Problemer med å komme over eksen

[AnonymDiskusjon]

Ps. Kan hende han angrer seg, kan også hende at han finner ut at det var best at det ble slutt.

 

Men anbefaler ingen av dere å bli sammen nå i den verste kjærlighetssorg-rusen. Du har den nå, han vil vel få den etterhvert... Derfor er det lurt å vente til begge to er ferdig med den verste sorgen - for den verste sorgen kan ikke avgjøre om et par bør bli sammen igjen eller ikke. Begge to bør få tid til å vurdere dette mens hodet er "klart" og ikke full av forvirringsfase. 

 

Greia er at det blir en risk dere må ta nå, uansett om det frister eller ei. Du får se om du savner han enda etter den verste sorgen (om 4-5 mnd) og han må se om han savner deg fortsatt etter den verste sorgen (like lenge, eller lenger?).

 

Det kan hende at han finner ut at han vil tilbake senere, men da kan det hende at du er over det hele.

 

Bare tiden vil vise.

Anonymous poster hash: 3667c...d63

[AnonymDiskusjon]

For å tilføre litt til denne samtalen så kan jeg si at jeg befiner meg i en ganske nøyaktig situasjon.

Men her er det jeg som er mannen som har forlatt damen for noen måneder siden og hun klarer fremdeles ikke å komme over meg. Situasjonen vår var ganske lik som du beskriver.

Vi gikk fra å være verdens beste kjærestepar som sier de elsker hverandre i hverandres armer til at jeg fikk plutselige kalde føtter og havnet i en depressiv tid og klarte ikke oppretteholde kontakten med henne lenger og endte opp med å gjøre det slutt for å unngå å pine henne med mitt frahver.

 

Jeg spør meg selv fremdeles hvorfor i all verden jeg har gått fra henne når jeg fremdeles har følelser for henne og vi har lovet hverandre at enhver situasjon er noe vi skal klar å komme oss gjennom. Vi var sammen i nesten 3 år og hadde lenge planer om at vi skulle gifte oss i 2017, men nå som tiden er her så har det gått opp for meg alvoret i hva gifteskap innebærer for meg og resten av livet mitt.

Jeg hadde et ønske om at hun skulle hate meg for hva jeg har gjort og for at jeg har ødelagt fremtiden hennes (innvolverer lenge planlagt flytting fra hennes side vekk fra familie og venner) men fremdeles er hun ikke villig til å gi slipp på meg. Jeg savner henne dypt og en side av meg har absolutt ikke lyst at vi skal gå fra hverandre. 

 

Jeg har faktisk ikke noen god grunn til hvorfor jeg har gitt henne opp. Jeg har letet dypt i meg selv for å finne en legitim grunn til hvordan jeg har klart å gi slipp på en dame som uten tvil elsker meg over alt på jord som jeg fremdeles har føleser for, men klarer ikke komme på noen annen grunn enn at jeg er for feig og umoden til å klare å holde på et forhold. Selv etter mange forsøk fra hennes side på å få meg tilbake har jeg vært for sta til å klare å skifte mening. For meg har det vært en meget deprimerende opplevelse og eksen min fortjener så mye mer enn smerten jeg har gitt henne. 

 

Jeg kjenner ikke eksen din, men det høres ut som om han og jeg har gjort akkurat det samme mot noen vi egentlig er veldig glade i. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en fasit for "hva du må gjøre for å vinne han tilbake". Jeg har ingen slik fasit for meg selv. Muligens er det bare tid som trengs. Kanskje han har funnet en annen. Kanskje han lider av en ungkarskrise hvor tanken på gifteskap er det som har knekt ham. Han er uansett en like stor drittsekk som jeg er.

Anonymous poster hash: b486f...26f

[AnonymDiskusjon]

Det høres utrolig destruktivt ut. Du har brutt deg inn i leiligheten hans, bilen, nektet å pakke, kontaktet han i 1 mnd strekk. Mitt råd: Slutt! -Nå bør du bestemme deg for at det er nok.

 

Ta en uke om gangen. Denne uka skal du:

 

1. Ikke kontakte han. (!!)..Og heller ikke svare han hvis han kontakter deg.

2. Trene og spise sunt. 

3. Henge med venner.

4. Selv om du kommer til å tenke på han daglig, i hver ledige pause, og selv om det gjør vondt, forsøk å gi deg selv avbrekk fra tankene og sørg for å ikke sitte der opphengt i tankene/sitte i ro. Gå ut av døra, nyt sommeren litt. Ta deg sommerpils/vin, les en bok, gå ut på byen, gå tur i skog og mark. Bestill en ferie etc.... 

 

Ingenting kan ta bort sorgen for øyeblikket, men du må la deg selv gå videre. 

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[1234a]

Jeg vet jeg burde holde meg unna, trekke meg tilbake. Men så begynner jeg å tenke på de fine stundene sammen. Eller så tenker jeg på en dum og meningsløs krangel og får en trang til å gå bort til han og be om unnskyldning for alt sammen.

[1234a]

 

For å tilføre litt til denne samtalen så kan jeg si at jeg befiner meg i en ganske nøyaktig situasjon.

Men her er det jeg som er mannen som har forlatt damen for noen måneder siden og hun klarer fremdeles ikke å komme over meg. Situasjonen vår var ganske lik som du beskriver.

Vi gikk fra å være verdens beste kjærestepar som sier de elsker hverandre i hverandres armer til at jeg fikk plutselige kalde føtter og havnet i en depressiv tid og klarte ikke oppretteholde kontakten med henne lenger og endte opp med å gjøre det slutt for å unngå å pine henne med mitt frahver.

 

Jeg spør meg selv fremdeles hvorfor i all verden jeg har gått fra henne når jeg fremdeles har følelser for henne og vi har lovet hverandre at enhver situasjon er noe vi skal klar å komme oss gjennom. Vi var sammen i nesten 3 år og hadde lenge planer om at vi skulle gifte oss i 2017, men nå som tiden er her så har det gått opp for meg alvoret i hva gifteskap innebærer for meg og resten av livet mitt.

Jeg hadde et ønske om at hun skulle hate meg for hva jeg har gjort og for at jeg har ødelagt fremtiden hennes (innvolverer lenge planlagt flytting fra hennes side vekk fra familie og venner) men fremdeles er hun ikke villig til å gi slipp på meg. Jeg savner henne dypt og en side av meg har absolutt ikke lyst at vi skal gå fra hverandre.

 

Jeg har faktisk ikke noen god grunn til hvorfor jeg har gitt henne opp. Jeg har letet dypt i meg selv for å finne en legitim grunn til hvordan jeg har klart å gi slipp på en dame som uten tvil elsker meg over alt på jord som jeg fremdeles har føleser for, men klarer ikke komme på noen annen grunn enn at jeg er for feig og umoden til å klare å holde på et forhold. Selv etter mange forsøk fra hennes side på å få meg tilbake har jeg vært for sta til å klare å skifte mening. For meg har det vært en meget deprimerende opplevelse og eksen min fortjener så mye mer enn smerten jeg har gitt henne.

 

Jeg kjenner ikke eksen din, men det høres ut som om han og jeg har gjort akkurat det samme mot noen vi egentlig er veldig glade i. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en fasit for "hva du må gjøre for å vinne han tilbake". Jeg har ingen slik fasit for meg selv. Muligens er det bare tid som trengs. Kanskje han har funnet en annen. Kanskje han lider av en ungkarskrise hvor tanken på gifteskap er det som har knekt ham. Han er uansett en like stor drittsekk som jeg er.

 

Anonymous poster hash: b486f...26f

[1234a]

Det hjelper jo selvfølgelig å høre en "manns synspunkt" også, ihvertfall hvis det kan være noe lignende.

Men åssen kan han være så kald? Grunnen til at jeg ikke har latt han være i fred. Er fordi jeg har visst at han fortsatt har følelser for meg, og at vi har det veldig bra sammen (bortsett fra krangel/diskusjon). Og han har mer eller mindre sagt at ja, muligheten er der og ja, vet vi vil fått det fint. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal stå på mitt og slutte å Valle. Noen av grunnen(e) han gjorde det slutt var fordi tanken på at han likte å få oppmerksomhet fra andre jenter "skremte" han...men etter jeg gjorde der jeg gjorde med å ikke la han være i fred så sa han at jeg har gjort det så mye enklere for han:(

[1234a]

 

Det høres utrolig destruktivt ut. Du har brutt deg inn i leiligheten hans, bilen, nektet å pakke, kontaktet han i 1 mnd strekk. Mitt råd: Slutt! -Nå bør du bestemme deg for at det er nok.

 

Ta en uke om gangen. Denne uka skal du:

 

1. Ikke kontakte han. (!!)..Og heller ikke svare han hvis han kontakter deg.

2. Trene og spise sunt.

3. Henge med venner.

4. Selv om du kommer til å tenke på han daglig, i hver ledige pause, og selv om det gjør vondt, forsøk å gi deg selv avbrekk fra tankene og sørg for å ikke sitte der opphengt i tankene/sitte i ro. Gå ut av døra, nyt sommeren litt. Ta deg sommerpils/vin, les en bok, gå ut på byen, gå tur i skog og mark. Bestill en ferie etc....

 

Ingenting kan ta bort sorgen for øyeblikket, men du må la deg selv gå videre.

 

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[1234a]

Det er veldig destruktivt...

Jeg har ikke klart å fungere som jeg skal. Gått ned flere kilo. Prøver så godt jeg kan med å holde meg opptatt med familie, jobb, venner. Men tankene forsvinner ikke, har det hele tiden i bakhodet. Kvelden som er verst men dagene er ikke noe bedre.. Kommer på småting som jeg får lyst til å unnskylde meg over selvom det kanskje ikke var min feil..men tenker at han da gir oss en ny sjanse. Jeg sitter mellom det å ville gå videre til den dagen jeg forhåpentligvis har null følelser for han igjen, og det å ville at vi skal bli sammen igjen fordi fremtiden uten han skremmer meg...det å gi slipp skremmer meg..

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor skremmer tanken deg, på å gi slipp?

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[1234a]

 

Hvorfor skremmer tanken deg, på å gi slipp?

 

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[1234a]

Fordi da vet jeg at han ikke er i livet mitt lenger, og det skremmer meg.

[AnonymDiskusjon]

Hva er så bra med at han er i livet ditt? Hva utgjør forskjellen?

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[1234a]

 

Hva er så bra med at han er i livet ditt? Hva utgjør forskjellen?

 

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[1234a]

Akkurat nå så er han jo ikke en del av livet mitt, fordi han ikke vil. Og det er noe dritt. Livet mitt følte mye bedre når han var en del av det. Og ja man finner andre å dele livet med. Men det å gi slipp på den som man trodde var "den rette" det er det som gjør vondt og skremmer.

[AnonymDiskusjon]

Akkurat nå så er han jo ikke en del av livet mitt, fordi han ikke vil. Og det er noe dritt. Livet mitt følte mye bedre når han var en del av det. Og ja man finner andre å dele livet med. Men det å gi slipp på den som man trodde var "den rette" det er det som gjør vondt og skremmer.

 

Joda, selvfølgelig er det noe dritt. Kjenner til det.

Ingen skal si at kjærlighetssorg pluss det å miste noen man er glad i føles enkelt og fantastisk..Det er mange følelser involvert. Men husk at grunnen til at du føler disse følelsene er fordi du har turt å forelske deg og bli glad i noen. 

 

Du finner noen andre å dele livet med, det finnes ikke bare den ene rette. Men her og nå forstår jeg at det virker som en fremmed tanke og det kan hende at det blir en fremmed tanke på en stund. Det er egentlig helt okey, de fleste av oss har gått igjennom kjærlighetssorg og vet at det tar den tiden det tar. Det er ingenting å skamme seg over. Sørg og føl det du føler for øyeblikket...

 

Etterhvert så åpner det seg nye dører og nye muligheter.

 

Anonymous poster hash: c7c0c...40c

[Taurean]

Det er akkurat det. Før jeg traff han var jeg veldig lykkelig med meg selv, singel og veldig fornøyd med det, var egentlig ikke interessert i å starte noe med han da han begynte å be meg ut. Men så falt jeg for han, mer enn jeg ante, og blitt så avhengighet som jeg aldri har blitt, og tapt meg selv helt. Finner ikke veien ut av tunnelen. Men jeg vet det også kan ha noe med at det fortsatt er et lite håp inni meg. Om at han vil ta "oss" tilbake.

Det er sånn det ér, med både kjærlighet og hat. Vi kan "bikke over", og da tar følelsene over hele hjernen, eller "systemet."

 

Det kan sammenlignes med å gå på tur i skogen, gå på sin egen sti. Noen har kart, andre har ikke. Så møter man noen man kommer godt overens med, som du har gjort, og så går begge to på den samme stien, tar de samme valgene ved de samme kryssene, holder sammen. Når det så kommer et brudd, så gjelder det å ha hatt med seg dette kartet, hvor man har holdt oversikt over hvem man er, hvilke veier man har valgt bort fremfor forholdet, slik at man kan velge tilbake til de veien hvis man ønsker. Det blir lettere å komme over bruddet.

 

En annen teknikk er å være takknemlig, for tiden og stundene man har hatt sammen. "Embrace the change". La hendelsene forandre en, og gå videre fra i dag, med alle nyansene dét fører med seg. Så kan man begynne å tegne et nytt kart, fra i dag. Og hvis man skulle føle for å gå tilbake og analysére følelsene fra forholdet på et senere tidspunkt, hvor man har mer tid og ressurser, så er det alltid en mulighet. Man kan bare legge det i skuffen på ubestemt tidspunk.

 

Å behandle slike følelser er ikke lett. Men det er heller ikke umulig. Det blir litt som å rote rundt i et kratt, man sér ikke alltid 2 meter foran seg - men hvis man fortsetter, så kommer man før eller senere til kanten - så ser man åpne sletter, fjell og byer igjen! Det gjelder bare å jobbe med situasjonen, med seg selv. Skrive, tenke, kommunisére med andre, holde en viss retning i livet.

[fo2re]

Ingen liker desperate mennesker, og det er bare i film at av og på av og på forhold ender i en lykkelig slutt.

Meld deg inn i ett kor eller ta opp håndstapping av kyllinger og kom deg videre i livet.

[AnonymDiskusjon]

Ingen liker desperate mennesker, og det er bare i film at av og på av og på forhold ender i en lykkelig slutt.

 

Meld deg inn i ett kor eller ta opp håndstapping av kyllinger og kom deg videre i livet.

spanderer du ny pc?

 

Anonymous poster hash: 72f85...061

[fo2re]

 

Ingen liker desperate mennesker, og det er bare i film at av og på av og på forhold ender i en lykkelig slutt.

 

Meld deg inn i ett kor eller ta opp håndstapping av kyllinger og kom deg videre i livet.

spanderer du ny pc?

 

Anonymous poster hash: 72f85...061

 

Kommer til uka, blir levert av Postmann Pat

[AnonymDiskusjon]

 

 

Ingen liker desperate mennesker, og det er bare i film at av og på av og på forhold ender i en lykkelig slutt.

 

Meld deg inn i ett kor eller ta opp håndstapping av kyllinger og kom deg videre i livet.

spanderer du ny pc?

 

Anonymous poster hash: 72f85...061

Kommer til uka, blir levert av Postmann Pat

? takk!

 

Anonymous poster hash: 72f85...061