Nå tror jeg at jeg kanskje klarer å forklare hvorfor jeg er kristen.

[Andysowhatgg]

Dette her er bare en suppe som ikke sier noe som helst Andysowhatgg, anbefaler at du går tilbake i tenkeboksen og finner ut av hva du egentlig tenker og så komme tilbake.

For meg er det ganske klart hva jeg tenker, men det er ikke veldig klart hvordan jeg skal formulere disse tingene i ord. 

 

Jeg prøver en gang til:

Tingen min er at jeg har behov for en orden, system, balanse eller kontroll i mitt eget tanke liv. Dette behovet har ligget mye ubevist for meg, har ikke skjønt at det var akkurat dette jeg trenger for å få et bedre liv. 

 

Mye av mitt problem er at jeg aldri har klart å lage en sterk indetitet for megselv. Jeg har heller aldri klart å velge en ting som jeg skal tro på. Fordi det er veldig mye synsing og sansing. For eksempel det finnes ingen empiriske bevis på om Kommunisme eller Kapitalisme er best. Det beste vi har er egentlig bare en få tallige hendelser hvor man ser at noen land har gått dukken i ny og ne. Men både kommunistiske og kapitalistiske land har jo gått dukken. Men mennesker flest lar seg selv tenke at det holder å se på en få tallige hendelser før de faller for overbevisningen at det ene var bedre enn det andre.

 

Det finnes heller ingen formale bevis på om kommunisme eller kapitalsime er best. 

 

Det her er mitt problem. Det finnes "sannheter" som er utenfor formal/logiske sannheter og empiriske/erfarings baserte sannheter. Akkurat som det over så er det en sannhet som er bassert på personlig overbevisning. Jeg liker å kalle det for "sannhet som burde." eller "sannhet som skal" Jeg forklarer det i korte trekk som dette.

 

Sannhet som burde, er sannheter som kommer fra analyser, ideologier og handler om ting som skjer i fremtiden, mytologi eller slik man ønsker at fremtiden skal være. Personlige sannheter eller personlige overbevisninger havner her inne.

 

Sannhet som skal. Det er sannheter som er det samme som sannheter som burde, men er sannheter hvor man legger til en makt til sannheten. Altså, det at min blir straffet av staten vist man stjeler. Lov belagte sannheter.

(Jeg vet at det er veldig galt av meg og kalle disse tingene for sannheter for veldig mange mennesker. Men samtidig er det veldig riktig av meg å kalle dette for sannheter. Fordi det er mange som er overbevist at spøkelser finnes på samme måte som at folk tenker at høyre er bedre enn arbeiderpartiet for eksempel, og det er en personlig sannhet. [Jeg skulle gjerne vist hvilke spøkelser folk tror på for å måtte tro at et politisk parti er bedre enn noe annet.])

 

I psykologien kaller man dette problemet mitt for mangel på identitet. Jeg har ingen klare forestillinger om hvem jeg er, og grunnen for at jeg ikke har en klar forestilling om hvem jeg er, er fordi at jeg har fått mine forestillinger ødelagt gjennom livet mitt.

 

I buddismen kaller man dette mangel på forestillinger, og at jeg har for sterk bevisthet, som gjør at jeg ikke klarer å leve i balanse mellom godt og vondt.

 

I kristendommen kaller man dette kaos i sjelelivet. De sier også at kaos i sjelelivet også manifisterer samfunnet gjennom hver enkelts individ oppfatning av seg selv, og ondskap manifisterer seg selv som kaos.

 

Jeg kan fortsette slik forhold til sosiologi, biologi, jødedommen, platonsimen osv....

Poenget er at alle sier det samme basically, de bare formulerer det litt forskjellig, og for meg gir dette orden, system, balanse og kontroll. Av en eller annen grunn. Jeg har bare valgt å kalle denne tanke rekken for kristendom. Fordi det var kristendommen som var "Nail in the coffin" for meg. 

 

 

Det er veldig bra at du har et ønske om bli en bedre og mindre hatefull personer, men du trenger ikke å bli religiøs og tro på overnaturlige hendelser for å få det til. 

 

En liten kommentar til dette, kristendommen gir noe mer i form av automatisk tilgivelse for tidligere oppførsel. For mange er det vanskelig å komme over skyldfølelse fra tidligere hendelser, og da er det veldig fint å kunne få en tilgivelse uten spørsmål og så fokusere på det som ligger framover. På den måten tvinger man seg selv til fortsette å tro også, da å slutte å tro vil si at man må ta ett oppgjør med alt dette man har lagt bak seg med tilgivelsen som kristendommen gir.

 

Når en person har en sterk indentitet. Si at han er sterk, gavmild, heroisk, tilgivende og beskyttende. En dag drar denne mannen ut i krig, og han ender opp med å drepe et barn. Mannen tenker nå at han er sterk, gavmild, heroisk, tilgivende, beskyttende og ondskapsfull. Hvordan skal denne mannen leve med sin ny funnede identitetsbilde?

 

Vi har mange svar, og alle fungerer men man klarer ikke enda å forklare hvorfor disse tingene fungerer i form av vitenskapelig sannhet. Svarene finner du i, sosiologi, psykologi, biologi, kristendom, jødedom, budisme, shantoisme, eller en generell prat med familien din. Spør du mennesker som er profosjonelle til å få folk til å leve med sin ny funnede identitet, klarer heller ikke å forklare hvorfor det de sier fungerer, selv om du spør en psykolog. Som er dagens moderne tenkning, som egentlig ikke er noe nytt. Det eneste nye er troen på empiri og formelle sannheter, som er bassert på filosofiske sannheter. ^^

 

Jeg skulle ikke være forundret om du har sett litt på materialet til Jordan Peterson.

 

Jeg liker fyren svært godt, men han har labyrintaktig forhold til hva det vil si å være religiøs. Han er også hakket flinkere til å ordlegge seg enn de fleste. Det fremstår som et halvveis forståelig rammeverk for hvordan man kan forholde seg til menneskelig svakhet og epistomologi gjennom arvede verdier, og gjennom symbolikk og metafor.

 

Som noen andre har foreslått, gå tilbake i tenkeboksen og prøv å organisér tankene dine litt mer på egenhånd.

