Reinkarnasjon fra et naturalistisk perspektiv

[Mindwheeel]

Hvordan kan reinkarnasjon forstås fra et naturalistisk perspektiv?

 

Jeg er her inspirert av ideene fra Daniel Dennetts siste bok: "From bachteria to Bach and back: the evolution of minds", som er noe av det beste jeg har hørt om hvordan menneskelig bevissthet kan forstås i et evolusjonært perspektiv:

 

Såvidt jeg kan se er reinkarnasjon, i en viss forstand, fullt i tråd med et naturalistisk perspektiv slik som det Dennett legger frem. 

 

 

Hvis vi snakker om reinkarnasjon, eller gjenfødelse etter den fysiske kroppens død, er det store spørsmålet: HVA blir isåfall gjenfødt?

 

 

Mener vi med reinkarnasjon at et vesen med akkurat de samme minnene og personlige egenskapene som meg oppstår i "et annet skinn" ved en senere anledning? Er det nok at det er lignende egenskaper? Eller snakker vi om bevisstheten selv?

 

La oss si det først og fremst handler om bevissthet. Hvilken bevissthet snakker vi isåfall om? Den vi opplever som individuelt subjekt knyttet til en personlig identitet og forskjellige bestemte minner?

 

Eller en mer generell bevissthet, som på ulike måter er å finne overalt i hele naturen, og foregår som "en opplevelse av virkeligheten"?

 

Hvis vi for eksempel mener at det egentlige "jeg" først er på banen når det skjer en erkjennelse av at man er en celle av bevisstheten i hele naturen og universet, vil døden til denne kroppen ganske lett kunne tolkes som en form som forlates, før en ny form kan inntas senere.

 

Vi kan også si at reinkarnasjon skjer i mikro skala mange ganger i løpet av et menneskeliv. Enkeltceller dør og skiftes ut, mens organismen består. Inntil også den skiftes ut. Som deltager i en større organisme. Altså at det skjer kontinuerlig utskiftning av former på mange nivåer kontinuerlig, og at reinkarnasjon slik sett er en kontinuerlig pågående prosess.

 

 

Hvem er "jeg"?

 

 

Dennett mener at "jeg" først og fremst er en tankekonstruksjon. En tankekonstruksjon som den enkelte organismen har et unikt personlig forhold til. En tankekonstruksjon som er evolusjonært nyttig for naturen at slike enkeltorganismer innehar. En tankekonstruksjon som også endrer sin form kontinuerlig utfra hvilke opplevelser organismen har.

 

Hva betyr dette? Utfra Dennetts fremstilling har "memer" en helt sentral plass i utviklingen av menneskelig bevissthet. Memer forstås som en type informasjonsstrukturer, som "tar bolig" i mennesket, og påvirker menneskelig bevissthet og adferd på alle slags måter. Memene gir en retning og struktur på personligheten. Memer ER personligheten, eller "jeget", for å si det tydeligere. Og i større skala påvirker disse memene hele kulturen og verdenssamfunnet. Som igjen påvirker enkeltpersonen gjennom utdannelse og imitasjon og påvirkning. Som en kontinuerlig syklus der menneskene i sin livsførsel uttrykker memenes virkninger. 

 

 

Har mennesket noen fri vilje i dette?

 

 

Dennett mener Ja. Men at dette er en RELATIV fri vilje innenfor fysiske begrensninger. Vår vilje kan tolkes som en slags moralsk kompetanse vi har på grunn av vår bevissthet. Mener Dennett at vi har en "sjel"? I en viss forstand. Han bruker uttrykket "informational soul". Vår sjel er altså den unike typen struktur som manifesterer seg i den levende verden, i samspill mellom memer, og organisk liv. Vår oppførsel viser seg også som en struktur. En struktur av bevegelse gjennom rommet. Det er strukturer på alle nivåer. Vår vilje kan her forstås som vår evne til kontinuerlig re-strukturering av det som til enhver tid foreligger.

 

 

Hvordan kan reinkarnasjon tolkes fra et memetisk perspektiv?

 

 

Utfra dette synet tar informasjonsstrukturer bolig inni mennesket, kan replikere seg og spre seg til mange mennesker, og går videre til andre mennesker igjen. Uavhengig av den enkelte organismens død. Memenes interaksjon med mennesker kan sammenlignes med virus.

 

Dennett beskriver virus som "nucleic acid with an attitude". Virus er altså IKKE det vi vil kalle et levende vesen. Det er noe med strukturen til et virus som gjør det istand til å spre seg. Akkurat som det er noe med den spesielle strukturen til memer, eller ideer, som gjør dem istand til å spre seg og leve videre.

 

På bakgrunn av det her virker det på meg helt plausibelt, også fra et hardcore naturalistisk perspektiv, å si at reinkarnasjon uten tvil skjer hele tiden. Til en viss forstand. Med mange variasjoner og på flere nivåer, fra verdenssamfunnets kulturelle utvikling, til cellens aktiviteter i organismen.

 

Noe bringes videre. Og det som bringes videre har å gjøre med det mest essensielle og karakteristiske ved dette unike menneskets liv.Noe som gjør det nærliggende å kalle dette en type reinkarnasjon.

 

 

Hvilke former kan denne typen reinkarnasjon ta?

 

 

Det mest nærliggende eksemplet er når vi får barn og en del av den karakteristiske genetikken bringes videre.

 

Vi har også innflytelser ovenfor resten av samfunnet. Hvis du har skrevet bøker, vil disse bære mange av dine ideer videre etter din død. Fotografier lever videre. Videoer lever videre.

 

For de som idag er særlig aktive på sosiale medier vil det være store deler av deres personlighet som i lang tid etterpå "flyter omkring" i det enorme havet av informasjon på internett. Dette internettet er i seg selv en del av den øvrige flyten av liv og informasjon og prosesser i naturen. Dette havet av strukturer kan påvirke hva som skjer i lang tid etterpå på måter ingen av oss har oversikt over.

 

 

Reinkarnasjon i multiuniverset

 

 

I tillegg til alt dette kan det nevnes at mange naturalister anser mest sannsynlige forklaringen på big bang, var et større univers før det, som må ha hatt et større univers før det. Og at alt dette har vært enkelthendelser innenfor noe som alt må være noe uendelig stort og som vi kan kalle "multiuniverset", siden det aldri kan ha vært et absolutt totalt ingenting, og siden vi vet at vi eksisterer idag. Denne videoen gir en god innføring i moderne kosmologiske teorier knyttet til multiunivers-hypotesen :

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset. Dette betyr da at vi ikke bare lever videre i lang tid etter vår død på denne jordkloden, men også lever det samme livet kontinuerlig igjen og igjen i et uendelig antall andre verdener, for all evighet.

 

 

[ChiaroScuro]

 

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset.

Det tror jeg ikke. Det ville kreve styrt utvikling av liv. Mao. en Gud. Jeg er lever pga. en tilfeldighet. En kampestein traff en annen - og mitt liv fortsatte. 

Hva i all verden skulle ellers kunne styre alle steiner, på alle planeter, i alle solsystem, i alle galakser, i alle univers? Dersom Gud finnes, så kunne han gjøre det, men hvorfor skulle han det? Han ville jo vite hva jeg er?

Endret 2. juli 2017 av CiaroScuro

[Kikert]

Tilfeldigheten er at den svømmeren som inneholdt deg krøp inn i egget

Endret 2. juli 2017 av 4 3

[Mindwheeel]

 

 

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset.

Det tror jeg ikke. Det ville kreve styrt utvikling av liv. Mao. en Gud. Jeg er lever pga. en tilfeldighet. En kampestein traff en annen - og mitt liv fortsatte. 

Hva i all verden skulle ellers kunne styre alle steiner, på alle planeter, i alle solsystem, i alle galakser, i alle univers? Dersom Gud finnes, så kunne han gjøre det, men hvorfor skulle han det? Han ville jo vite hva jeg er?

 

 

Nei det trengs ingen Gud. Det er mulig å se på det evigvarende multiuniverset i seg selv som Gud, men la oss sette det til side for nå. Vi kan holde oss til rene tilfeldigheter.

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

Endret 2. juli 2017 av Mindwheeel

[VikingF]

 

 

 

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

 

 

Dette er egentlig ganske interessant. La oss si at det dukker opp et univers om 10^100 år helt identisk som vårt univers helt fram til det punktet i historien hvor "jeg" blir født. Hvordan kan vi være sikre på at det er jeg (som sitter her nå) som kommer til å oppleve "den nye meg" sitt liv, og ikke bare en annen som er identisk på alle mulige måter?

