Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Ytringsfrihet: kritikk mot religion blir ikke innskrenket av noen paragrafer!


Abigor

Anbefalte innlegg

Med jevne mellomrom dukker det opp en påstand om at rasismeparagrafen eller en lignende paragraf sier at religion ikke kan kritiseres.

 

Dette mener jeg er helt feil. Selv om ordet "religion" står i paragrafen, er ikke det nok til å si at paragrafen sier det er forbudt med ytringer mot religion.

 

Jeg mener at samfunnet har gått bort ifra å beskytte gudinner og guder, religioner og tro. Istedenfor beskytter individer og hatefulle ytringer mot individer. Religioner blir ikke beskyttet av dette!

 

NB: Husker ikke bestemt hvilken paragraf det er snakk om men regner med de fleste kjenner den fra før.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne. 0

Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

 

 

Det spørs helt hvordan man tyder det. Paragrafen er i virkeligheten ekstremt vag. En hvilken som helst kritikk av en religion kan være å betrakte som "diskriminerende eller hatende" eller "forhåne noen eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt".

 

Etterhvert som samfunnet vårt blir mer og mer politisk korrekt og autoritært så vil grensen for hva som går under ytringsfrihet stadig innskrenkes.

 

Noe vi nå ser skje støtt og stadig.

Endret av misanthrope
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er vel ingen som har blitt dømt for religionshets i moderne tid, ikke en gang når vi hadde en egen blasfemiparagraf. Og bare en håndfull som har blitt dømt for etnisk ditto. (Bare Kjuus og Tvedt ble vel dømt for "generell" etnisk hets, så er noen dømt for hets mot navngitte/konkrete ofre?)

 

Det at ingen påtales eller dømmes er vel kanskje nok et argument for ikke å ha lover mot det, lover som ikke håndheves gjør respekten for de lovene som bør håndheves mindre.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

 

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne. 0

Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

Det spørs helt hvordan man tyder det. Paragrafen er i virkeligheten ekstremt vag. En hvilken som helst kritikk av en religion kan være å betrakte som "diskriminerende eller hatende" eller "forhåne noen eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt".

 

Etterhvert som samfunnet vårt blir mer og mer politisk korrekt og autoritært så vil grensen for hva som går under ytringsfrihet stadig innskrenkes.

 

Noe vi nå ser skje støtt og stadig.

 

Følg nærmere med på teksten der det står "noen":

 

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen...

 

En religion er ikke noen. Så ingenting av det du sier gjelder religion eller ideologi eller andre ideer. Paragrafen gjelder kun "noen". Loven beskytter individet, ikke gud, religioner og ideer! Det er helt klart og tydelig, ingen kritikk av noen som helst religion kan være hatfult eller hånende mot noen. Religion er ikke noen!

 

Flere og flere ytringer blir tillatt. Vi kan nå kritisere hva enn vi måtte ønske av religioner og guder og gudinner som tidligere var forbudt ved lov. Det er det ikke lenger.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Problemet med å ha lover, om enn sovende, er at det kan komme en ambisiøs jævel langende og sette dem igang.

 

Det faktum at lovene ikke brukes viser nettopp at de ikke trengs.

Men denne loven trengs åpenbart. Og den gjelder ikke religioner eller ideer slik du først mente.

Lenke til kommentar

Straffeloven av 1902 § 142, populært kalt "blasfemiparagrafen", lød slik frem til den ble opphevet 29. mai 2015:

 

«Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.

 

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.»

Bestemmelsen eksisterte parallelt med forbudet mot diskriminerende/hatefulle ytringer i straffeloven § 135a i ca. 45 år. De endringer som er gjort i bestemmelsen, se bl.a. Ot.prp.nr. 29 (1980-1981) s. 12 (utvidelse av vernet til også å gjelde homofile) etablerer imidlertid at sistnevnte bestemmelse ikke kun verner individer, den verner minoriteter.

 

Forholdet mellom daværende § 135a og § 142 ble drøftet av Justisdepartementet da man forberedte ny straffelov, se Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 381 flg. Her nevnes en høyesterettsdom fra 1981, hvor organisasjonen "Mot skadelig innvandring i Norge" hadde distribuert løpesedler med angrep på islam og muslimske fremmedarbeidere. Høyesterett kom til at religionen som sådan ikke var vernet av § 135a. Det måtte eventuelt vært tatt ut tiltale etter § 142, noe som ikke var gjort. Tiltalte ble likevel domfelt, men da på grunn av hatefulle uttalelser mot muslimer.

 

For de som har lyst til å lese dommen ligger den vedlagt.

 

Straffeloven av 2005 § 185 (dagens tilsvarende § 135a) verner ikke religionen som sådan. Bestemmelsen verner den offentlige ro, orden, og sikkerhet, jf. plasseringen i straffelovens kapittel 20. Det betyr blant annet at forholdet ikke er undergitt privat påtale. Per i dag er det ingen straffebud som verner en religion mot kritikk.

hrstr-avgjorelse-rt-1981-1305-134b.pdf

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Supert! Nå blir denne tråden god og trekke frem neste gang noen påstår at en paragraf begrenser kritikk av religion.

 

 

 

Som sagt, det spørs på øynene som ser. At loven ikke blir brukt slik i dag garanterer ikke at den ikke brukes slik i morgen.

 

I morgen kan du bli arrestert for å ha gris som avatar, hvilket fornærmer Islam.

Lenke til kommentar

Hvis du skal tolke kan du jo bruke hvilken som helst paragraf til å få det slik du beskriver.

 

En paragraf egner seg ikke bedre enn en annen til det formålet.

 

Uansett hvordan stemningen endrer seg så er teksten i paragrafen inkompatible med å forby hatefulle ytringer mot religion, all tid religion ikke er "noen". Teksten må endres til "noe" for at det du sier skal være riktig.

Lenke til kommentar

Kritikk i betydningen av å bedømme eller vurdere vil sjølvsagt være lov.

Etter den gamle blasfemiparagrafen så var det nok at nokon blei krenka av det som blei sagt, med den paragrafen så var det vanskelig å diskutere religion på ein saklig måte.

 

I dagens straffelov så er fokuset flytta til at det er ulovleg å true nokon eller å fremme hat ovanfor enkelte grupper slik som religiøse eller homofile.

Det er ikkje lenger nok at utsagnet er sårande, det må også være hatefullt eller utforma som ein trussel.

 

Så i dag kan ein absolutt kritisere religion, men kun innanfor visse grenser.

Det er stor forskjell på å meine at nokons religiøse verdiar er dårlige, og det å oppfordre til etnisk utreinsking.

Lenke til kommentar

Det kunne være interessant å spørre: Dere som mener det er grenser i dag, eller at loven åpner for slike grenser "i morgen": Hvilke ytringer ville det ramme, og hvorfor? Da mener jeg ramme som i at det fører til offentlig tiltale og sannsynlig straff, ikke egensensur i aviser eller på forum som dette, eller sinte kristne eller muslimer som krever slik tiltale, men ikke får det.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...