennom mine personlige verdier. 

Spesielt penger i seg selv vil aldri ha noen verdi i mine øyne. Det er kun et verktøy jeg kan benytte meg av for å tilfredstille mine verdier, basert på at jeg er en del av et samfunn. Det er et behov jeg har kun fordi jeg er en del av samfunnet, som gir meg mye verdi tilbake. Penger vil aldri være et mål i mine øyne, da jeg vet så altfor godt hvor mye destruktivitet det kan føre til, gjennom grådighet. 

 

Dagens samfunn blir bare mer og mer overfladisk, og jeg personlig nekter å bidra i den retningen.

 

Takk for testen din.

 

Her var det mye greier. Har fortsatt rett. Du tar feil på alle punkter om meg. Nå er det du som projiserer og antar.

 

 

Lykke/hjertet/inpiruasjon eller hva man kan kalle det: mestring av en oppgave, le med venner, trening, sex, masse masse greier. 

 

Helse: Vet ikke hva du mente her, men for meg handler helse om "quality of life". Ved både trening og blantebasert kosthold klarer kroppen og hjernen å fungerer mye bedre enn når man spiser f.eks prosessert mat. Her har man en bok som heter "Ultramind solution" som jeg anbfaler, evt. kan man sjekke ut en del helsedokumenterer på netflix/youtube.

 

Økonomisk frihet: Jeg ser din prosjisering angående dette, og ditt syn på penger er lik som de fleste fattige/ folk som lever på lønn fra måned til måned. Og det er jo helt i orden. For dette gjelder jo folk flest. Saken er dog at penger gir deg frihet, så man slipper å gjøre en drittjobb som man kanskje egentlig ikke "brenner for fra hjertet" slik som du beskriver. Man kan bruke mer tid på lykke, kjærlighet og følge hjertet sitt.

 

Se for deg at du har ALLE pengene i verden og at du kan gjøre NØYAKTIG hva du selv vil. Dersom du per dags dato har en sjef over deg/jobber for andre/er vanlig lønnsmottager så tyder mye på at du bruker store deler av tiden din her på jorden på ting som du ikke brenner for og som gir deg mening. 

 

Økonomisk frihet er egentlig ikke så komplisert og det har niks nada med status å gjøre. Jeg anbefaler boken "Rich dad poor dad" som en start. Burde vært obligatorisk fra barneskolen.

 

Håper du lærer noe  

 

Anbefaler deg på det sterkeste å begynne å lese bøker: 

 

Til deg vil jeg personlig anbefale Ego is the enemy:

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[Anaio]

Av og til er vinneren den som våger å stå i uenigheten uten å måtte føle behovet for å protestere eller gå inn i konfrontasjonen. Kan dere ikke konkurrere om det, heller?

[OrangeBlue]

Takk for testen din.

 

Her var det mye greier. Har fortsatt rett. Du tar feil på alle punkter om meg. Nå er det du som projiserer og antar.

 

 

Lykke/hjertet/inpiruasjon eller hva man kan kalle det: mestring av en oppgave, le med venner, trening, sex, masse masse greier. 

 

Helse: Vet ikke hva du mente her, men for meg handler helse om "quality of life". Ved både trening og blantebasert kosthold klarer kroppen og hjernen å fungerer mye bedre enn når man spiser f.eks prosessert mat. Her har man en bok som heter "Ultramind solution" som jeg anbfaler, evt. kan man sjekke ut en del helsedokumenterer på netflix/youtube.

 

Økonomisk frihet: Jeg ser din prosjisering angående dette, og ditt syn på penger er lik som de fleste fattige/ folk som lever på lønn fra måned til måned. Og det er jo helt i orden. For dette gjelder jo folk flest. Saken er dog at penger gir deg frihet, så man slipper å gjøre en drittjobb som man kanskje egentlig ikke "brenner for fra hjertet" slik som du beskriver. Man kan bruke mer tid på lykke, kjærlighet og følge hjertet sitt.

 

Se for deg at du har ALLE pengene i verden og at du kan gjøre NØYAKTIG hva du selv vil. Dersom du per dags dato har en sjef over deg/jobber for andre/er vanlig lønnsmottager så tyder mye på at du bruker store deler av tiden din her på jorden på ting som du ikke brenner for og som gir deg mening. 

 

Økonomisk frihet er egentlig ikke så komplisert og det har niks nada med status å gjøre. Jeg anbefaler boken "Rich dad poor dad" som en start. Burde vært obligatorisk fra barneskolen.

 

Håper du lærer noe  

 

Anbefaler deg på det sterkeste å begynne å lese bøker: 

 

Til deg vil jeg personlig anbefale Ego is the enemy:

Fornektelse er ikke lik sannhet. Det er en svært absurd opplevelse å diskutere med et menneske som fortsetter å gjøre noe jeg har poengtert og vist at han gjør, og som han selv bekrefter mye av i tillegg. Når noe har feilet vil det feile igjen uansett hvor hardt du prøver eller hvor mange ganger du prøver, om du ikke endrer noe. Slike essensielle ting lærer man om man jobber med å øke selvinnsikten sin. Det er ingenting feil med bøker, hele poenget her er at du hevder at du leser utrolig mye, men du har faktisk ikke vist meg et snev av hva du har lært av det, og da er det ubrukelig for meg og alle andre. Informasjon er kun informasjon og helt ubrukelig uten begrunnelse som kan settes i sammenheng, og som gir mening og hensikt til det punkt man er villig til å tro på det. 

Eksempel: Jeg så en film. Den var episk. Jeg anbefaler den virkelig, så du bare må se den = Ubrukelig.

 

Alt du skriver her bekrefter bare alt jeg skrev, men du ser det ikke selv fordi du ikke ønsker å se det. 

Alle mennesker ønsker å ha rett, og det er ingenting i veien med dét - der mange feiler er dog forståelsen og viktigheten av aksept, og når man bør bruke det. 

Om du ikke har skjønt det enda så får jeg bare si at det er kun jeg som leder denne diskusjonen i en retning. Jeg vet alt du vil svare på forhånd, da du har vist det gjentakende ganger i din adferd. Selvinnsikt må en jobbe for, og det kommer ikke i bokformat. Du må lese så mange bøker du bare vil, men det blir bortkastet tid om du ikke har lært noe du kan vise til. Det viktigste i en dialog er hva KUN en selv kan vise i et der og da øyeblikk. 

Farvel.

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[SamCpp]

Fornektelse er ikke lik sannhet. Det er en svært absurd opplevelse å diskutere med et menneske som fortsetter å gjøre noe jeg har poengtert og vist at han gjør, og som han selv bekrefter mye av i tillegg. Når noe har feilet vil det feile igjen uansett hvor hardt du prøver eller hvor mange ganger du prøver, om du ikke endrer noe. Slike essensielle ting lærer man om man jobber med å øke selvinnsikten sin. Det er ingenting feil med bøker, hele poenget her er at du hevder at du leser utrolig mye, men du har faktisk ikke vist meg et snev av hva du har lært av det, og da er det ubrukelig for meg og alle andre. Informasjon er kun informasjon og helt ubrukelig uten begrunnelse som kan settes i sammenheng, og som gir mening og hensikt til det punkt man er villig til å tro på det. 

