Lars Taraldsen Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 – Bør ut i offentligheten. <br>Statoil skal ha betalt hemmelige Korea-milliarder: – Dette kan koste oss alle svært mye penger Lenke til kommentar
Lars_123 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 eni norge gjorde akkurat det samme på Goliat og Total gjør det samme på Martin Linge. Det er ikke snakk om endringsordrer, men rett og slett at verftene dels ikke har forstått omfanget av prosjektene og dels har tatt på seg for mye jobb. Dermed betaler oljeselskapene for å unngå å bli nedprioritert. 2 Lenke til kommentar
OM9FRIOQ Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Hele Statoil organisasjonen MÅ ettergås av helt utenforstående eksperter. Olje-og energiministeren og regjeringen må holdes utenfor på lang avststand i sjekken av STATOIL. Alle i Statoil fra ledelsen, styret, konsernledelse og nedover i systemet må ettergåes, på alle plan. Det har alltid vært noe spesielt med Statoil og måten konsernet blir drivet. Dessverre, med staten som 70 % eier blir det nok aldri gjordt noe med dette! 1 Lenke til kommentar
N6TZKO1R Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 eni norge gjorde akkurat det samme på Goliat og Total gjør det samme på Martin Linge. Det er ikke snakk om endringsordrer, men rett og slett at verftene dels ikke har forstått omfanget av prosjektene og dels har tatt på seg for mye jobb. Dermed betaler oljeselskapene for å unngå å bli nedprioritert. Hvis dette ikke er snakk om endringsordre, forstår jeg fortsatt ikke hvorfor det skal være nødvendig... Hvis man har høye nok dagsbøter ved stor nok forsinkelse bør vel dette være pressmiddel nok? Er dette bare vanlig mot utenlandske verft, eller gjør også norske verft dette? Dette vil vel fort føre til at det blir en standard at man må betale ekstra for at noe skal bli ferdig. Det er veldig farlig å gå den veien, og her burde man sette hardt mot hardt. (Eventuelt er kontraktene for dårlige, slik at man ikke har noe valg...) Hvis dette er vanlig blir det jo også nærmest unødvendig å hente inn anbud, da man ikke aner hvor mye ekstra man må betale "under bordet"?... Lenke til kommentar
HSPalm Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Er ikke dagmulkt-satsene høye nok, i.o.m. at verftene har "makten" til å kunne be om ekstra betaling for å fullføre i tide? Det hele virker litt bakvendt. Såvidt meg bekjent, skal dagmulkt ha den effekten at verftene hadde alt å tape på å overskride leveringsdato. 3 Lenke til kommentar
Xantippe Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Hvis dette er riktig, bør de ansvarlige dømmes til 21 år fengsel og slås personlig konkurs. Det er vel kun toppene i Statoil som trodde at disse verftene var istand til å levere på pris og i tide. All erfaring fra før av viste det motsatte. Jeg var ganske fersk i arbeidslivet da jeg begynte å lure på hvorfor ledere hadde fått jobbene sine. Altfor mange utnevnes til sjefer uten å ha de grunnleggende kvalifikasjonene. Det er ødeleggende både for bedrifter og arbeidere som mister alle illusjoner. Arbeidsinnsatsen går ned, og misnøyen hersker. 3 Lenke til kommentar
G5X3ZJ34 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 (endret) Synes at det er nå virkelig på tide at en del "høye" hoder ruller på Statoil og dets anbudsbehandling. I Norge hadde Statoil blitt saksøkt opp og ned i mente hvis de hadde brudt anbudsordningen på denne måten. Endret 30. juni 2017 av G5X3ZJ34 1 Lenke til kommentar
Fri diskusjon og kunnskap Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 "...disse leverandørene ble valgt fremfor andre, eksempelvis norske leverandører, var at det ble sagt at det var det eneste fornuftige valget ut fra kriteriene pris og kvalitet. Dersom prisen endrer seg så kraftig som det antydes, så er det klart at dette blir stilt i et pussig lys, sier han. " Bør undersøkes åpent, også grunnet norske anbudskonkurranser senere. 1 Lenke til kommentar
KLAB19 Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Kan det tenkes at dette har noe å gjøre med konjunktursvingningen vi har sett i offshore markedet etter at disse kontraktene ble tegnet, og det faktum at både Hyundai Heavy Industries og DSME-verftet var/er på konkursens rand? For Statoil var det vel muligens billigere å bla opp et par ex-gratia utbetalinger for å holde fremdriften oppe, fremfor å stå der med halvferdige installasjoner som de så måtte få på plass en ny organisasjon/verft for å få ferdigstilt? Pest eller kolera besluttning helt klart, men likefullt en realitet i markedet. For Eni Goliat var situasjonen en helt annen, og det samme var det for BP Skarv når den ble bygget der nede. Uansett årsak er jeg enig i at det er god grunn til å stille spørsmålstegn vet om byggingen i asia ble så mye billigere som selskapene så for seg. Lenke til kommentar
Anders Vikøren Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Dette er ikkje god forretning. Skal ein betala utover kontrakt får ein heller supplera med ny aksjekapital, eller få teikningsrettar i det aktuelle selskapet. Dette er utpressing, men dei er flinke som får det til når dei tross alt er den svake part. Lenke til kommentar
Gravitass Skrevet 30. juni 2017 Del Skrevet 30. juni 2017 Hva er det som gjør at de koreanske verftene går i minus? Om det er slik at mange av kundene de har betaler ex-gratia, så skjønner jeg ikke hvordan de fortsatt kan gå med underskudd. Lenke til kommentar
TorHansen Skrevet 1. juli 2017 Del Skrevet 1. juli 2017 En bør nekte oljeselskapene fradrag for slike kostnader. De som er ansvarlig for kontraktsinngåelse i Statoil må sies opp. De gav ikke et rett bilde på kontraktskostnader før eventuelt tilleggsarbeid. Arbeidet deres har vært faglig inkompetent. 2 Lenke til kommentar
BarneLæreren Skrevet 2. juli 2017 Del Skrevet 2. juli 2017 Hvordan kan private aksjonærer sitte å se på slike utgifter, uten at det får konsekvenser? At det ville blitt dyrere å latt være er ingen begrunnelse for at ikke hoder bør rulle... Lenke til kommentar
HSPalm Skrevet 4. juli 2017 Del Skrevet 4. juli 2017 Hva er det som gjør at de koreanske verftene går i minus? Om det er slik at mange av kundene de har betaler ex-gratia, så skjønner jeg ikke hvordan de fortsatt kan gå med underskudd. Såvidt meg bekjent går dem i minus på spesielle produkter som rigger og spesielle typer båter til oljebransjen som prosjekteres individuelt, ikke serieprodusert. Men dem går i pluss på tradisjonelle skip, som dem nok også lager flest av. Lenke til kommentar
Lunaris Skrevet 7. juli 2017 Del Skrevet 7. juli 2017 Hva er det som gjør at de koreanske verftene går i minus? Om det er slik at mange av kundene de har betaler ex-gratia, så skjønner jeg ikke hvordan de fortsatt kan gå med underskudd. Det samme har skjedd og skjer med dem som alle verft i Europa. De bygde 3 gigantiske verft når de var utrolig lavkostland og masseproduserte skip. Det var relativt bra penger for dem. Så økte lønningene i landet, samtidig som nye land kom opp med slike verft og de måtte opp i vanskelighetsgrad. Så kommer du helt til nyere tid spesielt i det siste. Verftene er altfor store til å bare lage masseproduserte skip. Selv om de er Triple-E type skip (Alle de største lasteskipene er bygget i Korea). Og spesielt med finanskrisen som f.eks gjorde at koreanske Hanjin shipping gikk konkurs betydde stor tørke i ordre. Så de er nødt til å bygge masse offshore prosjekter. Det er to problemer med det. Det første er at de har spesialisert seg på amerikanske standarder som er ulike norske, som lager mer problemer i forhold til det. Det andre er jo at når du bygger mye for første gang blir det lett mye uforutsett. Sammen med kommunikasjon på tvers av ganske ulike kulturer og det ender ofte opp med tapsprosjekter. Problemet er at de ikke har noe valg. De står jo på kanten av konkurs og kommer opp med planer for å unngå konkurs. Og den største konkurrenten er vel hverandre. Og staten er jo nødt til å støtte dem med lån, da de har vel en rundt 150.000 direkte ansatte. Så faktisk at SHI klarte å få frem pluss i resultatene da. Men stort sett tar de alle oppdrag de kan få, og bare bygger for å bygge. Så om selskaper betaler dem ex-gratia er det nok for at de ikke skal gå i minus på det prosjektet slik at de kan fortsette å bygge. Det er jo lignende situasjon med shipping industrien. De tjener jo ikke en krone på noe bare kjører rundt for å holde selskapene i live å komme seg ut av situasjonen. Ikke bli den som går konkurs. En annen løsning er jo M&A, men det gir ikke helt mening når du er klart 1,2,3 i verden... og det er tross alt verft, ikke båter. Og det er derfor klimafolk aldri i verden får shipping selskaper til å bruke mer miljøvennlig brensel enn tungoljen de har i dag. De går bokstavelig talt konkurs om de gjør. Som igjen konker skipsverft... Hele næringen er i en 0-profitt periode der alle bare prøver å holde seg i live til ting blir bedre. Lenke til kommentar
Lunaris Skrevet 7. juli 2017 Del Skrevet 7. juli 2017 Jeg må bare legge til, jeg tror vi kunne ha bygget all slags offshore i Norge. Det er høyere lønn her enn i Korea, men forskjellen er ikke så stor. (Vel, total lønn er ganske likt, timelønn er høyere). Problemet er economies of scale. Vi har små verft spredt utover landet. Veldig utsatte, og stor spredning av kompetanse osv. Mye mindre tilstedeværelse internasjonalt. Ingen glemmer verdens største verft når de skal bygge noe. Du ser det av shipping. Store selskaper klarer å bruke sin størrelse til å effektivisere og overleve, mens mindre og mellomstore gjerne taper ut. Når norske verft sitter der og håper på at de får nytt prosjekt i det hele tatt etter neste er over, så sitter HHI på 17 milliarder USD ordre på bok. Jeg mener du trenger den størrelsen for at den norske stat skal kunne effektivt støtte opp om verftet og at det kan overleve internasjonal og selv om det er fult i lån, så kan det hvertfall gi arbeidsplasser i Norge. Men norsk verftsindustri er ikke i nærheten av hva den var, og vi har ingen i det hele tatt store verft. Og i en tid der verft såvidt klarer å holde seg i livet skal vi i Norge bygge ut verftskapasitet og bygge alt i Norge? Verft er noe som kan være verdt å holde i livet, men ikke akkurat en investering en vil tjene på. Og vi har rett og slett mistet den sjansen til å ha stor produksjon i Norge. Er det ikke da lov å f.eks fokusere på leverandører av diverse deler og teknologi til disse prosjektene? Noe en faktisk tjener bra med penger på, og norsk kunnskap og kompetanse virkelig kommer til rette. Hvor lønninger ikke betyr så mye? Hvorfor skal lille Norge bygge alt fra råmetall til ferdig produkt i denne globale tidsalder, når vi ikke engang har alle verftene som kreves? Det er da jeg begynner på å lure om pengene og arbeidsplassen er viktigst, eller det å kunne si stolt at plattformen den er bygget i Norge den, som er viktigst. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå