Nå tror jeg at jeg kanskje klarer å forklare hvorfor jeg er kristen.

[Andysowhatgg]

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ 

For meg er det å være kristen er en personlig symbolikk eller sannhet. Og det jeg legger i det symbolet er at det å ha negative følelser som å: hate, misslike, føle skam ovenfor eller fortrenge tanker osv (andre negative tanker.) Mener jeg skaper kaos ikke bare for andre mennesker rundt meg, men også for megselv og mitt eget sinn. Det er ingen stabilitet eller orden i å skulle gå rundt å skade andre gjennom ved å spre mine negative tanker gjennom: beskyldninger, mobbing, ignorering, og truing osv.

Og over tid har jeg hatet, misslikt, skamlakt, fortrengt, ignorert, beskyldt, misstrodd, skaper krangler, latterligjort, ydmyker, fornærmer, truet, og vært sjalu på kristendom (andre ideologier, andre personer og grupper med mennesker.). Du skal ikke lengre enn til (https://www.hjelptilhjelp.no/Samliv-og-foreldre/tegnene-pa-at-du-lever-i-et-emosjonelt-misbrukende-forhold) for å finne ut at det jeg drevet med er psykisk krigføring på høyt nivå! og det at jeg har misstillit og utagerer på den misstillitten gjør ikke verden til et bedre sted, det er jo egentlig ren "ondskap" i den forstand. 

Huh... kult, jeg har tydligvis vært en ond person.  

Det verste av alt, er at jeg ikke har vært alene om å drive psykisk krigføring på andre. Det hele har jo faktisk vært en gjengmentalitet, og det på et høyt samfunnsnivå. Hvor jeg har ropt ting ut som "Jeg har yttringsfrihet!" og ved å rope ut at jeg har yttringsfrihet så tar jeg vekk yttringsfriheten til den personen som prøver å forklare meg hva de mener. Da har jeg jo missforstått grunnfundamentet på hva samfunnet vårt prøver å bygges på, (jeg har missforstått hva yttringsfrihet går ut på) og det er argumentasjon og sofistikert tenkning for å motarbeide min radikale tenkning, og hadde jeg vært smart så hadde jeg lyttet til disse menneskene jeg hatet, misslikt, skamlakt, fortrengt, ignorert, beskyldt, misstrodd, skaper krangler, latterligjort, ydmyker, fornærmer, truet, og vært sjalu på. Fordi da kunne jeg i ettertid sittet å forstått hvorfor de har feil men jeg hadde også hatt muligheten til å forstå hva de har rett i og omgjort de tingene jeg har feil i. Jeg kunne tatt all denne informasjonen i ettertid, diskutert det med noen som er smartere enn meg og fått et argument som kunne motsagt det de sa. Da hadde jeg hatt en mulighet for å bearbeide følelsene mine, og jeg kunne hatt muligheten til å fjerne alt dette hatet, alt dette kaoset, all denne ondskapen, all denne Antiteten og gruppe polariseringen, som egentlig ikke er til noe mer hjelp til noe annet enn å skape mer krig, mer lidelse og mer kaos.

Og det er det ønske der som gjør meg kristen, det at jeg ønsker å bearbeide mitt hat, men også hjelpe andre til å bearbeide sitt hat. Fordi verden er allerede bedriten nok som den allerede er, den blir ikke noe bedre om jeg skal sitte rundt å la den være en dritt stamp. Det kreves at jeg må være modig, og prøve nok engang å sende ut nok en post for å finne ut om det jeg argumenterer er tull eller ikke og håpe at det jeg får som svar er sofistikert, gjennomtenkt og at jeg ikke blir latterliggjort. Fordi da må jeg prøve nok engang å gå i tanke boksen og prøve på nytt. 

aaah, kanskje ikke vist jeg snakker med en som latterligjør det jeg sier, da hender det fort at jeg kanskje prater med en som skaper kaos.

Endret 9. juni 2017 av Andysowhatgg

[Kikert]

Jeg er veldig langt fra kristen og har aldri trengt religion for å forstå det du nå har forstått. At man må støtte seg på et verktøy som ofte er hatefult og fordomsfult er litt trist, men det er etter min mening også veldig positivt at noen kan bruke religion for å bli et bedre menneske.