 

Selvfølgelig kan man respondere med at hva det nå enn var som gjorde at jeg ble meg (opplever denne fyren som sitter akkurat her nå sitt liv), så er det også noe som må ha hatt en tidligere sannsynlighet > 0 for å skje, og dermed må skje igjen ett eller annet sted hvis den globale tiden er uendelig. I motsatt fall må det være "noe som stiller sannsynligheten for dette til 0" når jeg etterhvert parkerer tøflene, men hva skulle nå det være...

Endret 30. juli 2017 av VikingF

[IHS]

 

 

 

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset.

Det tror jeg ikke. Det ville kreve styrt utvikling av liv. Mao. en Gud. Jeg er lever pga. en tilfeldighet. En kampestein traff en annen - og mitt liv fortsatte. 

Hva i all verden skulle ellers kunne styre alle steiner, på alle planeter, i alle solsystem, i alle galakser, i alle univers? Dersom Gud finnes, så kunne han gjøre det, men hvorfor skulle han det? Han ville jo vite hva jeg er?

 

 

Nei det trengs ingen Gud. Det er mulig å se på det evigvarende multiuniverset i seg selv som Gud, men la oss sette det til side for nå. Vi kan holde oss til rene tilfeldigheter.

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

 

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

 

[ChiaroScuro]

 

 

 

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset.

Det tror jeg ikke. Det ville kreve styrt utvikling av liv. Mao. en Gud. Jeg er lever pga. en tilfeldighet. En kampestein traff en annen - og mitt liv fortsatte. 

Hva i all verden skulle ellers kunne styre alle steiner, på alle planeter, i alle solsystem, i alle galakser, i alle univers? Dersom Gud finnes, så kunne han gjøre det, men hvorfor skulle han det? Han ville jo vite hva jeg er?

 

 

Nei det trengs ingen Gud. Det er mulig å se på det evigvarende multiuniverset i seg selv som Gud, men la oss sette det til side for nå. Vi kan holde oss til rene tilfeldigheter.

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

 

Jeg finner det like usannsynlig som religion. Og jeg vet at en ape, av uendelig mange aper som hamrer på hver sin skrivemaskin i uendelig lang tid, vil skrive Shakespeares  samlede verker, på Klingon med nøyaktig 1111 stavefeil.

[VikingF]

Ideen er vel slik hvis vi oversetter det rent matematisk:

 

Forventningsverdi E=np, hvor n er antall forsøk og p er sannsynligheten.

Hvis p ikke er 0 og n går mot uendelig (som er antakelsene/forutsetningene her), så vil også E gå mot uendelig.

[Ribo]

 

 

 

 

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset.

Det tror jeg ikke. Det ville kreve styrt utvikling av liv. Mao. en Gud. Jeg er lever pga. en tilfeldighet. En kampestein traff en annen - og mitt liv fortsatte. 

Hva i all verden skulle ellers kunne styre alle steiner, på alle planeter, i alle solsystem, i alle galakser, i alle univers? Dersom Gud finnes, så kunne han gjøre det, men hvorfor skulle han det? Han ville jo vite hva jeg er?

 

 

Nei det trengs ingen Gud. Det er mulig å se på det evigvarende multiuniverset i seg selv som Gud, men la oss sette det til side for nå. Vi kan holde oss til rene tilfeldigheter.

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

 

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

 

 

Men om du tar vare på 50% av alle seksene du får pr runde. Vil du da greie det ?

[Gloria]

Gjenfødelse forutsetter en slags lineær virkelighet, noe tar slutt og begynner på nytt igjen. Men når man sier at det som gjenfødes er "en mer generell bevissthet, som på ulike måter er å finne overalt i hele naturen, og foregår som 'en opplevelse av virkeligheten'", så gir ikke en slik lineær tilnærming mening. Hvis man antar at du er denne generelle bevisstheten vil man ikke bare leve videre uavhengig av kroppens død, men du vil også finne deg selv i alt som allerede eksisterer. Kort fortalt, du vil ikke gjenfødes hvis du aldri dør.

 

En annen litt interessant fakta er at hvis man endrer bare en av over 200 fysiske parametre ørlite grann ville vi aldri eksistert. F.eks. hvis man reduserte den sterke kjernekraften med kun 2% ville hydrogen vært det eneste atomet i universet.

[ex-jordbærplukker]

jeg tror reinkarnasjon er en transmigrasjons prossess som virker på følgende:

 

according to this teaching, there is a correspondence between the states of sleep and dream and our experiences when we die. After experiencing the intermediate state of bardo, an individual comes out of it, a new karmic illusion is created and another existence begins. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Reality_in_Buddhism

[Mindwheeel]

 

 

 

 

 

 

Hvis vi aksepterer muligheten for en variant av et multiunivers som er evigvarende og uendelig, så er det ikke bare mulig, men overveldende sannsynlig, at et livsforløp nøyaktig likt vårt eget utspiller seg, uendelig mange ganger andre steder i dette multiuniverset.

