Gå til innhold

Er utdanning bortkastet?


VRK18

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Fordi jobberfaring kommer ikke fort nok om du mangler et fundament av akademisk utdanning. Det er sterkt avhengig av hvilke jobber man snakker om, og hvor mye kunnskap som kreves for å utføre arbeidsoppgavene.

Endret av Gavekort
Lenke til kommentar

Det er litt både og, i Norge så er det alminnelige lønnsnivået så høgt at lønnsforskjellane mellom stilling som ikkje krever utdanning, og ei stilling som krever høgskule er såpass liten at ein fint kan klare seg utan utdanning.

 

Ofte kokar det ned til korleis ein prioriterer. For sjølv om lønnsforskjellen ikkje er veldig stor så lønner deg på å ha tatt utdanning.

Litt enkelt så er det slik at dei som ikkje tek utdanning og startar å jobbe rett etter ungdomsskulen vil raskare tjene eigne pengar, og vil derfor å råd til å kunne kjøpe dyre ting som kjøyretøy eller legge seg til dyre vanar som festing eller reising. Ulempen er at dei utan utdanning når lønnstoppen forholdsvis tidlig.

For dei som studerar så blir det omvendt ved at dei fyrste åra lever på studentlån og har lite pengar å bruke på ting medan dei er unge, men til gjengjeld så vil ein med høgare utdanning få seg ein jobb som etterkvart gir såpass med lønn at ein kan bu litt flottare, har råd til å kjøpe hytte og båt, osv.

 

Så den økonimiske sida blir ganske lik enten du har utdanning eller ikkje har utdanning.

 

MEN, med utdanning så har du mykje større sjangse til å få jobb, då du kvalifiserer både til dei jobbane du har utdanna deg til, samt dei jobbane som alle dei utan utdanning konkurrer om. Ein vil ofte også oppleve at ein lettare får jobbar som det er lett å trivast i, då mange av dei ufaglærte jobbane kan være ganske så repetive og lite utfordrande.

Med utdanning står ein også langt betre rusta til å kunne bytte jobb når ein vil. Utan utdanning så vil du ofte opparbeide deg ein kompetanse som er så bedriftsspesifikk at det er ikkje gitt at det du kan er overførbart til ein anna jobb.

Som ufaglært vil du også være heilt avhengig av at du blir godt likt av sjefen om du skal bytte jobb då arbeidsgivarattesten og referansen er det einaste du har til å dokumentere kva du kan. Kjem du på kant med sjefen og ikkje får med deg gode referansar så kan du risikere at ingen vil ansette deg igjen. Dersom ein har utdanning så kan ein i det minste dokumentere ein faglig kompetanse sjølv om forrige arbeidsgiver ikkje hadde kun lovord om deg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Nå er det jo litt forskjellig hva man vil jobbe med, kan går vel ikke på rema 1000 med høyskole utdannelse med mindre man vil jobbe som app designer?

 

Men ofte leier vel butikker inn folk å utvikle apper.

Fleste steder vet er man overkvalifisert vil man garantert bytte jobb ganske raskt.

 

Så kanskje litt bortkastet i de fleste jobber men greit å ha litt utdanelse så man kan velge litt.

 

Hvis vi skal snakke om å gå privatist er vel det bortkastet.

Kostnadene å gå på utdannelse f.eks universitet\høyskole er vel kanskje bortkastet hvis man glemmer fort.

Men du får jo vurdere selv om du mener å gå på skole er vits i hvis du har en grei jobb i dag.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

..men spøk til side; Utdanning handler om langt mer enn lønn. Sannsynligheten for at man vil fungere bra i samfunnet vil være svært redusert om man kun har grunnskolen. Man vil ikke ha samme evne til å skaffe seg innsikt, man vil ha vanskeligheter med å forstå andre og med å bli forstått.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ja, daamn .. tross alle halv-intelligente diskusjoner på siden her, så synes jeg det er svakt og slemt å komme med sånn mobbing. Skjønner ikke vitsen. Hvis man synes spørsmål er "dumme" eller ufornuftige, bruk det som en situasjon til å gjøre seg selv flinkere til å gi bedre svar, ikke til å heve seg selv ved å tråkke på vedkommende. Eller bare ikke svar. Da oppfordrer man folk til å stille spørsmålet annerledes. Når man bruker pisk, så stenger man folk ned.

 

Utdanning er den fundamentale grunnsteinen i samfunnet - det er sånn man bygger opp vitenskap. Jeg selv synes det er litt for mye fokus på at for mange skal være flinke på skolen, men jeg forstår likevel verdien av det. Uten fundamentál forståelse av hvordan kunnskap er bygget opp, så kan ikke innovasjon og utvikling finne sted.

 

Men! Jeg er enig på en annen måte. Det må også være noen som kan bruke menneskene som er skoleflinke. Der kommer gründerne inn. Å se en måte å bruke noen med høy kunnskap og faglig mestring, er like viktig som de som går på skolen selv. Som du skriver: Hva er vitsen med å lære noe i 5-10 år hvis det ikke kan brukes til noe?

