Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 Så hva er da konklusjonen med tanke på inntektsskatt vs andre skatter? AtW Det er ingen konklusjon i så hendseende. Sett utfra din problemstilling så er det irrelevant hvilken merkelapp man henger på beskattningen så lenge du SKAL beskatte 40% av BNP. Spørsmålet som egentlig stilles er ikke hvilke skatter som er minst urettferdige, men HVEM som skal betale skatten. Selv anser jeg som tidligere påpekt at Kongen bør beskattes med 40% av GDP, og resten beskattes med 0%. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 Ok, la oss si det gir liten mening å regne på total skatt betalt. De eneste som lider under beskatning er de som får skatten. Bedriftens utbetaling til de som får skatten er uendret om skattetrykket til de det gjelder endres. Hva er da argumentet mot formueskatt? Det er eiere som betaler skatt. Skattetrykket til de bedriften betaler ut penger til ikke endrer bedriftens utbetaling, så er vel bedriften like levedyktig uansett hvor mye formueskatt eierene betaler? AtW Jeg må henge meg på asicman her. Er du tilbake der igjen? Det var jo det første jeg måtte forklare deg. At noen eiere må ta penger ut av bedriften for å betale formueskatt. Det gjør at formueskatt er dårlig for bedrifter. Men det samme gjelder all annen skatt bedrifter blir berørt av, så argumentet er jo at formueskatt er verre da den f.eks. rammer kapitalintensive bedrifter i vekst som heller vil reinvestere enn å måtte ta utbytte. Bedriften er like levedyktig uansett hvor mye formueskatt eierne betaler? Vi kan jo sette formuesskatten til 100% og se. Men gjør det formueskatt dårligere enn inntektsskatt? Det er der diskusjonen står. Det holder ikke med "formueskatt har ulemper", jeg har vist med et ganske enkelt regnestykke at jevnt over ser inntektsskatt ut til å ramme hardere. Det er du som later som skatten til de som bedriften betaler er irrelevant, ikke meg. AtW Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 Alle bedrifter med underskudd legges ikke umiddelbart ned, men la oss si de blir det, det endrer ikke argumentet i det hele tatt. For da er formueskatt like irrelevant når butikken går med underskudd. Da forsvinner også formueskatten som relevant parameter for bedriftens overlevelse. AtW Medmindre gullsmeden går med underskudd pga formueskatt. Så om han går med underskudd pga formueskatt, så vil bedriften bestå, men om han går med underskudd pga inntektsskatt, så legges den ned umiddelbart? AtW Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 Så hva er da konklusjonen med tanke på inntektsskatt vs andre skatter? AtW Det er ingen konklusjon i så hendseende. Sett utfra din problemstilling så er det irrelevant hvilken merkelapp man henger på beskattningen så lenge du SKAL beskatte 40% av BNP. Spørsmålet som egentlig stilles er ikke hvilke skatter som er minst urettferdige, men HVEM som skal betale skatten. Selv anser jeg som tidligere påpekt at Kongen bør beskattes med 40% av GDP, og resten beskattes med 0%. Så du mener hvordan skatt fordeles er helt irrelevant? AtW Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Så du mener hvordan skatt fordeles er helt irrelevant? AtW Kommer litt an på spørsmålet: A. Om spørsmålet er hvilken merkelapp staten henger på de 40% den vil tilegne seg av Ola Dunks produksjon Så er det helt irrelevant hvilken merkelapp som brukes B. Om pørsmålet er hvilken HVEM staten skal ta de 40% den vil tilegne seg av andres produksjon: I teorien nei. Om all beskattning faller på kongen, og ingen beskattning på undersåttene så vil det ha en stor positiv effekt. I praksis ja, ettersom forskjellene er minimale mellom de forskjellige måtene man bruker for å utnytte befolkningen. Kongen MÅ beskatte de fattigste minst, ellers vil de dø av sult og kulde, og døde undersåtter kan man ikke utnytte. De rike derimot vil forlate riket om de beskattes for hardt, og uansett er det så få av dem at det ikke ville gjøre store forskjellen om man hadde beskattet dem med 100%. Også er jo disse Kongens venner og supportere. Dermed gjenstår middelklassen, de som ikke har ressurser til å komme seg vekk, men som har ressurser Kongen kan ekspropiere og så er der så mange av dem. Endret 25. juni 2017 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Double Endret 25. juni 2017 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Triple Endret 25. juni 2017 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Quadruple Endret 25. juni 2017 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