Det tror jeg ikke. Det ville kreve styrt utvikling av liv. Mao. en Gud. Jeg er lever pga. en tilfeldighet. En kampestein traff en annen - og mitt liv fortsatte. 

Hva i all verden skulle ellers kunne styre alle steiner, på alle planeter, i alle solsystem, i alle galakser, i alle univers? Dersom Gud finnes, så kunne han gjøre det, men hvorfor skulle han det? Han ville jo vite hva jeg er?

 

 

Nei det trengs ingen Gud. Det er mulig å se på det evigvarende multiuniverset i seg selv som Gud, men la oss sette det til side for nå. Vi kan holde oss til rene tilfeldigheter.

 

Hvis vi har et multiunivers som er uendelig stort og evigvarende, så vil atomene før eller senere falle på plass på en sånn måte at en verden der du eksisterer akkurat slik som du nå gjør, vil oppstå. Før eller senere vil det skje gitt en lang nok tidsperiode og et stort nok rom.

 

Hvis både tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil før eller siden dette måtte skje et uendelig antall ganger på et uendelig antall steder. Ved en ren tilfeldighet. Det betyr at hvis tid og rom er uendelig og evigvarende, så vil det være et uendelig stort antall andre verdener der et vesen som er totalt identisk med deg leser akkurat denne setningen i akkurat denne situasjonen på akkurat denne typen planet som også der kalles "jordkloden". 

 

Derfor vil livet ditt foregår uendelig mange ganger, uendelig mange steder, og kanskje også i et uendelig antall variasjoner. Det vil si at det finnes verdener der livsforløpet på jordkloden skjer littegrann annerledes, små forskjeller i hvem som møtes, når de møtes, hva omstendighetene er, fører til at andre vesener blir født, noe som fører til andre fedre og mødre og naboer, andre statsledere, andre vitenskapsmenn, andre bøker som skrives og filmer som lages, andre samtaler og spørsmål og svar, andre typer musikk og derfor andre versjoner av "jordklodens og menneskehetens scenario".

 

Kort sagt, alt som kan skje, vil skje, før eller siden. Og i et uendelig og evigvarende mutiunivers skjer alt som kan skje, hele tiden, uendelig mange steder, for all evighet.

 

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

 

 

Men om du tar vare på 50% av alle seksene du får pr runde. Vil du da greie det ?

 

 

 

Hvis du gir prosessen en evighet til å utspille seg så burde de vel klare å komme opp i et uendelig antall seksere. Og såklart også enere, toere, treere, firere og femmere. De utelukker hverandre ikke på noen måte hvis de har et uendelig stort rom å utfolde seg i.

[Taurean]

Jeg tror det er mer til livet og universet enn vi foreløpig klarer å forklare. Vi har tross alt bare drevet med avansért forskning i noen tiår. Tenk hva vi vil finne ut om 100-1000 år! Jeg tror litt på reinkarnasjon også. Men nøyaktig hvordan, er vanskelig å spekulere i.

[ildsint]

Reinkarnasjonslæren: Denne læren går ut på at når et menneske dør, går sjelen, det egentlige jeg, over til en bedre tilværelse hvis mennesket har levd et godt og riktig liv, men muligens til en tilværelse som et dyr hvis menneskets rulleblad er mer dårlig enn godt. En tror at personen ved hver gjenfødelse blir brakt tilbake til det samme systemet hvor han møter ytterligere lidelser og med tiden døden. Gjenfødelsens sykluser blir betraktet som praktisk talt uendelige.

 

Bibelen: I følge Bibelen er sjelen hele mennesket. Selv om et menneske har handlet galt tidligere, vil Jehova Gud tilgi det hvis det angrer og forandrer seg. Når et menneske dør, er det ikke noe ved det som lever videre. Døden er som en dyp, drømmeløs søvn. De døde vil få en oppstandelse. Det er ikke noen reinkarnasjon men betyr at den samme personligheten blir brakt tilbake til livet. De fleste vil bli oppreist til liv på jorden. Oppstandelsen vil finne sted etter at Gud har fjernet den nåværende, onde ordning. Sykdom, lidelser og til og med døden vil høre fortiden til.