 

Jeg ser ikke ned på kristendomen, men jeg forstår heller ikke helt hvorfor noen lener seg på det for å bli et bedre menneske. Hvorfor trenger man religion for å bruke sunn fornuft?

 

Desverre så er det et par råttne epler som ødelegger den generelle oppfatningen av ikke-religiøse og noen som ødelegger for religiøse, det skaper en unødvendig konflikt som egentlig går imot det generelle synet til begge sider. Splid sår splid

 

Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Det er en grunn til at det ordtaket har blitt "oppfunnet" av flere kulturer og religioner uavhengig av hverandre. Inkludering sår inkludering

Endret 9. juni 2017 av 4 3

[Noxhaven]

Det er jo vell og bra at du har tenkt igjennom ting og forstått at visse handlinger og oppførsel har en generelt sett negativ innvirkning på omgivelsene dine.

Men jeg vet ikke helt om jeg er enig i at du har vært ond, jeg vil nå si at du ikke har forstått bedre - at du ikke har hatt interessen i å tenke gjennom konsekvenser og bare fortsatt i samme gamle sporet. 

 

Om du tenker tilbake så antar jeg at ikke du har gjort tingene du forteller om for å være ondskapsfull?

 

Er ganske så enig med 4 3 ovenfor, og ser heller ikke helt relevansen eller nødvendigheten til kristendommen i kontekst av det du skriver.

Det du har kommet deg frem til bør du ta æren for selv, da det er du som bedrer deg selv ved å ta tak i ting og bearbeide deg selv.

 

For å se hvor ubetydelig kristendommen er i det du skriver så kan du prøve å bytte ut "kristen" i innlegget ditt med et hvilket som helst tulle ord eller vanlig ord og komme frem til akkurat samme resultat.

 

"For meg er det å være kristen kløviker en personlig symbolikk eller sannhet. Og det jeg legger i det symbolet er at det å ha negative følelser som å: hate, misslike, føle skam ovenfor eller fortrenge tanker osv (andre negative tanker.) Mener jeg skaper kaos ikke bare for andre mennesker rundt meg, men også for meg selv og mitt eget sinn. Det er ingen stabilitet eller orden i å skulle gå rundt å skade andre gjennom ved å spre mine negative tanker gjennom: beskyldninger, mobbing, ignorering, og truing osv."

 

[snipp - har gjort negative ting, men har forstått at negative handlinger er negative handlinger, den gyldne regel er gull - snipp]

 

"Og det er det ønske der som gjør meg kristen kløvisk, det at jeg ønsker å bearbeide mitt hat, men også hjelpe andre til å bearbeide sitt hat. Fordi verden er allerede bedriten nok som den allerede er, den blir ikke noe bedre om jeg skal sitte rundt å la den være en dritt stamp. "

[Gjest Bruker-95147]

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ 

 

For meg er det å være kristen er en personlig symbolikk eller sannhet.

 

 

Så lenge du har det bra og følger den gyldne regel ser jeg intet direkte negativt i dette.

 

Men jeg vil tilføye at det er noe trist over oss mennesker at vi drives eller driver oss selv til hele tiden å måtte finne forklaringer eller definisjoner/diagnoser på det man er hele tiden, og ikke bare slipper seg selv fri og er i samsvar med de til enhver tid gitte forutsetninger som ligger i nuet!?

Hvem er det man må ha spesiell tillatelse fra, er det de andre eller er det en selv, det lurer jeg på ... Hvis jeg tar en kjapp runde i eget minne kan det se ut som for det meste er meg selv som har vært den verste kritiker, men ser jeg nærmere på hva den kritikeren består av viser det seg at det er en psykologisk konstruksjon som inneholder bits and pieces av min arv og miljø som har programmert meg til å tro og være kritisk og dermed bedømme meg selv som "bestandig litt i underkant av forventning", andres og min - det er ingen fast substans som er meg noe sted, bare en mer eller mindre godt laget film som alles ved mitt navn og opphav ... Jeg finner kort og godt ikke egne "originale" tanker og holdninger noen steder - så hvem har jeg da vært?

 

Ta alt dette som mest som retoriske spørsmål/strø tanker, følg det du tror på så lenge det gjør deg til en godt vesen, og ha det så bra som det er mulig å ha det!

Endret 9. juni 2017 av Bruker-95147

[Andysowhatgg]

Jeg ser ikke ned på kristendomen, men jeg forstår heller ikke helt hvorfor noen lener seg på det for å bli et bedre menneske. Hvorfor trenger man religion for å bruke sunn fornuft?

