Et av Kinas største selskaper er i Norge for å se på mulighetene for å jobbe med Ferjefri E39

[magiga]

Stor internasjonal interesse for norske veiprosjekter.

Et av Kinas største selskaper er i Norge for å se på mulighetene for å jobbe med Ferjefri E39

[Ketil_H]

Det er så dumt å skyfle store andeler av fellesskapets midler til utlandet på denne måten. Det er langt mer lønnsomt for norske skattebetalere om veien bygges av norske arbeidstagere og norske selskaper, selv om prisen blir dobbelt så høy.

 

Slike prosjekter er også fantastiske til å regulere arbeidsledigheten, dersom det blir behov for det.

[FrihetensRegn]

Dette kommer ikke til å gå. Kineserne jobber mye mer effektiv enn nordmenn og norske arbeidslover og regler om de minste HMS-detaljer kommer til å sette kjepper i hjulene. Kineserne kunne sikkert bygget lyntog mellom Bergen og Oslo på noen få år, om de hadde fått frislipp på lønn og regulering.

[aanundo]

Hadde vært interessant med litt innsikt i hvordan staten tenker med tanke på arbeidsplasser og samfunnsøkonomi.

Dersom norske arbeidere gjør jobben kommer 60% av lønnen tilbake til fellesskapet, men hvordan blir det dersom kinesere gjør jobben?

Trolig kommer enda mer penger i retur da industriprosjekter har store ringvirkninger og underleveranser, og det er trist dersom internasjonale regler hindrer verdiskapning her hjemme.

Men selvsagt, dersom kineserne er billigst selv om arbeidsplassene her hjemme regnes inn, så bør de kanskje få jobben.

Når E39 nevnes håper jeg vi snart får innsikt i hvordan en tenker seg fjordkryssingene.

Er det på gang modellforsøk med fleksible flytebroer og rørmoduler for skipstrafikk?

[MrAHB]

Slike prosjekter er også fantastiske til å regulere arbeidsledigheten, dersom det blir behov for det.

 

Det hadde passet fint å invitere kinesere for å bygge vei da oljeprisen var over $100 og det var nær ingen arbeidsledige i Rogaland. Å invitere kineserere eller andre til å bygge i dag for 90-95% av prisen, og så samtidig betale NAV-penger til rogalendinger blir for dumt.

[Kikert]

"Årsaken til at nettopp E39-prosjektene har vekket kinesernes interesse mener han er omfanget av prosjektet og de teknologiske sprangene dette betyr.

 

– Prosjektet er stort og spennende, så det er helt naturlig at interessen fra store, utenlandske aktører er større enn tidligere, sier han."

 

Grunnen til at interessen er stor er fordi Norge godtar å bli rompepult med enorme budsjettsprekker. Gi et anbud på 1 milliard og dra inn 5 milliarder uten å få en eneste konsekvens.

[Forcedtowrith]

Hadde vært interessant med litt innsikt i hvordan staten tenker med tanke på arbeidsplasser og samfunnsøkonomi.

Dersom norske arbeidere gjør jobben kommer 60% av lønnen tilbake til fellesskapet, men hvordan blir det dersom kinesere gjør jobben?

Trolig kommer enda mer penger i retur da industriprosjekter har store ringvirkninger og underleveranser, og det er trist dersom internasjonale regler hindrer verdiskapning her hjemme.

 

 

Det er nok langt mer enn 60%. Dette er vel ment som skatte og avgifts nivået? Men lønningene til norske arbeidere går hovedsaklig til forbruk i Norge, og skaper nasjonal omsetning.

 

Dette er hvertfall en tanke jeg har i bondeoppgjøret, der det gjerne er om å gjøre å spare mest mulig subsidier. Hvorfor? Disse pengene kommer sansynligvis rett tilbake i økonomien, gjennom investeringer eller forbruk. Men hva med tapt matproduksjon på gårder som ikke lenger er lønnsomme...

[Lunaris]

Vel hvis kineserne får et større vanskeligere oppdrag i et Vestlig land som de utfører bra, så stiller de plutselig langt bedre i mange andre land i Vesten også. Så jeg tror de hadde, gitt at de har nok kompetanse, utført dette oppdraget ganske bra. Siden det nok ville vært av typen vise hva de kan i et faktisk Vestlig land, og ikke bare Kina.

 

Ellers er jeg enig med det NAV-argumentet. Billigere med kinesere, men om vi har folk som sitter på NAV som kunne jobbet med det så må de jo betales uansett om de jobber eller ei. Veiprosjekter og slikt er jo perfekt å gjøre nasjonalt. Selv privatistekstremistene i USA har slike statlige utbygninger av vei.

[Enra]

Det er så dumt å skyfle store andeler av fellesskapets midler til utlandet på denne måten. Det er langt mer lønnsomt for norske skattebetalere om veien bygges av norske arbeidstagere og norske selskaper, selv om prisen blir dobbelt så høy.

 

Slike prosjekter er også fantastiske til å regulere arbeidsledigheten, dersom det blir behov for det.

 

Penger som ellers ville gått til produksjon og konsum av andre ting folk også har stor nytte av blir dermed brukt på å bygge omtrent den samme veien vi ellers ville hatt.

[Kjetil Sandal]

Dette kommer ikke til å gå. Kineserne jobber mye mer effektiv enn nordmenn og norske arbeidslover og regler om de minste HMS-detaljer kommer til å sette kjepper i hjulene. Kineserne kunne sikkert bygget lyntog mellom Bergen og Oslo på noen få år, om de hadde fått frislipp på lønn og regulering.

 

neppe... deter ingen i verden som er mer effektiv på arbeid enn Nordmenn.. det viser alle tekniske jobber i oljen og dagens tunelldrift.. er Norge best i Verden.

[FrihetensRegn]

Kanskje nordmenn er gode i oljen. Men på å bygge veier har det ikke vært noe særlig imponerende prosjekter, utenom der det trengs en tunnell.

[Kikert]

Vi kan bygge veier, men vi nekter å bruke penger på å gjøre det riktig. Å bygge vei er som å bygge en veldig lang grunnmur og grunnmurer har vi blitt flinke til gjennom årene.

[Enra]

 

Dette kommer ikke til å gå. Kineserne jobber mye mer effektiv enn nordmenn og norske arbeidslover og regler om de minste HMS-detaljer kommer til å sette kjepper i hjulene. Kineserne kunne sikkert bygget lyntog mellom Bergen og Oslo på noen få år, om de hadde fått frislipp på lønn og regulering.

 

neppe... deter ingen i verden som er mer effektiv på arbeid enn Nordmenn.. det viser alle tekniske jobber i oljen og dagens tunelldrift.. er Norge best i Verden.

Vi har spesialisert oss på noe, akkurat som andre land, akkurat som folk spesialiserer seg på forskjellige ting. Disse prosjektene har helt sikkert oppgaver vi er bedre på enn andre og da bør det reflekteres i kvaliteten og/eller prisen norske aktører kan tilby for å gjøre dette, og da kan vi velge norske aktører til dette. Vi kan alle produsere vår egen tannkrem, sy våre egne klær, lage våre egne sko, ja alle kan ansette seg selv i dette og dermed ha en jobb, men vi får det alle mer miserabelt, da vi ikke kan produsere like gode produkter som de som spesialiserer seg på det. Èn person kan bruke all sin tid på oljeboring, en annen all sin tid på å installere elektrisk anlegg i skip. Hva skal vi med fri handel mellom individer, kommuner og nasjoner? Vi kan innføre total proteksjonisme i Norge, og det samme kan andre land. Vi kan lage alt de ellers ville kjøpt fra utlandet; biler, jagerfly, kreftvaksine, tomater, oliven, vin, film, datamskiner, smarttelefoner, men da blir det også mindre ressurser til oljeboring, skipsbygging, tunnellboring, oppdrett og andre ting vi ellers ville spesialisert oss mer på hadde vi ikke måttet lage alt det andre vi ellers ville importert fra utlandet.

