Når familiemedlemmer ikke vil komme i bryllup

[AnonymDiskusjon]

Kinkig situasjon. 

Mine foreldre, tanter (mors side) og noen av brødrene mine kommer ikke i bryllupet som følge av litt "uenigheter" blant jeg og mine foreldre. Dette skjedde ca 6 måneder siden og kontakten har vært minimal. Ved RSVP så fikk jeg beskjed om at foreldrene mine ikke kommer i bryllupet. Så fulgte nesten alle av søskene og tantene mine på "toget". 

Jeg vet at min mor og tantene mine har hatt en vanskelig oppvekst, og at det sikkert spiller inn på hvordan de er idag. 

Hvorfor skulle det være så vanskelig å legge bort følelser for en dag? Jeg vet iallefall om jeg skulle gått glipp av en av bryllupene til barna mine hadde ikke jeg hatt det så godt i tiden etter iallefall.

Anonymous poster hash: 32568...019

[Tunky]

Mulig jeg er kynisk, men hvorfor vil du ha de i bryllupet ditt hvis dere ikke er på talefot og ikke har snakket sammen på et halvt år? Bryllupsdagen din skal være for deg og den du gifter deg med, gode venner og familie du bryr deg om.

 

Jeg er ikke gift, men vet at det var noen søskenbarn som ble ganske fornærmet da de ikke ble invitert til søstra mi sitt bryllup. De har aldri hatt særlig kontakt, så jeg skjønner ikke hvorfor de forventa å bli invitert.

[AnonymDiskusjon]

Mulig jeg er kynisk, men hvorfor vil du ha de i bryllupet ditt hvis dere ikke er på talefot og ikke har snakket sammen på et halvt år? Bryllupsdagen din skal være for deg og den du gifter deg med, gode venner og familie du bryr deg om.

 

Jeg er ikke gift, men vet at det var noen søskenbarn som ble ganske fornærmet da de ikke ble invitert til søstra mi sitt bryllup. De har aldri hatt særlig kontakt, så jeg skjønner ikke hvorfor de forventa å bli invitert.

De ble invitert før det "smalt".

 

Når det er sagt, så har det blitt gjort og sagt så mye fra den kanten at det vil aldri bli det samme som før. 

Bare synd at de skal være så barnslig, ellers hadde alt løst seg for lenge siden.. 

 

Anonymous poster hash: 32568...019

[fotonisse]

Såfremt dere ikke får løst opp «krangelen» i din famile før deres bryllup, så er jeg helt enig med @Knewt, da hadde jeg nok ikke ønsket at de kom heller.

Minnene fra et bryllup er noe du og din ektefelle skal ha med dere resten av livet, og da vil nok ikke minner fra en krangel (eller hva en skal kalle det) være det jeg ville ha husket. 

Jeg forstår hva du mener med at du ønsker at din familie er der sammen med deg i ditt bryllup, men når dette har pågått i 6 mnd uten at det har løst seg, så stikker det nok dypere enn at det bare kan legges bort for en kveld vil jeg tro.

 

Du kan vel egentlig ikke ha blitt så overrasket over at de ikke kommer heller så lenge dere ikke snakker sammen ellers?

 

Uansett hva som har skjedd eller er årsaken til krangelen, så bør du være den som forsøker å løse dette om du ønsker at de skal komme i deres bryllup, ellers så er dere etter min mening mye mer tjent med at de ikke kommer i deres bryllup om det ikke løser seg.

Å ha med seg uoverensstemmelser i et selskap er jo nesten bare å be om trøbbel og at det hele tar helt feil fokus, det hadde i hvert fall ikke jeg ønsket å ha minner om fra en slik dag.

 

Lykke til  

[toth]

Enig med de over.

Ikke inviter brannfakler i bryllupet, det skal være en fin og positiv dag - du har ikke plikt til å invitere noen som helst, så inviter dem du vet vil bidra til å gjøre dagen god, ikke de med høyt potensiale for å skape dårlig stemning.

[AnonymDiskusjon]

Du har vel ikke lyst til at de skal komme og så ende opp med kranging og dårlig stemning på bryllupsdagen?

 

Vet ikke når du gifter deg, eller hva uenigheten går ut på (det må jo være noe ganske alvorlig), men kan det være mulig å løse uenigheten før bryllupet? Hvis nei, tror jeg det er like greit de holder seg unna.

Anonymous poster hash: 5a5bf...9dc

[LarZen]

Om mine foreldre og søsken ikke hadde kommet i hva som er en av dem viktigste og største dagene i mit liv så hadde dem vært "døde" for min del. Må vel være en skikkelig krangel som stikker dypere en blod dette da. Men om det stikker så dypt så er det vel like greit dem ikke er der å muligens gjør hva som skal være en dag du kommer til å huske for resten av livet til en ny krangel.

[krikkert]

Jeg er usikker på hvem som fortjener karakteristikken barnslig når det du mer eller mindre skriver er "hvorfor kan de ikke legge bort problemene sine med meg én dag for å feire meg?". Som de andre bidragsyterne er inne på er bryllupet en dag for deg og din tilkommende.

 

Er følelsene deres mindre verdt fordi dagen er viktig for deg? Følelser du antagelig er opphav til?

[Shirmah]

Blir det ikke litt feil å kreve at folk som ikke ønsker å delta i en bryllupsfeiring skal dukke opp i bryllupet ditt? Dette skal jo være en dag for fest og hygge, og jeg sliter litt med å komme på noe som er mer kontraproduktivt for slikt enn å skulle ønske folk som ikke vil være der dit.

[AnonymDiskusjon]

Om mine foreldre og søsken ikke hadde kommet i hva som er en av dem viktigste og største dagene i mit liv så hadde dem vært "døde" for min del. Må vel være en skikkelig krangel som stikker dypere en blod dette da. Men om det stikker så dypt så er det vel like greit dem ikke er der å muligens gjør hva som skal være en dag du kommer til å huske for resten av livet til en ny krangel.

Dessverre så var det over en "filleting" som jeg ikke var involvert i. Jeg vet for fakta at mine foreldre ikke tåler å bli snakket til, eller at folk er uenige med de. De kuttet kontakten til besteforeldrene mine om de ikke fikk som det ville, nektet å komme på besøk. Til slutt kom besteforeldrene og bare gjorde slik som de ville. På denne måten har de fått viljen sin hver gang. 

 

Jeg er usikker på hvem som fortjener karakteristikken barnslig når det du mer eller mindre skriver er "hvorfor kan de ikke legge bort problemene sine med meg én dag for å feire meg?". Som de andre bidragsyterne er inne på er bryllupet en dag for deg og din tilkommende.

 

Er følelsene deres mindre verdt fordi dagen er viktig for deg? Følelser du antagelig er opphav til?

Som jeg skrev rett over her hadde jeg egentlig ikke noe med dette å gjøre. Jeg blandet meg inn fordi min mor og min tante "rottet" seg sammen mot min svigersøster (min brors kone), og kastet henne ut av "familiegruppe" på facebook og slettet henne som venn fordi hun visstnok "sladret" til søskenbarnet vårt. (som er barnet til tanta som rottet seg mot henne) Fun fact: Tanta har heller ikke kontakt med søskenbarnet som er nevnt her.

 

Når jeg fortalte de at det de gjorde var utrolig barnslig, så skjedde det noe utenkelig på den gruppa. "alle" (Mor, tante, mine to brødre) gikk til "angrep" mot svigersøstra (i den gruppa som nå er slettet).

 

Etter dette håpte jeg og min bror (ikke en av de to, har mange brødre..) at vår far skulle være saklig å behersket: istedenfor tok han kontakt med meg og bror med en vanvittig sint tone, og lurte på hva i all verden hva vi hadde gjort. som om det var min/vår skyld.

 

Fast forward: Vi møttes hos foreldrene, med våre bedre halvdeler, og snakket med foreldrene og de to brødrene. Der ble vi møtt med en vanvittig arrogant holdning. Det ble sagt mye, begge veier, til slutt ble det så opphetet at en av de to "onde" brødrene knuste et glass i bordet, og gikk raskt bort til svigersøstra. Min far gikk også opp mot henne, men vi trodde at han skulle stoppe ene broren vår. Det viste seg ikke, for han gikk også mot hans svigerdatter, sto over henne med knyttneven og sa: "Har aldri slått noen før, men....."