Eksempel: Jeg så en film. Den var episk. Jeg anbefaler den virkelig, så du bare må se den = Ubrukelig.

 

Alt du skriver her bekrefter bare alt jeg skrev, men du ser det ikke selv fordi du ikke ønsker å se det. 

Alle mennesker ønsker å ha rett, og det er ingenting i veien med dét - der mange feiler er dog forståelsen og viktigheten av aksept, og når man bør bruke det. 

Om du ikke har skjønt det enda så får jeg bare si at det er kun jeg som leder denne diskusjonen i en retning. Jeg vet alt du vil svare på forhånd, da du har vist det gjentakende ganger i din adferd. Selvinnsikt må en jobbe for, og det kommer ikke i bokformat. Du må lese så mange bøker du bare vil, men det blir bortkastet tid om du ikke har lært noe du kan vise til. Det viktigste i en dialog er hva KUN en selv kan vise i et der og da øyeblikk. 

Farvel.

 

Jeg tror posten min traff deg, og nå ønsker du å skjule at den gjorde det. Du antar litt for mye og kan litt for lite. Beklager.

 

Jeg aksepterer dog at dette er din virkelighet!

Endret 8. juli 2017 av krikkert
sitatpyramide

[DukeRichelieu]

For the love of God: MÅ dere sitere 1000 ord for hvert innlegg dere skriver? Det gjør tråden uleselig og uinteressant. Ikke at slike min-pikk-er-større-enn-din diskusjoner er særlig interessante uansett.

 

Formålet for denne tråden burde være å gi trådstarter noen gode innspill. Øvrige diskusjoner kan heller tas i en egen tråd.  

[henrikwl]

Kan noen forum-teknikere fikse det sånn at man bare får med ett nivå i pyramiden når man siterer? Spesielt på mobil er det kul umulig å slette store mengder tekst.

[krikkert]

Moderatormelding

Tråden stenges midlertidig for sitatpyramiderydding.

Moderatormelding

Tråden er gjenåpnet etter sitatpyramiderydding.

Folkens, det tar faktisk ikke så lang tid å slette sitater. Selv ikke på mobil (tips: bruk select-funksjonen for å velge->slette store mengder tekst, i stedet for å backspace deg gjennom alt).

Endret 8. juli 2017 av krikkert

[Raven_Heart]

Ah, virtuell skyttergravskrig på sitt fineste. Jeg klarer ikke helt å la være å fundere på hvor stor selvinnsikt man har når alt hva motparten skriver er feil, man begynner å fremstille sin løsning som den eneste riktige og skribleriene etter hvert antar noe som kan minne om en lettere nedlatende tone ...

 

Meen, det var jo ikke det jeg skulle skrible om her ...

 

En liten advarsel først: Dette kommer til å bli en sabla lang rant/stream-of-consciousness-post. De som begynner å lese er herved advart.

 

 

Skriver et lite frustrasjons-innlegg her, i mangel av andre plattformer å gjøre det på...

 

Jeg er en mann på 30 år.Ser på meg selv som en oppegående, omtenksom og reflektert type. Vennene og kollegene mine håper og tror jeg, ser på meg som en gledesspreder. En som evner å lytte til folk. Jeg føler jeg er godt likt av de fleste. Har ingen fiender. Kritiserer aldri noen. Min største verdi som menneske er helt klart at folk skal føle seg vel rundt meg, og jeg har evnen til å "løse opp" spenningen i situasjoner og få folk til å le og smile.Jeg sier sjelden nei til noen, og er veldig imøtekommende.

Utheving gjort av meg.

 

Så, for å klare opp i mulige misforståelser, kritiserer du aldri noen, selv ikke når kritikk kunne vært på sin plass, eller er det sånn at du kommer med (fortrinnsvis konstruktiv) kritikk når situasjonen krever det? Og hvis du ikke har fiender av noe slag så er den første tanken som slår meg at du mest sannsynlig er en intetsigende person som ikke etterlater deg nevneverdige inntrykk, hverken av det positive eller negative slaget.

 

Dette er såklart et totalt skudd i blinde, men hvis du bestandig søker å løse opp spenning så vil det sannsynligvis bite deg i ræva når det kommer til damer, siden det gjerne kreves et visst minimum av (positiv) spenning for at de skal bli tiltrukket i første omgang. Dette gjenspeiles også i at absolutt alle menn jeg kjenner som har dametekke har en tendens til å være veldig polariserende, altså at de har meninger og oppførsel som gjør at folk vanskelig kan forholde seg nøytrale til de.

 

Siden enkelte her er glade i at man bruker egne erfaringer så var det med spenning et stort hinder for min del da jeg var så opptatt av å bli likt at jeg nærmest ble selvutslettende og unngikk ting som kunne skape spenning for en hver pris. Det er fremdeles et problemområde for meg, men i mindre grad enn det var før.

 

Spenning kan forøvrig skapes på flere måter, blant annet ved berøring, blikkontakt eller vennskaplig erting. Man kan også skape spenning ved å ha standarder og gå inn på kvalifiserende tema for å finne ut om hun lever opp til disse eller ikke.

 

 

Damer har jeg derimot alltid slitt med. Jeg kommer alltid til kort hos damene og fatter ikke hvorfor.

 

Igjen et skudd i blinde, men hvis jeg skal gå etter hva du skriver her så er første tanke at du gir de "kjønnsløs bestekompis"-vibber istedenfor "potensiell seksuell partner"-vibber.

 

Som et lite sleivspark til enkelte skribenter i denne tråden så er det faktisk viktig å vise at man "har pikk," fordi mange mannfolk som sliter på damefronten gjerne gjør seg selv kjønnsløse og oppfører seg som om de kun er venner, gjerne på grunn av en eller annen vrangforestilling om at det å vise at man er et seksuelt vesen av en eller annen merkelig årsak er slemt, respektløst og/eller oppførsel de forbinder med "drittsekkene" som bestandig stikker av med damene.

 

 

Jeg har lest alt jeg har kommet over av "sjekkelitteratur" på nettet, gått ut på byen hver helg, meldt meg inn på utallige datingsider, men får ingen napp.

 

Been there, done that. Jeg har etter hvert lært meg viktigheten av å finne litteratur som resonnerer med personligheten min. Siden RSD er nevnt her så liker jeg for eksempel mange av prinsippene deres, men siden jeg er en ganske avslappet person så misliker jeg det evige jaget etter "state" og velger å gi faen i det. For å dra fram et sitat som i sin tid ble tillagt Bruce Lee: Adapt what is useful, reject what is useless, and add what is specifically your own.