[aanundo]

 

Hadde vært interessant med litt innsikt i hvordan staten tenker med tanke på arbeidsplasser og samfunnsøkonomi.

Dersom norske arbeidere gjør jobben kommer 60% av lønnen tilbake til fellesskapet, men hvordan blir det dersom kinesere gjør jobben?

Trolig kommer enda mer penger i retur da industriprosjekter har store ringvirkninger og underleveranser, og det er trist dersom internasjonale regler hindrer verdiskapning her hjemme.

 

Det er nok langt mer enn 60%. Dette er vel ment som skatte og avgifts nivået? Men lønningene til norske arbeidere går hovedsaklig til forbruk i Norge, og skaper nasjonal omsetning.

 

Dette er hvertfall en tanke jeg har i bondeoppgjøret, der det gjerne er om å gjøre å spare mest mulig subsidier. Hvorfor? Disse pengene kommer sansynligvis rett tilbake i økonomien, gjennom investeringer eller forbruk. Men hva med tapt matproduksjon på gårder som ikke lenger er lønnsomme...

 

Ja, jeg har luftet denne tankegangen i tidligere debatter også, og håpet en med solide kunnskaper innen samfunnsøkonomi ville komme med en kommentar.

F. eks. TU sin ekspert på oljeøkonomi, Øystein Noreng.

Ved å legge de forskjellige parametrene inn i et regneark kom jeg til at dersom en person i en eksportbedrift ble arbeidsledig og havnet på NAV ville samfunnet tape ca 500 000 pr. person pr. år.

Grunnen er det høye skattenivået i Norge, og kanskje betyr arbeidsplassene enda mer da en person i eksportindustrien genererer 3 andre jobber(2 i det offentlige og 1 i tjenesteytende næringer).

Nye arbeidsplasser i eksportindustrien er derfor nøkkelen til velferden vår. 

[Forcedtowrith]

 

 

Hadde vært interessant med litt innsikt i hvordan staten tenker med tanke på arbeidsplasser og samfunnsøkonomi.

Dersom norske arbeidere gjør jobben kommer 60% av lønnen tilbake til fellesskapet, men hvordan blir det dersom kinesere gjør jobben?

Trolig kommer enda mer penger i retur da industriprosjekter har store ringvirkninger og underleveranser, og det er trist dersom internasjonale regler hindrer verdiskapning her hjemme.

 

Det er nok langt mer enn 60%. Dette er vel ment som skatte og avgifts nivået? Men lønningene til norske arbeidere går hovedsaklig til forbruk i Norge, og skaper nasjonal omsetning.

 

Dette er hvertfall en tanke jeg har i bondeoppgjøret, der det gjerne er om å gjøre å spare mest mulig subsidier. Hvorfor? Disse pengene kommer sansynligvis rett tilbake i økonomien, gjennom investeringer eller forbruk. Men hva med tapt matproduksjon på gårder som ikke lenger er lønnsomme...

 

Ja, jeg har luftet denne tankegangen i tidligere debatter også, og håpet en med solide kunnskaper innen samfunnsøkonomi ville komme med en kommentar.

F. eks. TU sin ekspert på oljeøkonomi, Øystein Noreng.

Ved å legge de forskjellige parametrene inn i et regneark kom jeg til at dersom en person i en eksportbedrift ble arbeidsledig og havnet på NAV ville samfunnet tape ca 500 000 pr. person pr. år.

Grunnen er det høye skattenivået i Norge, og kanskje betyr arbeidsplassene enda mer da en person i eksportindustrien genererer 3 andre jobber(2 i det offentlige og 1 i tjenesteytende næringer).

Nye arbeidsplasser i eksportindustrien er derfor nøkkelen til velferden vår. 

Hvorfor mener du velferd krever ekstraordinære inntekter? Alle penger brukt innenfor Norges grenser forblir innenfor Norges grenser, og alle innbyggere må brødføds. Så om vi legger ned velferd, og gjør alle velferdsarbeidere arbeidsløse og alle navere inntektsløse, så vil ikke det gi noen økonomiske fordeler. Resten av befolkningen må fortsatt brødfø dem enten frivillig gjennom familien, eller veldedighet, eller ufrivillig gjennom kriminalitet. Gjennom velferdsystemet vil hvertfall velferdsarbeidere tilby viktige tjenester for føden, mens navere vil ha lavere motivasjon for kriminalitet... enkelt resonert.

 

Lavere skatter vil kanskje øke forbruke for noen.. i middelklassen, men i overklassen er forbruket allerede mettet, og mer penger er urelevant, mens for den økende andelen arbeidsløse og inntektsløse, vil forbruke gå ned. Summen blir høyst sansynlig lavere forbruk, og fall i økonomisk vekst.

 

En kommentar til eksport industri. Hvis den globale økonomien kan øke uten eksport utenfor jorden, hvorfor krever nasjonal vekst eksport ut av nasjonen? Eksport gir vekst, men det er ingen nødvendighet for vekst.

[Enra]

Hadde vært interessant med litt innsikt i hvordan staten tenker med tanke på arbeidsplasser og samfunnsøkonomi.

Dersom norske arbeidere gjør jobben kommer 60% av lønnen tilbake til fellesskapet, men hvordan blir det dersom kinesere gjør jobben?

Trolig kommer enda mer penger i retur da industriprosjekter har store ringvirkninger og underleveranser, og det er trist dersom internasjonale regler hindrer verdiskapning her hjemme.

Men selvsagt, dersom kineserne er billigst selv om arbeidsplassene her hjemme regnes inn, så bør de kanskje få jobben.

Når E39 nevnes håper jeg vi snart får innsikt i hvordan en tenker seg fjordkryssingene.

Er det på gang modellforsøk med fleksible flytebroer og rørmoduler for skipstrafikk?

 

Det som skaper reell økonomisk vekst er produksjon av varer og tjenester, ikke mer penger i omløp. Dobler vi bankkontoen til hele befolkningen uten at det blir produsert noe mer vil prisene etterhvert reflektere det.

[aanundo]

 

 

 

Hadde vært interessant med litt innsikt i hvordan staten tenker med tanke på arbeidsplasser og samfunnsøkonomi.

Dersom norske arbeidere gjør jobben kommer 60% av lønnen tilbake til fellesskapet, men hvordan blir det dersom kinesere gjør jobben?

Trolig kommer enda mer penger i retur da industriprosjekter har store ringvirkninger og underleveranser, og det er trist dersom internasjonale regler hindrer verdiskapning her hjemme.

 

Det er nok langt mer enn 60%. Dette er vel ment som skatte og avgifts nivået? Men lønningene til norske arbeidere går hovedsaklig til forbruk i Norge, og skaper nasjonal omsetning.

 

Dette er hvertfall en tanke jeg har i bondeoppgjøret, der det gjerne er om å gjøre å spare mest mulig subsidier. Hvorfor? Disse pengene kommer sansynligvis rett tilbake i økonomien, gjennom investeringer eller forbruk. Men hva med tapt matproduksjon på gårder som ikke lenger er lønnsomme...

 

Ja, jeg har luftet denne tankegangen i tidligere debatter også, og håpet en med solide kunnskaper innen samfunnsøkonomi ville komme med en kommentar.

F. eks. TU sin ekspert på oljeøkonomi, Øystein Noreng.

Ved å legge de forskjellige parametrene inn i et regneark kom jeg til at dersom en person i en eksportbedrift ble arbeidsledig og havnet på NAV ville samfunnet tape ca 500 000 pr. person pr. år.

Grunnen er det høye skattenivået i Norge, og kanskje betyr arbeidsplassene enda mer da en person i eksportindustrien genererer 3 andre jobber(2 i det offentlige og 1 i tjenesteytende næringer).

Nye arbeidsplasser i eksportindustrien er derfor nøkkelen til velferden vår. 

Hvorfor mener du velferd krever ekstraordinære inntekter? Alle penger brukt innenfor Norges grenser forblir innenfor Norges grenser, og alle innbyggere må brødføds. Så om vi legger ned velferd, og gjør alle velferdsarbeidere arbeidsløse og alle navere inntektsløse, så vil ikke det gi noen økonomiske fordeler. Resten av befolkningen må fortsatt brødfø dem enten frivillig gjennom familien, eller veldedighet, eller ufrivillig gjennom kriminalitet. Gjennom velferdsystemet vil hvertfall velferdsarbeidere tilby viktige tjenester for føden, mens navere vil ha lavere motivasjon for kriminalitet... enkelt resonert.

 

Lavere skatter vil kanskje øke forbruke for noen.. i middelklassen, men i overklassen er forbruket allerede mettet, og mer penger er urelevant, mens for den økende andelen arbeidsløse og inntektsløse, vil forbruke gå ned. Summen blir høyst sansynlig lavere forbruk, og fall i økonomisk vekst.

 

En kommentar til eksport industri. Hvis den globale økonomien kan øke uten eksport utenfor jorden, hvorfor krever nasjonal vekst eksport ut av nasjonen? Eksport gir vekst, men det er ingen nødvendighet for vekst.

 

Det dreier seg ikke om vekst, men et system som sikrer livskvalitet for oss som bor i Norge.

Det er valg til høsten og nettopp velferd til flest mulig burde være kjernespørsmålet.

Jeg har brukt regneark for å finne ut hvordan arbeid slår inn i samfunnsøkonomien, og min konklusjon er at 60% skatt egentlig er nøkkelen til velferden vår.

Systemet gjør at en person i eksportrettet industri skaffer frisk kapital, slik at det gir inntekter til 6 personer og samfunnet går i pluss med kr 20 000,-

Vi må selge varer til utlandet for å få råd til import og internasjonal handel er et gode.

1 industriarbeidsplass gir inntekter til 2 i offentlig sektor, 1 i tjenesteytende næringer, 1 på NAV og 1 pensjonist.

[Carpe Dam]

Tenk om man så kunne hive den ene i offentlig sektor over på industriarbeidsplass i stedet...

[Forcedtowrith]

Tenk om man så kunne hive den ene i offentlig sektor over på industriarbeidsplass i stedet...

 

Det er holdninger som dette, som er bakgrunnen for forbrukssamfunnet, planned obsolescence, produksjon av søpplevarer, og de medfølgende ressurs og avfallsproblemene.

 

Vi trenger ikke større produksjon, enn til å dekke alles behov. Vi trenger heller ikke høyere eksport, enn til å dekke import. Det er heller ingen nødvendig sammenheng mellom en arbeidsplass, og arbeidsplassens produksjon.

[Carpe Dam]

Du hopper litt for kjapt til konklusjonen din. Dersom en byråkrat, som har negativ netto produksjon, kan gå over til noe som gir positiv netto produksjon, kan jo for eksempel de to som står i industrien få halvparten så mye arbeidsbelastning uten at det går ut over mengden utført arbeid.

Klart, det forutsetter helt andre samfunnsmodeller og markedsmodeller enn det vi har i dag. Og generelt sett er jeg enig med deg, antagelig ville man kunne kutte verdens totale produksjon av ting med en forbausende stor andel uten reelle negative konsekvenser. Om bare vaskemaskiner ble laget for å holde i femti år i stedet for fem, ville vi være langt på vei...