Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Norsk landbrukspolitikk 

 

Tar opp et par elementer ang norsk landbrukspolitikk.

 

*Ifølge regjeringen side, økes innbyggertallet med 20% innen 2030. Målet til Landbruksdepartementet er da også en økning i produksjon på 20% innen 2030.

 

*15% økologisk landbruk innen 2020. Siden 1999 har stortinget gått inn for en økning av økologisk drift, og har satt som mål at landbruket skal produsere 15% økologisk innen 2020. Pr 2015 er andelen 4.5%.

 

*Klimanøytralt innen 2050. Norge forpliktet seg ved COP21 avtalen til å la landbruket bli klimanøytralt. Norge har bestemt at vi skal være foregangsland i denne saken.

 

*Beskyttelse av landbruk ved import. Toll satser blir satt på produkter som eller ville kunne konkurrere med norsk landbruk.

 

*Matsikkerhet

 

9837005 dekar var i drift i 2014 iflg SSB, dette utgjør 3% av fastlandsnorge.

3 millioner dekar brukes til (rot)grønnsaker, korn og frukt, resterende dekar er til gress.

90% av Norsk landbruks areal produserer til husdyrfor .

 

Av all protein som blir solgt i Norge, står Norsk landbruk for ca 50% av protein kilden, resten er importert.

 

De 3 øverste punktene stanger litt i seg selv, en skal øke produksjonen, en skal la mer av produksjonen bli økologisk (økologisk produksjon gir mindre avling en normal produksjon), plusser en disse to sammen, ser en altså at en både skal øke produksjon, siden økologisk drift gir mindre avling, må en produsere mer av samme ting for å få samme mengde, MEN en skal altså bli klimanøytral. 

Idag står landbruket for 1/4 av miljøutslippene i Norge.

 

Norge har ikke samme forutsetningene til å produsere alt vi spiser, som andre land med mer varme, men vi kan produsere ting de ikke kan på samme måte. Hadde det da samfunnsøkonomisk vært en ide å produsere det landet Norge kan tjene mest på, selge det en trenger, og kjøpe inn det vi trenger? Eller for å si det slik, at vi produserer det som er ressurseffektivt her i Norge, og med stor kjøpekraft kjøper inn produkter som er mer ressurseffektivt å produsere i utlandet. 

 

 

Starter med de punktene, 

Hva mener dere om Norsk landbruk, også ta miljø i betrakting samt tilskudd

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg tenker at vi skulle senket tollbarrierene litt. Om det må gjøres via noe frikvotesystem, for ikke å drepe landbruket, så heller det enn overprisede produkter.

 

Vi meldte oss vel inn i EU for å tilby det vi er best på. Råolje, fisk, teknologi. Ikke landbruk som vi er undermålere på. Jordsmonnet vil aldri forsvinne om det ligger brakk. Dessuten så er det så mye muligheter for sauedrift i Norge, at vi kunne bli New Zealand nr. 2 vel?

 

Om man gjerder inn noe villmark så blir man kanskje kvitt sau vs. ulv diskusjonen. MEN, jeg mener fremdeles at sauen må vike for ulven, da den er en endemisk art. Det er lite ulv på vestsiden av Norge, og der trives merkelig nok sauen svært godt også. Så kan heller østlendingene dyrke korn og rotgrønnsaker.

 

Jeg synes det burde bli strenge reguleringer av fiskeoppdretts misbruk av kjemikalier/medisiner og ødeleggelse av norsk natur. Fisken er jo svært giftig fra noen av oppdrettsanleggene fastslår enkelte undersøkelser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om man gjerder inn noe villmark så blir man kanskje kvitt sau vs. ulv diskusjonen. MEN, jeg mener fremdeles at sauen må vike for ulven, da den er en endemisk art. Det er lite ulv på vestsiden av Norge, og der trives merkelig nok sauen svært godt også. Så kan heller østlendingene dyrke korn og rotgrønnsaker.

Ja, hvorfor må man egentlig drive med sauedrift på østlandet?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Eller barna, eller en hund man ikke makter å ta vare på lengre, eller la naturen gå sin gang og dersom det ikke er nok elg så er det ikke noe matgrunnlag for at ulvestammen skal vokse seg sterk  :wee:  :confused:

Lenke til kommentar

Ikke alt med landbruket kan en kjøpe, vi har ved et landbruk også folk som er bosatt på kryss og tvers av landet, for å nevne en siden.

Men samtidig bør en se på støtten en gir landbruket. Idag subsidierer vi på litt forskjellige måter, men også på produkter, ved å gjøre det slik, kan en stimulere/kontrollere at bonden produserer hva landet ønsker.

Flere tror at landbruket i Norge har gitt oss en matsikkerhet, dette blir å vri litt på sannheten, 50% av proteinkilden (er vel medregnet fisk) blir produsert i Norge).

 

Som nevnt over, skal en måtte øke produksjonen med 20% og samtidig gå over til å bli klimanøytralt, en meget stor utfordring. For miljøet sin del, er det en negativ faktor hvis mer jord blir brukt til landbruk, for å oppnå nødvendig størrelse på produksjon må en enten ta mer land til bruk eller produsere annerledes for å få mer effektivitet ut av landbruket.

 

WTO avtalen ang tollsatser ved landbruk gikk egentlig ut i 2015, og skal tas opp på nytt i desember 2017.

Selv om EØS avtalen ikke har landbruket med i avtalen, er tollsatsene endel av EØS avtalen. Og planen (som også kan leses i landbruksoppgjøret) er at denne tollen skal liberaliseres, eller som EU sier, nøytraliseres på sikt.

 

Idag skjermer vi landbruket med tildels høye tollmurer på produkter som kunne konkurrert med landbruket i Norge, og dermed gir vi det norske samfunnet ekstra koster og tildels mindre utvalg for å beskytte landbruket ved dette virkemiddelet.

 

Omstilling av landbruket tror jeg er en nødvendighet, og som nevnt av G her over, er produktsatsing en mulighet.

 

Direkte støtte til landbruket bør kanskje vurderes til å gå over til bruk og ikke produkter, på linje med EUs metode (satser kan fravike fra deres modell).

Lenke til kommentar

For å styrke landbruket burde man tillatt Nofence og fått de ned til 500kr per stykk. 

 

For de som ikke vet hva nofence er så er det en bjelle som gir dyret tilbakemelding på hvor den ikke har lov å gå. Gjerder er noe herk, hindrer fri ferdsel og utrolig krevende å vedlikeholde. Nofence vil også eliminere problemer med sauene etter veiene. 

 

Også skal jeg være så freidig til å si at ulven kunne vi vært foruten. Ulven vi har fått til Norge idag er satt ut i regi av staten. Den Norske ulven ble nemlig utryddet for lenge siden. Den ulven vi har idag er en russisk variant, og se ikke bort ifra at det er en hybrid av ulv og hund. 

 

På grunnlag av at ulven er satt ut av staten så burde staten dekke alt tap av sau til ulv. Og til og med burde staten komme med rovdyrsikre tiltak. Og dette SKAL dekkes av skatteseddelen våres. Bonden skal ikke belastes dette ansvaret alene, fordi det er hele nasjonen sitt ansvar til å ta vare på dyr vi vil ha i vår fauna. Det nytter ikke sitte på facebook og kommentere. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

morgan_kane, blir ikke det et litt enkelt svar for å både få opp produksjon av proteiner og reduksjon av miljø belastende utslipp?

 

La meg formulere det slik:

Hvordan kan en forandre landbrukspolitikken slik at bønder kan tjene mer en hva de gjør idag, selv om en reduserer tilskudd?

Hvordan kan en forandre landbrukspolitikken slik at forbrukere får rimeligere varer, men samtidig at bonden tjener mer en hva den gjør idag?

Hvordan skal en kunne produsere mer, men samtidig bli miljønøytralt?

 

Tilleggspørsmål, er en så sikker på at kvoter (f.eks melkekvote) er veien å gå? Ang melkekvote, resulterer i at "alle" produserer melk, men at en ikke kan produsere så mye en vil. Hvorfor ikke la "noen" produsere melk,mens andre produserer f.eks sau, andre igjen grønnsaker osv.

 

Blomster importeres i stor skala, ser en på f.eks Nederland som produserer utrolig mengde blomster, er dette i drivhus. I Norge har vi "grønn strøm" og for miljøet men også for landbruket hadde det vel vært en mulighet til å bli storprodusenter på varer som kan produseres i drivhus. Med plassering nær bedrifter som har restvarme, kan en åpne for enda bedre miljøsparing.

 

Tenker en idag over landbruket på samme måte som på 60-70 tallet, eller forstår en idag at "ALT" ikke TRENGER å bli produsert i Norge.

 

Tar en korn, kornprisen reguleres iforhold til kraftfôr pris, altså, ved lav kraftfôr pris, får bonden lav pris for kornet. Mesteparten av produsert korn går til dyrefôr.

Som nevnt blir 50% av det en trenger produsert i Norge, 50% kjøper en altså inn fra utlandet. Selv om en omstiller produksjon til mer effektive produkter sett med mulighet for dyrking i Norge, vil en fremdeles måtte importere, men da har en også mulighet for å eksportere.