 

 

Er ganske så enig med 4 3 ovenfor, og ser heller ikke helt relevansen eller nødvendigheten til kristendommen i kontekst av det du skriver.

Det du har kommet deg frem til bør du ta æren for selv, da det er du som bedrer deg selv ved å ta tak i ting og bearbeide deg selv.

For å legge mer kjøtt på beinet.

 

Så et par år tilbake valgte jeg å konvertere fra å være ateist til å bli kristen, og på den tiden skjønte jeg egentlig aldri helt hvorfor jeg valgte å gjøre det. Jeg hadde egentlig ingen ord på det jeg opplever, eller noen god bevisthet eller selvrefleksjon rundt det hele heller. Og på den tiden tenkte jeg til megselv: "Skjit heller jeg prøver å konvertere så finner jeg vel ut hva min underbevisthet prøver å fortelle meg." og dette har egentlig ledet meg til en lang vild "gåsejakt" for å finne en forklaring på hvorfor jeg ønsker å være kristen, selv om jeg trodde på den tiden at hele "gude greia" var tull og fanteri. Så spesiell takk til, Piaget, Nietzsche, Jung, Platon, Augustin, Descartes, Kant, Weber, Huxley, Postmodernismen og fler.

 

Men dog det var tanken om "religiøs tro" og nysgjerrighet til å forstå min underbevisthet som fikk meg til å bli motivert til å havne i disse tankenebanene. Så motivasjonen er jo takket være kristendom, hadde den/det ikke eksistert så hadde jeg ikke kommet til denne og mange andre tanker som jeg er veldig takknemlig for. Det er nok kun den takknemligheten jeg føler på (som jeg føler er veldig stor.) som får meg til å fortsette å si at jeg er "kristen". Kan tenke på det som en form for respekt, for hva jeg har lært, og som et læremiddel har den vært veldig til hjelp frem til nå, vist man klarer å se forbi alt dette "hatet".

 

Men ja jeg er helt enig det kunne vært hvilket som helst ord, og det hadde nok vært et annet ord om jeg bodde et annet sted også. Men uansett, dette jeg snakker om er ikke en universell sannhet, den "takknemlighets" følelsen er nok bare noe jeg som føler på. Og den følelsen er bygd på at jeg har jobbet hardt, studert lenge og jobbet mye for å kunne klare å forstå megselv. Dette gir meg stor stolthet ovenfor megselv og at dette er noe jeg har virkelig har fått til.

 

Så om du ønsker å forstå hva jeg prøver å si og hvorfor jeg absolutt føler at jeg må kalle megselv kristen. Så tror jeg, at du må prøve å tenke på en ting du er svært stolt over eller noe annet du har en sterk emosjonell tilkobling til. Se hvilket symbol denne stoltheten/følelsen du har eller tar som form, og prøv å bytte ord eller bytte symbol på den ene tingen du har et så sterk emosjonell tilkobling til. 

 

Jeg ser kun en måte at jeg skulle kunne forandre dette symbolet på selv, og det er at jeg ønsker å forandre det. Så for eksempel om mennesker rundt meg begynner å behandle meg dårlig for at jeg kaller meg kristen, så ville kanskje jeg få et sterkere ønske om å ikke kalle meg kristen for at jeg ønsker å kunne prate med mine "venner" uten å bli trakkasert feks.

Endret 9. juni 2017 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

 

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ 

 

For meg er det å være kristen er en personlig symbolikk eller sannhet.

 

 

Så lenge du har det bra og følger den gyldne regel ser jeg intet direkte negativt i dette.

 

Men jeg vil tilføye at det er noe trist over oss mennesker at vi drives eller driver oss selv til hele tiden å måtte finne forklaringer eller definisjoner/diagnoser på det man er hele tiden, og ikke bare slipper seg selv fri og er i samsvar med de til enhver tid gitte forutsetninger som ligger i nuet!?