tommyb Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 I teorien nei. Om all beskattning faller på kongen, og ingen beskattning på undersåttene så vil det ha en stor positiv effekt. I praksis ja, ettersom forskjellene er minimale mellom de forskjellige måtene man bruker for å utnytte befolkningen. Det nærmeste vi har vært noe sånn er eneveldige stater der kongen og adelen eier nesten alt og nødvendigvis også må ta brorparten av statlige kostnader. Det er også de mest urettferdige samfunnene vi har hatt, og definitivt det dårligste tjenestenivået også. Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Det nærmeste vi har vært noe sånn er eneveldige stater der kongen og adelen eier nesten alt og nødvendigvis også må ta brorparten av statlige kostnader. Det er også de mest urettferdige samfunnene vi har hatt, og definitivt det dårligste tjenestenivået også. Tja, men nå var ikke forslaget å skru klokka tilbake (til din imaginære fortid), men å la dagens Konge betale all skatt i landet, apanasjen må selvsagt økes noe for at han skal kunne betale skatten. Endret 25. juni 2017 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 Så du mener hvordan skatt fordeles er helt irrelevant? AtW Kommer litt an på spørsmålet: A. Om spørsmålet er hvilken merkelapp staten henger på de 40% den vil tilegne seg av Ola Dunks produksjon Så er det helt irrelevant hvilken merkelapp som brukes B. Om pørsmålet er hvilken HVEM staten skal ta de 40% den vil tilegne seg av andres produksjon: I teorien nei. Om all beskattning faller på kongen, og ingen beskattning på undersåttene så vil det ha en stor positiv effekt. I praksis ja, ettersom forskjellene er minimale mellom de forskjellige måtene man bruker for å utnytte befolkningen. Kongen MÅ beskatte de fattigste minst, ellers vil de dø av sult og kulde, og døde undersåtter kan man ikke utnytte. De rike derimot vil forlate riket om de beskattes for hardt, og uansett er det så få av dem at det ikke ville gjøre store forskjellen om man hadde beskattet dem med 100%. Også er jo disse Kongens venner og supportere. Dermed gjenstår middelklassen, de som ikke har ressurser til å komme seg vekk, men som har ressurser Kongen kan ekspropiere og så er der så mange av dem. Ok, så du mener det er en forskjell, hva er da din konklusjon på inntektsskatt vs andre skatter? AtW Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Ok, så du mener det er en forskjell, hva er da din konklusjon på inntektsskatt vs andre skatter?   AtW Forskjellene består stort sett i inndrivelseskostnadene. Gjennomsnittelig inndrivelseskostnader er vel per idag 5-10% (inkludert kostnader påført undersåttene) Jeg vil tippe at kostnadene ved f.eks. toll er relativt høye, mens inntektsskatt er relativt lave. I så hendseende vil inntektsskatt være å foretrekke fremfor toll, dog det er stort sett kostnadene som blir påført undersåttene som er relevant her. Tross alt dine 40% inkluderer det staten bruker for å slå kloa i disse pengene, men inkluderer ikke kostnadene påført undersåttene i "compliance". Mao dine 40% er i realiteten høyere, men hvor mye høyere avhenger av compliance cost, hvilket tildels avhenger a hvor mange forskjellige skatter der er. Om staten bruker 3% (av de 40%) på inndrivelse kan man være ganske sikker på at undersåttene også ser seg nødt til å bruke minst det samme, hvilket medfører at totalkostnaden blir minst 41.2%. Om man KUN hadde en eneste skatt ville totalkostnaden kanskje kommet under 41% Endret 25. juni 2017 av Skatteflyktning Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Ok, så du mener det er en forskjell, hva er da din konklusjon på inntektsskatt vs andre skatter? AtW Forskjellene består stort sett i inndrivelseskostnadene. Gjennomsnittelig inndrivelseskostnader er vel per idag 5-10% (inkludert kostnader påført undersåttene) Jeg vil tippe at kostnadene ved f.eks. toll er relativt høye, mens inntektsskatt er relativt lave. I så hendseende vil inntektsskatt være å foretrekke fremfor toll, dog det er stort sett kostnadene som blir påført undersåttene som er relevant her. Tross alt dine 40% inkluderer det staten bruker for å slå kloa i disse pengene, men inkluderer ikke kostnadene påført undersåttene i "compliance". Mao dine 40% er i realiteten høyere, men hvor mye høyere avhenger av compliance cost, hvilket tildels avhenger a hvor mange forskjellige skatter der er. Om staten bruker 3% (av de 40%) på inndrivelse kan man være ganske sikker på at undersåttene også ser seg nødt til å bruke minst det samme, hvilket medfører at totalkostnaden blir mist 41.2%. Om man KUN hadde en eneste skatt ville totalkostnaden nok kommet under 41% Hva med formueskatt og arveskatt? Virker jo svært lett å inndrive? AtW Endret 25. juni 2017 av ATWindsor Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 Hva med formueskatt og arveskatt? Virker jo svært lett å inndrive? AtW Ussikker på hvor lette disse er å inndrive, og det er vel også tvilsomt om du kunne klare å ta inn 40% av BNP kun i en av disse? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 Hva med formueskatt og arveskatt? Virker jo svært lett å inndrive? AtW Ussikker på hvor lette disse er å inndrive, og det er vel også tvilsomt om du kunne klare å ta inn 40% av BNP kun i en av disse? Man må ikke ha kun en type skatt, er det ikke best å drive inn så mye som mulig på de skattene som krever litt kost for inndrivelse? AtW Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 Man må ikke ha kun en type skatt, er det ikke best å drive inn så mye som mulig på de skattene som krever litt kost for inndrivelse? AtW Man MÅ ikke noe som helst. Poenget over var at inndrivelseskostnader er en faktor, og inndrivelseskostander (spesielt compliance) øker med anntall forskjellige skatter man har. Dermed er det minst skadelig å kun ha EN eneste type beskattning. Lenke til kommentar