[Larzen_91]

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

 

I dette tankeeksperimentet så vil sjansen for å en eller annen gang få uendelig antall seksere lik 100%. I hvert fall slik jeg forstår det. Men nå er ikke jeg matematiker.

[Imlekk]

 

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

I dette tankeeksperimentet så vil sjansen for å en eller annen gang få uendelig antall seksere lik 100%. I hvert fall slik jeg forstår det. Men nå er ikke jeg matematiker.

Hmm, jeg er ikke helt sikker på det. På sparket tror jeg nok det avhenger av hvordan man modellerer det scenarioet, og da spesifikt hvor fort antallet terninger vokser sammenlignet med antallet kast. (Dersom man bruker grenseverdier.)

[Noxhaven]

 

 

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

I dette tankeeksperimentet så vil sjansen for å en eller annen gang få uendelig antall seksere lik 100%. I hvert fall slik jeg forstår det. Men nå er ikke jeg matematiker.

Hmm, jeg er ikke helt sikker på det. På sparket tror jeg nok det avhenger av hvordan man modellerer det scenarioet, og da spesifikt hvor fort antallet terninger vokser sammenlignet med antallet kast. (Dersom man bruker grenseverdier.)

 

 

Nå er ikke jeg heller noen matematiker, men jeg tenker at ved å kaste et uendelig antall terninger uendelig mange ganger, så har man også uendelig mange sjanser til å få til et kast der alle blir seksere.

Så lenge noe kan inntreffe, så vil det med et uendelig antall forsøk omsider inntreffe?

[djgudleif]

Jeg oppfatter universet subjektivt. Dersom jeg ikke fantes så ville ikke universet eksistert. For meg altså, men jeg har ingen annen "frame of reference" så det ville rett og slett ikke eksistert uten et "jeg".

 

Så når jeg dør da, så forsvinner universet, like fort som 13.8 milliarder gikk unna før jeg ble født.

 

Nå kan jeg jo ikke observere at jeg eksisterer i denne ikke-tilstanden, så dersom jeg får en bevissthet i en eller annen form igjen, så betyr det vel at dette er det eneste utfallet jeg vil merke noe til. Da er det vel fristende å tenke at reinkarnasjon kan finne sted, og man vil ikke merke tiden som gikk i mellom.

[Larzen_91]

Ditt subjektive referansepunkt til virkeligheten forsvinner ved din død ja, men ikke virkeligheten. Spørsmålet blir vel om, og i så fall hva ved, ditt "jeg" overlever din hjernes død.

[Imlekk]

 

 

 

Det finnes ingen grunn til å tro at hvis du kaster et uendelig antall terninger et uendelig antall ganger, så vil du en dag i et kast få et uendelig antall seksere.

I dette tankeeksperimentet så vil sjansen for å en eller annen gang få uendelig antall seksere lik 100%. I hvert fall slik jeg forstår det. Men nå er ikke jeg matematiker.

Hmm, jeg er ikke helt sikker på det. På sparket tror jeg nok det avhenger av hvordan man modellerer det scenarioet, og da spesifikt hvor fort antallet terninger vokser sammenlignet med antallet kast. (Dersom man bruker grenseverdier.)

Nå er ikke jeg heller noen matematiker, men jeg tenker at ved å kaste et uendelig antall terninger uendelig mange ganger, så har man også uendelig mange sjanser til å få til et kast der alle blir seksere.

Så lenge noe kan inntreffe, så vil det med et uendelig antall forsøk omsider inntreffe?

Nja. Litt usikker.

 

La oss si at vi har følgende scenario. Jeg kaster én terning én gang. Deretter kaster jeg to terninger to ganger. Deretter kaster jeg N terninger N ganger. Så lar vi N gå mot uendelig, og beregner grenseverdien. Det vi da beregner er hva som skjer når vi kaster kaster uendelig mange terninger uendelig mange ganger. Så vidt jeg da kan se, så vil sannsynligheten gå mot null.

 

Men det er avhengig av hvordan vi satte opp problemet. Her vokser antall kast veldig mye saktere enn antall mulige utfall. Hvis vi endrer på scenarioet, f.eks. ved å endre på hvor fort antallet kast vokser så kan vi få et helt annet resultat.

 

Jeg tror dette stemmer, men må kladde litt med penn og papir før jeg er sikker. Men det er uansett tvilsomt at terning-analogien er treffende for multiversteorier. I så fall burde vi høre med cuadro eller Arve Synden, som nok har et vesentlig bedre grep om fysikken.