 

Ved en omstilling av landbrukspolitikken hvor tollmurer mer eller mindre liberaliseres, ihvertfall mellom Norge og EU, vil produktene bli billigere, men da MÅ en finne løsninger for hvordan landbruket kan overleve uten at staten tar hele regningen.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar

morgan_kane, blir ikke det et litt enkelt svar for å både få opp produksjon av proteiner og reduksjon av miljø belastende utslipp?

 

La meg formulere det slik:

Hvordan kan en forandre landbrukspolitikken slik at bønder kan tjene mer en hva de gjør idag, selv om en reduserer tilskudd?

Hvordan kan en forandre landbrukspolitikken slik at forbrukere får rimeligere varer, men samtidig at bonden tjener mer en hva den gjør idag?

Hvordan skal en kunne produsere mer, men samtidig bli miljønøytralt?

 

Tilleggspørsmål, er en så sikker på at kvoter (f.eks melkekvote) er veien å gå? Ang melkekvote, resulterer i at "alle" produserer melk, men at en ikke kan produsere så mye en vil. Hvorfor ikke la "noen" produsere melk,mens andre produserer f.eks sau, andre igjen grønnsaker osv.

 

Blomster importeres i stor skala, ser en på f.eks Nederland som produserer utrolig mengde blomster, er dette i drivhus. I Norge har vi "grønn strøm" og for miljøet men også for landbruket hadde det vel vært en mulighet til å bli storprodusenter på varer som kan produseres i drivhus. Med plassering nær bedrifter som har restvarme, kan en åpne for enda bedre miljøsparing.

 

Tenker en idag over landbruket på samme måte som på 60-70 tallet, eller forstår en idag at "ALT" ikke TRENGER å bli produsert i Norge.

 

Tar en korn, kornprisen reguleres iforhold til kraftfôr pris, altså, ved lav kraftfôr pris, får bonden lav pris for kornet. Mesteparten av produsert korn går til dyrefôr.

Som nevnt blir 50% av det en trenger produsert i Norge, 50% kjøper en altså inn fra utlandet. Selv om en omstiller produksjon til mer effektive produkter sett med mulighet for dyrking i Norge, vil en fremdeles måtte importere, men da har en også mulighet for å eksportere.

 

Ved en omstilling av landbrukspolitikken hvor tollmurer mer eller mindre liberaliseres, ihvertfall mellom Norge og EU, vil produktene bli billigere, men da MÅ en finne løsninger for hvordan landbruket kan overleve uten at staten tar hele regningen.  

 

Nederland har den fordelen at det er et av europas knutepunkt trafikkmessig. Blir ikke samme blodferske blomstertilgjengeligheten ute i europa med blomsterdrivhus i Norge. De har dessuten blomsterbørser, noe vi vel ikke har i like stor grad i Norge. Men ingenting er jo umulig.

 

Er sikkert andre ting enn blomster en kunne dyrket. Blomster spises jo gjerne ikke av mennesker i like stor grad som av nedbrytere i naturen, om en da ikke genmanipulerer plantene så de er både en vakker blomst og en grønnsak samtidig  :wee:

Lenke til kommentar

Blomster var mer ment som eksempel for å dekke større del av norsk etterspørsel etter blomster, men ser at du tok poenget.

Siden vi nevnte Nederland, der drives det idag også med endel geiter, både for kjøtt, men ikke minst for melka. Flere nye landsmenn sverger til osten laget av geitemelk, samt kjøttet pluss sauekjøtt selvsagt. En nederlender er derimot ikke særlig begeistret for sauekjøtt. Dette for å vise til at omstilling også kan gi nye markeder. 

 

Det var for kort tid tilbake en sak ang Jarlsberg osten, de skal nå produsere osten for eksport i Irland. Det hevdes at det var en stor smakforskjell, grunnet melken. Hvis dette stemmer, har vi vel en melk som kunne blitt eksportert mye mer av,,,,,,,, bakdelen her er ekstra miljøutslipp, men tross alt et ekstra market (innebærer selvsagt null toll ang melk til EU, men som nevnt ovenfor er jo planen at en en dag fjerner toll barrièrene mellom EØS land og EU ).

 

På en eller annen måte bør en forandre landbruket, slik at både priser går ned, og at bøndene kan tjene godt nok uten så stor mengde tillskudd. 

Lenke til kommentar

Det er vel smart med litt friheter, men en burde kanskje også ha et organ i EU som gir en slags type føringer for hva som er anbefalt at land produserer og mengden, slik at det innad EU blir konkurranse, men også at det går an å leve litt av produktene som selges landene imellom?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...