Hovedsakelig har jeg sett på min kompis og mitt eget materiale, som jeg har plukket opp rundt omkring. Men Ja, Jordan Peterson Har tenkt mye og setter mange gode ord på ting. Dog jeg er enig med deg at han tenker som en labyrint, jeg syns han er alt for dårlig til å komprimere det han sier til enkle settninger, slik at han setter seg svært fast til det stedet han har kommet til. Men samtidig så ser det ut som om han tenker i bilder, og ikke har den "naturlige" ordleggings "følelsen" og derfor har han behov for å illustrere mye av det han sier ved hjelp av pinochio osv.

 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt han forklare postmodernisme uten å forklare helt hva det er. Han kunne sagt at det hele er en missoppfatning der mennesker bruker, "heart reasoning" og trykker denne "Heart reasoning" følelsen av sannhet på "vitenskapelig" sannhet. Dette er noe japansk psykologi forklarer veldig enkelt, så lenge man forstå forskjellen mellom vitenskapelig sannhet og heart reasoning sannhet. 

 

Heart reasoning sannhet er det samme som er skrevet i blå tekst ovenfor som "sannhet som burde"

 

 

 

Og det er det ønske der som gjør meg kristen, det at jeg ønsker å bearbeide mitt hat, men også hjelpe andre til å bearbeide sitt hat.

Det er veldig bra at du har et ønske om bli en bedre og mindre hatefull personer, men du trenger ikke å bli religiøs og tro på overnaturlige hendelser for å få det til. 

 

Huh, har jeg noen gang sagt at jeg trenger tro på overnaturlige hendelser for å få dette til? og hvorfor ser du på religiøs = overnaturlig?

 

Har du hørt historien om Narkissos. Den greske guden som ser segselv i vann refleksjonen og forelsker seg i segselv? For å så elske segselv så høyt at han ikke kan bli forelsket i en gudinne som er head over heals over han? Så mister han all hans livsenergi for å leve.

 

Har du lest om narcissism i en psykologi bok, hvordan selvopptatthet gir mindre lyst til å leve?

 

__________________________________________

 

Har du hørt om historien til Balder. Den norrønske guden som var så pen og født i uskyld, slik at han far odin og hans kone ønsket å beskytte han fra alt som gjorde at de gikk rundt og fikk alle ting i hele verden til å love at ingen skulle skade balder. Hvordan dette skapte sjalusi hos sønnen Locke, og hvordan dette endte med at Balder døde pga at hans foreldrene hans var overbeskyttende? Fordi de lærte aldri han å ta vare på seg selv.

 

Har du lest om overbeskyttende foreldre i en psykologi bok? Den er først og fremst ikke like dyp som historien om balder. Men den konstanterer det samme, at det ødelegger barnets selvstendige mestring, nysgjerrighet og mulighet for å ta vare på segselv. 

 

__________________________________________

 

Har du lest om den kristne guden. Han som først mente at mennesker er ubrukelig og alle måtte leve for ham, og mennesker bare var et verktøy for ham og samfunnet skulle bruke. Har du lest hvor mange som dør i noah's ark og hvor idiotisk det er at mennesker er et verktøy? og hvordan det å tenke på segselv som et verktøy skaper kaos og drit. Til slutt måtte herren erkjenne i det nye testamentet at "den" tok feil, og skapte agape. Agape var det at herren så at det var idioti, at mennesker var verktøy, og han så idiotien i at mennesker gikk rundt å trodde på at det var ytre krefter tok over kroppene til folk. Nei, sier herren du skal ha tro på degselv, og du skal tro på at kjærlighet og andre krefter kommer innenfra, og ikke utenfra. (og de drar dette ut i mente.)

 

Har du lest i en psykologi bok hvordan det å leve for andre og ikke for degselv gjør deg ulykkelig.

 

__________________________________________

 

Har du lest hva som er galt med dagens samfunn? En av problemene er at vi må lese. Viste du at i Norge så er det estimert at 2/5 av befolkningen er for dum for å kunne lære av å lese alene. Fordi de har for lav IQ, og heldigvis trenger bøkene vi lager lavere og lavere og lavere IQ. Fordi vi blir flinkere og flinkere og flinkere til å abstraktere ut den informasjonen som er viktig.

 

Med abstrakt mener jeg at tekster begynner å bli slik at vi bare er interessert i slutt resultatet slik:

 

Leve for andre = Ulykkelig.

Narsisisme = Ulykkelig.

Overbeskyttende = Uselvstendig.

 

Og du må jo være dum som et brød om du ikke skjønner hva "Overbeskyttende = Uselvstendig" prøver å fortelle deg.

 

Men problemet med at vi blir flinkere og flinkere til å abstraktere ut det viktige innholdet, er at vi blir dummere og dummere og dummere som mennesker fordi vi har mindre behov for å forstå prossessen eller veien til å forstå, hvorfor overbeskyttende = Uselvstendig. Vi er for late.

 

Bibelen er jo absolutt et verk der man prøver å forklare hvorfor man har kommet frem til svaret gjennom metaforer. Bare så jævlig synn at mesteparten av oss er for dumme til å forstå prossesser og metaforer.

 

Unskyld hva var spørsmålet igjen? xD Jeg tror jeg ble irrirtert mens jeg skrev Jaja, du fikk tekst.

Endret 12. juni 2017 av Andysowhatgg

[Civilix]

For meg er det ganske klart hva jeg tenker, men det er ikke veldig klart hvordan jeg skal formulere disse tingene i ord. 

Jeg prøver en gang til:

Tingen min er at jeg har behov for en orden, system, balanse eller kontroll i mitt eget tanke liv. Dette behovet har ligget mye ubevist for meg, har ikke skjønt at det var akkurat dette jeg trenger for å få et bedre liv. 

 

Mye av mitt problem er at jeg aldri har klart å lage en sterk indetitet for megselv. Jeg har heller aldri klart å velge en ting som jeg skal tro på. Fordi det er veldig mye synsing og sansing. For eksempel det finnes ingen empiriske bevis på om Kommunisme eller Kapitalisme er best. Det beste vi har er egentlig bare en få tallige hendelser hvor man ser at noen land har gått dukken i ny og ne. Men både kommunistiske og kapitalistiske land har jo gått dukken. Men mennesker flest lar seg selv tenke at det holder å se på en få tallige hendelser før de faller for overbevisningen at det ene var bedre enn det andre.

 

Det finnes heller ingen formale bevis på om kommunisme eller kapitalsime er best. 

