Kreditt og/eller lån til låntaker med kredittramme? Trengs låneavtale og/eller gjeldsbrev?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg skal gi en venn av meg meg et lån (eller det blir vel en kreditt?) pr definisjon.

Det er ikke snakk om et lån, der hele summen skal betales ut også ordinær nedbetaling.

 

Derimot et beløp som settes av for låntaker (dette tilsvarer kredittrammen).

Låntaker kan trekke av dette beløpet av eget ønske (forespør utbetaling ved å kontakte meg).

Jeg overfører så det forespurte beløp til låntaker - forutsatt at det forespurte beløp er disponibel innenfor kredittrammen.

Det enhvert tid utestående beløpet belastes med en fast rentesats som er satt på forhånd.

 

Nedbetaling er fleksibel, dog ikke mindre enn 3% av utestående beløp men ikke mindre en 300 kroner i måneden.

Altså likt et typisk kredittkort.

 

Jeg har noen spørsmål i forhold til dette. Nå er jeg 99,99% sikker på at låntaker ikke misligholder, men dersom den gjør - ønsker jeg å gå direkte til namsmannen for utlegg.

 

1. Bør jeg derfor skrive både en låneavtale og et gjeldsbrev (tenker særlig gjeldsbrev er aktuelt dersom jeg ønsker å gå rett til namsmannen istedet for å måtte gå igjennom forliksrådet)? Har gjeldsbrev noen annen nytte? (eksempel ekstra rettskraft i mitt krev om dekning)

 

1.1 Gitt jeg bør ha et gjeldsbrev: holder det at gjeldsbrevet signeres av oss begge uten vitner? (vi skal begge signere elektronisk med bankid)

 

2. Bør jeg definere avtalen som en avtale om kreditt istedet for avtale om lån? 

Å bør jeg definere partene som som kredittgiver og kredittaker istedet for långiver og låntaker?

 

Tenker lån er mer typisk som blir utbetalt med en gang og som betales tilbake i faste avdrag og renter.

Har det rettslig noe å si om det blir formulert som lån eller kreditt, forutsatt betingelsene er klare på forhånd.

 

Andre ting jeg bør være klar over?

Takk for hjelpen.

 

 

Anonymous poster hash: 660f8...d9f

[krikkert]

Du yter et lån, mer eksplisitt et rammelån. "Kreditt" brukes som et samlebegrep for lån, avbetalingskjøp, og henstand med betaling slik at man slipper å betale ved opprinnelig forfall.

 

1) Hvis du ønsker å gå til direkte tvangsinndriving bør du ha et såkalt eksigibelt gjeldsbrev, et gjeldsbrev hvor skyldner erkjenner at gjelden kan drives inn uten søksmål. Du _kan_ gå til direkte tvangsinndrivng uten dette (såkalt § 7-2f-inndriving), men ved slik inndriving har skyldner en ubetinget rett til å få saken opp i forliksrådet. Det har skyldner ikke ved eksigible gjeldsbrev. Gjeldsbrev har nytte som bevis hvis kravet bestrides.

 

1.1) Et eksigibelt gjeldsbrev må signeres av dere begge, og underskriften må bekreftes av to vitner, eller av ett medlem av nærmere bestemte tiltrodde yrkesgrupper (dommere, lensmenn, namsmenn, advokater, revisorer, eiendomsmeglere, inkassatorer, notarius publicus).

 

2) Hva du kaller det får ikke betydning. Det viktige i en låneavtale er hvilke forpliktelser partene har overfor hverandre, ikke hva de kaller avtalen. Det samme gjelder hvordan partene er identifisert.