 

Og det her mener jeg vi lærer for lite om i skolen. Økonomi burde bli fag, sånn at vi kan lære oss å se sammenhengen med jobb og penger. Vi sitter og lærer masse informasjon, som vi egentlig ikke får bruk for. Ved å lære om økonomi, hvordan næringslivet henger sammen, sé forandringer, så kan man lære å se hvor det blir behov i fremtiden. Bruke sine personlige egenskaper og studieinteresser best mulig, sånn at det ikke blir et skudd i mørket, sånn som det så altfor ofte er i dag. Man tar en tung utdannelse og -håper- det er bra nok til å få en jobb i enden av det.

 

For meg er det et massivt ansvarssvik av staten at vi ikke lærer å se -hele- bildet når vi går på skolen. Vi holdes i mørket, og kunnskap om penger går i arv fra foreldre til barn, og derfor blir det så utrolig mye friksjoner og dritt i samfunnet. Kampen for overlevelse er akkurat som en gjeng måker når du hiver brødsmuler til dem. Disse tankene dukker opp hver gang jeg ser noen mater fugler/måker. Akkurat sånn er vi mennesker også.

 

Men det behøver ikke å være sånn. Ved å få inn borgerlønn, så kan alle velge ut fra sine beste personlige egenskaper. Da får man tid til å tenke, og den naturlig utviklingen vil finne plass mye tidligere. Man slipper å selge sjela si for å tjene penger FØR denne prosessen skal finne plass. Man slipper også å bli kvernet gjennom NAV-systemet hvis man havner utenfor som ung, stigmatisért og stemplet av samfunnet.

 

Alle kan finne ut av seg selv, og dermed vil jobbvalgene bli mye mer solide og interessante. Når man har interesse for en jobb, så blir man ikke så lett syk. Det ville blitt mye mindre sykdom, færre sykemeldinger. Angående denne selvutviklingen, så mener jeg også at psykologi burde være fag i skolen, så vi lærer om empati og hvordan menneskesinnet fungerer. Så får vi slutt på psykopatisk lederskap.

 

Dette med å få inn økonomi og psykologi som fag, og borgerlønn til alle, virker som en veldig naturlig prosess av samfunnsutviklingen.

 

Problemet er å nå inn til politikere med denne budskapen.

Lenke til kommentar

Er det verdt å waste livet sitt på videregående, høgskole og universitet? Hvorfor ikke gå rett ut i arbeid i stedet og få nyttig jobberfaring og lære om hva verdiskapning handler om?

 

Om man synes det er å "waste livet" å ta utdanning å ta til seg kunnskap, så bør man vurdere om utdanning er det rette ja, da er det ikke sikkert fordelene med utdanning er så viktig for deg heller (feks en mer spennende jobb (i mine øyne seff))

 

AtW

Lenke til kommentar

Det er litt både og, i Norge så er det alminnelige lønnsnivået så høgt at lønnsforskjellane mellom stilling som ikkje krever utdanning, og ei stilling som krever høgskule er såpass liten at ein fint kan klare seg utan utdanning.

 

Ofte kokar det ned til korleis ein prioriterer. For sjølv om lønnsforskjellen ikkje er veldig stor så lønner deg på å ha tatt utdanning.

Litt enkelt så er det slik at dei som ikkje tek utdanning og startar å jobbe rett etter ungdomsskulen vil raskare tjene eigne pengar, og vil derfor å råd til å kunne kjøpe dyre ting som kjøyretøy eller legge seg til dyre vanar som festing eller reising. Ulempen er at dei utan utdanning når lønnstoppen forholdsvis tidlig.

For dei som studerar så blir det omvendt ved at dei fyrste åra lever på studentlån og har lite pengar å bruke på ting medan dei er unge, men til gjengjeld så vil ein med høgare utdanning få seg ein jobb som etterkvart gir såpass med lønn at ein kan bu litt flottare, har råd til å kjøpe hytte og båt, osv.

 

Så den økonimiske sida blir ganske lik enten du har utdanning eller ikkje har utdanning.

 

MEN, med utdanning så har du mykje større sjangse til å få jobb, då du kvalifiserer både til dei jobbane du har utdanna deg til, samt dei jobbane som alle dei utan utdanning konkurrer om. Ein vil ofte også oppleve at ein lettare får jobbar som det er lett å trivast i, då mange av dei ufaglærte jobbane kan være ganske så repetive og lite utfordrande.

Med utdanning står ein også langt betre rusta til å kunne bytte jobb når ein vil. Utan utdanning så vil du ofte opparbeide deg ein kompetanse som er så bedriftsspesifikk at det er ikkje gitt at det du kan er overførbart til ein anna jobb.