 

Dette tar tid og krever i de fleste tilfeller en hel del selvransakelse, og ikke minst ærlighet med seg selv. Jeg var som deg og slukte alt jeg kom over når det gjalt litteratur, uten tanke for om det faktisk passet meg eller ikke. Det var først når jeg la fra meg litteraturen og ga faen en stund at jeg fant mer ut av hvem jeg var og hva som passet meg. Jeg har så smått begynt å lese sjekke- og selvutviklingslitteratur igjen, men jeg er mye mer selektiv når det gjelder hva jeg tar til meg.

 

Angående datingsider så vil jeg nær sagt fraråde å gjøre det. Det er et jævla minefelt, og med mindre du vet hva du gjør eller har hysterisk flaks så er gjerne sjansen for å lykkes minimal. Nøkkelområdene er gode bilder, god profiltekst og gode, engasjerende meldinger, i den rekkefølgen. Med mindre du ser ut som en mannlig supermodell, såklart. Dog, de fleste av oss gjør ikke det.

 

 

Nå har det derimot endret seg. Jeg vet ikke om jeg klarer mer. Avslag på avslag. Midt i trynet. Jeg føler meg så totalt mislykket. Jeg gråter hele tiden. Det har gått på psyken løs og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har det ganske tungt om dagen, og har elendig selvfølelse.

 

Så la det ligge en stund. Dette blir mye skyting i blinde, men jeg mistenker at du har lest deg opp på alskens litteratur for så å gå ut med det klare mål å sjekke damer, antagelig i den tro at siden du nå kan "alt" så burde du klare å få med deg ei dame hjem, og når du ikke klarer det så går selvfølelsen i dass og du føler deg som en taper. Igjen; been there, done that. Hvis det er noen trøst så er det en felle som er spesielt populær blant intelligente mannfolk, for siden de er smarte så må denne metoden de har pønsket ut virke, og når ting går til helvete så har de en tendens til å ta det personlig.

 

Når det gjelder avslag så får absolutt alle avslag. Selv de aller beste får avslag en gang iblant. En av metodene for å unngå at dette drar deg ned, som iallfall jeg har hatt god nytte av, er å fokusere på prosessen istedenfor målet. Snakk med damer uten at du nødvendigvis skal ha i bakhodet at du vil ha sex med de. Går du inn i en samtale med forventninger om at du skal knulle henne innen kvelden er omme fordi du har lest "pooah"-litteratur så er du nærmest garantert å bli skuffet, fordi du hauser deg selv opp og skaper forventninger basert på dine egne fantasier om noe som kanskje kommer til å skje. Det er dømt til å mislykkes, og når du da feiler så er fallhøyde enda større fordi du da har investert tid og energi i fantasien din istedenfor å være tilstede i øyeblikket.

 

Selvopplevd eksempel fra i kveld: Det kom ei ganske snasen frøken og satte seg ved siden av meg i baren. Hun var ganske nærgående og insisterte på at jeg holdt rundt henne (siden hun tok armen min og la den over sine egne skuldre, duh). Så, siden jeg har vært horribel på å gjøre noe som kan oppfattes som mer enn "vennskaplig" bestemte jeg meg for å trappe opp berøringen, og selv om hun var ganske kjapt ute med å påpeke at hun hadde kjæreste så var jeg såpass opptatt av prosessen og å være helt og fullt tilstede at jeg tok det med et skuldertrekk, flyttet labben til mer siviliserte plasser og fortsatte som om ingenting hadde skjedd. Det var et lite "wow"-øyeblikk for min del, siden det har vært min store skrekk å gjøre noe svinaktig feil og bokstavelig talt få deng for det. Så gamle hunder er tydeligvis fullt ut istand til å lære nye triks.

 

 

Har i det stille forsøkt å lese en del bøker om selvutvikling osv. Føler at det kan være inspirerende der og da, men sliter virkelig med å implementere dette i eget liv.

 

Hvorfor? Det er i de aller fleste tilfeller en bakenforliggende årsak, så finn den, dra den ut i lyset og avgjør om den har livets rett eller om det bare er tull, pisspreik og antagelser som etter hvert har blitt til en sannhet.

 

 

Takker for tilbakemeldinger.

 

Jeg har gjennom lang tid vært ganske laidback i forhold til alt dette med damer. Det er nok fordi jeg "unnskyldte" meg selv med at jeg ikke hadde tid til slikt pga utdannelsen jeg holdt på med, 2 jobber, og diverse andre prosjekter jeg engasjerte meg i. Jeg var generelt roligere til sinns og trivdes best i mitt eget selskap.

 

 

Ironisk nok er sjansen stor for at du var på ditt mest attraktive her, siden du hadde mål du jobbet mot, sannsynligvis lidenskap for iallfall en del av det du holdt på med, og var avslappet og trivdes med deg selv.

 

En av sjekkelitteraturens pionerer, David DeAngelo, hadde i ett av programmene sine en analogi om å sitte i den varme enden av bassenget, og at man burde sikte mot å ta med seg sin egen personlige "varme ende" hvor enn man gikk. RSD er også innom dette, da de nevner at det å være i stand til å underholde seg selv er viktig. Min erfaring er at det å ha det gøy på egen hånd kan være vanvittig tiltrekkende, og det fjerner også en del av presset man kan føle fordi man "bare" skal ha det gøy og det å komme i kontakt med damer nærmest blir en bieffekt av at man vil spre glede.

 

 

Etterhvert innså jeg imidlertid at tiden gikk og at de attraktive jentene begynte å etablere seg. Da fikk jeg det plutselig mer travelt, og begynte å tenke på å være litt mer aktiv på sjekkefronten.

 

Det å være aktiv på sjekkefronten er fint og flott. Det å bli aktiv fordi man føler man "må" og tror alle de fine damene kommer til å være opptatt hvis man venter for lenge er det RSD så fint refererer til som "scarcity mentality," eller mangel-mentalitet på godt norsk. Det har gjerne en tendens til å ose av desperasjon, og kan være en av årsakene til at du bare får avslag.

 

 

Det du sier med å kjøre den helt ut på byen, har jeg definitivt prøvd. Skaper masse gode "vibes", men det fører aldri til noe.

 

Du kan skape så mange gode vibber du bare gidder, men med mindre du trapper opp ting og viser interesse for henne som mer enn en venn så hjelper det ikke en døyt. Ta dette med en klype salt, men ifølge en dokumentar som ble sendt på Discovery for none år siden så tar det kvinner mellom ti sekunder og to minutter å avgjøre om de vil ha sex med en mann når de møtes for første gang. Det betyr såklart ikke at du skal daske henne i trynet med pikken din etter å ha sagt "hei," men med mindre du viser en eller annen form for seksuell interesse rimelig kjapt så stenges den døra ganske fort.