 

Samboeren min og svigersøstera ble selvsagt veldig redd av det hele. 

 

Min bror tok ikke telefonen fra far etter det, men det gjorde jeg. 

Jeg ville fremdeles fikse dette, men etter hvert som samtalen gikk så ble jeg fortalt at jeg hverken har respekt for mine foreldre, og at mine besteforeldre ikke ville godkjent det jeg visstnok hadde gjort. (de er død, btw) Jeg skulle tydeligvis levere tilbake en klokke som jeg fikk av nettopp min bestefar, siden jeg igjen ikke hadde respekten for mine foreldre. Jeg skulle være takknemlig for at de har stilt opp siden jeg ble født. (Burde de ikke ha gjort det, siden de var de som valgte å sette meg til live.....??)

 

Alt jeg har skrevet er bare en brøkdel av det som har skjedd, og nå når jeg endelig får skrevet ned, så skjønner jeg at det kanskje bedre å bare leve som at de ikke er her lenger, siden de aldri besøkte meg og min familie fra begynnelsen av.. (Siden mine barn ble født, 5 år siden)

 

Blir det ikke litt feil å kreve at folk som ikke ønsker å delta i en bryllupsfeiring skal dukke opp i bryllupet ditt? Dette skal jo være en dag for fest og hygge, og jeg sliter litt med å komme på noe som er mer kontraproduktivt for slikt enn å skulle ønske folk som ikke vil være der dit.

Jo, men jeg krever jo egentlig ingenting. Men som jeg skrev rett over her, så skjønner jeg nå hvorfor det er som det er. Godt å få det ut. 

 

Her kommer det sikkert noe dere blir sur over: men jeg er ikke eldst eller yngst i søskenflokken, men jeg anser meg selv som "smartest". (Har også best utdanning)

De to brødrene mine som er på "deres" side er som mine foreldre: vanvittig korttenkt, og et skyhøyt temperament. 

 

 

 

Mulig dette ble rotete, men håper dere skjønner hva jeg har med å gjøre her.. 

 

Anonymous poster hash: 32568...019

[toth]

Nå har vi bare ditt perspektiv, men om det du skriver stemmer så er ikke dette folk du har godt av å pleie kontakt med. At blod er tykkere enn vann er en fjollete regel du bare kan glemme, folk som ikke har positiv innvirkning på livet ditt kan du fint kutte ut. Behold klokken, blokker dem og glem dem.

[aklla]

Høres strengt tatt ut som om å kutte de ut/bli kuttet ut kanskje er den beste løsningen, selv om slikt aldri er gøy med familie.

Har selv vært borti noe sammenlignbart, etter sist krangel har den eneste kontakten vært ett nikk og ett lite hei når jeg tilfeldigvis har møtt de på butikken.

 

Familie må ikke holde sammen om det virkelig ikke funker.

[gravypressure]

Unnskyld meg, men jeg klarte ikke å la være å flire da jeg leste at hele kranglingen og oppløsningen av familien startet med at noen ble kastet ut av en facebook-gruppe.

Herregud er de 14 år gamle?

[aklla]

Var det alt du fikk ut av det TS skrev?

Utkastelsen er jo bare en liten del av det hele, det er jo folk som rotter seg sammen mot andre, beskyldninger osv også.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror de bruker bryllupet for å såre meg. Og det kommer de nok til å lykkes med, men tror i det lange løp at de får det verre angående dette enn det jeg får. 

Det er synd at det har blitt sånn, men jeg tror mor og far trenger hjelp. Selv om to av mine brødre har fått psykologhjelp (og de berre har blitt innlagt) så er det jævlig merkelig at min mor syntes at det er patetisk og tragisk med hjelp.. Dette kom frem når jeg sa at jeg ville ha familieterapeut om dette skulle løse seg. (har bevis)

Anonymous poster hash: 32568...019