KRONIKK: Derfor er «forkjørsrett» på internett en god idé

[Redaksjonen.]

KRONIKK: Derfor er «forkjørsrett» på internett en god idé

[Kakeshoma]

Det tredje alternativet kunne være å avkreve differensiert betaling av kunden basert på om man bedriver bredbåndsintensive aktiviteter, for eksempel Netflix-titting, eller mindre krevende aktiviteter som nettsurfing, e-postsjekking og lignende

Hahaha, hvor lang tid tror dere det tar før han skjønner hvor dumt det eksempelet er?

Hahahahahahaha...

[l0mf0mgl0mbl0og]

 

Det tredje alternativet kunne være å avkreve differensiert betaling av kunden basert på om man bedriver bredbåndsintensive aktiviteter, for eksempel Netflix-titting, eller mindre krevende aktiviteter som nettsurfing, e-postsjekking og lignende

Hahaha, hvor lang tid tror dere det tar før han skjønner hvor dumt det eksempelet er?

Hahahahahahaha...

 

 

Hvis du leser neste setning står det

 

 

 

Dette er imidlertid ikke en praktisk løsning for kundene

 

Så jeg tror han skjønte det allerede da han skrev artikkelen.

[Kakeshoma]

Vel, denne differensierte betalingen er jo sånn det er i dag. Alle har ikke 1Gbit linje de ikke trenger, derimot kjøper folk abonnementer med hastigheter tilpasset hvilke nettjenester de skal bruke.

[Per Buer]

Kudos for å innta et ikke spesielt populært standpunkt. :-)

 

I utgangspunktet ser jeg verdien av å ha så lite regulering som mulig. Samtidig har jeg erkjent at en del regulering ser ut til å være med på å skape et sunnere marked som brukerne til syvende og sist nyter godt av. F.eks. har vi her i Norge gjort det slik at Nets står for all klarering av pengeoverføringer mellom bankene. Dermed skapes en ryddig markedsplass som det er veldig enkelt for brukerne å forholde seg til. Når du idag velger bank så trenger du ikke tenke på hvordan denne banken skal få inn pengene fra arbeidsgiver inn på kontoen din. Du slipper å forholde deg hvordan DnB og Skandiabanken klarerer betalingsoppdrag seg i mellom. Pengene går via Nets og ferdig med det. Vilkårene er like og bankene må differensiere seg på andre måte. Hvilke avtaler de seg i mellom har fremforhandlet er ikke lenger relevant.

 

Litt på samme måte har vi regulert hva som ligger i et telefoniabonnement. Når jeg kjøper et slikt så trenger jeg ikke tenke på faktorer som oppsigelsestid fordi betingelsene er nogenlunde de samme. Jeg slipper å tenke særlig på hvem jeg ringer til og hvordan tilgangen her er priset (husker dere før, da en hadde forskjellige priser om en ringte til en telenor eller netcom-kunde? Det var jo ikke spesielt effektivt).

 

Her kommer nettnøytralitet inn i bildet. Når jeg kjøpet "internet-tilgang, 50Mbit/s" så trenger jeg ikke tenke på hvilke tjenester jeg vanligvis vil bruke og hvilken peering disse leverandørene har med den ISPen jeg måtte velge. Jeg går til den som kan gi meg mest mulig "internet" per krone, samt gi meg det jeg forventer av oppetid og kundeservice. Hvordan de ordner peering trenger jeg ikke forholde meg til. Siden brukerne ikke vet hva peering er så blir markedet på den måten mer effektivt.

 

Dette er selvsagt en dramatisk overforenkling. Alle som har forhandlet peering vet at det overhodet ikke er så enkelt. Telenor, som sitter med veldig mange av brukerne i sitt nettverk har en dominerende posisjon i markedet og kan tvinge andre til å danse etter sin pipe (no pun intended). De kan be Schibsted om å dekke en uforholdsmessig stor andel av kostnadene fordi Telenor kan bruke brukerne sine som gisler i forhandlingene. Telenor vet at hvis nettverket mellom Telenor og VG er dårlig er det VG som får skylden.

 

Antitrust, som jeg antar at Libralistene har et ønske om å regulere, er ekstremt vanskelig. Nettnøytralitet er en mekanisme som iallefall ikke svekker antitrust og kan være med på å legge føringer på hva dominerende aktører kan gjøre med sin markedsposisjon. Så jeg vil vel i utgangspunktet ha mer regulering av hvordan avtalene mellom Internet-aktørene legges opp. Samtidig har forfatteren helt rett at regulering er farlig og veldig, veldig enkelt å rote til.

 

Og for ordens skyld. Det er vel snart ti år siden jeg var med på å forhandle peering og verden kan være helt anderledes enn hvordan jeg husker at den var.

[QoP]

Forstår ikke helt argumentet: "I tilfeller som nevnt over vil det derfor kunne gi mening å «diskriminere», eller nedprioritere, BitTorrent-datapakker for å unngå kraftig forringelse av hastigheten for den øvrige brukermassen. Alternativet vil være å redusere kapasiteten for alle, som kan resultere i tap av kunder"

 

Dersom man som kunde har kjøpt seg en 100 Mbps eller en 20 Mbps for den saks skyld så må man jo få lov til å bruke den hastigheten man kjøper seg til det man ønsker uavhengig av hva slags "data" det er - dersom leverandøren ikke klarer å levere dette så får man heller selge linjer med lavere kapasitet ut til forbrukerne.

[Emancipate]

Det er naturlig at man kan kjøpe seg mer av et gode, i dette tilfellet bredbåndskapasitet, ved å betale mer.

Men det kan man allerede. Alle tjenesteleverandører (som netflix) betaler allerede for den bredbåndskapasiteten de bruker, både i form av hastighet og mengde data. Og vil de ha mer, kan de betale for mer.

 

Brudd på nettnøytralitet innebærer at man kan kjøpe seg en forkjørsrett foran den kapasiteten en annen tjenesteleverandør allerede har kjøpt og betalt for.

 

Ved å betale ekstra for "forkjørsrett" kjøper man ikke mer til seg selv, men mindre til andre. Dette bør være problematisk for en liberalist, som burde mene at kjøpt er kjøpt.

 

Bredbåndet blir ikke noe bredere av at én kjøper forkjøpsrett, dvs. at når det er overfullt, må noe vente. Og det som må vente, er data som noen allerede har betalt for å få igjennom. Det er grunnleggende problematisk at noen skal kunne betale for at andre ikke skal få det de har betalt for.

 

Det er gjerne slik i internett-sfæren at en relativt liten andel brukere legger beslag på en uforholdsmessig stor andel av den tilgjengelige båndbredden. For en tid tilbake rapporterte for eksempel en av de store amerikanske nettleverandørene, AT&T, at rundt 5 prosent av kundene konsumerte rundt 50 prosent av båndbredden, hovedsakelig til kapasitetskrevende tjenester som BitTorrent-nedlastinger

Hvis de ønsker en slutt på dette, er det bare å sette en GB-begrensning i måneden, slik som på mobil. (Bare høyere.) At man betaler mer for mer forbruk er bare logisk.

Endret 27. juni 2017 av Emancipate

[ATWindsor]

Liberalister har en tendens til å faktisk tro at perfekte frie marked er helt vanlig, mens det i realiteten knapt eksisterer. Istedet for å bygge på fakta og empiri, så bygger man på ideologi, uansett om den er treffende for virkeligheten eller ikke.

 

Slik er det også her, denne "effektiviseringen" markedaktørene kan foreta seg kan være god for deres lommebok, men den er neppe god for samfunnet. Den vil svekke konkurransekraften til en rekke leverandører av tjenester.

 

AtW

[Boop]

Forstår ikke helt argumentet: "I tilfeller som nevnt over vil det derfor kunne gi mening å «diskriminere», eller nedprioritere, BitTorrent-datapakker for å unngå kraftig forringelse av hastigheten for den øvrige brukermassen. Alternativet vil være å redusere kapasiteten for alle, som kan resultere i tap av kunder"

 

Dersom man som kunde har kjøpt seg en 100 Mbps eller en 20 Mbps for den saks skyld så må man jo få lov til å bruke den hastigheten man kjøper seg til det man ønsker uavhengig av hva slags "data" det er - dersom leverandøren ikke klarer å levere dette så får man heller selge linjer med lavere kapasitet ut til forbrukerne.

 

Merker meg at artikkelforfatteren ikke har kildehenvisninger for tallene han oppgir - ville være nyttig å se de konkrete målingene. Antakelig er de 5% største forbrukerene større bedriftskunder.

[8LMB6WG1]

Hva slags type trafikk du bruker kan enkelt maskeres.

Dette vil bli enda enklere med tid, og enda mer dersom aktører ville begynt med dette.

 

Mao. vil ikke dette blitt så altfor lønnsomt for aktørene.

[l0mf0mgl0mbl0og]

Vel, denne differensierte betalingen er jo sånn det er i dag. Alle har ikke 1Gbit linje de ikke trenger, derimot kjøper folk abonnementer med hastigheter tilpasset hvilke nettjenester de skal bruke.

 

Ja, men det er svindyrt å bygge ut at alle kan ha den hastigheten samtidig. Det er som med bankene med innskudd og utlån - de baserer seg på at alle ikke bruke full kapasitet på en gang. Bankene baserer seg på at ikke alle tar ut alle innskuddene på en gang (bank runs)

[ATWindsor]

 

Vel, denne differensierte betalingen er jo sånn det er i dag. Alle har ikke 1Gbit linje de ikke trenger, derimot kjøper folk abonnementer med hastigheter tilpasset hvilke nettjenester de skal bruke.

Ja, men det er svindyrt å bygge ut at alle kan ha den hastigheten samtidig. Det er som med bankene med innskudd og utlån - de baserer seg på at alle ikke bruke full kapasitet på en gang. Bankene baserer seg på at ikke alle tar ut alle innskuddene på en gang (bank runs)

 

 

Men så bygges jo heller ikke ut kapasiteten slik, og det trenger den heller ikke å gjøre.

 

AtW

[ChiaroScuro]

Trenger litt hjelp til å forstå dette.

 

På engelsk skilles mellom Internet Service Provider (ISP) og Internet Provider (IP),  (Ikke tenk RFC791 ).

Jeg vet ikke om det skilles mellom Internett tjeneste leverandør og Internett  leverandør.

 

Eksempel: En tjenesteyter som som leverer Web hosting leverer en internet tjeneste, men kjøper selv tilgangen til internet fra en ISP. 

 

Det snakkes om forkjørsrett.

Menes det Quality of Service (QOS)? QOS i IPv6 er betydelig forbedret fra i IPv4? 

 

Er det på "transport layer" eller på "application layer" forkjørsretten skjer?

[knopflerbruce]

Jeg er forsåvidt for frislipp, men det er ikke et generelt problem at 5% av kundene bruker 50% av kapasiteten når de 5%'ene faktisk ikke gjør annet enn å benytte tjenesten de betaler godt for. Det er da de andre kundene som har et tilbud de ikke utnytter like godt som 5%'en. Jeg skjønner heller ikke motivasjonen for at en ISP skal si at data til bruker X er viktigere enn data til bruker Y dersom begge har fri bruk som en del av kontrakten. Mine bytes til torrents er da ikke noe mer eller mindre viktige enn dine bytes til netflix, eller generell surfing på nettet? Problemet her er at man ikke gidder utforme abonnementer som tar høyde for at noen kunder krever mye trafikk i kortere perioder. Det vil jeg tro man har alle muligheter til i dag.