 

Og før noen tastaturkrigere kaster seg over bokstavene - Ja, dette er en generalisering, og unntak finnes. Nei, det betyr ikke at "Jeg har en venn som ble sammen med ei jente etter at de hadde vært venner i fem år" er en universell sannhet. Det finnes faktisk psykologisk forskning som indikerer at menn som tror de har sjans og handler deretter (innen rimelighetens grenser, såklart) faktisk har større sjanse til å få "napp" enn de som ikke har denne "vrangforestillingen."

 

 

Jeg går som regel skuffet hjem fra byen. Og alle avvisningene har nesten tatt fra meg all selvtillit, så jeg liker ikke å gå på byen mer.

 

Vill gjetting, men jeg vil tro du mest av alt går skuffet hjem fordi du går ut med forventninger om å få "napp." Som jeg nevnte tidligere er dette ødeleggende på flere plan, fordi det kan få deg til å virke desperat, det kan hindre deg i å si ting du ellers ville sagt fordi du er redd for å ødelegge "sjansene" dine, og det går ut over selvtilliten når du tryner.

 

Dette er bare min personlige medisin, men jeg fant ut at det å finne et utested der man virkelig trives har vært enormt befriende når det gjelder dette med sjekking. Det betyr (igjen) at man har en backup-plan hvis ting går til helvete, og hvis det er god stemning så er sjansen større for at man ikke går helt i kjelleren av en avvisning og kan hente seg inn igjen istedet. Og for å gjenta meg selv, fokuser mer på prosessen enn på målet. Finn ut hvor du feiler og jobb med det til det sitter. Hvis du er i en større by så er sjansen stor for at det er iallfall noen sjekkere der, og i så tilfelle kan du alliere deg med noen som er bedre og få vedkommende til å "spotte" og gi deg noen pekepinner på hvor ting skjærer seg.

 

 

Nå går jeg rundt meg en konstant klump i magen hele dagen. Tenker kun på hvor mislykket jeg føler meg. Klarer ikke slappe av slik som før.

Utheving gjort av meg.

 

I fare for å være "Captain Obvious" så er dette en selvoppfyllende profeti, og du kommer antagelig til å tjene mye på å komme deg ut av den tankegangen. For denne biten vil jeg faktisk anbefale psykolog, men hvis du er helt imot det så har ting som Triple Column Technique hjulpet meg. Dette er forøvrig verktøy som er basert på kognitiv adferdsterapi, som er "hovedvåpenet" mot sånne tanker og handlingsmønstre i psykologien.

 

 

Har har masse ressurser, men bruker dem feil.

 

Så i fare for å stille teite spørsmål, hva hindrer deg i å bruke de riktig?

 

 

 

Det er svært åpenbart i mine øyne. Du bryr deg mer om andre enn deg selv, og har mest sannsynlig holdt på slik store deler av livet. Når man er ute etter partner er det faktisk utrolig viktig å kunne stole på den andre, og da bør man jobbe hardt for å finne en som faktisk er glad i seg selv, fordi slike mennesker har mer å gi av seg selv til andre, og særlig når det kommer til kjærlighet.

Det har seg bare slik at damer generelt forsikrer seg mer før de velger å gå videre med en potensiell partner, enn vi menn gjør, og det gjør de jo bare rett i. Der og da kan det føles urettferdig og alt mulig, men det hjelper svært lite. Det er mye bedre at man sier takk og farvel etter første date, enn når det er mye følelser og mulige forpliktelser involvert. 

Jeg kan garantere at de damene som har avslått deg helt sikkert kunne hatt deg som venn, men aldri som partner før du rett og slett blir tøffere. Når jeg sier tøffere, så mener jeg at du blir mer ærlig med deg selv, og velger å face dine følelser for alt det er verdt. 

 

Jeg kan gi et godt tips, og det er bare å legge all kjærlighet på hylla her og nå, og datingtips og alt slikt er bare bortkastet tid. Du trenger å finne DEG SELV. Om man blir desperat etter kjærlighet så kommer det kjapt til å feile, og da blir alt bare enda værre. Tid er relativt så jeg vil sterkt anbefale å la være og legge tidspress på deg, da det også gjør alt tyngre.

Du sammenlikner deg helt klart mye med andre, og når man gjør det, forteller man seg selv at man er mindre verdt enn den/de andre, hvilket åpenbart er en løgn. Vi er alle likeverdige, så du trenger å sammenlikne deg selv KUN med deg selv.

 

Det er ingenting magisk med damer, eller koder som må knekkes og slike ting, alt dette er bare myter basert på altfor mye grubling hos mange menn før deg også. Damer er mennesker som deg og meg, og vi menn må rett og slett slutte med å overkomplisere det hele. Når damer forteller at de ønsker at en som mann bare er seg selv, så må man rett og slett tørre å vise sitt sanne jeg med all ærlighet. Tør du ikke det, vel da gir du kvinnen all grunn til å tvile på dine intensjoner, og vi som menn bør også ønske at kvinnen er seg selv også. 

Keep It Simple Stupid er et kjent uttrykk, og det er en svært god ledetråd. Om en tenker for mye på hva en kan gjøre for den andre, så vises dette svært tydelig, og da "glemmer" man at man såklart kan gjøre akkurat det samme som en oppegående dame gjør - Altså å se etter dine intensjoner, og å finne ut av hvem du er som person. Flørting er rett og slett testing av tilliten til den andre, og er et svært viktig verktøy å benytte seg av særlig i en startfase så man kjapt kan finne ut av fremtidsutsiktene.

 

Vel, jeg må begrense det hele her nå da jeg ser at du sier at du selvfølgelig ikke viser dette til familie og venner, og da står du helt alene. Du bør vite at det er ingen skam i å oppsøke psykolog, og da får man prate med en nøytral person man ikke har noe forhold til. De er der for å hjelpe, husk dét.

 

Du er like verdifull som alle andre mennesker, men du trenger rett og slett å jobbe med deg selv til du kan se det selv. 

 

 

Takk for et vel formulert og nyttig svar. Jeg har fått høre av flere, blant annet foreldrene mine, som kjenner meg best av alle, at jeg er alt for snill med folk. Kanskje det er noe i det.

 

MEN, selv om jeg er snill, så tørr jeg faktisk si fira om noen behandler meg urettferdig. Det har jeg gjort flere ganger. Er ikke slik at jeg lar meg overkjøre. Har temperament for eksempel. Jeg slår tilbake om noen prøver seg, selv om de er dobbelt så mange og dobbelt så store.  Det har skjedd.Bare for å understreke det  Men det kan muligens ikke relateres til mitt problem?

