Gå til innhold

Norge har fått sitt første bølgekraftverk som leverer strøm til kraftnettet. Slik virker det


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Veldig spennende dette her. Havets energi er "uendelig" og med løsninger som ikke påvirker havlivet så er det pose og sekk når man tenker på at vi slipper å bruke landområder, som det begyner å bli manko på siden vi "ikke kan sette opp ting hvor vi vil". Det krever også mye større inngrep i naturen å sette opp sol og vindkraft enn løsninger som denne.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Lindelöf opplyser at strømproduksjonsprisen på testanlegget ligger på cirka 3,5 kroner per kilowattime."

 

Det er dette som er problemet.

Skal bølgeenergien konkurrere med andre former for fornybar energi må også prisen ned til nivået for vindturbiner på land, som er i området 40 - 50 øre/kWh.

Enkeltstående bøyer som denne vil neppe levere billig strøm noen gang, og det er heller ikke nytt.

"Duppen" til Bodal og Falnes fra 1978 er ganske lik. Et amerikansk firma har jobbet med "Point absorber" i mange år, men har mer eller mindre gitt opp.

Min bølgepumpe fra 1978 er også en sykkelpumpe lignende teknologi med vann(ganske lik denne), og en metode for å gjøre "Point absorber" teknologien bedre på er å montere flottørene i en flåte, som vist på nettsiden http://www.owwe.net (Wave pump rig)

En stor flåte vil ligge over flere bølger og en slipper den lange sylinderen for å lage en kunstig bunn.

Fred Olsen laget "Buldra" etter dette prinsippet, men han brukte flottører på overflaten.

Det største ankepunktet mot denne teknologien er problemet med "Multi-use", som vil si at utgiftene deles på mange aktører.

Skal strømprisen ned må en utnytte denne muligheten og flåten som er vist på forumet under: "teknikk og vitenskap-energi-multi-use of the ocean" viser et Multi-use anlegg.

Ved å kombinere energiopptak fra vind og bølger med matproduksjon fra lakseoppdrett og algefarmer kan en få energiprisen ned på nivået for vindkraft på land.

Problemet er at noen med mye penger må få troen, da en flåte med installert effekt på 20 MW koster 1,5 mrd.

Størrelsen er avgjørende for energiopptaket, så det nytter ikke med små piloter.

Dette er nok hovedgrunnen til at bølgeenergi sliter og at en fortsatt opererer med energipriser mellom 3 og 4 kr/kWh.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Fint om det fungerer, men det virker fremdeles sårbart, og med lange forankringstrosser stikkende ut. Bevegelsene påvirker også overføringskabelen for strøm, og den benytter kun bølgehøyden og bevgelsen den gir. Til sist ser det ikke pent ut, men er meget visuellt forurensende.

Vi har en annen variant som ikke synes, har kun èn bevegelig del, og står fast på havbunnen. Den benytter seg av vannets bevegelse mot land, og tilbake.

Virker som en pumpe, som kan kan brukes på samme måte som dette, med en hydraulisk overføring til en generator,( som står på land), eller at den pumper sjøvann opp i et høyereliggende utsprengt magasin i fjellet, hvor vannet rener ned igjen og driver en konvensjonell turbin. På den måten får en en meget stabil strømproduksjon.

Flere enheter kan koples sammen for å gi større kapasitet. Og husk, disse synes ikke på overflaten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Problemet er at noen med mye penger må få troen, da en flåte med installert effekt på 20 MW koster 1,5 mrd.

For morro skyld kan jo nevnes at verdens største direktedrevne vindturbin -  Enercon E-126 -  koster 14 millioner USD pluss installasjon, la oss være enkle og si 15M USD installert. Den har en oppgitt effekt på 7,5 MW. Om vi regner kursen USD-NOK som 10, kan vi løst si at den koster 150 millioner NOK satt opp. Det vil si at man kan installere 75 MW landbasert vindkraft for samme pris som et foreslått offshorekraftverk på 20 MW. Det kan attpåtil skje ved eksisterende infrastruktur, uten behov for sjøkabler eller andre "interessante" løsninger, så man slipper å ha enorme tap til energitransport.

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

Problemet er at noen med mye penger må få troen, da en flåte med installert effekt på 20 MW koster 1,5 mrd.

For morro skyld kan jo nevnes at verdens største direktedrevne vindturbin -  Enercon E-126 -  koster 14 millioner USD pluss installasjon, la oss være enkle og si 15M USD installert. Den har en oppgitt effekt på 7,5 MW. Om vi regner kursen USD-NOK som 10, kan vi løst si at den koster 150 millioner NOK satt opp. Det vil si at man kan installere 75 MW landbasert vindkraft for samme pris som et foreslått offshorekraftverk på 20 MW. Det kan attpåtil skje ved eksisterende infrastruktur, uten behov for sjøkabler eller andre "interessante" løsninger, så man slipper å ha enorme tap til energitransport.