Som ufaglært vil du også være heilt avhengig av at du blir godt likt av sjefen om du skal bytte jobb då arbeidsgivarattesten og referansen er det einaste du har til å dokumentere kva du kan. Kjem du på kant med sjefen og ikkje får med deg gode referansar så kan du risikere at ingen vil ansette deg igjen. Dersom ein har utdanning så kan ein i det minste dokumentere ein faglig kompetanse sjølv om forrige arbeidsgiver ikkje hadde kun lovord om deg.

 

/thread 

 

Hilsen middels utdannet. 

Endret av Fjellrapp
Lenke til kommentar

Altså utdanning er jo ikke mer enn det å lese pensumboken og ta en utdanning hvor en sensor vurderer din prestasjon. Hvis man føler seg trygg på seg selv, så kan man bare lese boken og ignorere det sensoren mener. 

 

I den forstand er utdanning ikke særlig nyttig. Spesielt ikke når professoren mangler den nødvendige profesjonaliteten til å vurdere korrekt eller partisk. Da er jo faktisk det man kaller for utdanning nedbrytende for et samfunn. Dette er jo en ganske gjengs oppfatning blant forretningsmenn, forskere og slikt. At professor-leddet står i veien for samfunnets framgang. 

 

Men ellers så kan det jo være nyttig å vite hva man skal lese da. 

Lenke til kommentar

Altså utdanning er jo ikke mer enn det å lese pensumboken og ta en utdanning hvor en sensor vurderer din prestasjon. Hvis man føler seg trygg på seg selv, så kan man bare lese boken og ignorere det sensoren mener. 

 

I den forstand er utdanning ikke særlig nyttig. Spesielt ikke når professoren mangler den nødvendige profesjonaliteten til å vurdere korrekt eller partisk. Da er jo faktisk det man kaller for utdanning nedbrytende for et samfunn. Dette er jo en ganske gjengs oppfatning blant forretningsmenn, forskere og slikt. At professor-leddet står i veien for samfunnets framgang. 

 

Men ellers så kan det jo være nyttig å vite hva man skal lese da. 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Dunning-Kruger-effekten

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Gavekort, hvis alle tenkte sånn, så ville ingen ha fått til noe som helst her i verden.

 

Som et eksempel kan jeg peke på fysikerne på starten av 1900-tallet som var bedre enn, og fikk til mer, enn fysikerne i dag. Ikke relativt, men forholdsmessig (pun intended). De kastet bokstavelig talt bort deler av datidens fysikk og skapte kvantefysikk.  

 

I tillegg virker den effekten som kliniske tilfeller, folk flest har et realistisk selvbilde. De går ikke rundt og tror at de behersker noe, når de ikke gjør det.

 

EDIT: I tillegg vil jeg legge til problematikken med fenomenet som omtales som "studying to the test" og det å faktisk forstå et emne. I løpet av min tid som stdent la jeg spesielt merke til at det var mange som gjorde tidligere eksamener for å se et mønster i hva som kommer på neste eksamen. Dette ble framhevet fremfor å forstå emnet. Et mønster ble ofte også sett. 

Endret av Stian Hammer
Lenke til kommentar

Altså utdanning er jo ikke mer enn det å lese pensumboken og ta en utdanning hvor en sensor vurderer din prestasjon. Hvis man føler seg trygg på seg selv, så kan man bare lese boken og ignorere det sensoren mener. 

 

I den forstand er utdanning ikke særlig nyttig. Spesielt ikke når professoren mangler den nødvendige profesjonaliteten til å vurdere korrekt eller partisk. Da er jo faktisk det man kaller for utdanning nedbrytende for et samfunn. Dette er jo en ganske gjengs oppfatning blant forretningsmenn, forskere og slikt. At professor-leddet står i veien for samfunnets framgang. 

 

Men ellers så kan det jo være nyttig å vite hva man skal lese da. 

 

 

Hvis det er gjengs oppfatning blant forskere skulle det være en smal smak å dokumentere, eller?

 

Min oppfatning er at de som misliker utdannelse er de som ikke har utdannelse. Og selv om utdanningssystemet ikke er perfekt (er enig i at enkelte studenter blir gode på å løse eksamener og ikke i ferdigheter som nødvendigvis vil fungere i arbeidslivet) så er det ingen tvil om at de som har studert i snitt stiller langt sterkere enn de som ikke har noen utdannelse.

 

Så finnes det selvsagt en rekke anekdotiske eksempler på folk som har lyktes uten utdannelse og på de som har mislyktes med gode karakterer fra en god utdannelse, uten at det finnes empiri for at dette er statistisk relevant.

 

Det du kjøper deg med en utdannelse er valgmuligheter. Enkelte jobber vil du ikke få uten utdannelse, andre vil du ikke få uten erfaring. Hvis du ikke har noen av delene er du fullstendig avhengig av et nettverk, eller så er du helt nødt til å starte for deg selv eller jobbe deg fra bunnen av gulvet. Det førstnevnte krever sannsynligvis ressurssterke foreldre, det sistnevnte krever flaks i tillegg til hardt arbeid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...