 

Det var jo en gang i tiden slik at man hadde en øvre grense for databruk i måneden (jeg vet hvertfall Telenor hadde dette - men det var før jeg fikk nett selv. Kanskje rundt årtusenskiftet, frem til 2002?). Jeg kan ikke erindre at dette ble endret av noen andre årsaker enn at markedet etterspurte det. Om en tilbyder i dag føler 500GB nedlastning i måneden er en passelig øvre grense, og så gi deg 1MB/s-linje etter det, skulle en tro man har hjemler til å innføre dette. Dersom start/slutt for "påfyll" fordeles jevnt burde dette holde i massevis, da man slipper en stor peak i trafikk den første uken hver måned. At man liksom skylder på "storforbrukere av data" for at netflix hakker/bufrer blir som om Norwegian/SAS skal skylde på kundene sine for at de selv benytter flybillettene de har betalt for. Om ISP opplever kapasitetsproblemer, ja, da oppgraderes kapasiteten fremfor å klage over at kundene bruker for mye av det de alt har betalt for. Jeg spiser gjerne hele wienerbrødet mitt når jeg betaler for det, fremfor å legge igjen halvparten på tallerkenen - selv om personen på nabobordet måtte mislike mitt konsum 　 I tillegg skal du ikke se bort fra at idet nettnøytraliteten forsvinner, ja, da vil torrentgjengen (og andre) begynne å kamuflere data på en slik måte at det ikke detekteres som "lavprioritetsdata". Sånn sett trenger ikke dette være noen løsning på et problem, et problem som vel strengt tatt ikke er et problem om man bare gidder lete etter løsninger i det nåværende systemet. Men: for alt jeg vet kan det jo være at det er netflixgjengen som ender opp som tapende part, med hakking og bufring på grunn at at torrents får forrang i systemet.

[hekomo]

Liberalister har en tendens til å faktisk tro at perfekte frie marked er helt vanlig, mens det i realiteten knapt eksisterer. Istedet for å bygge på fakta og empiri, så bygger man på ideologi, uansett om den er treffende for virkeligheten eller ikke.

 

Slik er det også her, denne "effektiviseringen" markedaktørene kan foreta seg kan være god for deres lommebok, men den er neppe god for samfunnet. Den vil svekke konkurransekraften til en rekke leverandører av tjenester.

 

AtW

Markedsfundamentalister tar ikke virkeligheten med i betraktningen når de argumenterer:

 

"Problemene med disse innvendingene er mange. Først og fremst bryter nøytralitetsprinsippet med de grunnleggende markedsmekanismene som gjelder for alle andre områder av samfunnet."

 

Markedsmekanismene kan ikke få råde fritt. Derfor er det mange reguleringer på de aller fleste områder. For markedsfundamentalister er alle reguleringer et onde, og det skal være greit for rike og mektige å overkjøre alle andre i enda større grad enn de gjør allerede.

[hekomo]

Mer markedsfundamentalisme:

 

"Internett blir gjerne sett på som «offentlig eiendom», men sannheten er at internett i all hovedsak består av infrastruktur som er privat eid."

 

At infrastruktur er privateid betyr ikke at private skal kunne gjøre nøyaktig som de vil med det. Private må forholde seg til resten av samfunnet, og når de sitter på samfunnskritisk infrastruktur så sier det seg selv at de ikke kan få boltre seg fritt og uhemmet.

 

Og litt tulleargumemtasjon:

 

"Det er dessuten viktig å huske på at nettnøytralitet, som nevnt innledningsvis, er et nytt begrep som ble oppfunnet for bare få år siden."

 

Kanskje grunnen er at problemstillingen ikke var reell for bare noen få år siden? Kanskje grunnen er at nettnøytralitet har blitt relevant nå på grunn av at mektige aktører har kommet på nye måter å skvise kundene på?

