Avtale med samboer om barnefordeling ved fremtidig hypotetisk skilsmisse? Mulig?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er kommet i den alderen der det er naturlig for de fleste av oss å få barn.

Sambo og jeg har det helt topp sammen, og forhåpentligvis fortsetter det slik, men likevel har vi jo samboerkontrakt som tar hånd om en del juridiske ting ved evt samlivsbrudd.

 

Det jeg lurer på, er det mulig å gjøre det samme for framtidige barn?

 

Jeg er jeg klar over at jeg som mulig far ikke har den rettsikkerheten man skal tro i 2017. Fedre taper mange flere konflikter enn mor, og mor er av retten sett på som primær omsorgsperson, og at majoriteten av "sakkyndige" i slike saker er gamle kvinner som favoriserer mor. Dette til den grad at der en forelder har mishandlet barnet, så er det at man er "mor" en formildende omstendighet.

 

Så jeg vil være føre var, og beskytte meg og et potensielt barn fra en slik konflikt ved å avtale fordeling av barn, og regler for dette ved evt samlivsbrudd, før det blir et issue. Da tenker jeg på type samvær (50/50), at barnet skal fortrinsvis ikke måtte bytte skolekrets. At en av oss ikke kan ta med seg barnet og flytte fra den andre osv.

 

I det store og det hele sørge for at jeg har en større sikkerhet enn det rettsvesnet kan tilby meg?

 

Er dette i det hele tatt mulig, eller overkjører retten slike avtaler?

Jeg tror ikke samboer kommer til å skape noen problemer her, men tenker det er en grei sikkerhet om jeg tar feil, og for hennes del om jeg kommer til å lage problemer. Anonymous poster hash: 154cc...8ef Anonymous poster hash: 154cc...8ef

[Kikert]

Samværsavtale er "null verdt", du/dere bør ha avtale om delt fast bosted.

https://www.bufdir.no/Familie/mekling/Foreldreansvar_bosted_og_samvar/Fast_bosted_og_samvar/Delt_fast_bosted/

 

Du kan finne ut litt mer via Goooogle, men det er hovedsakelig slik at far får bedre rettigheter når det kommer til avgjørelser i barnets liv. Det gjør at den ene foreldren ikke kan flytte langt vekk og som du skriver "kreve" at barnet bytter skole.

Endret 27. juni 2017 av 4 3

[AnonymDiskusjon]

Samværsavtale er "null verdt", du/dere bør ha avtale om delt fast bosted.

https://www.bufdir.no/Familie/mekling/Foreldreansvar_bosted_og_samvar/Fast_bosted_og_samvar/Delt_fast_bosted/

 

Du kan finne ut litt mer via Goooogle, men det er hovedsakelig slik at far får bedre rettigheter når det kommer til avgjørelser i barnets liv. Det gjør at den ene foreldren ikke kan flytte langt vekk og som du skriver "kreve" at barnet bytter skole.

Og denne kan vi sette opp mens vi fremdeles er samboere og ikke har noen planer om å ikke bli det? Anonymous poster hash: 154cc...8ef

[fokkeslasken]

I bunn og grunn blander ikke myndighetene seg inn så lenge foreldrene er enige og man ikke gjør noe til skade for barnet. En eventuell videre (skriftlig) avtale dere imellom gjelder bare så lenge begge parter "oppfører seg".

 

En ikke uvanlig måte å ødelegge på dersom den ene parten vil holde barnet borte fra den andre er å anklage for barnemishandling. Man vil da fort havne i et situasjon hvor barnet blir boende hos den som anklager frem til en avgjørelse kan tas. Dette vil selvfølgelig være forskjellig fra sak til sak, men det er på det rene at det da er en fordel å være moren - uansett hvem som anklager.

Men, om far anklages for alvorlig misbruk går det fort dithen at faren ikke får møte barna uten tilsyn, og da ytterst sjelden. Dette da typisk mens saken utbedres - altså før noen bedømning i saken foreligger.

Dersom en slik sak strekker ut over noen få år vil ubotelig skade gjøres i forholdet mellom barnet og den anklagede da slikt gjerne vil dekke sentrale oppvekstår for barnet.

Selv om anklager taper saken vil skaden mellom anklagede og barnet allerede være skjedd.

 

Dette kan kanskje høres veldig kynisk ut, men som far lønner det seg å dokumentere "alt". Man har dårlig rettssikkerhet og man kan bare styrke saken sin ved dokumentasjon av virkeligheten.

En kontrakt holder kun til lovens bokstav trekkes inn.

[The Avatar]

Eit problem med ein slik forhåndsavtale er at det lett kan kome i konflikt med barnelova, f.eks:

 

 

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

 

Ved å på forhånd avtale korleis samværet skal fordelast så vil ikkje barnet sjølv få sin lovfesta rett til kome med sin meining.

