Nervøs for å prate for folkemengder

[Cocola]

Hei, jeg sliter veldig med nerver når jeg skal prate for folkemengder. I dag hadde jeg en fremføring og blir nervøs. Det ender opp med at jeg blir varm og rød i ansiktet. Når jeg blir rød i ansiktet så blir jeg flau og rødmer mer. Noe jeg kan gjøre for å bli kvitt dette og tørre å prate for folkemengder.

 

Jeg sliter også med dette problemet noen ganger når jeg prater med flere folk og hvis jeg for eksempel sier noe morsomt og folk ler, så blir jeg fort varm og rød i ansiktet. Ikke nødvendigvis fordi jeg synes det er flaut.

 

Sliter veldig med dette og er skikkelig irriterende.

[emeritus]

God dag!

 

Dette er du ikke alene om! Synes selv dette er noe av det verste jeg kan oppleve. Blir skjelven, får høy puls og begynner å prate alt for fort som regel. 

 

Det du kan gjøre, bortsett fra medisinering, er selvsagt å trene så mye som mulig. Det er mengdetrening som hjelper tror jeg. Når du har gjort det nok ganger så vil du forhåpentligvis forstå at det ikke er så farlig, og du vil kjenne igjen situasjonene. Det går som regel litt bedre for hver gang. Anbefaler samtidig å være så forberedt som mulig før du skal prate foran forsamlingen. Øv foran speilet og bli vant med å høre din egen stemme høyt. 

 

Jeg startet relativt nylig en gruppe/klubb for folk som sliter med angst for å prate i forsamlinger. Vi møtes rundt en gang i måneden og holder fremføringer for hverandre. Dette er i Oslo, så hvis du holder til i nærheten kan du sjekke www.osloffklubb.com

 

Ellers synes jeg kurset Talehjelperen var nokså nyttig. Det koster dog en god del kroner, men du kan jo se litt på nettsiden: www.talehjelperen.no

 

Det dummeste du kan gjøre er å legge dette til side og bevisst unngå situasjoner hvor du eksponerer deg for frykten. Det blir bare verre, og kan ødelegge mye for deg på sikt. Hopp heller i det, steg for steg.

Endret 22. juni 2017 av emeritus

[Gamasj]

Jepp. Eksponeringsterapi er det eneste som hjelper. Start smått og bygg deg gradvis oppover.

Prøv også å alltid ha i mente at vi mennesker er noen utrolig selvopptatte vesener. Selv om vi tilsynelatende har oppmerksomheten til andre, feks. en forsamling, så er det ikke slik at alle i publikum studerer deg og hvert eneste åndedrag du tar, ventende på hver minste feil du begår. Stort sett sitter vi og tenker på oss selv og våre egne problemer, og etterpå er den lille feilen du garantert begikk og ikke klarer å slutte å tenke på, for lengst glemt av de som var vitne til den.  

[Taurean]

Det spørs om du bryr deg om det du skal fremføre.

 

Hvis du var verdensledende og ekstremt lidenskapelig i dét du drev med, så ville du antageligvis hatt -lyst- til å snakke til hele verden. Du hadde gjort alt du hadde kunnet for å få lov. Du ville vært motivert.

 

Men siden du gjør det bare for å få en karaktér, så bryr du deg egentlig ikke en dritt om det du skal fremføre. Da blir det bare en øvelse i å late som, og spille skuespill. Og med mindre du skal bli skuespiller, så det poengløst.

Endret 22. juni 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg sliter veldig med nerver når jeg skal prate for folkemengder. I dag hadde jeg en fremføring og blir nervøs. Det ender opp med at jeg blir varm og rød i ansiktet. Når jeg blir rød i ansiktet så blir jeg flau og rødmer mer. Noe jeg kan gjøre for å bli kvitt dette og tørre å prate for folkemengder.

 

Jeg sliter også med dette problemet noen ganger når jeg prater med flere folk og hvis jeg for eksempel sier noe morsomt og folk ler, så blir jeg fort varm og rød i ansiktet. Ikke nødvendigvis fordi jeg synes det er flaut.

