Gå til innhold

Hvis fusjonsreaktoren Iter skal levere sitt første plasma i 2025, et det ikke rom for uforutsette utgifter og hendelser


Anbefalte innlegg

Hva med Einsteins berømte likning om sammenhengen mellom energi og masse? E=mc^2

 

Splitter du et atom i to får du mer stråling fra atomet og det ligger mindre masse igjen. ergo du har snudd om vektorerene som går innover til å gå utover istedenfor, og dette kaller vi stråling.

 

Fusjon er en motsatt prosess igjen. Der du bruker magnetfelt til å simulere tyngdekraft. Tyngdekraft eller gravitasjon har vektorkrefter som går innover mot et senterpunkt, og dermed "smelter" energien sammen til en større masse. Var det kanskje litt mer forståelig?

 

 

Nei, egentlig ikke.

Det virker som at du forsøker å beskrive Entropi, men du bruker helt andre begrep, noe som får meg til undres litt på fagkunskapen din. Du blander også elementærkreftene. Jeg har store problemer med å følge tråden i det du skriver.

 

For å gå tilbake til utgangspunktet; Hydrogenfusjon.

 

Først: Kald hydrogenfusjon:

 

Mørk materie/energi er ikke en fantasi, det er bevist at universet har egenskaper som forklares med mørk materie/energi. Det vi ikke vet er hva det er og det er i mange sammenhenger problematisk da det brukes som en del av "forklaring" på mye psaudo-vitenskap.

 

"Det er ukjente ting med universet, ergo fungerer [sett inn kontrovesielt begrep*], selv om det bryter med grunnleggende fysikk"

 

*Em-drive, Kald fusjon, overlyshastighet, tidsmaskniner, etc, etc, etc

 

Denne avledningsmanøveren dukker opp ofte. Felles for begrepene over, iallefall de to første, er at ekperimenter ikke passerer en vitenskapelig metode; De har problemer med repeterbarhet, reproduserbarhet, og/eller statistisk signifikans. Dette betyr sannsynligvis at det ikke er reelt. (Det er hele poenget med statistisk signifikans i ett eksperiment!) Og; siden det ikke følger kjente naturlover vet vi heller ikke hva vi må forbedre for å få bedre resultater. (Og der gikk jeg faktisk selv i mørk-materie fellen. Den er veldig anvendelig!)

 

Ett eksempel på vitenskap som har latt seg verifisere i moderne tid er gravitasjonbølger. Hele prinsippet er basert på hypoteser basert på naturlover, og når vi nå er i stand til å lage detektorer som er nøyaktige nok så gikk det bare noen månender før hypotesen var bekreftet.

 

Banebrytende vitenskap basert på naturlover blir verifisert, vitenskap som ikke er basert på naturlover blir ikke verfisert. Ser du mønsteret? 

 

Så. Hva er mest sannsynlig? At narturlovene er korrekte eller at en forsker ønsker å komme i media, og/eller skaffe investorer.

 

Varm Hyrogenfusjon:

 

En Tomohawk Fusjonsreaktor virker. Bare der er det banebrytende resultater. Det man nå ønsker å finne ut av hvor godt den virker. Dette er teknisk ekstremt komplisert, og man trenger teknologi som i dag ikke er tilgjengelig, men, alt følger naturlover, vi må derfor bare bli bedre enn vi er i dag. Og ja. Dette koster mye penger.

 

Men: Når vi har funnet opp det som trengs, så stuper kostnaden. I vår levetid år kan vi derfor se fram til at billige og effektive fusjonsreaktorer har løst menneskehetens energibehov. Hvis ikke det er godt anvendte penger, så vet ikke jeg. Kom gjerne med bedre forslag.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg skal gi deg to andre scenarioer:

Scenarioene er ikke analoge til tanke-eksperimentet som leder til Lorentz-likningen. Begge eksemplene dine hviler på at ene perspektivet mangler informasjon om systemet, mens dette ikke er tilfellet med det opprinnelige tanke-eksperimentet. Det opprinnelige tanke-eksperimentet har to likeverdige perspektiver, fordi begge perspektivene observerer den samme hendelsen – hele hendelsen – og begge er treghetssystemer. Dvs. det er logisk (og fysisk, har vi eksperimentert oss frem til) likeverdige aksiomer å si at A står stille og B beveger seg, eller B står stille og A beveger seg.