 

Det her er mitt problem. Det finnes "sannheter" som er utenfor formal/logiske sannheter og empiriske/erfarings baserte sannheter. Akkurat som det over så er det en sannhet som er bassert på personlig overbevisning. Jeg liker å kalle det for "sannhet som burde." eller "sannhet som skal" Jeg forklarer det i korte trekk som dette.

 

Sannhet som burde, er sannheter som kommer fra analyser, ideologier og handler om ting som skjer i fremtiden, mytologi eller slik man ønsker at fremtiden skal være. Personlige sannheter eller personlige overbevisninger havner her inne.

 

Sannhet som skal. Det er sannheter som er det samme som sannheter som burde, men er sannheter hvor man legger til en makt til sannheten. Altså, det at min blir straffet av staten vist man stjeler. Lov belagte sannheter.

(Jeg vet at det er veldig galt av meg og kalle disse tingene for sannheter for veldig mange mennesker. Men samtidig er det veldig riktig av meg å kalle dette for sannheter. Fordi det er mange som er overbevist at spøkelser finnes på samme måte som at folk tenker at høyre er bedre enn arbeiderpartiet for eksempel, og det er en personlig sannhet. [Jeg skulle gjerne vist hvilke spøkelser folk tror på for å måtte tro at et politisk parti er bedre enn noe annet.])

 

I psykologien kaller man dette problemet mitt for mangel på identitet. Jeg har ingen klare forestillinger om hvem jeg er, og grunnen for at jeg ikke har en klar forestilling om hvem jeg er, er fordi at jeg har fått mine forestillinger ødelagt gjennom livet mitt.

 

I buddismen kaller man dette mangel på forestillinger, og at jeg har for sterk bevisthet, som gjør at jeg ikke klarer å leve i balanse mellom godt og vondt.

 

I kristendommen kaller man dette kaos i sjelelivet. De sier også at kaos i sjelelivet også manifisterer samfunnet gjennom hver enkelts individ oppfatning av seg selv, og ondskap manifisterer seg selv som kaos.

 

Jeg kan fortsette slik forhold til sosiologi, biologi, jødedommen, platonsimen osv....

Poenget er at alle sier det samme basically, de bare formulerer det litt forskjellig, og for meg gir dette orden, system, balanse og kontroll. Av en eller annen grunn. Jeg har bare valgt å kalle denne tanke rekken for kristendom. Fordi det var kristendommen som var "Nail in the coffin" for meg. 

 

Du forklarer fint her hvordan du opplever for mye frihet og har problem med å finne en identitet, og at du derfor leter etter en autoritet.

 

Men du har ikke forklart hvorfor du valgte kristendommen, for det er ikke fritt fram å kalle hva man vil kristendom. Du må ha kobling til noe som for eksempel original synd, treenigheten eller Jesus tilgivelse, du kan velge bort enkeltting(noe som gjør at vi har 65000+ forskjellige versjoner av kristendommen) men du kan ikke velge bort alt.

 

Mange som er i samme situasjon som deg velger å kalle seg "spirituelle", hvor man lager sitt eget livssyn løst basert på det man liker fra en religion. Kanskje du ville blitt møtt med mer forståelse hvis du hadde valgt å definere deg selv som spirituell da du ikke ser ut til å ta tak i mye av det som gjør en person kristen.

[Noxhaven]

 

 

(Jeg vet at det er veldig galt av meg og kalle disse tingene for sannheter for veldig mange mennesker. Men samtidig er det veldig riktig av meg å kalle dette for sannheter. Fordi det er mange som er overbevist at spøkelser finnes på samme måte som at folk tenker at høyre er bedre enn arbeiderpartiet for eksempel, og det er en personlig sannhet.

 

Vel, ja. En sannhet er noe som er sant for alle. Dette er ting som er basert på etterprøvbare observasjoner eller logiske nødvendigheter. Altså det er sant uavhengig av hva et individ måtte være overbevist om.

 

Det du kaller for personlig sannhet er overbevisning.

Jeg kan være overbevist om at spøkelser finnes, jeg kan være overbevist om at gitt ideologi fører til flere goder enn alle andre ideologier. Men overbevisninger har ingenting å gjøre med hva som er sant eller ikke sant.

 

I den blå skriften din så blander du begreper som omtaler det som er objektivt med det som er subjektivt.

Sannhet er en faktabasert påstand. Det omhandler noe som er objektivt - universalt.

Overbevisning er en individuell forestilling. Det omhandler noe som er subjektivt - personlig.

 

 

 

 

Huh, har jeg noen gang sagt at jeg trenger tro på overnaturlige hendelser for å få dette til? og hvorfor ser du på religiøs = overnaturlig?

 

Ved å være religiøs så følger man en religion, en religion er en fellesbetegnelse på en gruppe med trosforestillinger som omhandler ting som ikke er en del av det som er målbart og etterprøvbart. Altså det som er utenfor den naturlige verden = overnaturlig.

[ChiaroScuro]

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ 

 

For meg er det å være kristen er en personlig symbolikk eller sannhet. Og det jeg legger i det symbolet er at det å ha negative følelser som å: hate, misslike, føle skam ovenfor eller fortrenge tanker osv (andre negative tanker.) Mener jeg skaper kaos ikke bare for andre mennesker rundt meg, men også for megselv og mitt eget sinn. Det er ingen stabilitet eller orden i å skulle gå rundt å skade andre gjennom ved å spre mine negative tanker gjennom: beskyldninger, mobbing, ignorering, og truing osv.

 

Og over tid har jeg hatet, misslikt, skamlakt, fortrengt, ignorert, beskyldt, misstrodd, skaper krangler, latterligjort, ydmyker, fornærmer, truet, og vært sjalu på kristendom (andre ideologier, andre personer og grupper med mennesker.). Du skal ikke lengre enn til (https://www.hjelptilhjelp.no/Samliv-og-foreldre/tegnene-pa-at-du-lever-i-et-emosjonelt-misbrukende-forhold) for å finne ut at det jeg drevet med er psykisk krigføring på høyt nivå! og det at jeg har misstillit og utagerer på den misstillitten gjør ikke verden til et bedre sted, det er jo egentlig ren "ondskap" i den forstand. 

 

Huh... kult, jeg har tydligvis vært en ond person.  