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Ja, ganske realistiske tall og lagt inn i et regneark fikk jeg 46 øre/kWh.

Dette er typisk for dagens vindkraftverk på land, men skal vi hente de store energimengdene som trengs for å få verden bort fra fossil energi må vi ut på havet.

Bølgekraftverket jeg skriver om er et så kalt "Multi-use" anlegg, og dette konkrete anlegget har 400 000 m3 merder til lakseoppdrett.

Det bygges for tiden en havmerd på 300 000 m3 i Kina til Salmar, og investeringskostnadene for merden er knapt 1 mrd.

Dersom fiskeoppdrett forsvarer så mye av investeringene og algeproduksjon bidrar med enda litt, er investeringene til energidelen så lave at vi er rundt 60 øre/kWh.

Dette er en pris som konkurrerer med atomkraft og også med vindkraftverk på havet.

De er med andre ord ikke ved sine fulle fem de som investerer i atomkraft eller vindkraft på havet?

Lenke til kommentar

Det bygges for tiden en havmerd på 300 000 m3 i Kina til Salmar, og investeringskostnadene for merden er knapt 1 mrd.

Dersom fiskeoppdrett forsvarer så mye av investeringene og algeproduksjon bidrar med enda litt, er investeringene til energidelen så lave at vi er rundt 60 øre/kWh.

Dette er en pris som konkurrerer med atomkraft og også med vindkraftverk på havet.

De er med andre ord ikke ved sine fulle fem de som investerer i atomkraft eller vindkraft på havet?

Hvor stor vindturbin vil denne merden kunne ha uten å tippe over eller knekke? Kan du ikke se litt på det og så komme tilbake med tallene dine?
Lenke til kommentar

 

 

Problemet er at noen med mye penger må få troen, da en flåte med installert effekt på 20 MW koster 1,5 mrd.

For morro skyld kan jo nevnes at verdens største direktedrevne vindturbin -  Enercon E-126 -  koster 14 millioner USD pluss installasjon, la oss være enkle og si 15M USD installert. Den har en oppgitt effekt på 7,5 MW. Om vi regner kursen USD-NOK som 10, kan vi løst si at den koster 150 millioner NOK satt opp. Det vil si at man kan installere 75 MW landbasert vindkraft for samme pris som et foreslått offshorekraftverk på 20 MW. Det kan attpåtil skje ved eksisterende infrastruktur, uten behov for sjøkabler eller andre "interessante" løsninger, så man slipper å ha enorme tap til energitransport.

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Ja, ganske realistiske tall og lagt inn i et regneark fikk jeg 46 øre/kWh.

Dette er typisk for dagens vindkraftverk på land, men skal vi hente de store energimengdene som trengs for å få verden bort fra fossil energi må vi ut på havet.

Bølgekraftverket jeg skriver om er et så kalt "Multi-use" anlegg, og dette konkrete anlegget har 400 000 m3 merder til lakseoppdrett.

Det bygges for tiden en havmerd på 300 000 m3 i Kina til Salmar, og investeringskostnadene for merden er knapt 1 mrd.

Dersom fiskeoppdrett forsvarer så mye av investeringene og algeproduksjon bidrar med enda litt, er investeringene til energidelen så lave at vi er rundt 60 øre/kWh.

Dette er en pris som konkurrerer med atomkraft og også med vindkraftverk på havet.

De er med andre ord ikke ved sine fulle fem de som investerer i atomkraft eller vindkraft på havet?

Hvordan kom du fram til 0,46? Jeg er ganske langt unna i min utregning.

Lenke til kommentar

 

 


Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Heldigvis var det framleis folk som hadde trua på havbasert vindkraft då prisen var over 2 kroner / kWh. Etter mange års utvikling har prisen komme ned i under 40 øre/kWh, og nye vindparkar til havs vert bygde utan subsidiar.

Dette anlegget representerer starten på kommersiell utnytting av bølgjekraft, ikkje slutten. For øynasjonar som no produserer straum av importert diesel, er dette allereie konkurransedyktig. Dermed får vi kommeriselle installasjonar, meir erfaring, forskning, konkurranse, lågare prisar osb. Akkruat som med vindkraft. Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det bygges for tiden en havmerd på 300 000 m3 i Kina til Salmar, og investeringskostnadene for merden er knapt 1 mrd.

Dersom fiskeoppdrett forsvarer så mye av investeringene og algeproduksjon bidrar med enda litt, er investeringene til energidelen så lave at vi er rundt 60 øre/kWh.

Dette er en pris som konkurrerer med atomkraft og også med vindkraftverk på havet.

