Hørselskader av hodetelefoner?

[VRK18]

Kan man få hørselskader av å høre på musikk og podcasts med moderat volum? 

 

Er hodetelefoner bedre enn øreplugger i så måte?

Endret 27. juni 2017 av VR-katten

[Maxopp]

1. Nei.

2. Med plugger er det lettere å gå over grensen enn med hodetelefoner, og den er lavere en du tror.

[VRK18]

1. Nei.

2. Med plugger er det lettere å gå over grensen enn med hodetelefoner, og den er lavere en du tror.

 

2. Fordi lydkilden er nærmere trommehinnen?

 

Hvor går denne grensen? 

[Uderzo]

https://sml.snl.no/støy

 

 

KORTVARIG PÅVIRKNING

Et eneste smell kan gi så stor bevegelse av den membranen i det indre øre som sansecellene er festet til, at sansehårene som er vokst inn i en annen, overliggende membran, rives i stykker. Det opptrer en mekanisk skade av sansecellene, som, dersom den er stor nok, ikke kan repareres, verken av kroppen selv, ved medisin eller ved kirurgiske inngrep.

 

LANGVARIG PÅVIRKNING

Ved langvarig påvirkning av sterk støy vil sansecellene kunne skades både via en direkte mekanisk skade av sansecellene i det indre øret og via forstyrrelser i metabolske prosesser. Det er teorier om at hørselen som følge av eksponering for sterk støy gjennom noen tid, blir skadet på grunn av overbelastning med opphoping av slaggprodukter og manglende tilførsel av næring og oksygen. Når øret får hvile ut etter påkjenningen, vil imidlertid hørselen ta seg opp igjen, så sant påkjenningen ikke har vært for stor. Dette kalles temporær terskelvandring og forkortes TTS (temporary threshold shift). Dersom sansecellene jevnlig utsettes for så store påkjenninger at de ikke får tilstrekkelig tid til å komme seg før den nye påkjenningen begynner, vil de etter hvert ta varig skade og degenerere fullstendig. Skade i det indre øret kalles larmskade eller støyskade. Det er evnen til å høre lyd med de høyeste frekvensene som først skades. Støyskadet hørsel er den hyppigst meldte form for yrkesskade i Norge.

 

Det foreligger også mistanke om at høye støynivåer over lang tid kan ha en skadelig innvirkning på kroppen generelt, som en stressfaktor. Det er mulig at høye stressnivåer kan være en risikofaktor for hjertekarsykdom på denne måten. Videre er det mistanke om at høye støynivåer kan gi psykiske problemer i form av depresjon, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Magetarmproblemer kan muligens også tilskrives problemer med å takle høye støynivåer. Det er også mulig at høye støynivåer kan være uheldig for gravide kvinner, med økt risiko for aborter og for tidlig fødsel.

 

SKADELIGE LYDNIVÅER

Fare for å få støyskadet hørsel foreligger når øret utsettes for et lydnivå A, det vil si de frekvenser som har størst betydning for hørselsskade (målt med lydmåler), sterkere enn 110 dB (skrives 110 dB(A)), selv i ganske kort tid. Hørselen kan også skades ved lydnivå over 85 dB(A), dersom man i lengre tid oppholder seg i så sterk støy.

 

Endringer i pulsfrekvens og blodtrykk som følge av støypåvirkning kan registreres i laboratorier når lydnivået er større enn cirka 60–65 dB(A).

Så for hodetelefoner eller plugger så vil jeg tro vi snakker om 85 dB(A). Endret 28. juni 2017 av Uderzo

[AnnonymG]

Tommelfingerregel:

 

60% volum i max. 60 min. Deretter skal ørene hvile.

 

80dB er det gylne tallet, og dette er ganske høyt (man kan tåle 8 timer på 80dB). En samtale foregår ofte på 60dB, så hvis man hører på musikk på dette lydnivået, er man ikke utsatt for hørselsskade.