 

Det verste av alt, er at jeg ikke har vært alene om å drive psykisk krigføring på andre. Det hele har jo faktisk vært en gjengmentalitet, og det på et høyt samfunnsnivå. Hvor jeg har ropt ting ut som "Jeg har yttringsfrihet!" og ved å rope ut at jeg har yttringsfrihet så tar jeg vekk yttringsfriheten til den personen som prøver å forklare meg hva de mener. Da har jeg jo missforstått grunnfundamentet på hva samfunnet vårt prøver å bygges på, (jeg har missforstått hva yttringsfrihet går ut på) og det er argumentasjon og sofistikert tenkning for å motarbeide min radikale tenkning, og hadde jeg vært smart så hadde jeg lyttet til disse menneskene jeg hatet, misslikt, skamlakt, fortrengt, ignorert, beskyldt, misstrodd, skaper krangler, latterligjort, ydmyker, fornærmer, truet, og vært sjalu på. Fordi da kunne jeg i ettertid sittet å forstått hvorfor de har feil men jeg hadde også hatt muligheten til å forstå hva de har rett i og omgjort de tingene jeg har feil i. Jeg kunne tatt all denne informasjonen i ettertid, diskutert det med noen som er smartere enn meg og fått et argument som kunne motsagt det de sa. Da hadde jeg hatt en mulighet for å bearbeide følelsene mine, og jeg kunne hatt muligheten til å fjerne alt dette hatet, alt dette kaoset, all denne ondskapen, all denne Antiteten og gruppe polariseringen, som egentlig ikke er til noe mer hjelp til noe annet enn å skape mer krig, mer lidelse og mer kaos.

 

Og det er det ønske der som gjør meg kristen, det at jeg ønsker å bearbeide mitt hat, men også hjelpe andre til å bearbeide sitt hat. Fordi verden er allerede bedriten nok som den allerede er, den blir ikke noe bedre om jeg skal sitte rundt å la den være en dritt stamp. Det kreves at jeg må være modig, og prøve nok engang å sende ut nok en post for å finne ut om det jeg argumenterer er tull eller ikke og håpe at det jeg får som svar er sofistikert, gjennomtenkt og at jeg ikke blir latterliggjort. Fordi da må jeg prøve nok engang å gå i tanke boksen og prøve på nytt. 

aaah, kanskje ikke vist jeg snakker med en som latterligjør det jeg sier, da hender det fort at jeg kanskje prater med en som skaper kaos.

Det virker på meg som om du har bestemt deg å skrive en begrunnelse til å velge kristus i en personlig form. Innholdet bærer preg av å være valgt fra mange forskjellige kilder og er satt sammen, med dine egne tanker,  på en meget god måte.

 

Du får 6 for teksten, men innledningen får kun  2 i troverdighet. 

[ex-jordbærplukker]

jeg synes kristendommen er egentlig en fin religion, det eneste jeg ikke liker er at de ser på meg som fiende fordi jeg ikke tror på jesus. jeg synes dette er trist. skal dere kristen utrydde alle dyr og levende organismer også fordi de ikke tror på jesus og er kristen? hvordan skal vi utvikle oss til det fulle hvis vi ikke respektrer at det finnes andre levende som har andre livssyn enn kristendommen? dette er triste saker

[Gamasj]

Huh, har jeg noen gang sagt at jeg trenger tro på overnaturlige hendelser for å få dette til? og hvorfor ser du på religiøs = overnaturlig?

 

 

Hvis du er kristen, må du tro på Jesus og hans gjerninger i sin overnaturlige form. 

Endret 12. juni 2017 av Gamasj

[ex-jordbærplukker]

det er synd at kristendommen er slik den er fordi vi burde ha respekt all levende organismer selvom de ikke tror på Jesus. jeg mener vi mennesker burde være takknemlig for at dyr som hester, fugler, kuer osv finnes. vi har lært mye ved å studere på fugler for å utvikle fly, vi måler motorkraft med hestekrefter disse er kun noen få eksempler. det er også sunt at de finnes flere religioner, men det er synd at de fleste religioner er så fiendtlige mot andre som ikke vil være tilhenger, slik at de blir krig, drap ut av dette.

 

synes dere kristne at det er greit at deres familiemedlemmer ble halshugget pga de nektet å være kristen før i tiden?

[Andysowhatgg]

 

For meg er det ganske klart hva jeg tenker, men det er ikke veldig klart hvordan jeg skal formulere disse tingene i ord. 

Jeg prøver en gang til:

Tingen min er at jeg har behov for en orden, system, balanse eller kontroll i mitt eget tanke liv. Dette behovet har ligget mye ubevist for meg, har ikke skjønt at det var akkurat dette jeg trenger for å få et bedre liv. 

 

Mye av mitt problem er at jeg aldri har klart å lage en sterk indetitet for megselv. Jeg har heller aldri klart å velge en ting som jeg skal tro på. Fordi det er veldig mye synsing og sansing. For eksempel det finnes ingen empiriske bevis på om Kommunisme eller Kapitalisme er best. Det beste vi har er egentlig bare en få tallige hendelser hvor man ser at noen land har gått dukken i ny og ne. Men både kommunistiske og kapitalistiske land har jo gått dukken. Men mennesker flest lar seg selv tenke at det holder å se på en få tallige hendelser før de faller for overbevisningen at det ene var bedre enn det andre.

 

Det finnes heller ingen formale bevis på om kommunisme eller kapitalsime er best. 

 

Det her er mitt problem. Det finnes "sannheter" som er utenfor formal/logiske sannheter og empiriske/erfarings baserte sannheter. Akkurat som det over så er det en sannhet som er bassert på personlig overbevisning. Jeg liker å kalle det for "sannhet som burde." eller "sannhet som skal" Jeg forklarer det i korte trekk som dette.

 

Sannhet som burde, er sannheter som kommer fra analyser, ideologier og handler om ting som skjer i fremtiden, mytologi eller slik man ønsker at fremtiden skal være. Personlige sannheter eller personlige overbevisninger havner her inne.

 

Sannhet som skal. Det er sannheter som er det samme som sannheter som burde, men er sannheter hvor man legger til en makt til sannheten. Altså, det at min blir straffet av staten vist man stjeler. Lov belagte sannheter.

(Jeg vet at det er veldig galt av meg og kalle disse tingene for sannheter for veldig mange mennesker. Men samtidig er det veldig riktig av meg å kalle dette for sannheter. Fordi det er mange som er overbevist at spøkelser finnes på samme måte som at folk tenker at høyre er bedre enn arbeiderpartiet for eksempel, og det er en personlig sannhet. [Jeg skulle gjerne vist hvilke spøkelser folk tror på for å måtte tro at et politisk parti er bedre enn noe annet.])