De er med andre ord ikke ved sine fulle fem de som investerer i atomkraft eller vindkraft på havet?

Hvor stor vindturbin vil denne merden kunne ha uten å tippe over eller knekke? Kan du ikke se litt på det og så komme tilbake med tallene dine?

 

Bruker du google og ser på Salmar finner du ut at merden ikke er utstyrt med vindturbiner.

Det er "Multi-use" som er designet for å kombinere vindturbiner med bølgekraft, og som en ekstra bonus får vi fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

Dette anlegget er vist på debattforumet og du finner det i "Teknologi og vitenskap - Energi - Multi-use of the ocean" 

Lenke til kommentar

 

 

 

Problemet er at noen med mye penger må få troen, da en flåte med installert effekt på 20 MW koster 1,5 mrd.

For morro skyld kan jo nevnes at verdens største direktedrevne vindturbin -  Enercon E-126 -  koster 14 millioner USD pluss installasjon, la oss være enkle og si 15M USD installert. Den har en oppgitt effekt på 7,5 MW. Om vi regner kursen USD-NOK som 10, kan vi løst si at den koster 150 millioner NOK satt opp. Det vil si at man kan installere 75 MW landbasert vindkraft for samme pris som et foreslått offshorekraftverk på 20 MW. Det kan attpåtil skje ved eksisterende infrastruktur, uten behov for sjøkabler eller andre "interessante" løsninger, så man slipper å ha enorme tap til energitransport.

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Ja, ganske realistiske tall og lagt inn i et regneark fikk jeg 46 øre/kWh.

Dette er typisk for dagens vindkraftverk på land, men skal vi hente de store energimengdene som trengs for å få verden bort fra fossil energi må vi ut på havet.

Bølgekraftverket jeg skriver om er et så kalt "Multi-use" anlegg, og dette konkrete anlegget har 400 000 m3 merder til lakseoppdrett.

Det bygges for tiden en havmerd på 300 000 m3 i Kina til Salmar, og investeringskostnadene for merden er knapt 1 mrd.

Dersom fiskeoppdrett forsvarer så mye av investeringene og algeproduksjon bidrar med enda litt, er investeringene til energidelen så lave at vi er rundt 60 øre/kWh.

Dette er en pris som konkurrerer med atomkraft og også med vindkraftverk på havet.

De er med andre ord ikke ved sine fulle fem de som investerer i atomkraft eller vindkraft på havet?

Hvordan kom du fram til 0,46? Jeg er ganske langt unna i min utregning.

 

Jeg bruker tallene til Carpe Dam og utnyttelsesgrad på 40%, avdragstid 30 år, rentefot 6% og drift og vedlikehold på 10 øre/kWh.

Lenke til kommentar

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Heldigvis var det framleis folk som hadde trua på havbasert vindkraft då prisen var over 2 kroner / kWh. Etter mange års utvikling har prisen komme ned i under 40 øre/kWh, og nye vindparkar til havs vert bygde utan subsidiar.

 

Dette anlegget representerer starten på kommersiell utnytting av bølgjekraft, ikkje slutten. For øynasjonar som no produserer straum av importert diesel, er dette allereie konkurransedyktig. Dermed får vi kommeriselle installasjonar, meir erfaring, forskning, konkurranse, lågare prisar osb. Akkruat som med vindkraft.

 

At havvind er kommet ned på 40 øre/kWh er nytt for meg.

Skulle gjerne hatt en link til en havvindpark hvor utbyggingskostnader og årsproduksjon var oppgitt?

Lenke til kommentar

At havvind er kommet ned på 40 øre/kWh er nytt for meg.

Skulle gjerne hatt en link til en havvindpark hvor utbyggingskostnader og årsproduksjon var oppgitt?

 

Har ikkje alle tala (dei står sikkert i søknadane), men for at desse skal kunne løne seg, må produksjonskostnaden vere godt under 40 øre/kWh:

https://www.bloomberg.com/news/articles/2017-04-13/germany-gets-bids-for-first-subsidy-free-offshore-wind-farms

Lenke til kommentar

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Heldigvis var det framleis folk som hadde trua på havbasert vindkraft då prisen var over 2 kroner / kWh. Etter mange års utvikling har prisen komme ned i under 40 øre/kWh, og nye vindparkar til havs vert bygde utan subsidiar.

 

Dette anlegget representerer starten på kommersiell utnytting av bølgjekraft, ikkje slutten. For øynasjonar som no produserer straum av importert diesel, er dette allereie konkurransedyktig. Dermed får vi kommeriselle installasjonar, meir erfaring, forskning, konkurranse, lågare prisar osb. Akkruat som med vindkraft.