 

Sliter veldig med dette og er skikkelig irriterende.

 

Jeg har samme problem, og vi er mange flere. Det er vel en slags sosial angst. Jeg har hørt at for å komme over en slik obstacle så er det beste man kan gjøre å gjøre det mest ekstreme som tenkes kan. Hva skulle det vært i dette tilfellet? 

 

Anonymous poster hash: 944af...026

[AnonymDiskusjon]

Jeg startet relativt nylig en gruppe/klubb for folk som sliter med angst for å prate i forsamlinger. Vi møtes rundt en gang i måneden og holder fremføringer for hverandre. 

 

Veldig bra tiltak! Kommer det mange på disse samlingene? 

 

Anonymous poster hash: 944af...026

[Krozmar]

Nervøsitet merkes ekstremt godt, hadde selv en uvane med å gjenta meg selv, kanskje stamme litt, gå litt frem og tilbake, klø meg i hodet etc etc.. Men man må bare hive seg ut i det, og husk at når man står der, som taler forventer ikke publikum en fiasko eller noe som helst, bare info.. Du er sjefen, om du dummer deg ut, så er det viktig å bare improvisere på det, spille litt på sine svake sider..

 

Kanskje, bare starte hele greia med å si at du er jævla nervøs.. er ikke vant å tale forran folk.. Folk liker det, gjør de som holder talen, litt mer menneskelig

[emeritus]

 

Jeg startet relativt nylig en gruppe/klubb for folk som sliter med angst for å prate i forsamlinger. Vi møtes rundt en gang i måneden og holder fremføringer for hverandre. 

 

Veldig bra tiltak! Kommer det mange på disse samlingene? 

 

Anonymous poster hash: 944af...026

 

 

Takk! Så langt har vi vært mellom fem og ti stykker. Satser på litt mer folk på høsten. 

 

 

Nervøsitet merkes ekstremt godt, hadde selv en uvane med å gjenta meg selv, kanskje stamme litt, gå litt frem og tilbake, klø meg i hodet etc etc.. Men man må bare hive seg ut i det, og husk at når man står der, som taler forventer ikke publikum en fiasko eller noe som helst, bare info.. Du er sjefen, om du dummer deg ut, så er det viktig å bare improvisere på det, spille litt på sine svake sider..

 

Kanskje, bare starte hele greia med å si at du er jævla nervøs.. er ikke vant å tale forran folk.. Folk liker det, gjør de som holder talen, litt mer menneskelig

 

Jeg har også hørt tipset om at du skal si at du er nervøs, men det anbefaler jeg ikke. For det første vil publikum fokusere mer på om de kan se om du er nervøs, om hendene dine skjelver for eksempel, enn å høre på det du faktisk har å si. For det annet bygger du deg selv ned allerede før du er i gang. Det er dumt å underselge seg selv. Som regel føler du deg langt mer nervøs og jævlig enn det som er synlig for publikum. 

[Cocola]

Takk for gode svar alle sammen. Er betryggende å høre at jeg ikke er den eneste som sliter med dette.

Kan huske at jeg alltid har vært slik når det kom til muntlige presentasjoner.

 

Synes det er skikkelig kult at du har startet en gruppe for de som sliter med akkurat dette.

[Civilix]

Majoriteten av folk er ukomfortable med å snakke forran et publikum, og dette er vel det viktigste å tenke på når man står der. Ingen vil kritisere deg for noe de selv er redde for.

 

En studie fra ett par år tilbake i USA viste at det folk var mest redde for var å tale foran ett publikum, nummer 2 på listen var å dø.

Det vil si at hvis man er i en begravelse er det flere folk som heller hadde vært i kista enn på talerstolen.

[LabWeiler]

Du har ett budskap som skal formidles, så står du der plutselig alene foran masse mennesker som alle ser på deg, noen klør seg i hodet, andre fikler med telefoner og virker ikke interessert i det du skal si. Skremmende, er det ikke?

 

Du kan velge å la det være skremmende, eller du kan velge at dette er det mest positive i verden fordi du er forberedt på det du skal gjøre -  og du vet når du har ferdig har du "spikret plakaten på veggen".

 

Det tok litt tid før jeg knakk koden for dette selv for min egen del - men det ligger mye i trening og egen opplæring på området. Spør en venn, familie, naboer om de kan være tilskuere på en "generalprøve" hvis det er i ett viktig fag, eller noen du jobber med hvis det er en presentasjon på ett fellesmøte der eller noe sånt. Be om tilbakemeldinger så du kan utvikle deg videre og gjøre små justeringer, det er ikke så mye som skal til; det ligger i forberedelse, innstilling og presentasjonsteknikk (som du utvikler over tid).

 

Se noen TED videoer på YouTube eller andre som omhandler tema, det er mye å lære bare av å se på hvordan andre holder en presentasjon/innlegg og tenk litt hvordan du kan flette dette inn i din hverdag.

 

Å rødme er det mest naturligste i verden og er en vanlig stress reaksjon; reduserer du stresset ditt i forkant av det du skal gjøre, så reduserer du rødmingen etter min erfaring.

 

Lykke til.

Endret 27. juni 2017 av LabWeiler

[Taurean]

Nervøsitet merkes ekstremt godt, hadde selv en uvane med å gjenta meg selv, kanskje stamme litt, gå litt frem og tilbake, klø meg i hodet etc etc.. Men man må bare hive seg ut i det, og husk at når man står der, som taler forventer ikke publikum en fiasko eller noe som helst, bare info.. Du er sjefen, om du dummer deg ut, så er det viktig å bare improvisere på det, spille litt på sine svake sider..

 

Kanskje, bare starte hele greia med å si at du er jævla nervøs.. er ikke vant å tale forran folk.. Folk liker det, gjør de som holder talen, litt mer menneskelig

En annen ting å huske på er: Tenk tilbake på en gang du har sittet i en sal og se noen foredragsholdere være nervøse. Man føler jo empati for dem? Man vil jo at de skal hente seg inn og fortsette. Derfor kan man snu det rundt, og tenke at de som sitter der, de -vil- høre deg prate. Så det er egentlig ingenting å være nervøs for. Når man overbeviser seg selv om at andre er der for deg, og ikke mot deg, så forsvinner nervøsiteten litt .. fordi man føler et emosjonelt bånd til hele salen.

 

Men ellers står jeg for det jeg skrev - at hvis man har sterk interesse og lidenskap for dét man skal snakke om, da vil man ikke bli nervøs. Så enkelt er det. Hvis man skal prate bare for å få en karakter, om innhold som man innerst inne synes er dødsens kjedelig, da blir det -skuespill-! Og det er ikke alle som passer til å være skuespillere! Man går ikke på jobb for å være skuespiller, men for å lære et fag og gjøre en jobb, følge lidenskapen.

 

Et annet tema er også penger. Hadde jeg tilbudt hvem som helst på gata 100 000kr for å lese 10 linjer på et stykke papir foran 1000 mennesker, så tror jeg ganske mange hadde gjort det.

[Uderzo]

En rekke fine tips i denne artikkelen.

http://www.kk.no/livet/anita-hadde-fullstendig-taleskrekk-44747

[The Avatar]

Det er akkurat dette som gjer at muntlig framføring er ein obligatorisk del av undervisninga, for det store fleirtallet så er det ikkje naturleg å snakk til store folkemengder, derfor må det øvast på det.

 

Dei fleste blir betre til dette rett og slett ved å eksponere seg stadig meir.

Start med å snakke foran små forsamlinger, og ta det gradvis oppover.

 

Som andre har nevnt så er det lettare å snakke i forsamlinger dersom du skal snakke om eit tema som du kan godt. Det verste er når du er nervøs både for å prate i ei forsamling og for å ikkje huske kva du skal seie.

Bruk gjerne notater når du taler, men prøv å øv inn mest mulig slik at du kan snakke naturleg og utan å berre lese teksten.