 

I psykologien kaller man dette problemet mitt for mangel på identitet. Jeg har ingen klare forestillinger om hvem jeg er, og grunnen for at jeg ikke har en klar forestilling om hvem jeg er, er fordi at jeg har fått mine forestillinger ødelagt gjennom livet mitt.

 

I buddismen kaller man dette mangel på forestillinger, og at jeg har for sterk bevisthet, som gjør at jeg ikke klarer å leve i balanse mellom godt og vondt.

 

I kristendommen kaller man dette kaos i sjelelivet. De sier også at kaos i sjelelivet også manifisterer samfunnet gjennom hver enkelts individ oppfatning av seg selv, og ondskap manifisterer seg selv som kaos.

 

Jeg kan fortsette slik forhold til sosiologi, biologi, jødedommen, platonsimen osv....

Poenget er at alle sier det samme basically, de bare formulerer det litt forskjellig, og for meg gir dette orden, system, balanse og kontroll. Av en eller annen grunn. Jeg har bare valgt å kalle denne tanke rekken for kristendom. Fordi det var kristendommen som var "Nail in the coffin" for meg. 

 

Du forklarer fint her hvordan du opplever for mye frihet og har problem med å finne en identitet, og at du derfor leter etter en autoritet.

 

Men du har ikke forklart hvorfor du valgte kristendommen, for det er ikke fritt fram å kalle hva man vil kristendom. Du må ha kobling til noe som for eksempel original synd, treenigheten eller Jesus tilgivelse, du kan velge bort enkeltting(noe som gjør at vi har 65000+ forskjellige versjoner av kristendommen) men du kan ikke velge bort alt.

 

Mange som er i samme situasjon som deg velger å kalle seg "spirituelle", hvor man lager sitt eget livssyn løst basert på det man liker fra en religion. Kanskje du ville blitt møtt med mer forståelse hvis du hadde valgt å definere deg selv som spirituell da du ikke ser ut til å ta tak i mye av det som gjør en person kristen.

 

tatt ting fra forskjellige religioner.... også lagd mitt eget livssyn? Det er ikke akurat det som er poenget mitt, lage mitt eget livssyn? Jeg vil strengt tatt bare forstå ting og se at de er sånn nogelunde. Er det liksom sånn man lager egne livssyn? xD

[Andysowhatgg]

 

 

 

(Jeg vet at det er veldig galt av meg og kalle disse tingene for sannheter for veldig mange mennesker. Men samtidig er det veldig riktig av meg å kalle dette for sannheter. Fordi det er mange som er overbevist at spøkelser finnes på samme måte som at folk tenker at høyre er bedre enn arbeiderpartiet for eksempel, og det er en personlig sannhet.

 

Vel, ja. En sannhet er noe som er sant for alle. Dette er ting som er basert på etterprøvbare observasjoner eller logiske nødvendigheter. Altså det er sant uavhengig av hva et individ måtte være overbevist om.

 

Det du kaller for personlig sannhet er overbevisning.

Jeg kan være overbevist om at spøkelser finnes, jeg kan være overbevist om at gitt ideologi fører til flere goder enn alle andre ideologier. Men overbevisninger har ingenting å gjøre med hva som er sant eller ikke sant.

 

I den blå skriften din så blander du begreper som omtaler det som er objektivt med det som er subjektivt.

Sannhet er en faktabasert påstand. Det omhandler noe som er objektivt - universalt.

Overbevisning er en individuell forestilling. Det omhandler noe som er subjektivt - personlig.

 

 

 

 

Huh, har jeg noen gang sagt at jeg trenger tro på overnaturlige hendelser for å få dette til? og hvorfor ser du på religiøs = overnaturlig?

 

Ved å være religiøs så følger man en religion, en religion er en fellesbetegnelse på en gruppe med trosforestillinger som omhandler ting som ikke er en del av det som er målbart og etterprøvbart. Altså det som er utenfor den naturlige verden = overnaturlig.

 

Jeg blander begreper med vilje. Det er sånn jeg oppfatter mennesker rundt meg til å oppfatte det. Overbevisninger = Sannhet. 

 

Btw, historie er ikke etterprøvbar, betyr det at historien er overnaturlig? ^^

 

 

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ 

 

For meg er det å være kristen er en personlig symbolikk eller sannhet. Og det jeg legger i det symbolet er at det å ha negative følelser som å: hate, misslike, føle skam ovenfor eller fortrenge tanker osv (andre negative tanker.) Mener jeg skaper kaos ikke bare for andre mennesker rundt meg, men også for megselv og mitt eget sinn. Det er ingen stabilitet eller orden i å skulle gå rundt å skade andre gjennom ved å spre mine negative tanker gjennom: beskyldninger, mobbing, ignorering, og truing osv.

 

Og over tid har jeg hatet, misslikt, skamlakt, fortrengt, ignorert, beskyldt, misstrodd, skaper krangler, latterligjort, ydmyker, fornærmer, truet, og vært sjalu på kristendom (andre ideologier, andre personer og grupper med mennesker.). Du skal ikke lengre enn til (https://www.hjelptilhjelp.no/Samliv-og-foreldre/tegnene-pa-at-du-lever-i-et-emosjonelt-misbrukende-forhold) for å finne ut at det jeg drevet med er psykisk krigføring på høyt nivå! og det at jeg har misstillit og utagerer på den misstillitten gjør ikke verden til et bedre sted, det er jo egentlig ren "ondskap" i den forstand. 

 

Huh... kult, jeg har tydligvis vært en ond person.  