 

Nå er det de projiserte kostnadene til aanundo jeg kommenterer i den posten, ikke denne bølgkraftsatsingen her. Det vil bli interessant å se om man klarer å løse kostnadsproblematikken, som jo forsåvidt henger ganske tett sammen med levetidsproblematikken. Det er jo egentlig bare "sterkt nok billig nok" som er utfordringen bølgekraft har slitt med.

 

 

Hvor stor vindturbin vil denne merden kunne ha uten å tippe over eller knekke? Kan du ikke se litt på det og så komme tilbake med tallene dine?

Bruker du google og ser på Salmar finner du ut at merden ikke er utstyrt med vindturbiner.

Det er "Multi-use" som er designet for å kombinere vindturbiner med bølgekraft, og som en ekstra bonus får vi fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

Dette anlegget er vist på debattforumet og du finner det i "Teknologi og vitenskap - Energi - Multi-use of the ocean"

 

Jo takk, jeg er klar over at den ikke har vindturbiner. Det var nettopp mitt poeng. Den er konstruert for å holde en diger garnpose noenlunde åpen, ikke for å tøyle vindkrefter. Altså er det irrelevant hvor dyr denne merden er.

Jeg skal gi deg følgende: Det kan godt hende at noen en eller annen gang stropper opp en merd mellom noen havvindmøller, eller rundt en enkelt mølle, eller noe slikt. Det er en ganske naturlig ting å vurdere om det viser seg at begge teknologiene har akseptabel økonomi. Jeg vil bli meeeeget forbauset om man kombinerer bølgekraftverk med noe annet, da man gjerne vil unngå grov sjø i alle andre sammenhenger enn når man skal lage kraft av den.

Lenke til kommentar

 

 

Ingen som har mye penger og er ved sine fulle fem kommer til å få troen på noe som er tredjedelen så bra som selv åpenbare alternativer...

Heldigvis var det framleis folk som hadde trua på havbasert vindkraft då prisen var over 2 kroner / kWh. Etter mange års utvikling har prisen komme ned i under 40 øre/kWh, og nye vindparkar til havs vert bygde utan subsidiar.

 

Dette anlegget representerer starten på kommersiell utnytting av bølgjekraft, ikkje slutten. For øynasjonar som no produserer straum av importert diesel, er dette allereie konkurransedyktig. Dermed får vi kommeriselle installasjonar, meir erfaring, forskning, konkurranse, lågare prisar osb. Akkruat som med vindkraft.

 

Nå er det de projiserte kostnadene til aanundo jeg kommenterer i den posten, ikke denne bølgkraftsatsingen her. Det vil bli interessant å se om man klarer å løse kostnadsproblematikken, som jo forsåvidt henger ganske tett sammen med levetidsproblematikken. Det er jo egentlig bare "sterkt nok billig nok" som er utfordringen bølgekraft har slitt med.

 

 

Hvor stor vindturbin vil denne merden kunne ha uten å tippe over eller knekke? Kan du ikke se litt på det og så komme tilbake med tallene dine?

Bruker du google og ser på Salmar finner du ut at merden ikke er utstyrt med vindturbiner.

Det er "Multi-use" som er designet for å kombinere vindturbiner med bølgekraft, og som en ekstra bonus får vi fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

Dette anlegget er vist på debattforumet og du finner det i "Teknologi og vitenskap - Energi - Multi-use of the ocean"

 

Jo takk, jeg er klar over at den ikke har vindturbiner. Det var nettopp mitt poeng. Den er konstruert for å holde en diger garnpose noenlunde åpen, ikke for å tøyle vindkrefter. Altså er det irrelevant hvor dyr denne merden er.

Jeg skal gi deg følgende: Det kan godt hende at noen en eller annen gang stropper opp en merd mellom noen havvindmøller, eller rundt en enkelt mølle, eller noe slikt. Det er en ganske naturlig ting å vurdere om det viser seg at begge teknologiene har akseptabel økonomi. Jeg vil bli meeeeget forbauset om man kombinerer bølgekraftverk med noe annet, da man gjerne vil unngå grov sjø i alle andre sammenhenger enn når man skal lage kraft av den.

 

Diskusjon.no - Teknologi og vitenskap - Energi - Multi-use of the ocean

Viser hvordan en tenker seg kombinasjonen: energi fra vind og bølger, kombinert med fiskemerd og dersom noen ønsker algeproduksjon kan tau strekkes 15 m under havoverflaten(mellom vingene).

Ja, et bølgekraftverk bør helst ligge der hvor bølgene er størst. I dette tilfellet er merdene mellom 15 og 40 m under havoverflaten, og beskyttet under selve bølgekraftverket.

Merdene er samtidig med på å forsterke konstruksjonen, så slik sett er kombinasjonen vinn, vinn for alle parter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...