Gå til innhold

Hva slags skatt er mest rettferdig?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan staten skal bruke pengene er ikke endel av diskusjonen flyktningen. Men det er jo prisverdig hvor ivrig du er til å dra nesten en hel forumkategori off topic med "Ingen stat-"maset ditt.  Iveren din er så stor at du insisterer på framstå totalt inkompetent for å fortsette. Jeg ville satt pris på om du lot være. Maset ditt er ikke velkomment.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den mest rettferdige skatteformen er den som ikke eksisterer - ikke fordi staten ikke eksisterer, men fordi kapitalismen har utspilt sin rolle og blitt delegert til historiebøkene.

 

Det forutsetter dog en høyt opplyst og utdannet befolkning med høy materiell velstand som kommer ifra teknologi.

Endret av misanthrope
Lenke til kommentar

Den mest rettferdige skatteformen er den som ikke eksisterer - ikke fordi staten ikke eksisterer, men fordi kapitalismen har utspilt sin rolle og blitt delegert til historiebøkene.

 

Det forutsetter dog en høyt opplyst og utdannet befolkning med høy materiell velstand som kommer ifra teknologi.

 

Vil det ta inn 40% av BNP i inntekter?

 

AtW

Lenke til kommentar

Flat skatt. Valgfri prosent for å få regnskapet til å gå opp. Fjern minstefradraget. Eliminer fagforeningsfradrag.

Mest rettferdige som finnes.

Alle gir en viss prosent av lønna i bidrag til staten. Ingen fradrag, ingen måte å skjule ting på. Lik skattesats på lønnsinntekt og overskudd i selskaper

Lenke til kommentar

Flat skatt. Valgfri prosent for å få regnskapet til å gå opp. Fjern minstefradraget. Eliminer fagforeningsfradrag.

Mest rettferdige som finnes.

Alle gir en viss prosent av lønna i bidrag til staten. Ingen fradrag, ingen måte å skjule ting på. Lik skattesats på lønnsinntekt og overskudd i selskaper

 

Hvorfor mener du bunnfradraget gjør skattesystemet mer urettferdig?

Lenke til kommentar

Da betaler alle den samme skatteprosenten. Tråden handler om rettferdighet, så hva kan være mer rettferdig enn det.

Alternativt setter man en nadjonalskatt på hver eneste person med oppholdstillatelse, la oss si 80'000 pr nordmann. Fast sum. Det er også ganske rettferdig, men kan slå litt uheldig ut da endel tjener for lite til å dekke minstesum og livsopphold

Lenke til kommentar

Da betaler alle den samme skatteprosenten. Tråden handler om rettferdighet, så hva kan være mer rettferdig enn det.

 

Jada, jeg skjønte for så vidt at det var poenget ditt, jeg spurte egentlig om hvorfor du nødvendigvis mener det er mest rettferdig at alle betaler samme gjennomsnittssats. Ved et bunnfradrag på et minimum til livsopphold og flat skatt over det, vil alle inntektsmottagere dra nytte av bunnfradraget, og alle vil stå overfor den samme marginalsatsen bortsett fra de få som ikke tjener nok til å nå dette minstekravet til livsopphold. 

Lenke til kommentar

Da betaler alle den samme skatteprosenten. Tråden handler om rettferdighet, så hva kan være mer rettferdig enn det.

 

En lik skatteprosent tar jo ikke innover seg urettferdigheten ved at vi får utdelt ulike kort i livet, noe som blant annet påvirker hvor mye vi tjener. 

Lenke til kommentar

 

Da betaler alle den samme skatteprosenten. Tråden handler om rettferdighet, så hva kan være mer rettferdig enn det.

En lik skatteprosent tar jo ikke innover seg urettferdigheten ved at vi får utdelt ulike kort i livet, noe som blant annet påvirker hvor mye vi tjener.

Så det er der "rettferdighet" ligger. Alle skal egentlig ha like mye, uavhengig av personlige kvalifikasjoner, arbeidsinnsats, yrke, utdanning og flaks?

En stk jobb er ikke en jobb som skal lønnes likt som en annen jobb. Man må premieres for å gidde å gjøre litt innsats. Noen slapper av på skolen og synes det er plagsomt å stå opp, mens andre fullfører mastergrad i et utdanningsløp som ender i en faktisk jobb markedet ser hensikten med og lønner godt.