 

Det verste av alt, er at jeg ikke har vært alene om å drive psykisk krigføring på andre. Det hele har jo faktisk vært en gjengmentalitet, og det på et høyt samfunnsnivå. Hvor jeg har ropt ting ut som "Jeg har yttringsfrihet!" og ved å rope ut at jeg har yttringsfrihet så tar jeg vekk yttringsfriheten til den personen som prøver å forklare meg hva de mener. Da har jeg jo missforstått grunnfundamentet på hva samfunnet vårt prøver å bygges på, (jeg har missforstått hva yttringsfrihet går ut på) og det er argumentasjon og sofistikert tenkning for å motarbeide min radikale tenkning, og hadde jeg vært smart så hadde jeg lyttet til disse menneskene jeg hatet, misslikt, skamlakt, fortrengt, ignorert, beskyldt, misstrodd, skaper krangler, latterligjort, ydmyker, fornærmer, truet, og vært sjalu på. Fordi da kunne jeg i ettertid sittet å forstått hvorfor de har feil men jeg hadde også hatt muligheten til å forstå hva de har rett i og omgjort de tingene jeg har feil i. Jeg kunne tatt all denne informasjonen i ettertid, diskutert det med noen som er smartere enn meg og fått et argument som kunne motsagt det de sa. Da hadde jeg hatt en mulighet for å bearbeide følelsene mine, og jeg kunne hatt muligheten til å fjerne alt dette hatet, alt dette kaoset, all denne ondskapen, all denne Antiteten og gruppe polariseringen, som egentlig ikke er til noe mer hjelp til noe annet enn å skape mer krig, mer lidelse og mer kaos.

 

Og det er det ønske der som gjør meg kristen, det at jeg ønsker å bearbeide mitt hat, men også hjelpe andre til å bearbeide sitt hat. Fordi verden er allerede bedriten nok som den allerede er, den blir ikke noe bedre om jeg skal sitte rundt å la den være en dritt stamp. Det kreves at jeg må være modig, og prøve nok engang å sende ut nok en post for å finne ut om det jeg argumenterer er tull eller ikke og håpe at det jeg får som svar er sofistikert, gjennomtenkt og at jeg ikke blir latterliggjort. Fordi da må jeg prøve nok engang å gå i tanke boksen og prøve på nytt. 

aaah, kanskje ikke vist jeg snakker med en som latterligjør det jeg sier, da hender det fort at jeg kanskje prater med en som skaper kaos.

Det virker på meg som om du har bestemt deg å skrive en begrunnelse til å velge kristus i en personlig form. Innholdet bærer preg av å være valgt fra mange forskjellige kilder og er satt sammen, med dine egne tanker,  på en meget god måte.

 

Du får 6 for teksten, men innledningen får kun  2 i troverdighet. 

 

Ja, jeg gjør nok kristendommen til noe den ikke er ved å si dette. Hmm, skal tenke litt.

 

jeg synes kristendommen er egentlig en fin religion, det eneste jeg ikke liker er at de ser på meg som fiende fordi jeg ikke tror på jesus. jeg synes dette er trist. skal dere kristen utrydde alle dyr og levende organismer også fordi de ikke tror på jesus og er kristen? hvordan skal vi utvikle oss til det fulle hvis vi ikke respektrer at det finnes andre levende som har andre livssyn enn kristendommen? dette er triste saker

Dette er bare min oppfattning av noen grener av kristendommen? Sikker på at du ikke Induserer?

 

 

Huh, har jeg noen gang sagt at jeg trenger tro på overnaturlige hendelser for å få dette til? og hvorfor ser du på religiøs = overnaturlig?

 

 

Hvis du er kristen, må du tro på Jesus og hans gjerninger i sin overnaturlige form. 

 

Skjønte at det var en definisjon som offisielt ble fjernet, pga at den definisjonen gjorde flere kristlige trosrettninger til ikke kristne.

 

det er synd at kristendommen er slik den er fordi vi burde ha respekt all levende organismer selvom de ikke tror på Jesus. jeg mener vi mennesker burde være takknemlig for at dyr som hester, fugler, kuer osv finnes. vi har lært mye ved å studere på fugler for å utvikle fly, vi måler motorkraft med hestekrefter disse er kun noen få eksempler. det er også sunt at de finnes flere religioner, men det er synd at de fleste religioner er så fiendtlige mot andre som ikke vil være tilhenger, slik at de blir krig, drap ut av dette.

 

synes dere kristne at det er greit at deres familiemedlemmer ble halshugget pga de nektet å være kristen før i tiden?

 

Jeg har nå sagt at jeg er kristen nå i 6-8 måneder, og jeg har vært flere ganger i moskeen enn det jeg har vært i kirken. Jeg må si at jeg ikke har opplevd den fiendtligheten enda. Jeg må si jeg har møtt folk med denne dyre galskapen og andre ting. Men de er veldig villig til å diskutere med meg, og jeg føler at jeg blir lyttet til når jeg gir mine argumenter. Men hva vet vel jeg? Jeg er strengt tatt en rødhåret hvit Nordmann med sterk kropp og sier at jeg er kristen. Jeg er jo virkelig White supremecy, så kanskje folk lytter mer til meg enn andre? idk.

[Gamasj]

Skjønte at det var en definisjon som offisielt ble fjernet, pga at den definisjonen gjorde flere kristlige trosrettninger til ikke kristne.

Offisielt fjernet av hvem? 

[Civilix]

tatt ting fra forskjellige religioner.... også lagd mitt eget livssyn? Det er ikke akurat det som er poenget mitt, lage mitt eget livssyn? Jeg vil strengt tatt bare forstå ting og se at de er sånn nogelunde. Er det liksom sånn man lager egne livssyn? xD

 

Det er slik man lager sitt eget livssyn ja, dette er også en av grunnene til at de fleste ateister klarer seg fint uten religion. Det er ikke vanskelig å komme opp med sitt eget livssyn.

 

Og du har enda ikke enda prøvd å forklare hva som gjør deg kristen, alle beskrivelser du har gitt så langt kan passe inn i så og si alle religioner og livssyn.

[Noxhaven]

Jeg blander begreper med vilje. Det er sånn jeg oppfatter mennesker rundt meg til å oppfatte det. Overbevisninger = Sannhet. 

 

Btw, historie er ikke etterprøvbar, betyr det at historien er overnaturlig? ^^

 

Hvorfor blander du begreper med vilje? Skaper du ikke bare unødvendig forvirring eller misforståelser da?

 

Det er sånn du oppfatter mennesker rundt deg til å oppfatte det? Var litt vrient å forstå dette, men hva slags mennesker er det du har rundt deg som mener at overbevisninger = sannhet? Har du blitt med i en sekt ellerno?

 

Historier er forklaringer. Lyden eller skriften du mottar historiene gjennom er en del av den naturlige verden. 

Innholdet i historien derimot kan være alt fra renspikka fiksjon, delvis basert på virkelige hendelser eller en så å si tro kopi av hendelsene den baserer seg på.