 

 

Utan at eg har nokon juridisk kompetanse på området så vil ein nok kunne gjere ein avtale som binder barnets mor, men ein kan ikkje binde barnet til ei løysning som ikkje er til det beste for barnet, eller utan å legge vekt på barnets eiga meining (som naturlegvis kan endre seg over tid).

[Kikert]

Samværsavtale er "null verdt", du/dere bør ha avtale om delt fast bosted.

https://www.bufdir.no/Familie/mekling/Foreldreansvar_bosted_og_samvar/Fast_bosted_og_samvar/Delt_fast_bosted/

 

Du kan finne ut litt mer via Goooogle, men det er hovedsakelig slik at far får bedre rettigheter når det kommer til avgjørelser i barnets liv. Det gjør at den ene foreldren ikke kan flytte langt vekk og som du skriver "kreve" at barnet bytter skole.

Og denne kan vi sette opp mens vi fremdeles er samboere og ikke har noen planer om å ikke bli det? Anonymous poster hash: 154cc...8ef

 

Har ikke peiling, men ved et brudd så skjer det mye rart som kan gjøre en forhåndsavtale null verdt hvis det kommer til rettssak. Pass på å få avtalen registrert offisiellt, husker ikke helt hva det heter men det er vel slik at en offentlig person som politi må være vitne. "Notarized" heter det vel på engelsk. Rimelig sikker på at det er litt viktig her til lands også.

 

Problemet ved brudd og forhåndsavtale kan f.eks. bli at mor flytter til en annen by pga. bruddet, f.eks. for å komme nærmere familie. Det kan da argumenteres med at dette ikke kunne tas stilling til da avtalen ble skrevet. Slik det er i dag så vidt jeg vet så hører domstolene mer på far enn før og hvis du (og samboeren) er villig til å tilpasse deg så skal det fint gå an å få "presset gjennom" en slik avtale.

 

Jeg er ikke jurist så det er bare mine tanker. Det viktigste er å passe på å skilles som venner så det faktisk går an å diskutere slike ting hvis dere går fra hverandre.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

En skal vel være bra fremsynt og selvgod om en påberoper seg å vite hva som er det beste for barnet, samt hva som er barnets eget ønske, lang tid på forhånd.

 

Barn bør ikke sammelignes med annet gods en eier, barnet er sin egen herre. En person som de voksne gjør sitt beste for å hjelpe. Ved endring i livssituasjon bør det vurderes der og da hva som er det beste for barnet, ikke hva som er mest tilfredsstillende for de innvolverte voksne.

Endret 27. juni 2017 av Slettet-Pqy3rC

[CommanderKeen]

Mulig jeg er naiv, men når tanker som dette sirkulerer i hodet tror jeg ikke dere bør få barn.

[krikkert]

En slik avtale vil i liten utstrekning tjene noe formål.

 

- Hvis dere går fra hverandre og bruddet skjer fredelig vil dere oppnå en minnelig avtale.

- Hvis dere går fra hverandre og bruddet ikke skjer fredelig vil den som er misfornøyd med avtalen lovlig kunne bryte den og kreve domstolsbehandling, jf. barnelova § 64 som etablerer at det ikke kreves noen særlig grunn for å kreve rettslig behandling første gang.

 

Retten vil ikke ha noen plikt til å ta hensyn til en avtale laget i godværstider. Retten skal vurdere situasjonen slik den er på tidspunktet det blir sak, og under hensyn til hva som er barnets beste da.

 

Hvis du virkelig er bekymret for din posisjon er det "beste" rådet jeg kan gi: Gå først, og ta med deg barna. La henne slåss om samvær. Domstolsbehandling tar tid, og all tid som går beskytter status quo.

[AnonymDiskusjon]

Da vet jeg det. Og nei, det å planlegge for dårlige dager i gode dager er da ingenting galt med.
Selvfølgelig har jeg ingen intensjoner om å tvinge meg til samvær med et barn som ikke vil, men jeg har lest og hørt fra fedre og familier til fedre om hvordan det norske rettsystemet fungerer i slike saker. Det vil si at både far, fars familie, og til og med barnet blir satt til side fordi mors rolle som primærforsørger er så sementert i vårt ellers tilsynelatende samfunn.

Og med en slik avtale så jeg for meg at vi allerede har formalisert en slik fordeling, og en evt skilsmisse blir da bedre for alle involverte siden vi hverken trenger å krangle om penger (samboeravtale) eller unger.

