Alenehet, må man leve med det?

[AnonymDiskusjon]

Må man leve med alenehet resten av livet, hvis man er psykisk syk og sosiale problemer er en del av det man sliter med?

 

Det sies at man må oppsøke sosiale situasjoner. Hvis man har angst for det og trenger hjelp med aktivisering sånn sett så kan kommunen hjelpe til.

Men det er ikke mitt problem. Jeg har ikke angst for det. Problemet er min personlighet.

 

Jeg har gått i samtaleterapi. Det har ikke ført frem, til noe som helst.

Anonymous poster hash: 51ebe...a95

[Gjest Slettet-376f9]

Hva ønsker du selv? Noen mennesker er ikke egnet til å omgås andre på nært hold, og har funnet ut at det er greit.

[AnonymDiskusjon]

Hva ønsker du selv? Noen mennesker er ikke egnet til å omgås andre på nært hold, og har funnet ut at det er greit.

Jeg ønsker å ha det hyggelig med andre. Ja, noen har visst funnet ut det... har de gitt opp for lett?

 

Anonymous poster hash: 51ebe...a95

[pizzafordi]

Ingenting er skrevet i stein, skal du vite... Dagene,tidene, folkene, du forandrer seg. Alt er i bevegelse... Man blir liksom litt gjenfødt hver dag..1 dag om gangen. Følg hjertet eller noe sånn sier dem.

[Taurean]

 

Må man leve med alenehet resten av livet, hvis man er psykisk syk og sosiale problemer er en del av det man sliter med?

 

Det sies at man må oppsøke sosiale situasjoner. Hvis man har angst for det og trenger hjelp med aktivisering sånn sett så kan kommunen hjelpe til.

Men det er ikke mitt problem. Jeg har ikke angst for det. Problemet er min personlighet.

 

Jeg har gått i samtaleterapi. Det har ikke ført frem, til noe som helst.

 

Anonymous poster hash: 51ebe...a95

 

Man "må" aldri noenting ^^ Det kan føles som at man er forutbestemt til å leve i bestemte ordener eller retninger, men faktum er at det èr aldri sånn. Man kan gjøre en 180 når som helst, så lenge man klarer å overbevise seg selv.

 

Måten å overbevise seg selv på, er å kartlegge sine kjerneverdier, traumer og indre konflikter, hvordan de har oppstått, og jobbe med å forstå hvordan de har oppstått. Når man forstår hvorfor ting har oppstått, så blir det lettere å legge dem bak seg, og man inntár en mer rolig holdning. Hjernen slipper å jobbe underbevisst med ting lenger. Blir som å fjerne virus fra en pc, eller nøste opp i et garnnøste, rette ut trådene. Du frigir mer energi.

 

Det er min mening at slike indre konflikter er grunnen til at folk stenger seg inne.

 

Ett stort problém jeg har med psykologer og terapeuter, er at de ofte sier til pasienten at -pasienten- trenger mér sosial trening. I noen tilfeller er det kanskje riktig. Men jeg mener at det er jo de som har mobbet og underkuet pasienten i første omgang, som trenger sosial trening og terapi! Så det er feil begrép å bruke, feil retning å jobbe i.

 

Det er ingenting galt med å være litt forsiktig i møte med andre mennesker. Det er mye verre å være overfladisk, frekk, nedlatende og manipulérende. Det er DE menneskene som trenger terapi!

 

Så jeg mener at mennesker som føler seg så innestengt, av hvilke grunner som helst, at de ikke tør å møte andre mennesker, ikke nødvendigvis trenger så mye sosial trening. De trenger utredning, livsveilédning, kartlegging, hjelp til å få oversikt over livene sine. Og ikke minst åpne opp for nye drømmer, motivasjoner og belønninger.

 

Dette er en av de få områdene jeg også mener at penger kanskje ikke har en effekt. For eksempel hvis du tar et menneske med sterk sosial angst, og sier "du får 10 millioner hvis du snakker med 5 nye mennesker en Lørdags kveld på byen", så er det ikke sikkert at det "trigger" belønningsområdet... fordi belønningen er nettopp selvsikkerhet og indre trygghet nok til å snakke med andre mennesker, og ikke materielle goder. Det kan kanskje være litt aktuelt hvis personen lever i stor fattigdom og har mye gjeld, lever i vanskelig situasjon på grunn av penger. Men ofte er det min observasjon at de ikke gjør det, at de har penger nok.

 

Håper du fikk noe matnyttig ut av denne lapskausen.

Endret 3. juli 2017 av Taurean

[Taurean]

Ingenting er skrevet i stein, skal du vite... Dagene,tidene, folkene, du forandrer seg. Alt er i bevegelse... Man blir liksom litt gjenfødt hver dag..1 dag om gangen. Følg hjertet eller noe sånn sier dem.

Dét var et godt svar. Selv fjell flytter seg, på grunn av tektonisk aktivitet. Sånn er det med grunnverdiene våre også. Det tar tid å endre dem. Men dét beviser at det går an!

 

Det kan også ta tid å møte de riktige menneskene, som har verdier som harmonisérer med sine egne. Men når det gjør det, så merker man det fort. Dog, hvis man er en "åpen" og godtroende person, så må man lære seg å være litt på vakt, så man ikke blir utnyttet.

 

Men så lenge en person ikke begynner å gnåle om penger støtt, eller spise en ut av huset, eller gjøre krav på ens tid hele tiden, så bør det ikke være så mye å frykte.

[AnonymDiskusjon]

Ja, hvis man har angst. Jeg har ikke det... tilværelsen er bare vond, uansett.

 

Anonymous poster hash: 51ebe...a95