Men nei, det at en historie ikke er etterprøvbar betyr ikke at historien er overnaturlig, det betyr at den ikke er troverdig i seg selv - at den ikke har selvbevisende verdier.

Ekstraordinære historier krever ekstraordinære beviser.

 

Om jeg skriver en historie her om at jeg urinerte to ganger i løpet av gårsdagen så regner jeg med at du tror på meg uten at jeg trenger å dokumentere dette ytterligere.

Skriver jeg at jeg urinerte flytende gull (bokstavelig talt) 72 ganger i går og er mange millionær nå så vil det stilles større krav til dokumentasjon for å underbygge historien, eller vil en slik historie mottas som rent oppspinn.

[Andysowhatgg]

 

Jeg blander begreper med vilje. Det er sånn jeg oppfatter mennesker rundt meg til å oppfatte det. Overbevisninger = Sannhet. 

 

Btw, historie er ikke etterprøvbar, betyr det at historien er overnaturlig? ^^

 

Hvorfor blander du begreper med vilje? Skaper du ikke bare unødvendig forvirring eller misforståelser da?

 

Det er sånn du oppfatter mennesker rundt deg til å oppfatte det? Var litt vrient å forstå dette, men hva slags mennesker er det du har rundt deg som mener at overbevisninger = sannhet? Har du blitt med i en sekt ellerno?

 

Historier er forklaringer. Lyden eller skriften du mottar historiene gjennom er en del av den naturlige verden. 

Innholdet i historien derimot kan være alt fra renspikka fiksjon, delvis basert på virkelige hendelser eller en så å si tro kopi av hendelsene den baserer seg på.

Men nei, det at en historie ikke er etterprøvbar betyr ikke at historien er overnaturlig, det betyr at den ikke er troverdig i seg selv - at den ikke har selvbevisende verdier.

Ekstraordinære historier krever ekstraordinære beviser.

 

Om jeg skriver en historie her om at jeg urinerte to ganger i løpet av gårsdagen så regner jeg med at du tror på meg uten at jeg trenger å dokumentere dette ytterligere.

Skriver jeg at jeg urinerte flytende gull (bokstavelig talt) 72 ganger i går og er mange millionær nå så vil det stilles større krav til dokumentasjon for å underbygge historien, eller vil en slik historie mottas som rent oppspinn.

 

Jeg vet at det hele er en missforståelse, men ja, jeg skulle vært mer tydelig på at det var en missforståelse. Jeg tenker at det er viktig å skrive det ned slik jeg opplever det fra andre og hvordan det er en vanlig missoppfatning slik at mennesker kan kanskje rette sin egen missoppfattning ved å lese det jeg skriver. Men om jeg skal kunne det, så må jeg først forklare hva missoppfatningen er.

 

Tanken er slik:

Om du bare sier det som er korrekt hele tiden, og du møter en person som mener at overbevisning = sannhet. Så har de ingen grunn for å oppfatte det de sier selv som feil. Fordi de har en overbevisning. 

 

Om du legger ned en missoppfatning og noen gjenkjenner seg i den tanken og tenker at det er noe av det samme som min tanke, og vis du da etterfølger din forklaring av en missoppfatning og sier hva som er korrekt så gir du personen som leser/tenker et mye større grunnlag for å korrigere sin egen tenkning. Fordi personen ser da at ditt arguement vinner over det andre argumentet. 

 

Om personen selv skulle kommet med denne missoppfatningen, og du prøver å korrigere personen. Så blir det mest sannsynelig bare en motpolasering

 

Men takk for spørsmålet, jeg må erkjenne at jeg ikke har helt mestret helt hvordan jeg skal si ting. 

 

Edit: men jeg føler om du poengterer at dette er en missoppfatning, så skaper jeg fort denne motpolariseringen igjen. Det her kreves kanskje litt testing.... Hmmm...

 

Edit 2: fordi om du skal prøve å forandre noen sin tenkning, så må du nesten si at du forstår motpartens perspektiv, og kanskje til og med forklare hva hans perspektiv i dine egne ord slik at den som lytter får muligheten til å utvikle et større vokabular og kan gjenkjenne seg i det du sier, før du så sier at: "men jeg har opplevd dette", eller "jeg forstår dette", så da kan det ikke stemme... elns

 

Fordi du som person overfor en annen person har ingen autoritet som en lærer for eksempel har. Det gjør jo slik at du må diskutere på et rent Patos og Logos nivå, fordi du mest sannsynelig ikke har noe Etos overfor den du prater med. 

Endret 13. juni 2017 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

 

tatt ting fra forskjellige religioner.... også lagd mitt eget livssyn? Det er ikke akurat det som er poenget mitt, lage mitt eget livssyn? Jeg vil strengt tatt bare forstå ting og se at de er sånn nogelunde. Er det liksom sånn man lager egne livssyn? xD

 

Det er slik man lager sitt eget livssyn ja, dette er også en av grunnene til at de fleste ateister klarer seg fint uten religion. Det er ikke vanskelig å komme opp med sitt eget livssyn.

 

Og du har enda ikke enda prøvd å forklare hva som gjør deg kristen, alle beskrivelser du har gitt så langt kan passe inn i så og si alle religioner og livssyn.

 

Ja, det passer inn i alle religioner. Kan jeg da ikke bare kalle meg kristen? Som sagt tidligere det er utforskningen av religion, og vest europeisk filosofi som har fått meg i disse tanker, hvorfor ikke bare gi tankene og idene jeg har erfart den respekten og takknemligheten jeg mener den er verdig av, og kalle meg kristen. Som Karl Jung sier: "People don't have ideas, ideas have people" Hvorfor ikke bare erkjenne den og akseptere det at disse ideene er de som har skapt meg til å være denne personen jeg er i dag?

 

Jeg ville ikke kalt meg Jøde, på det enkle prinsippet at det var ikke der min utforskning/nysgjerrighet startet.

 

Edit: Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er fri til å gjøre dette som du skrev i din tidligere post nest øverst på side 2 i denne tråden, og ikke skjønner jeg hvorfor jeg skal kalle det for spirituell, når ordet spirituel ikke har noen signifikant betydning til meg som person.

Endret 13. juni 2017 av Andysowhatgg

[Civilix]

(...)

Jeg ville ikke kalt meg Jøde, på det enkle prinsippet at det var ikke der min utforskning/nysgjerrighet startet.

