Redaksjonen. Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Vil sjøsette første skip i 2018.– I løpet av de neste fem årene er planen å bygge en skipsflåte med 15 til 25 «kjempeseilskip» Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 På tide med litt vind i seilene 4 Lenke til kommentar
Stefse Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Det er bare å begynne, fordi dette vil unektelig bli fremtiden. CO2 og klimabetraktninger til side, fossil olje til brennstoff varer uansett ikke evig. 6 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Endelig et bedre forslag enn kombinasjonen vindmøller + batteridrevne skip... 1 Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 (endret) Endelig et bedre forslag enn kombinasjonen vindmøller + batteridrevne skip... Men det burde være mulig å la vind og bølger produsere elektrisitet og/eller Hydrogen på havet, f.eks. på noen tidligere oljeplatformer. Uten tilknytning til land & avgifter, kun for å fore skipene for å redusere utslipp/forurensning. Batteri er kanskje mindre egnet, både i forhold til energimengder og for overføringen av energi til skipene, men Hydrogen burde holde energi nok. Gjerne i kombinasjon med seil. 1000 kg. (Tesla-)Batteri : 140 kWh 1000 kg. Diesel : 4000 kWh 1000 kg. Hydrogen: 16500 kWh Endret 1. juli 2017 av Fri diskusjon og kunnskap Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Alltig lurt litt på hvorfor det ikke er noen båter som bruker "drager" istedenfor seil? Slik som kite surfers bruker eller noe? Er det noe spesiell grunn til at det ikke gjøres? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Fordelen med seil er at man omgår alle mellomledd og dertil tap. Tabellen din tar ikke hensyn til hvor mye vekt som skal til for å lagre energien og omdanne den til framdrift. Tar du med det krymper differansene betraktelig. En annen ting er at hydrogen er et blindspor de nærmeste tiårene. Alt for dyrt og omstendelig i bruk. 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 (endret) Alltig lurt litt på hvorfor det ikke er noen båter som bruker "drager" istedenfor seil? Slik som kite surfers bruker eller noe? Er det noe spesiell grunn til at det ikke gjøres? Det har vært forsøkt. Mener til og med at TU skrev om et norsk forsøk på kite på større skip brukt som tilleggskraft. Edit: Skysails Endret 30. juni 2017 av Simen1 1 Lenke til kommentar
H80 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Alltig lurt litt på hvorfor det ikke er noen båter som bruker "drager" istedenfor seil? Slik som kite surfers bruker eller noe? Er det noe spesiell grunn til at det ikke gjøres? Det er nok fordi seil er både mer effektivt og enklere å håndtere. Seilbåter bruker en "drage" (spinnaker) når de seiler i samme retning som vinden. Når de skal seile i en litt annen retning enn vinden blir dette konseptet temmelig ineffektivt sammenlignet med "flyvingeeffekten" fra konvensjonelle seil. 1 Lenke til kommentar
CFD Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 (endret) Noen kan jo regne på hva et batteri på 5280000kwh vil koste og ikke minst hvordan man skulle toppet det opp ved ankomst/adgang. (En typisk energimengde for en overfart fra Korea/Japan/Kina til Panamakanalen.Vanlig fremdriftsmaskineri ved båter rundt 200-230meter er ca 10.000kw.Dette øker til ca 40.000kw for de store konteinerbåtene.Det er også andre ting som trenger energi, som feks oppvarming av last. Det kan fort bli over 10.000kw i oppvarming av diverse laster også.Langtransport shipping er nok det siste som blir grønt. EDIT: Båten jeg jobber på brukte 13,7tonn med Fuel kun på rengjøring av tanker de siste 24timer. Det sier litt om energibehovet som jeg sliter med å se hvordan det kan dekkes av seil Endret 1. juli 2017 av CFD Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 (endret) Noen kan jo regne på hva et batteri på 5280000kwh vil koste og ikke minst hvordan man skulle toppet det opp ved ankomst/adgang. (En typisk energimengde for en overfart fra Korea/Japan/Kina til Panamakanalen. Vanlig fremdriftsmaskineri ved båter rundt 200-230meter er