 

Tilgi meg om jeg virker litt tett her, men hvis du er så opptatt av hva andre tenker om deg som du fremstiller deg selv som her, hvor finner du da "gnisten" til å si ifra? Og hvorfor bruker du ikke eventuelt den samme "gnisten" til å la være å bry deg om hva andre måtte synes?

 

 

Jeg vet ikke helt hva du mener når du sier "å bry seg om andre mer enn deg selv"? Kan du utdype det litt?

 

Hvis jeg får blande meg inn her ... Det virker som du verdsetter andres mening om deg selv mer enn dine egne meninger om deg selv, noe som i praksis vil si at det du tror andre tenker om deg styrer valgene dine og får deg til å holde deg til "trygge" (og sannsynligvis kjedelige) valg. Sagt på en annen måte så er det ikke du som styrer livet ditt, men dine antagelser og frykt for hva du tror andre vil tenke om deg hvis du gjør noe som du antar vil være uvanlig, eller skape uro eller konflikt. Så jo, du er nok mer "people pleaser" enn du tror.

 

 

Sliter veldig med selvfølelsen, og det skinner nok gjennom. Og sammenlikner meg selv med andre hele tiden. Konstant.

Utheving gjort av meg.

 

Spørsmålet er igjen hvorfor. Eller for å bruke noe jeg lærte fra en bok jeg leste; hva er du redd skal skje dersom du ikke gjør det? Finner du svaret på det så vil antagelig mye være gjort.

 

 

Hvordan klarer man å legge fra seg de dårlige vanene, følelsen av angst og mislykkethet? Jeg vet det er det som skal til, men jeg klarer det ikke.

 

Hovedsaklig via bevisstgjøring, aksept og å sette et positivt mål man kan jobbe mot. En av de større "guruene" innen selvutvikling, en mann ved navn Anthony Robbins, har lagt fram en teknikk kalt "positivitetsuke," der målet er at du skal gå en uke uten å tenke på noe negativt. Hvis du tenker på noe negativt før uka har gått så må du starte på nytt, og det blir gjerne til at man må starte på nytt maaaange ganger i løpet av de første dagene. Dog, etter hvert som det blir en vane så blir det gjerne lettere å skifte fokus over på noe positivt istedenfor å låse seg fast i det negative.

 

En annen teknikk, som jeg personlig mener er sunnere i det lange løp, er å begrense tiden man tillater seg å føle seg nedtrykt. Sett av en gitt tid, for eksempel en halvtime hver dag, der du fritt kan velte deg i nedtrykthet og selvmedlidenhet, og lar alle de negative følelsene dine velte fram og bli hørt. Når halvtimen er omme må du derimot skifte fokus og gjøre ditt aller beste for å få fokus over på noe positivt istedet.

 

Triple Column-teknikken, som jeg nevnte tidligere, kan også være nyttig, spesielt hvis man føler seg mislykket. Jeg er bare en amatør, men det virker som du har gått i samme fella som jeg gjorde og latt "jeg har ikke dametekke" blitt til "Jeg er mislykket som person." Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng der, for å si det sånn.

 

 

 

Mye klokt i innleggende over. Tror det er best for alle mennesker å ha "senteret" plassert i seg selv, altså oppleve verden og andre mennesker innenifra og ut, og ikke speile seg for mye i andres vurderinger. Forstår at dette er vanskelig med de erfaringene du har gjort deg til nå, og når vi runder 30 kan mange av oss bli litt desperate.

Jeg tror likevel at nettopp denne alderen kan bli et vendepunkt hvor det kan begynne å snu seg til din fordel. Du skriver ikke noe om det, men jeg går ut i fra at du har vært mest interessert i omtrent jevnaldrende og kanskje litt yngre kvinner.

Det er ikke til å stikke under en stol at vi kvinner kan oppleve bad boys og tøffe typer som mest erotisk spennende - i starten. Det finnes mye litteratur på kvinnesiden om dette fenomenet og at vi derfor kan bli hektet i relasjoner som viser seg å bli destruktive.

Men når vi nærmer oss 30 årene har mange av oss tatt lærdom av erfaringene, og begynt å foretrekke menn som er mer stabile, omsorgsfulle og empatiske. De fleste har fått merke at livet er utfordrende nok i seg selv, om vi ikke skal komplisere det ytterligere med en mann som er vrang. Vennskapsdelen i et forhold blir viktigere, og slik jeg forstår det, er dette noe du alltid har fikset.

Jeg tror at du etter hvert vil merke at du vinner terrenget lettere, hvis du henvender deg til jevnaldrende kvinner som etter hvert blir klokere.

 

 

*snip*

 

Problemet er at selv om jeg "vet" løsningen på problemet, så klarer jeg bare ikke slutte å bry meg om andres validering og bekreftelse.

 

Ut ifra egen erfaring er det så godt som umulig å kvitte seg helt med trangen til å få bekreftelse fra andre. Det beste du kan gjøre er å sørge for at din mening om deg selv er mer verdifull for deg enn andres, samt jobbe for å akseptere at du faktisk har full kontroll over hvordan du reagerer på andre.

 

For å dra fram denne nyttige boka igjen så ser folk flest verden slik:

Årsak -> Effekt

 

I virkeligheten er den mer sånn:

 

Årsak -> følelsesmessig reaksjon -> valg tatt på grunnlag av den følelsesmessige reaksjonen -> Respons som følge av valget -> Effekt.

 

Valget står da mellom å fortsette å nære den følelsesmessige reaksjonen og dermed risikere å ende der du har vært så mange ganger før, eller om du tar tak i det hele, kanskje innser at den følelsesmessige reaksjonen din ikke er den mest hensiktsmessige og heller velger noe mer konstruktivt. Igjen, ut ifra egen erfaring så er den følelsesmessige reaksjonen såpass sterk noen ganger at det er nærmest umulig å overstyre den. Trikset er da å gjøre som på trening - innse at du gjorde noen ufornuftige valg, plukke opp den eventuelle lærdommen som ligger der, legge det bak deg og gå videre. Hvis du sprekker og lar være å trene en dag, faller da hele livet ditt i grus eller tenker du "pokker heller" og bestemmer du deg for å plukke opp tråden og fortsette istedenfor å grine over ett feilskjær?

 

 

Jeg går konstant rundt og stiller meg selv spørsmål som " er dette korrekt væremåte i denne situasjonen" hele tiden, selv om jeg så gjerne vil gi faen.

 

Nå skal jeg forsøke meg som synsk her ...

 

Du er redd for å mislykkes, eller å bli mislikt, avvist eller latterliggjort, er du ikke?

 

Hvis det stemmer så er jo den store ironien at de fleste andre tenker akkurat det samme og er for opptatt med å forsøke å forutse hva andre vil tenke om de hvis de gjør X eller Y til å bry seg om hva du finner på.

 

For å dra fram den store klokeboken for tredje gang; hva er "den andre delen?" Kort forklaring; slike handlingsmønstre består som regel av to deler: Den "offisielle" delen, som du forteller deg selv og eventuelt andre, og den skjulte delen som rommer den egentlige årsaken.

 

For å ta et eksempel fra mitt eget liv;

 

"Jeg klarer ikke å sjekke opp damer."

 

Hvis man drar fram den skjulte delen blir det sånn:

 

"Jeg klarer ikke å sjekke opp damer fordi jeg er redd for å bli latterliggjort, avvist på horrible måter eller tape verdi."

 

Såh, din oppgave blir da å ferdigstille denne:

 

"Jeg er redd for å opptre ukorrekt i diverse situasjoner fordi ____."

 

Når du har gravd fram årsaken kan du så avgjøre om det faktisk er en god, rasjonell grunn for oppførselen din, eller om det er resultat av dårlige erfaringer og logiske feilskjær som du (igjen) har gjort til sannhet.

 

 

 

 

Det er svært åpenbart i mine øyne. Du bryr deg mer om andre enn deg selv, og har mest sannsynlig holdt på slik store deler av livet.

 

Signerer denne. Man kan få inntrykk av at du er en 'people pleaser'. Sjeldent attraktivt og veldig lite attraktivt om du prøver tiltrekke deg jenter. 

 

Ellers godt innlegg av OrangeBlue og mange andre.

 

Kan du fortelle litt mer om hvordan du tilnærmer deg jenter? 

 

Forøvrig helt naturlig at du er frustrert, men dette er noe jeg er overbevist om at du kan finne ut av. Var selv noenlunde sent ute med å knekke koden. 

 

 

 

Jeg er muligens det, men kjenner meg ikke helt igjen i alle trekkene som beskriver en slik.

 

Når det gjelder min tilnærming til jenter, så har jeg aldri vært "redd" for å ta kontakt med jenter. Dette glemte jeg å nevne innledningsvis, men er noe av det som plager meg mest. Jeg kan helt fint gå bort til en gjeng vakre jenter midt på gaten, rekke ut hånden og si hei. Det er ofte dette andre gutter sliter med.

 

Jeg er god med folk. God til å få folk til å smile og åpne seg. En god selger også. Har masse å vise til.

 

Så ... Hvis du ikke kjenner deg helt igjen i alle trekkene som beskriver en "people pleaser," hvorfor er du da så opptatt av å oppføre deg "korrekt" ute blant folk? Jeg prøver ikke nødvendigvis å være vanskelig, jeg forsøker bare å få deg til å tenke.

 

Du selger forresten et produkt når du snakker med damer også, nemlig deg selv. Målet ditt her er å selge deg selv på en slik måte at "kunden," i dette tilfellet dama, syns "produktet," altså deg, er såpass bra at hun ender opp med å ville ha sex med deg.

 

 

Problemet er derimot å få jentene til å bli tiltrukket av meg. Jeg klarer ikke bygge noen spenning i samtalene. Det blir for kjedelig. Interessen dabber av og hun unnskylder seg høflig og stikker avgårde.

Utheving gjort av meg.

 

Her har vi noe å jobbe med, selv om det kan være et symptom på bakenforliggende årsaker. Igjen, hvorfor? Er det fordi du holder deg til kjedelige "jobbintervju"-spørsmål? Er det fordi du ikke kommer på noe annet å snakke om enn hvor hun kommer fra og hva hun gjør? Er det noe annet som spiller inn, som frykt for at du skal "miste" henne hvis du stiller "provoserende" spørsmål (som forøvrig er et utslag av dine egne fantasier og ingenting annet, med mindre du faktisk bryter gamle vaner og prøver)?

 

Du har forsåvidt løst ditt eget problem her, eller iallfall funnet en mulig årsak. Spørsmålet blir da hvilket, eller eventuelt hvilke verktøy du har til rådighet for å bryte denne uvanen og velge mer produktive retninger.

 

 

 

Anbefaler deg på det sterkeste å utforske RSD på youtube. Dette er det største selskapet i verden innen for coaching innen sosial psykologi og "success with women".

 

Det lærer deg ikke hvordan være drittsekk #1, men den kan bidra til å snu virkeligheten din når det kommer til kvinner på hodet.

 

Jeg kunne skrevet en veldig lang post om dette, men det finnes evig med forskjellige videoer om spennende temaer fra de forskjellige instruktørene på youtube.

 

Jeg anbefaler Julien Blanc (tidligere også kjent som verdens mest forhatte mann), Tyler og RSD Max. Her kan du lære deg alt fra hvordan du bør pimpe tinder-profilen din, til hvordan man skal oppføre seg når man omgås både kvinner og menn som gjør deg karismatisk og selvsikker.

 

Det handler om hvordan du håndterer følelsene dine innvendig til hvordan du blir påvirket av den eksterne virkeligheten.

 

Gutta driver med:

- Cold Approach - Dette er at du snakker med tilfeldige damer som du møter enten om dagen eller natten (klubben)

- Tinder/dating sider

- Social circle (bli introdusert av venner.)

- Lærer deg hvordan du bygger en fet social circle med kule venner som du kommer overens med

- Lærer deg å slutte å bli en sau som gjør alt det normen gjør

- Meditasjon/spiritulisme

- Generell selvhjelp

 

Vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten disse gutta. Vil ikke skryte, men har pult langt flere jenter enn gjennomsnittet, har per dags dato fast følge som er åpen for trekant.

 

For 2 år siden så var jeg en ganske innesluttet person som så ned i bakken når jeg møtte på fremmede, mens i dag er jeg meg selv og driter i om folk liker meg eller ikke, men jeg ser i alle fall ikke ned i bakken lenger og har ikke lenger behov for at folk skal like meg.

 

https://www.youtube.com/watch?v=ICDlE3uDTC4

 

https://www.youtube.com/watch?v=zmKGLe9DOb4

 

 

Hei

 

RSD har jeg sjekket ut! De er kjempedyktige.Det var denne type ting jeg mente da jeg skrev at jeg hadde lest "sjekkelitteratur".

 

Jeg har sett gjennom nesten hele "blueprint decoded" Det er veldig bra, men ganske langdrygt. Selv om jeg absolutt kan relatere til det Tyler sier, så har jeg hatt vanskeligheter med å klare å følge disse prinsippene selv.

 

Det holder med å prøve, og gjøre en jevnlig innsats for å forbedre seg. Siden du trener så vil jeg anta at du ikke løftet 200 kilo i benkpress den første dagen du våget deg på trening, men måtte ta det hele stykkevis og delt. Det samme gjelder ved selvutvikling, du må bryte det hele ned i stykker som ideelt sett er lette nok til at du klarer de, samtidig som de er vanskelige nok til at det blir en liten utfordring og mestringsfølelsen din øker når du klarer det.