Da kan det til tider være ganske irriterende når sosialisthylekoret skriker om likelønn, økende forskjeller, uføretrygd og at de som tjener dårlig ikke har råd til å ta med barna på ferie til Syden.

Vel, da får de jobbe hardere, sørge for at finansene er i orden, tenkt at det kanskje hadde vært lurt å utsette barneprosjektet

 

Rettferdighet. Mange måter å tilnærme seg temaet. Men å flå de som faktisk har orket å fullføre 8 års utdanningsløp etter grunnskole og skaffet seg en godt betalt jobb synes ikke jeg lukter rettferdighet av. Og arveskatt? De pengene er allerede beskattet så mye, både med skatt på inntekt og formuesskatt.

Lenke til kommentar

 

Hvorfor er det "urettferdig" at man får utdelt ulike kort i livet? 

 

Skattesystemet blir mer urettferdig enn det kunne vært, hvis systemet ikke tar hensyn til de ulike kortene.

 

Alle skal egentlig ha like mye, uavhengig av personlige kvalifikasjoner, arbeidsinnsats, yrke, utdanning og flaks?      

 

 

 

Nei, alle skal ikke ha like mye. Man trenger insentiver som gjør at noen er villig til å ta mindre attraktive yrker eller studere hardere på skolen. Men i dag er disse insentivene, etter mitt syn, for gode. 

 

Noen slapper av på skolen og synes det er plagsomt å stå opp, mens andre fullfører mastergrad i et utdanningsløp som ender i en faktisk jobb markedet ser hensikten med og lønner godt. 

Da kan det til tider være ganske irriterende når sosialisthylekoret skriker om likelønn, økende forskjeller, uføretrygd og at de som tjener dårlig ikke har råd til å ta med barna på ferie til Syden. 

Vel, da får de jobbe hardere, sørge for at finansene er i orden, tenkt at det kanskje hadde vært lurt å utsette barneprosjektet 

 

 

For at noen skal være på toppen, må noen være på bunnen. Slik er systemet vårt designet. Det er både positive og negative sider ved et slikt system, men husk at hvis du er på toppen er det på bekostning av noen andre. Alle kan ikke være leger, så noen må være sykepleiere. Men alle kan heller ikke være sykepleiere, så noen må være vaskehjelper. Men det er ikke alle som kan være vaskehjelper heller, for det er ikke nok dasser å vaske, og disse vil være arbeidsløse. 

 

Du mener - slik jeg tolker deg - at hvor man ender opp i pyramiden, er basert på innsats. Derfor fortjener de som er øverst, den høye lønna og statusen. De har tross alt jobbet seg til toppen, og sykepleierne og vaskehjelperne og de arbeidsledige kunne havnet der, hvis de hadde valgt annerledes og lagt ned like mye arbeid.

 

Vel, her er greia: fri vilje eksisterer ikke. Man velger ikke genene sine, man velger ikke foreldrene sine, man velger ikke oppvekstmiljøet sitt, man velger ikke sykdommene sine, man velger ikke hva samfunnet finner ut er lønnsomt, man velger ikke hvordan neuronene i hjernen skyter i en kritisk situasjon som vil avgjøre fremtiden din. 

Så legene og sykepleierne og vaskehjelperne og de arbeidsledige er nettopp der de er, fordi de kunne ikke vært noe annet sted. Okey. Det betyr ikke at vi skal lønne alle likt. Som jeg sa, så trenger vi insentiver som gjør at noen gidder å jobbe ekstra mye, ettersom visse kritiske yrker krever mer innsats enn andre. Men vi skal ikke basere lønns- og skattesystemet oss på en falsk illusjon av at noen fortjener det mer enn andre, fordi de har vært "flinke".  

Lenke til kommentar

 

 

Da betaler alle den samme skatteprosenten. Tråden handler om rettferdighet, så hva kan være mer rettferdig enn det.

En lik skatteprosent tar jo ikke innover seg urettferdigheten ved at vi får utdelt ulike kort i livet, noe som blant annet påvirker hvor mye vi tjener.

Så det er der "rettferdighet" ligger. Alle skal egentlig ha like mye, uavhengig av personlige kvalifikasjoner, arbeidsinnsats, yrke, utdanning og flaks?

En stk jobb er ikke en jobb som skal lønnes likt som en annen jobb. Man må premieres for å gidde å gjøre litt innsats. Noen slapper av på skolen og synes det er plagsomt å stå opp, mens andre fullfører mastergrad i et utdanningsløp som ender i en faktisk jobb markedet ser hensikten med og lønner godt.

Da kan det til tider være ganske irriterende når sosialisthylekoret skriker om likelønn, økende forskjeller, uføretrygd og at de som tjener dårlig ikke har råd til å ta med barna på ferie til Syden.

Vel, da får de jobbe hardere, sørge for at finansene er i orden, tenkt at det kanskje hadde vært lurt å utsette barneprosjektet

 

Rettferdighet. Mange måter å tilnærme seg temaet. Men å flå de som faktisk har orket å fullføre 8 års utdanningsløp etter grunnskole og skaffet seg en godt betalt jobb synes ikke jeg lukter rettferdighet av. Og arveskatt? De pengene er allerede beskattet så mye, både med skatt på inntekt og formuesskatt.

 

 

Problemet er at korrelasjonen mellom innsats, moral og lønn er i beste fall ganske lav. I et samfunn uten rettferdig lønn, er det rettferdig med flat skatt?

 

Arveskatt er å beskatte flaks, er det bedre å beskatte arbeid?

 

AtW

Lenke til kommentar

Gitt at du skulle styre landet, og din jobb var å sørge for skatteinnkreving. Du skal ta inn 40% av BNP i skatt. Hva er den beste måten å skattlegge på?

 

Inntektsskatt?

MVA?

Formueskatt?

Arveskatt?

Annet?

 

Hva bør man ha mer av enn i dag, og hva bør man ha mindre av? Skal du fjerne noe må du legge til noe annet.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/daehlie-raser-mot-formuesskatten-uforstaaelig-for-meg/a/24073745/

 

Bakgrunnen for saken er denne VG-artikkelen jeg leste i dag, hadde vært interessant å se litt hva folk på forumet mener. Dæhli, Tufte og Flod mener for eksempel at formueskatten ikke er god. Med det jeg oppfatter som gradvis mer merkverdige argument. Dæhli har noen generelle argument, selv om det framstår som han selv har lidd svært lite under statens åk, og han bruker retorikken "skatt er straff", Tuftes hovedargument virker til å være at han ikke har fått med seg at forumeskatt eksisterer. Mens Flod mener at folk som ikke gjør annet enn å skumme fløten heller ikke skal betale skatt(?).

 

Så hva vil du "straffe"

 

Arbeid?

Kjøp?

Ha mange verier?

Ha rike slektninger?

Noe annet?

 

AtW

 

Vi bør ikke skattlegge/straffe det vi ønsker å stimulere. Det er vel relativt bred enighet om at vi ønsker at de som er i stand til det, skal være i arbeid, og med dagens politiske system innebærer det at noen også må investere i å skape sin egen og andres arbeidsplass.

At foreldre sparer for å hjelpe sine unge inn på boligmarkedet, må også ses som ønskelig. Det kan også være ønskelig fra side at flest mulig legger til side en sikkerhetsbuffer i tilfellet en uforutsett krise, slik at en kan enkelt og smidig håndtere det selv framfor å stille seg i køen til NAV.

Mange typer forbruk kan derimot ha uheldige helse- eller miljømessige konsekvenser og her kan det sikkert være uenigheter:

 

Selv tenker jeg at unødig høyt energiforbruk i form av for store/mange helårs og fritidsboliger, unødvendig bruk av privatbiler, flyreiser, snøskutere, vannskutere, motoriserte fritidsbåter kan skatte/avgiftsbelegges langt høyere enn i dag. Det samme gjelder klær for voksne, kjøttprodukter og sukker i tillegg alkohol- og tobakksavgiftene vi har i dag. Uten inntektskatt vil vi få bedre råd til å kjøpe/leie nøkterne, energiøkonomiske boliger, matvarer av høy ernæringsmessig kvalitet, velge de beste helsetjenestene, sport- og fritidsaktiviteter, kulturtilbud.

 

Om dette vil gi tilstrekkelig inntekter til statskassen for å opprettholde dagens budsjetter? Neppe. Men det er kanskje på tide å slanke det gedigne byråkratiet bygd opp rundt å forvalte verdiene skattebetalerne skaper, for at vi skal la oss ydmyke til å søke om å få litt igjen av det vi selv har finansiert, når vi har behov for det. Vi bør heller stimuleres til å selv ta ansvar for livets eventualiteter i stedet for å lene oss på at velferdsstaten skal ordne opp i det. Tross ressursbruken leder det ofte til frustrasjon og skuffelse. å det gir langt større tilfredstillelse å selv kunne mestre krisene Jeg sier ikke at vi skal fjerne sikkerhetsnettet helt, men tror de fleste av oss er i stand til å planlegge vår egen økonomi godt nok hvis vi er innstilte på det.

Lenke til kommentar

 

 

 

Da betaler alle den samme skatteprosenten. Tråden handler om rettferdighet, så hva kan være mer rettferdig enn det.

En lik skatteprosent tar jo ikke innover seg urettferdigheten ved at vi får utdelt ulike kort i livet, noe som blant annet påvirker hvor mye vi tjener.

Så det er der "rettferdighet" ligger. Alle skal egentlig ha like mye, uavhengig av personlige kvalifikasjoner, arbeidsinnsats, yrke, utdanning og flaks?

En stk jobb er ikke en jobb som skal lønnes likt som en annen jobb. Man må premieres for å gidde å gjøre litt innsats. Noen slapper av på skolen og synes det er plagsomt å stå opp, mens andre fullfører mastergrad i et utdanningsløp som ender i en faktisk jobb markedet ser hensikten med og lønner godt.

Da kan det til tider være ganske irriterende når sosialisthylekoret skriker om likelønn, økende forskjeller, uføretrygd og at de som tjener dårlig ikke har råd til å ta med barna på ferie til Syden.

Vel, da får de jobbe hardere, sørge for at finansene er i orden, tenkt at det kanskje hadde vært lurt å utsette barneprosjektet

 

Rettferdighet. Mange måter å tilnærme seg temaet. Men å flå de som faktisk har orket å fullføre 8 års utdanningsløp etter grunnskole og skaffet seg en godt betalt jobb synes ikke jeg lukter rettferdighet av. Og arveskatt? De pengene er allerede beskattet så mye, både med skatt på inntekt og formuesskatt.

 

 

Problemet er at korrelasjonen mellom innsats, moral og lønn er i beste fall ganske lav. I et samfunn uten rettferdig lønn, er det rettferdig med flat skatt?

 

Arveskatt er å beskatte flaks, er det bedre å beskatte arbeid?

 

AtW

 

 

I en del land er korrelasjonen veldig liten. Men Norge er vel et av de landene hvor denne korrelasjonen er størst?

Den sosiale mobiliteten er veldig god i Norge.

Og nettopp ved å lønne arbeid, men heller skattlegge "tilfeldige inntekter" som f.eks. arv vil man bedre den sosiale mobiliteten.

 

Harald Eia hadde et godt innlegg som viser noe av dette:

Norge er et av landene hvor det er lettest å bli rik!

Ellers tar man i linken nedenfor opp noen av problemene her, nemlig at fattigdom og utdannelse ofte går i arv:

https://tankesmienagenda.no/innlegg/sosial-mobilitet-i-norge/

 

Noe av dette kan skyldes gener, ved at "smarte" mennesker får "smarte" barn

Men som Harald Eia pekte på er gratis utdannelse veldg viktig, for i hvert fall å minimere at forskjellen skyldes ressurser og andre medfødte verdier enn genene.

 

Derfor synes jeg lønn bør skattlegges i minst mulig grad, og at man heller tar noe mer på arv og forbruk.

Men som tommyb var inne på, er det nok vanskelig å ha en høy arveavgift.

 

Og i tillegg til skattesystemet er det viktig at man forhindrer at stillinger og posisjoner går i arv og til venner og kjente. Her tror jeg det er MYE å ta tak i...

(Ser man på slektsforhold, vennekrets og familieforhold til mange av de mektigste i Norge, er det mye "innavl"...)

Endret av N6TZKO1R
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...