IntelAmdAti Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 (endret) Gitt at du skulle styre landet, og din jobb var å sørge for skatteinnkreving. Du skal ta inn 40% av BNP i skatt. Hva er den beste måten å skattlegge på? Inntektsskatt? MVA? Formueskatt? Arveskatt? Annet? Hva bør man ha mer av enn i dag, og hva bør man ha mindre av? Skal du fjerne noe må du legge til noe annet. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/daehlie-raser-mot-formuesskatten-uforstaaelig-for-meg/a/24073745/ Bakgrunnen for saken er denne VG-artikkelen jeg leste i dag, hadde vært interessant å se litt hva folk på forumet mener. Dæhli, Tufte og Flod mener for eksempel at formueskatten ikke er god. Med det jeg oppfatter som gradvis mer merkverdige argument. Dæhli har noen generelle argument, selv om det framstår som han selv har lidd svært lite under statens åk, og han bruker retorikken "skatt er straff", Tuftes hovedargument virker til å være at han ikke har fått med seg at forumeskatt eksisterer. Mens Flod mener at folk som ikke gjør annet enn å skumme fløten heller ikke skal betale skatt(?). Så hva vil du "straffe" Arbeid? Kjøp? Ha mange verier? Ha rike slektninger? Noe annet? AtW Jeg ville fokusert på skatter som kunne unngåes og derfor i stor grad var frivillig, og som bidro til å effektivisere samfunnet. Panteordning på tomflasker kan utvides til å fungere på mange andre produkter. Billigste produkter i kategorier (f.eks. first price-mat) bør være fritatt moms, dette handles gjerne av de med dårligst råd. Alt som bidrar til bedre helse bør bli så rimelig som mulig, tenker da på sunn mat, treningsutstyr/medlemskap og så videre. Kanskje burde staten senket skatt på inntekt og heller fokusert på forbruk, altså at det du brukte pengene på kostet mer. Dette ville redusert på sort arbeid men økt smugling, noe som jeg tror ville vært en forbedring. Myndighetenes prioritering er foreløpig å bruke enorme pengesummer på å prøve å kjøle ned planeten gjennom å redusere CO2-utslipp, jeg ville fokusert på å gjøre det beste utav situasjonen, myndigheter vil vel alltid være en kraftig motvind uansett hvor man er Endret 25. juni 2017 av IntelAmdAti Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 25. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 25. juni 2017 Man må ikke ha kun en type skatt, er det ikke best å drive inn så mye som mulig på de skattene som krever litt kost for inndrivelse? AtW Man MÅ ikke noe som helst. Poenget over var at inndrivelseskostnader er en faktor, og inndrivelseskostander (spesielt compliance) øker med anntall forskjellige skatter man har. Dermed er det minst skadelig å kun ha EN eneste type beskattning. Det er slettes ikke sikkert, la oss si den eneste skatten som kan bli stor nok til å dekke alt alene har ganske høye inndrivelseskostnader, da senker det kostnadene å ta inn en ekstra type skatt som har lavere inndrivelseskostnader. Formueskatt har antakelig lavere inndrivelseskost enn inntektsskatt. AtW Lenke til kommentar
Skatteflyktning Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 Det er slettes ikke sikkert, la oss si den eneste skatten som kan bli stor nok til å dekke alt alene har ganske høye inndrivelseskostnader, da senker det kostnadene å ta inn en ekstra type skatt som har lavere inndrivelseskostnader. Formueskatt har antakelig lavere inndrivelseskost enn inntektsskatt. AtW Argumentet ditt ville stått stødigere om det ikke var bygget på antagelser. Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 25. juni 2017 Del Skrevet 25. juni 2017 Men gjør det formueskatt dårligere enn inntektsskatt? Det er der diskusjonen står. Det holder ikke med "formueskatt har ulemper", jeg har vist med et ganske enkelt regnestykke at jevnt over ser inntektsskatt ut til å ramme hardere. Det er du som later som skatten til de som bedriften betaler er irrelevant, ikke meg. AtW Det meste av forskning/undersøkelser som er gjort tyder på at det er svæært sjeldent at bedrifter som betaler formueskatt er bedrifter som sliter økonomisk sett. Så alt i alt er det lite empiriske bevis på at formueskatten er så fryktelig som høyresiden vil ha det til, utenom en del enkelthistorier som alltid blir dratt fram. Men herregud da, mann. Man trenger ikke et hypotetisk regnestykke for å skjønne at inntektskatt er høyere enn formueskatt? Det er jo klinkende klart og totalt irrelevant for spørsmål om hvilken som er mest rettferdig eller ikke. Gitt premisset ditt på 40% av BNP må jo størrelsen totalt sett være lik, så da blir det jo fordelingen som må gjøres mest rettferdig. Hva mener du med "skatten til de som bedriften betaler"? Får ikke setningen din til å gi mening. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå