Gå til innhold

Disse brenselcellene skal drive Askos hydrogenlastebiler


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Så når dieselmotoren, girkassen og noen andre drivlinjekomponenter fjernes, blir den totale vekten ikke stort forskjellig fra utgangspunktet."

 

Ja, dette tror jeg er fremtiden, men 2-3 ganger dagens lastebiler i pris høres mye ut.

Hydrogen fra fornybare energikilder vil danke ut olje og gass, men hva skjer dersom konkurransen blir hard og oljeprisen stuper til 20$ fatet?

Vi går en spennende tid i møte og kan hende ender det med at den store inntektskilden for Norge, olje og gass, ender opp med tap når vi kommer til 2030.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva med å droppe hydrogen, som er ren sløsing med energi, og dekke tak og vegger på bil og henger med solcellefolie?

Plenty nok til fremdrift.

Og hvordan har du tenkt å kjøre på natten/tunneller/vinteren i Trøndelag?

 

Nei, få lastebilparken over på hydrogen, det er mer enn nok ustabil fornybar energi å ta av så lenge man kan lagre den straks den produseres

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva med å droppe hydrogen, som er ren sløsing med energi, og dekke tak og vegger på bil og henger med solcellefolie?

Plenty nok til fremdrift.

 

Nei, selv de beste solcellene vil ikke være i nærheten av å klare å drive bilen.

Men du har likevel et poeng og det er å forkaste hydrogen og kjøre på med batterier.

Hadde jeg vært dem hadde jeg satt pengene i Tesla aksjer samtidig som jeg la inn forhåndsbestilling på likt antall Tesla trekkvogner, når vognene var klare hadde jeg betale dem med aksjepengene. Da hadde jeg hjulpet miljøet maksimalt fra dag en samtidig som jeg hadde fått den beste løsningen på lang sikt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Så når dieselmotoren, girkassen og noen andre drivlinjekomponenter fjernes, blir den totale vekten ikke stort forskjellig fra utgangspunktet."

 

Ja, dette tror jeg er fremtiden, men 2-3 ganger dagens lastebiler i pris høres mye ut.

Hydrogen fra fornybare energikilder vil danke ut olje og gass, men hva skjer dersom konkurransen blir hard og oljeprisen stuper til 20$ fatet?

Vi går en spennende tid i møte og kan hende ender det med at den store inntektskilden for Norge, olje og gass, ender opp med tap når vi kommer til 2030.

Hydrogen vil ikke danke ut noen ting, det er elektrisitet lagret direkte som spenningspotensiale (batteri) som vil danke ut det meste annet.

 

Fra artikkelen:

 

Prosjektet er delvis finansiert med støtte fra Enova på 19,6 millioner kroner.

Du skal jobbe fryktelig hardt for å overbevise noen som helst om at dette ville skjedd uten skattepenger. Og om vi skal dømme etter lignende prosjekter tidligere så vil dette opplegget koke ut i kålen når subsidiene stopper og det plutselig blir dyrere enn batterier eller andre, mer kreative måter å pynte på klimaregnskapet på.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Hva med å droppe hydrogen, som er ren sløsing med energi, og dekke tak og vegger på bil og henger med solcellefolie?

Plenty nok til fremdrift.

 

Nei, selv de beste solcellene vil ikke være i nærheten av å klare å drive bilen.

Men du har likevel et poeng og det er å forkaste hydrogen og kjøre på med batterier.

Hadde jeg vært dem hadde jeg satt pengene i Tesla aksjer samtidig som jeg la inn forhåndsbestilling på likt antall Tesla trekkvogner, når vognene var klare hadde jeg betale dem med aksjepengene. Da hadde jeg hjulpet miljøet maksimalt fra dag en samtidig som jeg hadde fått den beste løsningen på lang sikt.

40-50 m2 gir da en del watt. (tak på bil/henger)

Bruker jo ikke så mye i jevn fart.

Må selvfølgelig ha batterier, men burde uansett være en god rekkeviddeforlenger.

Lenke til kommentar

Taket er vel ca 33,6 m3 på en bil med henger (35 pallplasser x 0,96m2).

 

Edit: Et såkalt "modulvogntog" på 25,25 meter kan ta inntil 51 paller og har dermed et takareal på ca 49m2. Disse vogntogene er tillatt kun på visse deler av vegnettet.

Endret av H80
Lenke til kommentar

Modulvogntog er ikke bare større for å få mer solcelleareal, de er også tyngre både bil og last. Dette trenger selvsagt den ekstra energien. En annen ting er at 49 m2 av dagens mest effektive solceller gir ca 12 kW effekt, vel og merke hvis man kjører med sola i senit og aldri rammes av skygger/skyer etc. 12 kW kan oversettes til ca 16 hestekrefter. Dette er under absolutt ideelle forhold. Noen skrev at det ikke trengs mye energi til å holde konstant hastighet, noe som forsåvidt er riktig, men vogntog er ikke noe hyperloop eller svevetog. De har en betydelig rullemotstand og luftmotstand. Antagelig godt over de 12 kW i gjennomsnitt på en helt vanlig vei med 60-90 km/t. Videre får den et problem med både tuneller, skyer, netter og oppoverbakker.

 

Med det samme vi holder på å sette ting i realistisk perspektiv. Prøv å regn på hvor mye energi en vindmølle på taket til vogntoget kan gi med 90 km/t hastighet...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tja noe sånt. F.eks hvor stor vindmølle man hadde trengt å holde i 90 km/t for å få nok energi til å drive kun vogntoget uten vindmølla. Eventuelt hvor mange prosent av vogntogets energibehov man i teorien kan dekke med en vindmølle av praktisk størrelse for et vogntog (kanskje 2 meter diameter). Ja, jeg vil i grunn frem til hvor urealistisk den ideen er før jeg lanserer det reviderte forslaget med seildrevet vogntog (færre tapsledd).

Lenke til kommentar

Seildrevet vogntog bryter i det minste ikke noen fysiske lover, og er jo åpenbart gjennomførbart om enn hysterisk upraktisk.

Men for å se hva matematikken sier:

Den teoretiske maksgrensen er visstnok (8/27)*luftens tetthet*hastigheten3*arealet.

Arealet til en turbin med 2m diameter er beleilig nok 3,14 kvadratmeter. Hastigheten er satt som 90km/t, som blir 25m/s (eller nær nok). Om vi kjører ved sjøen på vestlandet midtsommers (15*C) så har vi tetthet på 1,225 kg/m3 (jeg er usikker på om det skal oppgis som kg/m3 eller tonn/m3 i formelen). Høres det riktig ut med i overkant av 17,8 kW teoretisk maks? Ut fra det jeg leser om små vindturbiner så virker det rimelig. Burde være nok til å drive kjøleaggregatet på grandiosabilen, om ikke annet.

Lenke til kommentar

Hva er egentlig den totale virkningsgraden på ei slik Hydrogen brenselscelle? Hvis strømmen kommer fra norsk vannkraft som ikke forurenser vil det jo ikke ha så mye å si (forutsatt at strømmen ikke byttes mot Tysk kullkraft), men vi er jo i ei særstilling. Så. hvor mange kilowatt går det med til å produsere 1 kilowatt "miljøvennlig" brenselscelle-energi? 

Lenke til kommentar

Modulvogntog er ikke bare større for å få mer solcelleareal, de er også tyngre både bil og last. Dette trenger selvsagt den ekstra energien. En annen ting er at 49 m2 av dagens mest effektive solceller gir ca 12 kW effekt, vel og merke hvis man kjører med sola i senit og aldri rammes av skygger/skyer etc. 12 kW kan oversettes til ca 16 hestekrefter. Dette er under absolutt ideelle forhold. Noen skrev at det ikke trengs mye energi til å holde konstant hastighet, noe som forsåvidt er riktig, men vogntog er ikke noe hyperloop eller svevetog. De har en betydelig rullemotstand og luftmotstand. Antagelig godt over de 12 kW i gjennomsnitt på en helt vanlig vei med 60-90 km/t. Videre får den et problem med både tuneller, skyer, netter og oppoverbakker.

 

Med det samme vi holder på å sette ting i realistisk perspektiv. Prøv å regn på hvor mye energi en vindmølle på taket til vogntoget kan gi med 90 km/t hastighet...

Vegger + tak på bil og henger er ca 84 m2, som i følge ditt regnestykke gir ca 20 KW.

Som bør vøre et betydelig tilskudd til rekkevidde...

Og oppoverbakke, tuneller, skyer...

Du fikk med deg at jeg skrev solcellefilm som et TILLEGG til batterier?

IKKE en erstatning.

Er det mulig...

Lenke til kommentar

 

Modulvogntog er ikke bare større for å få mer solcelleareal, de er også tyngre både bil og last. Dette trenger selvsagt den ekstra energien. En annen ting er at 49 m2 av dagens mest effektive solceller gir ca 12 kW effekt, vel og merke hvis man kjører med sola i senit og aldri rammes av skygger/skyer etc. 12 kW kan oversettes til ca 16 hestekrefter. Dette er under absolutt ideelle forhold. Noen skrev at det ikke trengs mye energi til å holde konstant hastighet, noe som forsåvidt er riktig, men vogntog er ikke noe hyperloop eller svevetog. De har en betydelig rullemotstand og luftmotstand. Antagelig godt over de 12 kW i gjennomsnitt på en helt vanlig vei med 60-90 km/t. Videre får den et problem med både tuneller, skyer, netter og oppoverbakker.

 

Med det samme vi holder på å sette ting i realistisk perspektiv. Prøv å regn på hvor mye energi en vindmølle på taket til vogntoget kan gi med 90 km/t hastighet...

Vegger + tak på bil og henger er ca 84 m2, som i følge ditt regnestykke gir ca 20 KW.

Som bør vøre et betydelig tilskudd til rekkevidde...

Og oppoverbakke, tuneller, skyer...

Du fikk med deg at jeg skrev solcellefilm som et TILLEGG til batterier?

IKKE en erstatning.

Er det mulig...

 

Joda, men hvordan får du sola til å skinne plant ned på alle flatene samtidig?

 

Batterier kan hjelpe for eksempel oppover en bakke, men det betyr at kraften må lades når den ikke kjører bakken. Altså lavere effekt ellers. Med batterier som ikke koster noe eller veier noe kan man bare kjøre på med gratis kapasitet så man kan kjøre selv gjennom mørketida her i nord, men i virkeligheten både veier og koster batterier noe. Økt vekt øker energibehovet fra solcellene. Både vekt og pris begrenser hvor langt det er praktisk å kjøre uten direkte vinkelrett sol på alle solcelleflatene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Modulvogntog er ikke bare større for å få mer solcelleareal, de er også tyngre både bil og last. Dette trenger selvsagt den ekstra energien. En annen ting er at 49 m2 av dagens mest effektive solceller gir ca 12 kW effekt, vel og merke hvis man kjører med sola i senit og aldri rammes av skygger/skyer etc. 12 kW kan oversettes til ca 16 hestekrefter. Dette er under absolutt ideelle forhold. Noen skrev at det ikke trengs mye energi til å holde konstant hastighet, noe som forsåvidt er riktig, men vogntog er ikke noe hyperloop eller svevetog. De har en betydelig rullemotstand og luftmotstand. Antagelig godt over de 12 kW i gjennomsnitt på en helt vanlig vei med 60-90 km/t. Videre får den et problem med både tuneller, skyer, netter og oppoverbakker.

 

Med det samme vi holder på å sette ting i realistisk perspektiv. Prøv å regn på hvor mye energi en vindmølle på taket til vogntoget kan gi med 90 km/t hastighet...

Vegger + tak på bil og henger er ca 84 m2, som i følge ditt regnestykke gir ca 20 KW.

Som bør vøre et betydelig tilskudd til rekkevidde...

Og oppoverbakke, tuneller, skyer...

Du fikk med deg at jeg skrev solcellefilm som et TILLEGG til batterier?

IKKE en erstatning.

Er det mulig...

Så lenge solfilmen ikke koster særlig mye, så burde det jo være greit å legge til effekten man får fra sola underveis.

 

En frakt-bil av den størrelsen Asko viser frem her, vil vel med last bruke drøyt 4 liter diesel på mila på langkjøring langs norske stamveier. Har ikke tilsvarende tall for varetransport mellom sentrallager og detaljhandel, så bruker de for langkjøring som et estimat.

 

En Model S bruker ca 2KWh/mil, og en tilsvarende bil i samme klasse bruker vel 0,7l diesel / mil? I så fall rundt 3KWh pr liter diesel

 

Med dette som utgangspunkt, vil lastebilen bruke drøyt 12KWh pr mil, la oss si 15.

 

Sol vil jo aldri stå i zenit både på vegger og tak på en lastebil, så 20KW får vi ikke, men la oss ta en mer realistisk maks på 15KW så lenge det er sol på bilen, gitt vegger og tak dekt av solfilm like effektiv som solcellene brukt som basis for regnestykkene over, ren bil, ingen konverteringstap, ingen degradering etc.

 

Nå har vel solceller en virkningsgrad på drøyt 20%, og de beste solfilmene en virkningsgrad på 10%, så en halvering av 15KW til 7KW er ihvertfall på sin plass.

 

I så fall vil en time kjøring i sola i beste fall kunne forlenge rekkevidden med omtrent 2-gangen, og det burde holde til "betydelig tilskudd", om ikke "plenty nok". Som sparetiltak vil det muligens ha noe for seg.

 

Men løsning på Askos utfordring er det vel uansett ikke, i og med at de installerer disse rekkeviddeforlengerne for å rekke over det de skal gjøre uavhengig av vær og årstid, og antakelig også for å kjøre kontinuerlig drift på dagtid.

 

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Lenke til kommentar

I så fall vil en time kjøring i sola i beste fall kunne forlenge rekkevidden med omtrent 2-gangen, og det burde holde til "betydelig tilskudd", om ikke "plenty nok". Som sparetiltak vil det muligens ha noe for seg.

 

1,5, ikke 2 (får ikke redigert).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...