 

Du kan gjerne gi deg med flere analogier nå. Vi er alle kjent med det opprinnelige tanke-eksperimentet, som leder til den faktiske konklusjonen. Ta heller for deg dette.

 

Til slutt: Jeg har svart deg på det du hevder at jeg ikke har svart deg på. Svaret er at vi har empirisk testet dette. Konklusjonen er klar, tidsdilatasjon er en virkelig ting. Påstander som at "ene observatøren blir lurt av teoretiske treghetssystemer" er rett ut tull fra deg.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

 

Hva med Einsteins berømte likning om sammenhengen mellom energi og masse? E=mc^2

 

Splitter du et atom i to får du mer stråling fra atomet og det ligger mindre masse igjen. ergo du har snudd om vektorerene som går innover til å gå utover istedenfor, og dette kaller vi stråling.

 

Fusjon er en motsatt prosess igjen. Der du bruker magnetfelt til å simulere tyngdekraft. Tyngdekraft eller gravitasjon har vektorkrefter som går innover mot et senterpunkt, og dermed "smelter" energien sammen til en større masse. Var det kanskje litt mer forståelig?

 

 

Nei, egentlig ikke.

Det virker som at du forsøker å beskrive Entropi, men du bruker helt andre begrep, noe som får meg til undres litt på fagkunskapen din. Du blander også elementærkreftene. Jeg har store problemer med å følge tråden i det du skriver.

 

For å gå tilbake til utgangspunktet; Hydrogenfusjon.

 

Først: Kald hydrogenfusjon:

 

Mørk materie/energi er ikke en fantasi, det er bevist at universet har egenskaper som forklares med mørk materie/energi. Det vi ikke vet er hva det er og det er i mange sammenhenger problematisk da det brukes som en del av "forklaring" på mye psaudo-vitenskap.

 

"Det er ukjente ting med universet, ergo fungerer [sett inn kontrovesielt begrep*], selv om det bryter med grunnleggende fysikk"

 

*Em-drive, Kald fusjon, overlyshastighet, tidsmaskniner, etc, etc, etc

 

Denne avledningsmanøveren dukker opp ofte. Felles for begrepene over, iallefall de to første, er at ekperimenter ikke passerer en vitenskapelig metode; De har problemer med repeterbarhet, reproduserbarhet, og/eller statistisk signifikans. Dette betyr sannsynligvis at det ikke er reelt. (Det er hele poenget med statistisk signifikans i ett eksperiment!) Og; siden det ikke følger kjente naturlover vet vi heller ikke hva vi må forbedre for å få bedre resultater. (Og der gikk jeg faktisk selv i mørk-materie fellen. Den er veldig anvendelig!)

 

Ett eksempel på vitenskap som har latt seg verifisere i moderne tid er gravitasjonbølger. Hele prinsippet er basert på hypoteser basert på naturlover, og når vi nå er i stand til å lage detektorer som er nøyaktige nok så gikk det bare noen månender før hypotesen var bekreftet.

 

Banebrytende vitenskap basert på naturlover blir verifisert, vitenskap som ikke er basert på naturlover blir ikke verfisert. Ser du mønsteret? 

 

Så. Hva er mest sannsynlig? At narturlovene er korrekte eller at en forsker ønsker å komme i media, og/eller skaffe investorer.

 

Varm Hyrogenfusjon:

 

En Tomohawk Fusjonsreaktor virker. Bare der er det banebrytende resultater. Det man nå ønsker å finne ut av hvor godt den virker. Dette er teknisk ekstremt komplisert, og man trenger teknologi som i dag ikke er tilgjengelig, men, alt følger naturlover, vi må derfor bare bli bedre enn vi er i dag. Og ja. Dette koster mye penger.

 

Men: Når vi har funnet opp det som trengs, så stuper kostnaden. I vår levetid år kan vi derfor se fram til at billige og effektive fusjonsreaktorer har løst menneskehetens energibehov. Hvis ikke det er godt anvendte penger, så vet ikke jeg. Kom gjerne med bedre forslag.

 

Nope, jeg beskriver ikke entropi, da entropi gjelder kun når tiden er begrenset eller observasjonen er foretatt under bestemte tidsintervaller i et lukket system.

 

Den linken som du henviser til bekrefter jo bare det jeg sier: fantasi, ad-hoc på en likning som ikke kan beskrive resten av universet utfor solsystemet vårt.

 

En naturlov er en beskrivelse, vi tar observasjoner, utrede en likning til å forutse fremtiden. Når dette ikke stemmer, kaster vi den vekk, ikke tviholder den og ser vekk motbevisene.

 

Alle fusjonreaktorer har til nå fungert, men ikke til det målet den er tiltenkt. Å få mer energi ut enn det man putter inn. Dette kommer til å fortsette gang på gang.

Lenke til kommentar

 

Jeg skal gi deg to andre scenarioer:

Scenarioene er ikke analoge til tanke-eksperimentet som leder til Lorentz-likningen. Begge eksemplene dine hviler på at ene perspektivet mangler informasjon om systemet, mens dette ikke er tilfellet med det opprinnelige tanke-eksperimentet. Det opprinnelige tanke-eksperimentet har to likeverdige perspektiver, fordi begge perspektivene observerer den samme hendelsen – hele hendelsen – og begge er treghetssystemer. Dvs. det er logisk (og fysisk, har vi eksperimentert oss frem til) likeverdige aksiomer å si at A står stille og B beveger seg, eller B står stille og A beveger seg.

 

Du kan gjerne gi deg med flere analogier nå. Vi er alle kjent med det opprinnelige tanke-eksperimentet, som leder til den faktiske konklusjonen. Ta heller for deg dette.

 

Til slutt: Jeg har svart deg på det du hevder at jeg ikke har svart deg på. Svaret er at vi har empirisk testet dette. Konklusjonen er klar, tidsdilatasjon er en virkelig ting. Påstander som at "ene observatøren blir lurt av teoretiske treghetssystemer" er rett ut tull fra deg.

 

Det første scenarioet av de tre scenariene er i prinsippet det samme som lysur eksperimentet. De to andre scenarioer var poenget å peke ut at observatøren ikke er kvalifisert til å bedømme hendelsen. Altså ikke likeverdige observatører. Og du har ikke ennå svart på det første scenariet.

 

Den testingen de utførte i 70 tallet er mangelfull og har store hull. Hva tror du hadde skjedd, hvis vi plasserte et pendelur og et atomur på månen?

 

Einstein har bare sagt at at begge observatører er likeverdige uten å gi en gyldig begrunnelse. som sånn er det... Klarer du ikke å se paradokset? 

Lenke til kommentar

Hva om du presenterer noe empiri som viser at releativitetsteorien er feil Greddi,kontra disse tenkte eksemplene dine.

 

AtW

 

GR forteller om hvordan planetene beveger seg rundt solsystemet vårt og stemmer omtrent.

 

Skal du applikere GR på galakser så må stjernene basert på massen i galaksen bevege seg langsommere jo lengre ut fra senteret i galaksen. Ut i fra observasjonene til astronomene så går stjernene i galakser like fort rundt senteret. dvs jo lengre ut av senteret, stjernene befinner seg, jo høyere hastighet beveger stjernene seg. Dette er faktiske observasjoner. Einstein klarte ikke forklare dette, han prøvde å sette in en ad-hoc. Men misslykkes totalt. Det er andre forskere som senere har plukket opp tråden og introduserte

mørk materie og mørk energi, som ennå ikke er påvist ved å prøve skape dette her ned i på jorden.

Lenke til kommentar

Einstein har bare sagt at at begge observatører er likeverdige uten å gi en gyldig begrunnelse. som sånn er det... Klarer du ikke å se paradokset?

Det er inget paradoks. Einstein fremsatte et postulat. Modellene gir riktige beregninger, de fungerer.

Lenke til kommentar

 

Einstein har bare sagt at at begge observatører er likeverdige uten å gi en gyldig begrunnelse. som sånn er det... Klarer du ikke å se paradokset?

Det er inget paradoks. Einstein fremsatte et postulat. Modellene gir riktige beregninger, de fungerer.

 

Den ene postulatet er basert på en virkelig eksperiment. 

Den andre postulatet er bare bestemt at dette er sant, uten rot fra virkeligheten. Modellene gir ikke riktige beregninger og fungere ikke, kun i visse scenarioer.

Lenke til kommentar

Du må tydeligvis lese deg opp på betydningen av et postulat. At Lorentz-invarianten er sann, faller ganske naturlig. Riktignok finnes det modeller som spår at den vil brytes på mindre plan, og derfor har det blitt konstruert tester for finne slike brudd på Lorentz-invarianten. Mange av disse går nettopp på å måle tidsdilatasjon. Tidsdilatasjon som forutsatt av Einsteins spesielle og generelle relativitetsteori har aldri blitt påvist feil. Aldri.

 

Overrensstemmelse ble funnet i 1979 (Elsevier) som du selv ser ut til å ha funnet ut, men også mye nyere, blant annet 2007 og 2014. Ærlig talt, dette skjer hele tiden og er fundamentalt i mye av vår nyere teknologi. Vi vet at tidsdilatasjon hender, og vi vet at for hastigheter opp til ~0,4c så stemmer Einsteins modell innenfor en usikkerhet på ~10^-8.

Lenke til kommentar
sukk...

 

Jeg har kun lest overskriftene og konklusjonene til de linkene du viste til, men resten av artiklene er bak en betalingsmur.

Men jeg tør alikevel å forutsee at disse er basert på måling av doppler effekten når jeg ser at overskriften inneholder Li ion. Er det korrekt?

De tar måling og notere delta på frekvensene eller bølgelengde.

 

Alle disse eksperimentene er bygd på logisk fallasi. Og dermed konklusjonen av disse eksperimentene blir da feil, fordi den kan ikke forklare alle scenarioene.

 

Galilei som så si måtte oppfinne tiden, brukte dette som målestokk under utvikling av hans bevegelselære. Tid ble brukt til å måle bevegelse.

Dette gjorde han for å kvantifisere data på de ulike legemer som han eksperimenterte med og skal kunne settes opp mot hverandre. Bevegelse drev tiden.

 

Noen århundre og forskere senere, så har på et eller annenvis dette blitt snudd om. Og når tror majoriteten at det er tiden som driver bevegelsene. Da dette ikke er sant i utgangspunktet.

 

Hvis Tid er periode mellom to hendelser, fordi vi kan korte/forlenge perioden mellom disse to hendelsene, så forandre tiden? Neppe.

 

Forøvrig så spør jeg deg igjen, ifølge GR, hva skjer hvis vi plassere to klokker på månen: et pendelur og et atomur.

Hva tror du selv vil skje basert på virkemåtene på disse ura?

Lenke til kommentar

Du har tilgode å demonstrere den logiske inkonsekventheten du påstår at er der.

 

Spørsmålet ditt i siste avsnitt er helt uten kontekst. Hva ønsker du å vite? Jeg håper du forstår hvordan både et pendelur og et atomur fungerer.

Lenke til kommentar

Den logiske fallasi:

 

Vi bruker klokken til å måle tid.

Klokken viser tiden går.

Dermed så går tiden senere, hvis klokken beveger seg senere.

 

 

 

Spørsmålet mitt er ikke uten kontekst, for den utfordrer GR på hvordan moderne fysikk anser tid.

 

Alle klokker i grunnprinsippet fungere slik: Måling av oscillasjon, hvor man har et element som oscillere.

Disse elementene kan bli påvirket eksternt. Samme om det er en pendelmasse, en quartzkrystall eller et atom som oscillere.

Lenke til kommentar

Vær så god, lag en modell som forklarer hvordan et pendelur og et atomur blir påvirket i samme grad av en ekstern faktor. Så slipper du å bry oss andre med ting vi vet du ikke får til.

 

Forresten, alle klokker går fortere/senere. Klokker også i den mer abstrakte betydning: alle handlinger går fortere/senere. Tid er handling. Dersom to identiske handlinger startes samtidig, men den ene blir ferdig før den andre, så bruker de ulik tid. Dette er tilfellet vi står med, ikke en og annen klokke som går saktere.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Forresten, alle klokker går fortere/senere. Klokker også i den mer abstrakte betydning: alle handlinger går fortere/senere. Tid er handling. Dersom to identiske handlinger startes samtidig, men den ene blir ferdig før den andre, så bruker de ulik tid. Dette er tilfellet vi står med, ikke en og annen klokke som går saktere.

Kan du presisere mer på det jeg har uthevet? 

Mener du:

At tid fysisk eksistere og driver handlinger?

At de to identiske handlinger som starter samtidig men avsluttes forskjellig, bruker forskjellig tidsenheter (dvs sekundene ikke er likeverdige) eller ulik antall tid (dvs handling 1 bruker flere tidsperioder enn 2)?

Endret av Greddi
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...