 

Og litt liberalismetøys:

 

"Samfunnet er allerede gjennomregulert nok"

 

Sier hvem? Liberalisten som er motstander av regulering i utgangspunktet? Som er tilhenger av at man skal kunne utnytte andre så mye man bare orker uten at noen skal gripe inn?

[N6TZKO1R]

Vel, denne differensierte betalingen er jo sånn det er i dag. Alle har ikke 1Gbit linje de ikke trenger, derimot kjøper folk abonnementer med hastigheter tilpasset hvilke nettjenester de skal bruke.

 

Akkurat. Dermed faller vel en del av argumentasjonen?

Det er jo ikke sånn at en bruker kan beslaglegge masse båndbredde uten at vedkommende betaler for det.

Og hvis det er et reellt problem at noen få bruker veldig mye båndbredde, kan vel dette løses ved å sette et tak på datamengde f.eks. på 1 TB per måned e.l.?

[Gjest Slettet-OvFPdyiZ]

Her er Arnt Rune Flekstad på villspor, men det er jo ikkje uvant frå hans parti.

Eg skal ikkje gå i detalj på alt våset han kjem med, det har andre i dette kommentarfeltet allereie gjort. Eg bit meg berre merke i utsegna om at det kun er dei siste åra nettnøytralitet har vore eit tema.

Han kan forsåvidt ha rett i det, det er mange år sidan sist dette var eit tema i Noreg. Telenor med fleire måtte stikke halen mellom beina sist dei forsøkte seg på å avskaffe nettnøytralitet ein gong midt i førre tiår.

 

Etter dette var det ganske stille ei stund, ein trengte ikkje tenke på det før ein del amerikanske netteigarar rasla med sablane og trua med fullskala utpressing av innhaldsleverandørane. "Betal, ellers kjem trafikken til å gå forferdelig seint gjennom vår del av nettet." Ein ignorerte glatt at både innholdsleverandør og innholdsforbrukar allereie betalar for båndbreidda si. At selskapa underprovisjonerte grovt, kalkulerte med at få faktisk utnytta båndbreidda dei kjøpte, det får stå for nettselskapa si rekning.

Det er slik monopolbygging og kartellverksemd såkalla liberalistar no tek til orde for att.

I USA vart dette slått hardt og brutalt ned på. Ein definerte internett som telekom-infrastruktur og fekk det dermed under same regulering som telefon og telegraf.

 

No er nettnøytralitet i vinden hos nyliberalistane att. Oppildna av at Verizon sin våpendragar har karra seg opp stigen og fått toppjobben i FCC skal ein dra same argumenta her.

 

Men for å då kome tilbake til byrjinga, nettnøytralitet er ikkje nytt. Nettet var nøytralt gjennom heile kommersialiseringa på 90-talet, og etter noko debatt midt på 2000-talet haldt ein fram med at det skulle vere nøytralt.

At Arnt Rune Flekstad er ti år for sein til debatten og ikkje kjenner historia får stå for hass rekning.

Historieløyse er tross alt det viktigste kjenneteiknet på partiet han leiar.

[Capitalist Hippie]

Liberalister har en tendens til å faktisk tro at perfekte frie marked er helt vanlig, mens det i realiteten knapt eksisterer. Istedet for å bygge på fakta og empiri, så bygger man på ideologi, uansett om den er treffende for virkeligheten eller ikke.

 

Slik er det også her, denne "effektiviseringen" markedaktørene kan foreta seg kan være god for deres lommebok, men den er neppe god for samfunnet. Den vil svekke konkurransekraften til en rekke leverandører av tjenester.

 

AtW

 

Hva slags empiri bygger du på? Romania og flere steded i Øst-Europa har eller har hatt et svært uregulert marked m.t.p. leveranse av internet-tilgang. Ser ut til å ha gått *rimelig* greit for å si det mildt.

[Toppitus]

Mange her som forsøker å kreve svar på spørsmål som allerede er besvart.

 

Antitrust, som jeg antar at Libralistene har et ønske om å regulere, er ekstremt vanskelig.

 

Du antar feil.