Hvem er det man må ha spesiell tillatelse fra, er det de andre eller er det en selv, det lurer jeg på ... Hvis jeg tar en kjapp runde i eget minne kan det se ut som for det meste er meg selv som har vært den verste kritiker, men ser jeg nærmere på hva den kritikeren består av viser det seg at det er en psykologisk konstruksjon som inneholder bits and pieces av min arv og miljø som har programmert meg til å tro og være kritisk og dermed bedømme meg selv som "bestandig litt i underkant av forventning", andres og min - det er ingen fast substans som er meg noe sted, bare en mer eller mindre godt laget film som alles ved mitt navn og opphav ... Jeg finner kort og godt ikke egne "originale" tanker og holdninger noen steder - så hvem har jeg da vært?

 

Ta alt dette som mest som retoriske spørsmål/strø tanker, følg det du tror på så lenge det gjør deg til en godt vesen, og ha det så bra som det er mulig å ha det!

 

Jeg skal se hva jeg får til, jeg har brukt mye tid i det siste å sette ord på det jeg har lest og forstått. Jeg er litt bak på den analysen og den refleksjonen jeg trenger for å oppfatte det jeg har lest uten å missforstå. 

 

Hei, jeg ønsker at du skal lese denne boken. Med mindre det var spørsmål du allerede har svart på og spør meg for å få meg til å tenke videre. Skjønte ikke helt hvordan jeg skulle tolke teksten din, om den var personlig eller ment for meg.

 

http://www.goodreads.com/book/show/27793.Explaining_Postmodernism

 

og kanskje se denne filmen om motivasjon for å lese boken.

 

og wikipedia er morsomt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Postmodernisme

[Kikert]

En ting du må svare på som kristen; Er jorden flat? Det står i bibelen at jorden er flat, står på søyler og har en dome over seg.

[Andysowhatgg]

Så om du ønsker å forstå hva jeg prøver å si og hvorfor jeg absolutt føler at jeg må kalle megselv kristen. Så tror jeg, at du må prøve å tenke på en ting du er svært stolt over eller noe annet du har en sterk emosjonell tilkobling til. Se hvilket symbol denne stoltheten/følelsen du har eller tar som form, og prøv å bytte ord eller bytte symbol på den ene tingen du har et så sterk emosjonell tilkobling til. 

 

 

Da skal du kunne føle på en sånn indre resistant følelse som gjør det slik at du føler det du gjør er feil.

 

Og det har noe med at assosiative delene i hjernen din å gjøre. Siden du har så sterke assosiasjoner til et ord, eller symbol eller lignende at hjernen din føler at du gjør noe helt feil.

 

 

Du skal kunne triggre den samme resistante følelsen med å prøve å riste på hode, mens du sier ja. Når noen stiller deg et spørsmål, eller om du prøver å si Nei, mens du nikker med hode ditt. Er samme følelsen bare et multitud sterkere.

[afterall]

Beklager på forhånd. Jeg skjønner at du har tenkt mye på dette, men her var det mye vås. Du klarer hvertfall ikke å kommunisere noe innhold i denne nye religiøsiteten din. Som påpekt ovenfor, 'kristen' kunne vært byttet ut med et helt annet ord. Har du funnet Jesus? Har du oppdaget noen sannhet i bibelen? Foreløpig virker det som du bare har tatt et gigantisk og intetsigende leap of faith, litt som Kierkegaard, bare enda dårligere. Nettopp fordi du etter alt å dømme har tatt et sprang til en suppe av religiøsitet og liksomfilosofi.

[Andysowhatgg]

Beklager på forhånd. Jeg skjønner at du har tenkt mye på dette, men her var det mye vås. Du klarer hvertfall ikke å kommunisere noe innhold i denne nye religiøsiteten din. Som påpekt ovenfor, 'kristen' kunne vært byttet ut med et helt annet ord. Har du funnet Jesus? Har du oppdaget noen sannhet i bibelen? Foreløpig virker det som du bare har tatt et gigantisk og intetsigende leap of faith, litt som Kierkegaard, bare enda dårligere. Nettopp fordi du etter alt å dømme har tatt et sprang til en suppe av religiøsitet og liksomfilosofi.

hei, meg for 3 årsiden

 

Beklager men du leser for mye av din egen forståelse av hva kristendommen er inn i det jeg snakker om. Prøv å koble vekk dine assosiasjoner til religion og kristendommen, prøv på nytt.