Jeg har også som sagt ingen tro på at samboer kommer til å lage trøbbel. Ei heller tror jeg at huset vårt brenner ned, at noen av oss kommer til å dø tidlig, eller at vi kommer til å skille oss. Men jeg har fremdeles forsikringer på alt

Anonymous poster hash: 154cc...8ef

[CommanderKeen]

Jeg har også som sagt ingen tro på at samboer kommer til å lage trøbbel. Ei heller tror jeg at huset vårt brenner ned, at noen av oss kommer til å dø tidlig, eller at vi kommer til å skille oss. Men jeg har fremdeles forsikringer på alt

 

Anonymous poster hash: 154cc...8ef

 

 

 

Hvis du lever livet med sikkerhetsnett overalt forventer du å falle på et eller annet tidspunkt, og det blir kanskje lettere å la seg selv miste balansen. Sånn jeg ser på det hvertfall.

[toth]

 

Jeg har også som sagt ingen tro på at samboer kommer til å lage trøbbel. Ei heller tror jeg at huset vårt brenner ned, at noen av oss kommer til å dø tidlig, eller at vi kommer til å skille oss. Men jeg har fremdeles forsikringer på alt

 

Anonymous poster hash: 154cc...8ef

 

 

 

Hvis du lever livet med sikkerhetsnett overalt forventer du å falle på et eller annet tidspunkt, og det blir kanskje lettere å la seg selv miste balansen. Sånn jeg ser på det hvertfall.

 

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

[CommanderKeen]

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

 

 

 

Jau, da bør man enkelt og greit ikke være sammen. Har jo en fot ut av døra allerede.

[Herr Brun]

 

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

 

 

 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

 

 

Jau, da bør man enkelt og greit ikke være sammen. Har jo en fot ut av døra allerede.

 

Tullball. Hvis du ikke klarer å ha to tanker i hodet på en gang vedrørende slike ting, så bør du kanskje revurdere om du er voksen nok til å være samboer med noen.

[CommanderKeen]

 

 

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

 

 

 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

 

 

Jau, da bør man enkelt og greit ikke være sammen. Har jo en fot ut av døra allerede.

 

Tullball. Hvis du ikke klarer å ha to tanker i hodet på en gang vedrørende slike ting, så bør du kanskje revurdere om du er voksen nok til å være samboer med noen.

 

 

 

Du om det. Høres tomt ut mener nå jeg. Formaliteter der ingen skal trengs. Man klart, hvis man bare tar til takke med hverandre må det kanskje noe mer der for å underbygge forholdet.

[toth]

 

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

 

 

 

Jau, da bør man enkelt og greit ikke være sammen. Har jo en fot ut av døra allerede.

 

Du er helt på bærtur, jeg mistenker at du enten ikke har vært i et seriøst samboerskap, eller er under 20. Alle liker det romatiske idealet du forfekter, men om du kjøper hus til 4mill med noen uten å ha en form for avtale knyttet til er du rett og slett uforsiktig.

[CommanderKeen]

 

 

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

 

 

 

Jau, da bør man enkelt og greit ikke være sammen. Har jo en fot ut av døra allerede.

 

Du er helt på bærtur, jeg mistenker at du enten ikke har vært i et seriøst samboerskap, eller er under 20. Alle liker det romatiske idealet du forfekter, men om du kjøper hus til 4mill med noen uten å ha en form for avtale knyttet til er du rett og slett uforsiktig.

 

 

 

Det er sikkert en fin måte å diskutere på det, men du har nok dessverre feil på begge mistankene dine. Noen har det bedre enn andre, eller er i hvertfall mer trygg på partner. Må da være et helt legitimt ståsted det.

[Herr Brun]

Joda, godt å høre at du har det bra, men det er skivebom å anbefale andre å være like naiv som du er.

[CommanderKeen]

Joda, godt å høre at du har det bra, men det er skivebom å anbefale andre å være like naiv som du er.

 

 

Anbefaler hverken det ene aller andre. Folk må bare gjøre det som er rett for dem.

[Herr Brun]

 

Joda, godt å høre at du har det bra, men det er skivebom å anbefale andre å være like naiv som du er.

 

 

Anbefaler hverken det ene aller andre. Folk må bare gjøre det som er rett for dem.

 

 

Hvis du tenker det samme om samboerkontrakt f.eks er du bare blåøyd - det har ikke noe med å forvente brudd å gjøre, å være føre var betyr ikke at man forventer at skaden skal skje. Tar du på deg sikkerhetsbeltet fordi du forventer å krasje, eller fordi du faktisk må kalkulere med at det er en reell mulighet? 

 

 

 

På samme måte er et samlivsbrudd alltid en reell mulighet, uansett hvor liten - og det finnes ingen god grunn til å ikke ha ting på stell seg i mellom.

 

 

Jau, da bør man enkelt og greit ikke være sammen. Har jo en fot ut av døra allerede.

 

OK.