 

For å (feil)sitere "Tyler" sjøl (eller Owen Cook, som han egentlig heter); I begynnelsen er det en seier/suksess bare å møte opp.

 

 

Har også sett litt av RSD-Tim. Dette er også bra prinsipper, men det faller meg absolutt ikke naturlig å opptre så "energisk" som han, føler ikke dette passer min personlighet og en slik fremtoning blir derfor lite kongruent med hvem jeg egentlig er.

 

Jeg er veldig laidback som person, og jeg liker ikke spesielt å f.eks gå på byen og drikke alkohol hver helg. Selv om det selvfølgelig er gøy av og til. I og med at jeg også bor et stykke utenfor byen, er det litt tungvindt å komme seg til og fra. Og det blir bare vanskelige og vanskelige å få med seg etablerte kompiser ut.

 

Jeg vil absolutt tro at mine muligheter ligger i nettdating / tinder, eller simpelthen å sjekke opp jenter på dagtid, eller gjennom felles bekjente Men byen skal selvfølgelig ikke avskrives det heller.

 

RSD er jo så sinnsykt store, og har så mye forskjellig. Er det noe spesielt materiale du vil anbfale??

 

Har vi sett på samme Tim? Jeg har pløyd gjennom Flawless Natural et par ganger, og Tim virker å være en ganske chill fyr som ikke er like opphengt i "state"-jaget som noen av de andre RSD-instruktørene. Dog, det kan jo ha forandret seg i ettertid. Det kan og hende at vi ikke har samme definisjon av "energisk" og "laidback."

 

Med det sagt så bør du som et minstemål matche energinivået til damene du møter, ellers framstår du bare som en sløvsekk som drar de ned og da vil de fleste stikke fort som fy. Du kan såklart "gire ned" når du har fått napp, men i begynnelsen er det "samme energinivå eller forsvinn" som gjelder.

 

Når det gjelder byen, hva med å dra ut alene og edru? Jeg gjør det hele tiden, og selv om jeg har en "fordel" siden medisinske tilstander hindrer meg fra å drikke så er det ikke noe voldsomt stort problem å dra ut alene.

 

Hvis du vil ha anbefalinger, legg RSD på hylla for en stund og les "Models: Attracting women through honesty" av Mark Manson istedet. Det har nærmest blitt en bibel innen sjekkemiljøet, og forfatteren kommer med gode råd som jeg tror passer de av oss som er litt mer "laidback." Det var iallfall en bok som resonnerte godt med meg, og det var blant annet der jeg plukket opp at attraktive menn har polariserende tendenser.

 

"The Subtle art of not giving a f*ck" av samme forfatter ser også lovende ut, selv om jeg ikke har lest mer enn første kapittel ennå.

 

Dog, når det er sagt så hjelper det ikke en pøkk om du så leser teori til du blir blå i fjeset, hvis du ikke går ut og praktiserer. En påstand som ofte blir kastet rundt i sjekkemiljøet er at du må ha to timer praksis for hver time med teori, og siden du er på vei gjennom Blueprint Decoded så betyr vel det noe sånt som 40 timer praksis hvis jeg ikke husker feil.

 

 

 

Hvordan ser du ut rent fysisk, trådstarter?

 

Er du i bra fysisk form? Kler du deg bra? Bra frisyre? Pene sko? 

 

Å kle seg bra er ikke nødvendigvis det samme som å kle seg pent. Du ønsker å være sexy. Litt attitude. Ikke se ut som moren din handlet inn garderoben din. 

 

Utseendet er ikke alt som betyr noe for en mann, men det er ikke nødvendig å gjøre ting vanskeligere for seg selv. Det første tipset jeg vil gi til menn som sliter på dette området er å maksimere utseendet sitt. Dette burde også hjelpe på ditt eget selvbilde og velvære. 

 

 

Jeg vil ydmykt påstå at jeg ser relativt bra ut. Har fått høre litt fra andre jenter at det er rart at ikke jeg som ser så bra ut, har kjæreste. Hva enn de måtte legge i det

 

For min del var det "Rart at du som er så snill og hyggelig ikke har kjæreste." Det ser ut til at det grovt sett betyr noe sånt som "Jeg finner deg ikke tiltrekkende, men siden samfunnet sier at de som <sett inn fysisk eller personlighetsmessig egenskap her> er gode partnere så finnes det helt sikkert noen der ute som burde like deg." Så ignorerer de glatt at man har andre "skavanker," som håpløst selvbilde, asosiale tendenser etc.

 

Edit: Den "store klokeboken" som jeg nevnte, hvis noen gadd å lese så langt, er i dette tilfellet en bok som heter "You can have what you want," skrevet av en mann som heter Michael Neill.

Endret 9. juli 2017 av Raven_Heart

[AnonymDiskusjon]

Som dame, singel og noen få år eldre enn deg, så tenker jwg etter å ha lest innleggene dine.... har du noen gang prøvd å være deg? Det virker som du vil være en supersjekker som kjenner til alle triksene i boken, en mann med suksess, en mann som er veltrent, med god jobb, med hus, bil og alle forutsetninger. Det er du kanskje også. Men når jeg treffer en mann, uansett hvor, så blir jeg mer tiltrukket av hvem han er bak alt dette. Det med "alt på stell" er en bonus mer enn et sjekketriks. Hvis du fremstiller deg selv slik du gjør i det første innlegget, så tror jeg at jeg ville trukket meg unna.

 

I tillegg er du ganske opptatt av å finne en dame med bra utseende. Kanskje er du litt overfladisk? Sånn uten at du har tenkt over det? Damer og menn er ikke bare et ytre, men det de har på innsiden. Det verste jeg vet er når menn på 25-30 starter med "du er pen ass!!" Jeg er klar over at jeg har utseendet med meg, men jeg har for pokker en hjerne i det pene hodet også!

 

Mitt beste råd er å slutte å hige etter å være drømmemannen og begynne å være deg. Enkelt og greit. Og selvsagt være interessert i mer enn et pent ansikt og pupper.

 

Anonymous poster hash: ba7df...2cd

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter her Velger å ikke sitere alle innleggene da det blir så rotete å lese, som andre allerede har påpekt.

 

Mange fine refleksjoner her. Takknemlig for at folk faktisk tar seg tid til å dele sine tanker og refleksjoner med meg og gir av seg selv på en slik måte! Spesielt gode innlegg fra Ravenheart, DukeRichelieu og SamCPP.

 

 

 Det har faktisk vært til hjelp å lese innleggene her. Jeg føler at en del av det ubehaget jeg følte i kroppen nå opptrer i langt mindre grad. Jeg er mindre bekymret. Og det føles godt

 

Grunnen til dette er at jeg har vært selvransakende, stilt meg selv spørsmål og forsøkt å svare på dem så konstruktivt og ærlig som mulig. Det har vært et stort steg å ta, men jeg har søkt ekstern hjelp, både fra "profesjonelle" og betrodde venner for å forsøke å sette ord på mine følelser og finne ut hvorfor disse opptrer slik de gjør.

 

Jeg har sett at mange av svarene jeg har gitt meg selv matchet svarene jeg har fått av andre. Og flere av dere bekrefter dette nok en gang i tråden her uten å engang kjenne meg. Da må det jo være en sannhet i det

 

Dette har gjort at jeg er blitt mer bevisst på HVA jeg faktisk må jobbe med, og det har vært til stor hjelp. 

 

For å summere opp veldig raskt, så kommer jeg til å slutte å lese sjekkelitteratur. Om jeg skal lese noe, skal det være bøker som omhandler mer generell selvutvikling for å få videre informasjon til å bryte ut av negative tankemønstre.

 

Jeg skal bry meg mindre om hva folk synes om meg. (punktum!) Egentlig ikke vits å utdype nevneverdig..

 

Jeg skal gå ut mer. Jeg skal bryte ut av "rutinene" mine. Har som mål å gjøre noe "produktivt" minst 2 timer hver dag.

 

Jeg skal også gjøre en effort for å gå ut mer! Men dette med å gå ut alene, føler jeg meg ganske ukomfortabel med å gjøre. Du lærer nok mye av det, men er veldig redd for å bli "spotta" av bekjente, redd for hva dem måtte tenke.

 

(JA, jeg vet at jeg ikke skal bry meg, men f.. heller. Denne stikker litt dypt kjenner jeg )

 

Hadde ikke hatt noe problem med å gjøre dette i en annen by. Det er jo ikke vanlig å gå ut alene på byen en fredag, eller Lørdagskveld. Gir et stusslig inntrykk av at du ikke har venner, noe jeg har flere av, men de liker å gjøre andre ting.

 

Jeg har heller aldri syntes det har vært kjempespennende å være på byen i utgangspunktet. Sånn dønn ærlig.

 

 

Anonymous poster hash: 54f5c...8c2

[DukeRichelieu]

Grunnen til dette er at jeg har vært selvransakende, stilt meg selv spørsmål og forsøkt å svare på dem så konstruktivt og ærlig som mulig. Det har vært et stort steg å ta, men jeg har søkt ekstern hjelp, både fra "profesjonelle" og betrodde venner for å forsøke å sette ord på mine følelser og finne ut hvorfor disse opptrer slik de gjør.

 

Å stille gode spørsmål er essensielt for de fleste områder i livet.

 

Hvordan kan jeg...?

 

For å summere opp veldig raskt, så kommer jeg til å slutte å lese sjekkelitteratur. Om jeg skal lese noe, skal det være bøker som omhandler mer generell selvutvikling for å få videre informasjon til å bryte ut av negative tankemønstre.

 

 

God idé, men vil sterkt anbefale The Evolution of a Warrior. Har lest og blitt inspirert av denne flere ganger og den har blitt godt tatt i mot av alle jeg har anbefalt og gitt den til. Den er på novelleform, lettlest og inneholder mye visdom. 

 

Jeg skal også gjøre en effort for å gå ut mer! Men dette med å gå ut alene, føler jeg meg ganske ukomfortabel med å gjøre. Du lærer nok mye av det, men er veldig redd for å bli "spotta" av bekjente, redd for hva dem måtte tenke.

 

Hadde ikke hatt noe problem med å gjøre dette i en annen by. Det er jo ikke vanlig å gå ut alene på byen en fredag, eller Lørdagskveld. Gir et stusslig inntrykk av at du ikke har venner, noe jeg har flere av, men de liker å gjøre andre ting.

 

Jeg har heller aldri syntes det har vært kjempespennende å være på byen i utgangspunktet. Sånn dønn ærlig.

 

 

Hvor bor du?

 

Alle kjenner nok på den frykten du beskriver og veldig få er nok komfortable med tanken på å gå ut alene. Det er tross alt ikke normalt. Når du skriver som du gjør, så skinner det gjennom at kanskje du også synes det er trist å gå ut alene. Så du må kanskje endre på denne oppfatningen selv. Se på det som noe spennende. Et eventyr. Du vet tross alt ingenting om hva som kan skje i løpet av en kveld. Kanskje treffer du nye venner. Kanskje treffer du en spennende jente. Det er uansett mer spennende enn Pepsi-Max og tv-serie maraton.

 

Om noen spør hvorfor du er alene, så er det mange måter å svare på:

 

1) "Alene? Jeg er jo her sammen med dere. ; )" Morsomt, spøkefullt og avvikende. Dette er min favoritt og generelt beskrivende for hvordan jeg kommuniserer med folk. Jeg forteller hvite løgner, vitser og spøker kontinuerlig. Ikke fordi jeg har lest at det skal være bra eller at noen guru har fortalt meg det, men fordi jeg liker det. Liker å tulle med folk og prater slik fordi jeg liker det. Forøvrig et godt konsept å ta med seg. Ikke fokuser på å ha samtaler slik du tror andre vil like det, men legg opp ting slik du liker det.

 

2) Mer alvorlig, men med en hvit løgn: "Jeg skulle egentlig ut med en kamerat i kveld, men han avlyste like før vi skulle ut og jeg fikk lyst til å dra alene uansett."

 

3) Helt ærlig: "Kameratene min er ikke så glad i å gå ut og jeg følte ikke for å sitte hjemme, så hvorfor ikke." 

 

4) Helt ærlig nummer to: "Jeg gikk ut alene fordi jeg håpet å treffe en søt jente (deg)."

 

Med det sagt, å gå ut alene på byen er nok det vanskeligste du gjør og du legger listen høyt. Har selv gjort dette mye. Ikke bare alene, men edru også. For min del ser jeg på å overvinne slike begrensninger som å bygge karakter. Jo mer du utvider komfortsonen din, jo mer avslappet og uredd blir du i slike situasjoner. Det er så enkelt. 

 

Om du ønsker dette må være opp til deg. Jeg vet ikke hva slags mål du har. Ett mål jeg har hatt utover å bli flinkere med kvinner er at jeg ikke vil leve et liv hvor jeg lar frykten styre meg. Derfor har jeg alltid gjort ting som skremmer meg. At du ikke liker å gå ut på byen kan jo også være fordi du ikke er komfortabel og avslappet i slike situasjoner?

 

Men om du genuint misliker å gå ut på byen, hvorfor ikke vurdere andre alternativer? Jeg utviklet en vane de siste årene med å alltid prate med jenter jeg møtte på i hverdagslige situasjoner og gikk gjerne et skritt ekstra for å få kontakt. Til slutt begynte jeg også å kontakte kvinner mer eller mindre ut av det blå. Det var slik jeg traff kjæresten min på en kafé midt på dag. 

Endret 10. juli 2017 av DukeRichelieu