Endret 9. juni 2017 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

En ting du må svare på som kristen; Er jorden flat? Det står i bibelen at jorden er flat, står på søyler og har en dome over seg.

tihi  Det er en metafor på at jorden var flat frem til et vist år, og etter dette året begynte menneskene å utvikle seg, og da ble planeten som vi kjenner den "skapt". (se jeg har øvd meg!  )

Endret 9. juni 2017 av Andysowhatgg

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ [/size] ...

Jeg forsto lite. Det høres bare ut som du har gitt opp å finne ut hvem du selv er og bare puttet inn annen tilgjengelig forklaring isteden.

[afterall]

 

Beklager på forhånd. Jeg skjønner at du har tenkt mye på dette, men her var det mye vås. Du klarer hvertfall ikke å kommunisere noe innhold i denne nye religiøsiteten din. Som påpekt ovenfor, 'kristen' kunne vært byttet ut med et helt annet ord. Har du funnet Jesus? Har du oppdaget noen sannhet i bibelen? Foreløpig virker det som du bare har tatt et gigantisk og intetsigende leap of faith, litt som Kierkegaard, bare enda dårligere. Nettopp fordi du etter alt å dømme har tatt et sprang til en suppe av religiøsitet og liksomfilosofi.

hei, meg for 3 årsiden

 

Beklager men du leser for mye av din egen forståelse av hva kristendommen er inn i det jeg snakker om. Prøv å koble vekk dine assosiasjoner til religion og kristendommen, prøv på nytt.

 

Hvordan foreslår du at jeg skal "koble vekk mine assosiasjoner til religion og kristendom" når det er din intetsigenhet som gjør at jeg selv må fylle det massive tomrommet teksten din etterlater?

[ildsint]

til andysowhatgg

 

Er det ikke bedre å si du er kristen og tilhører katolikk eller protestanter eller pinsevenn   eller ........

Endret 9. juni 2017 av ildsint

[Civilix]

Dette her er bare en suppe som ikke sier noe som helst Andysowhatgg, anbefaler at du går tilbake i tenkeboksen og finner ut av hva du egentlig tenker og så komme tilbake.

[Torpedo_Peter]

Jeg skulle ikke være forundret om du har sett litt på materialet til Jordan Peterson.

 

Jeg liker fyren svært godt, men han har labyrintaktig forhold til hva det vil si å være religiøs. Han er også hakket flinkere til å ordlegge seg enn de fleste. Det fremstår som et halvveis forståelig rammeverk for hvordan man kan forholde seg til menneskelig svakhet og epistomologi gjennom arvede verdier, og gjennom symbolikk og metafor.

 

Som noen andre har foreslått, gå tilbake i tenkeboksen og prøv å organisér tankene dine litt mer på egenhånd.

Endret 9. juni 2017 av Torpedo_Peter

[Gamasj]

Og det er det ønske der som gjør meg kristen, det at jeg ønsker å bearbeide mitt hat, men også hjelpe andre til å bearbeide sitt hat.

Det er veldig bra at du har et ønske om bli en bedre og mindre hatefull personer, men du trenger ikke å bli religiøs og tro på overnaturlige hendelser for å få det til. 

[Gjest Bruker-95147]

En ting du må svare på som kristen; Er jorden flat? Det står i bibelen at jorden er flat, står på søyler og har en dome over seg.

 

Hvis du forsøker å tolke tekst med hjertet fremfor å bruke  konvensjonell tenkingen, og dermed i tråd med hvordan slike tekster er ment å fattes  blir det slett ikke ulogisk eller så fantasifullt som noen litt overkritiske liker å tro tekster er

 

Ut fra hvordan du erfarer hele verden og universet antar jeg du er enig i at du vil føle å være i sentrum av det, og ut fra det du da kan oppfatte fra ditt punkt/sentrum vil jorden du beveger deg på virke helt flat uansett om du går rundt hele planeten, og hvis du så beveger deg opp på en høyde på en klar værs dag og titter opp på det vi har over oss, vil den kunne se ut som en vakker blå dom som kupler din verden.

 

Hva søylene er ment å forstås som har jeg ingen forslag på for øyeblikket, men det kan sikkert finnes ut hvis man vil 

 

Edit: De fire søylene kan muligens være : nord , sør, øst og vest, og hvor Himmelen hvelvingen, kirkespiret, eller om du vil; "domen" er den femte retning, altså den retningen som religioner peker til og som kalles med flere navn så som: "Gud", "the transendence" eller "point between time and the timeless" eller "emptiness" osv osv

Endret 10. juni 2017 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Nå tror jeg at jeg fant ut hvordan jeg kan forklare det at jeg har blitt kristen! ^^ 

 

For meg er det å være kristen er en personlig symbolikk eller sannhet.

 

 

Så lenge du har det bra og følger den gyldne regel ser jeg intet direkte negativt i dette.

 

Men jeg vil tilføye at det er noe trist over oss mennesker at vi drives eller driver oss selv til hele tiden å måtte finne forklaringer eller definisjoner/diagnoser på det man er hele tiden, og ikke bare slipper seg selv fri og er i samsvar med de til enhver tid gitte forutsetninger som ligger i nuet!?

Hvem er det man må ha spesiell tillatelse fra, er det de andre eller er det en selv, det lurer jeg på ... Hvis jeg tar en kjapp runde i eget minne kan det se ut som for det meste er meg selv som har vært den verste kritiker, men ser jeg nærmere på hva den kritikeren består av viser det seg at det er en psykologisk konstruksjon som inneholder bits and pieces av min arv og miljø som har programmert meg til å tro og være kritisk og dermed bedømme meg selv som "bestandig litt i underkant av forventning", andres og min - det er ingen fast substans som er meg noe sted, bare en mer eller mindre godt laget film som alles ved mitt navn og opphav ... Jeg finner kort og godt ikke egne "originale" tanker og holdninger noen steder - så hvem har jeg da vært?

 

Ta alt dette som mest som retoriske spørsmål/strø tanker, følg det du tror på så lenge det gjør deg til en godt vesen, og ha det så bra som det er mulig å ha det!

 

Jeg skal se hva jeg får til, jeg har brukt mye tid i det siste å sette ord på det jeg har lest og forstått. Jeg er litt bak på den analysen og den refleksjonen jeg trenger for å oppfatte det jeg har lest uten å missforstå. 

 

Hei, jeg ønsker at du skal lese denne boken. Med mindre det var spørsmål du allerede har svart på og spør meg for å få meg til å tenke videre. Skjønte ikke helt hvordan jeg skulle tolke teksten din, om den var personlig eller ment for meg.

 

og kanskje se denne filmen om motivasjon for å lese boken

 

 

Jeg brukte bare noen ord på å få frem egen lett oppgitthet over at vi bestandig skal identifisere oss med definisjoner og dermed låse oss selv inn i trange rammer og bokser, hvor vi ut fra boksenes ulikhet nesten må komme i konflikt med hverandre fordi vi alle er så sikre på at akkurat min boks er den riktige. 

Om jeg kaller meg kristen, buddhist eller ateist blir hipp som happ, og ingen blir klokere av den endeløse kampen, og det fordi ingen av boksene kan være selve sannheten ...

 

Ikke let etter hva du er!  - se heller direkte på hva du hele tiden direkte erfarer og som dermed er sant og påpek hva du ikke er! Når du har fjernet alt du ikke er står du tilbake med hva du er, men det igjen er så uforklarlig og mystisk og svært og lite og ALT at der finnes ingen ord på det, det er det det er og det trenger ingen som helst ord som forklaring fordi det er perfekt som det er

 

Der er ingen som kan fortelle meg eller deg hva du er, så tro aldri på hverken kloke eller mindre kloke mennesker, fordi de som bruker ord og definisjoner vet så klart ikke sannheten, og de som faktisk er så heldige at de har direkte erfart hva sannheten er har samtidig forstått at det finnes ingen ord som fullt ut dekker sannheten, og dermed kan de bare peke i stillhet og håpe at den som søker vil finne ut av dette selv 

 

Endret 10. juni 2017 av Bruker-95147

[Civilix]

Det er veldig bra at du har et ønske om bli en bedre og mindre hatefull personer, men du trenger ikke å bli religiøs og tro på overnaturlige hendelser for å få det til. 

 

En liten kommentar til dette, kristendommen gir noe mer i form av automatisk tilgivelse for tidligere oppførsel. For mange er det vanskelig å komme over skyldfølelse fra tidligere hendelser, og da er det veldig fint å kunne få en tilgivelse uten spørsmål og så fokusere på det som ligger framover. På den måten tvinger man seg selv til fortsette å tro også, da å slutte å tro vil si at man må ta ett oppgjør med alt dette man har lagt bak seg med tilgivelsen som kristendommen gir.