(...)

 

Så du startet med konklusjonen, at du var kristen, og så prøvde du å finne ut hva det betyr?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Så du startet med konklusjonen, at du var kristen, og så prøvde du å finne ut hva det betyr?

Nå er vel akkurat dette heller regelen enn unntaket. De fleste religøse blir født inn i religionen sin og plukker de "skrifter" som passer å tro på fra de tilgjengelige i denne religionen.

[Civilix]

Nå er vel akkurat dette heller regelen enn unntaket. De fleste religøse blir født inn i religionen sin og plukker de "skrifter" som passer å tro på fra de tilgjengelige i denne religionen.

 

Andy nevnte selv at han tidligere var ateist, og han ble religiøs i voksen alder så jeg mener at det blir feil å sammenligne han med folk som er religiøse fra de var barn. Også var jo hovedpåstanden hans i tråden at han kan forklare hvorfor han er kristen, jeg velger å tro at han dermed hadde mer tanker rundt dette valget enn "jeg er kristen fordi jeg har valgt å være det".

 

For øvrig blir langt flere Kristene fortalt hva som passer inn enn det er som selv plukker ut hva de velger å tro på.

[Andysowhatgg]

 

Nå er vel akkurat dette heller regelen enn unntaket. De fleste religøse blir født inn i religionen sin og plukker de "skrifter" som passer å tro på fra de tilgjengelige i denne religionen.

 

Andy nevnte selv at han tidligere var ateist, og han ble religiøs i voksen alder så jeg mener at det blir feil å sammenligne han med folk som er religiøse fra de var barn. Også var jo hovedpåstanden hans i tråden at han kan forklare hvorfor han er kristen, jeg velger å tro at han dermed hadde mer tanker rundt dette valget enn "jeg er kristen fordi jeg har valgt å være det".

 

For øvrig blir langt flere Kristene fortalt hva som passer inn enn det er som selv plukker ut hva de velger å tro på.

 

Ja, jo... du kan si det slik at jeg har valgt det. Men følelsen jeg knytter til selve ideen må jeg si er veldig sterk.

 

Jeg prøvde å forklare tidligere hva jeg følte når jeg sa feks. "Jeg er jøde." Istedenfor "jeg er kristen." I hode mitt føles det totalt feil å si noe annet enn at jeg er kristen. Det har blitt en kraftig assosiasjon i hode mitt, jeg vil ikke si at det er noe religiøst eller noen form for åpenbaring selv om jeg skjønner tanken om å kunne kalle det for det.

 

I religiøst perspektiv har jeg absolutt hatt en åpenbaring.

 

Men i psykologisk perspektiv har jeg knyttet sterke assosiative bånd med det å kalle meg selv kristen, og jeg kjenner at det er kun det ønske eller den sterke tiltrekkningen jeg har mot denne følelsen som holder meg til å være kristen.

 

Vist jeg skulle forklart følelsen, slik at andre kunne relatert til følelsen uten å blande noen religiøst missforstått overtro. Så er det samme følelse som man får når man sier ja, mens man rister på hode, bare at følelsen er x antall ganger større. Altså følelsen du får er en veldig sånn sterk resistant følelse om det å riste på hode mens man svarer ja på et spørsmål er veldig galt, og det hele har med mine sterke assosiasjoner å gjøre.

 

Men jeg må være ærlig, jo mer jeg prøver å forklare denne "åpenbaringen" jeg har fått med psykologi, jo mindre lyst har jeg til å være kristen. Psykologi har et så utrolig stykt og abstrakt språk, nesten helt umenneskelig... ugh...

 

Det er skikkelig merkelig å sitte og føle på at jeg har innsikt i begge verdener, uten å forglemme/forkaste det andre synet/perspektivet jeg har på de samme tankene. Jeg har virkelig store problemer å skulle ha begge perspektiver som mitt hovedperspektiv, om det gir mening? jeg klarer ikke helt å knytte den religiøse og den abstrakte vitenskapelige tanken sammen, selv om jeg føler at de begge sier det samme.

Endret 13. juni 2017 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

 

(...)

Jeg ville ikke kalt meg Jøde, på det enkle prinsippet at det var ikke der min utforskning/nysgjerrighet startet.

(...)

 

Så du startet med konklusjonen, at du var kristen, og så prøvde du å finne ut hva det betyr?

 

Det stemmer. ^^ 

[Andysowhatgg]

 

Så du startet med konklusjonen, at du var kristen, og så prøvde du å finne ut hva det betyr?

Nå er vel akkurat dette heller regelen enn unntaket. De fleste religøse blir født inn i religionen sin og plukker de "skrifter" som passer å tro på fra de tilgjengelige i denne religionen.

 

Jeg startet ut i en ateistisk familie, til og med oldemor er ateistisk. Har så klart hatt KRLE på skolen men ikke noe utenom det. Brukte veldig mye av ungdomstiden min på å hate på kristendom og religion generelt, og hatet på de for alle de frihets stjelende tingene jeg mente de gjorde. Jeg er døpt humanetisk, og stått i humanetisk konfirmasjon i trass av at flere av mine venner tok kristlig konf.

 

Et tidspunkt i livet mitt har jeg vært veldig kaotisk, i form av at jeg drev med mye dritt, som å kaste maling på hus i gata, trakasering av religiøse mennesker osv.

 

Men engang så valgte jeg å prøve å utfordre dette sinnet/hatet mitt, forhold til å begynne å like mennesker jeg hatet, naturlig nok hatet jeg religiøse mennesker ganske grenseløst. Samtidig som jeg hadde et veldig stort behov for å finne noe som var stabilt og som gav meg litt mer mening i livet. Selv om disse tankene for meg på den tiden var ubevist, så valgte jeg bare å prøve å bli en del av noe jeg hatet. Som egentlig ikke gir mening at jeg har prøvd noe slik når jeg tenker på det i ettertid, og det er hit det har ført meg en dag i dag.

 

Jeg kjenner absolutt at jeg har oppnådd noe, og jeg må si jeg har blitt et langt bedre menneske, av en eller annen grunn som jeg egentlig ikke helt forstår. Men jeg er fortsatt veldig "resistant" å begynne å kalle det jeg føler på som en åpenbaring eller andre lignende ting, selv om det jeg har opplevd er absolutt kalt en åpenbaring har jeg skjønt etter å ha pratet med talsfolk i moskeer og kirker.