ca 10.000kw. Dette øker til ca 40.000kw for de store konteinerbåtene. Det er også andre ting som trenger energi, som feks oppvarming av last. Det kan fort bli over 10.000kw i oppvarming av diverse laster også. Langtransport shipping er nok det siste som blir grønt. EDIT: Båten jeg jobber på brukte 13,7tonn med Fuel kun på rengjøring av tanker de siste 24timer. Det sier litt om energibehovet som jeg sliter med å se hvordan det kan dekkes av seil Tu har en artikkel angående elektriske lastebåter, en 82.000 tonner måtte ha med seg 90 tonn batterier for å kunne fungere fullgod. Mange som ikke tenker på at og drive en båt fremover igjennom vann krever enorm mye mer energi en et hjul som ruller med lite motstand. Problemer med seil er at det tar lang tid og bevege seg fra a til b, i seilskutetiden kunne en tur fra Asia til Europa fort ta 8 måneder. Dagsrater på et containerskip kan fort koste fra en 80.000$ og oppover og fraktene er planlagte flere måneder i forveien og ankomst til havner kan være booket like lang tid i forveien helt ned på timen. Logistikken på sjøen i dag fungerer sånn at ankomstiden avgjør fart og kurs på skipet, det blir automatisk utregnet av datamaskinen/autopiloten i forholdt til vær,strøm og vindforholdene så skipet kan ha en mest økonomisk overfart og samtidig ankomme eksakt til riktig tid når havnen er tilgjengelig/booket. Seil kan være et hjelpemiddel i gunstige vindforholdt så man kan redusere omdreiningen på motoren for å spare drivstoff og holde farten oppe. Tror ikke det blir en suksess og seile i medvind med denne type skip siden de ikke klarer å holde farten oppe men i motvind og/eller sidevind kan det ha sine fordeler. Personlig har jeg mer tro på og bruke master som er utformet som flyvinger istedenfor seil siden de er mer solid, stabile og enklere å vedlikeholde. Endret 1. juli 2017 av Nautica Lenke til kommentar
Stefse Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 Dette går på hele verdikjeden. Man kan rett og slett ikke bestille varer fra andre siden av verden og forvente ankomst Europort om 13 dager og 7 timer. Men med så god kunnskap som satellitter og IT systemer gir oss om vær, strøm og vind, blir morgendagens "seilskutefart" noe helt annet enn før i tiden. Kan man holde en snittfart på 10-12 knop med kombinasjon seil og noe batteri/solcellehjelp vil varene uansett komme fram på 1/5 av tiden seilskutene brukte. Frakten vil ikke bli noe dyrere, ettersom drivstoff og mannskapskostnader bortfaller. Det man kanskje må betale mer for i fremtiden er nok kjølt transport som er avhengig av energi til kjøleanlegget. Tankfart med asfalt og tung crude etc. vil det forresten uansett bli mindre av når råoljeproduksjonen krymper. Den fossile verdikjeden vil nok bestå paralellt med den grønne ganske lenge, men den vil krympe og kundene må regne med å betale mer for fossilbaserte varer og tjenester. Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 (endret) Husker ikke eksakt tallet men mener at det er kun 7% av råoljen som går til transport, resten går til plast etc. Om vindretning er ugunstig spiller det ingen rolle om det er i 1880 eller 2017 man kan ikke basere tilgjengeligheten på " kommer kanskje neste måned" spesielt hvis man transporterer ferskvarer. Den reneste måten og motorisere skipingen med i nærmeste fremtid er med fusjonsteknologi, så og finne nye urantyper med meget kort halveringstid er essensielt. Endret 1. juli 2017 av Nautica Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 Det jeg lurer litt på er hva som har trigget satsingen på seil nå? Vi har jo hatt teknologien i mange år, rederiene har vært klar over at seil eksisterte, har vanskelig å se for meg at det bare er elektrisk fjernstyring som har hindret at dette har blitt innført tidligere. Har det skjedd noe med material i mast og seil som gjør endringen mulig? Det ville vært mer logisk hvis det var snakk om vekt og styrke på mast/seil... Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 (endret) Det jeg lurer litt på er hva som har trigget satsingen på seil nå? Jeg tipper det er miljøfokuset. Altså ikke for miljøets del, men for hvordan bedriften fremstår utad. Det gjelder å "grønnvaske" bedriften med et og annet miljøprosjekt for å dekke over alle de miljøfiendtlige tingene de gjør samtidig. Markedsføringsavdelinga vil sikkert si noe helt annet. De vil pøse på med bullshitbingo-ord som muliggjlørende teknologier, miljøteknologi, biodynamisk høsting av ubrukte naturressurser etc. Avansert automasjon av seilene i kombinasjon med automatisk trasévalg basert på detaljerte værmeldinger er også ting de vil forsøke å imponere og begrunne med. For å toppe bullshitbingoen finner de sikkert en eller annen del de kan 3D-printe og fjernnavigere skipet med VR-briller. Men først og fremst tror jeg det handler om image. Endret 1. juli 2017 av Simen1 Lenke til kommentar
madammim Skrevet 2. juli 2017 Del Skrevet 2. juli 2017 Har lurt litt på hvorfor store skip ikke kan bruke LNG i stedet for tungolje? Det burde jo hjelpe voldsomt på utslippene? I store deler av Asia i dag er mye av tungtransporten og taxier drevet av komprimert Metan. Dette til en brøkdel av hva dieselkostnadene ville vært. Eneste jeg ser er at mye forbruk vil tømme markedet for LNG . Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 2. juli 2017 Del Skrevet 2. juli 2017 Har lurt litt på hvorfor store skip ikke kan bruke LNG i stedet for tungolje?[....].Prisen, billigste, lovlige, råoljedestillat er det "de" vil bruke. Så en svart, svovelholdig, greie som knapt er flytende ved 70 grader er nok fremdeles billigere enn gass, enten den er nedkjølt eller under trykk 1 Lenke til kommentar
madammim Skrevet 3. juli 2017 Del Skrevet 3. juli 2017 (endret) Har lurt litt på hvorfor store skip ikke kan bruke LNG i stedet for tungolje?[....].Prisen, billigste, lovlige, råoljedestillat er det "de" vil bruke. Så en svart, svovelholdig, greie som knapt er flytende ved 70 grader er nok fremdeles billigere enn gass, enten den er nedkjølt eller under trykk Ja, det enkle svaret er naturlig nok prisen. Men hvor store forskjeller er det? Hvis man sammenligner med vindkraft, som vil doble seilingstiden, er fortsatt LNG et dårlig valg hvis man ønsker et miljøvennlig alternativ til tungolje? Det er vel også slik at slike skip forurenser så mye at de kun får fyre med svovelsuppa si langt ute til sjøs. I nærheten av havner er det vel diesel som gjelder? Tenkte også slik at med LNG har man 2 alternativer. Stempel-motoren eller steam-turbiner. Sistnevnte har vel litt høyere virkningsgrad? Vet ikke om LNG er helt tullete, men hvis miljøvennlig skal bli en faktor også i skipsfart, så er det fort en blindvei å gå tilbake på teknologi. I alle fall å ha seil som eneste miljøvennlige alternativ for havgående skip. Edit: Vil også tro at skip som drives av LNG ikke trenger å ha kjøleanlegg ombord. De fyller nedkjølt LNG, og forbrenner avdampingen ++ Det er vel slik LNG frakt-tankere fungerer i dag? Endret 3. juli 2017 av madammim Lenke til kommentar
Nautica Skrevet 3. juli 2017 Del Skrevet 3. juli 2017 Har lurt litt på hvorfor store skip ikke kan bruke LNG i stedet for tungolje? Det burde jo hjelpe voldsomt på utslippene? I store deler av Asia i dag er mye av tungtransporten og taxier drevet av komprimert Metan. Dette til en brøkdel av hva dieselkostnadene ville vært. Eneste jeg ser er at mye forbruk vil tømme markedet for LNG . Uten og satt meg alt for mye inn i dette kan jeg tenke mengde LNG man må ha med ombord for og få samme energiinnholdt som tungolje kan være problematisk "det er lang avstand imellom bunkerbåtene i dag". Siden virkningsgraden på tungolje og LNG er ganske lik så burde det være mulig å bytte men pris og tilgjengelighet er nok viktigere i dagens marked. Lenke til kommentar
Roger Hansen Skrevet 3. juli 2017 Del Skrevet 3. juli 2017 4000 kvadratmeter med seil. Masser av seil, men fortsatt 1400 kvadratmeter mindre enn de virkelig majestetiske seilskutene som HMS Victory Vi er i 2017, ikke 1789. Teknologiske fremskritt tilsier at vi burde klare få på mer seil enn skarve 4000 kvadrat! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå