Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Angående hjerteinfrakt


coby

Anbefalte innlegg

Fordi fåtallet av gjennomsnittsnordmenn har hjertefeil. Skal man innføre årlige tester for alle andre sykdomer også? Unødvendig bruk av ressurser, som heller kan blir brukt til å hjelpe de som faktisk er syke, eller har symptom på sykdom. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

 

 

Så altså du kan ha en hjertefeil nå, som du ikke har oppdaga? Vil ikke det evt gi utslagg på en blodprøve?

Nei.

 

Med andre ord, du kan altså ha en hjertefeil akkurat nå som du ikke vet om? Og som kan føre til at hjertet ditt stopper opp når du minst aner det?

 

Å finne hjertefeil kan være litt av en prosess med mange forskjellige tester og instrument.

 

Noe jeg synes er ganske rart.

 

Hvorfor innfører man ikke årlig hjertetest f.eks?

 

 

Fordi det har ingen relevans for overlevelse og er absolutt ikke kostnadseffektivt. Jeg snur litt på spørsmålet, og sier "hvorfor tester vi ikke alle for alle typer lungesykdommer, nyresykdommer, tarmsykdommer, genetiske- og metabolske sykdommer"? Lista med sykdommer er nesten uendelig lang, og i Norge så har legehjelp gått fra at personer søker lege når de er syke til personer søker lege for å være sikker på at de ikke er syke.

 

Jeg vil komme med et eksempel, og jeg håper ikke jeg vekker mange hypokondere her nå. Men i Japan innførte man for noen screening av skjoldbruskkjertelen, fordi det var så høy insidens av skjoldbruskkreft. De screenet befolkningen med ultralyd. Det som skjedde var at helt sinnsykt mange mennesker ble diagnostisert med skjoldbruskkreft fordi det ble funnet svulster hos ekstremt mange. Etter en viss tid, måtte de slutte med screening av befolkningen, fordi screeningen ikke hadde effekt. Det var mange fler som ble diagnostisert med skjoldbruskkjertelkreft, men overlevelsen ble ikke stort bedre. Denne kreftformen er relativt godartet, og den behandles ikke alltid om ikke svulsten oppfyller en del kriterier. Etter at screeninger sluttet, økte heller ikke antall dødsfall.

 

Poenget mitt med dette er at selv om man undersøker seg for alt, så er det ikke sikkert at det er har noen effekt på befolkningen. Det er ca 1 av 5000 som f.eks. har ARVC i hjertet. Det betyr at man skal undersøke 5000 personer for å diagnostiesere 1 person med ARVC. Det er ikke lønnsomt for noen, og pengene kan heller brukes på de som allerede har sympomer og trenger behandling for f.eks. symptomatisk hjertesvikt, kreftsykdom eller annen alvorlig symptomatisk sykdom.

Lenke til kommentar

Forsåvidt enig med annonymG, men jeg tror fremtidens medisin blir mer i form av at man screener personer for det aller meste og håndterer dette før symptomene. Dog ligger det nok ganske langt frem i tid før det vil bli normalt. Det krever en rekke nye teknologier og billigere og mer standardiserte testmetoder.

 

Kanskje om 50 år vil helsesystemet bli preventivt istedenfor behandlende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

 

Så altså du kan ha en hjertefeil nå, som du ikke har oppdaga? Vil ikke det evt gi utslagg på en blodprøve?

Nei.

 

Med andre ord, du kan altså ha en hjertefeil akkurat nå som du ikke vet om? Og som kan føre til at hjertet ditt stopper opp når du minst aner det?

 

Å finne hjertefeil kan være litt av en prosess med mange forskjellige tester og instrument.

 

Noe jeg synes er ganske rart.

 

Hvorfor innfører man ikke årlig hjertetest f.eks?

 

Ta Norge f.eks. 5 million innbyggere. Det vil være en enorm prosess og en enorm belastning som går utover resten av helsesystemet. Dessuten har vi uansett ikke teknologi til å finne "alle" hjertefeil per idag. OM vi screener med den teknologien vi har tilgjengelig vil det bli fryktelig dyrt og fryktelig tidskrevende, det vil overbelaste helsesystemet.

 

Folk som har hjerteproblemer i familiehistorien har full tilgang til hjertescreening.

Lenke til kommentar

Husker ikke hva det kalles. Men det finnes forskning som tilsier at dersom en lege legger på en eller to ekstra blodprøver som ikke helt har grunnlag i noe som helst symptomer der og da. Så gir dette oppdagelser som er bedre enn den kostnaden den ekstra blodprøvetakningen utgjør.

 

Her er det mange sider med saken da.

 

- Dette gjelder blodprøver og gjelder da nødvendigvis ikke en hel hurv med andre tester og maskineribruk.

- Man sparer penger fordi ting blir oppdaget tidlig, og/eller man hjelper pasienten veldig bra fordi man oppdager noe som ellers ville ha blitt oppdaget først mye senere, med alle fordelene det kan gi på ting som f.eks. mindre forverrende utvikling ..

Lenke til kommentar

Husker ikke hva det kalles. Men det finnes forskning som tilsier at dersom en lege legger på en eller to ekstra blodprøver som ikke helt har grunnlag i noe som helst symptomer der og da. Så gir dette oppdagelser som er bedre enn den kostnaden den ekstra blodprøvetakningen utgjør.

 

Her er det mange sider med saken da.

 

- Dette gjelder blodprøver og gjelder da nødvendigvis ikke en hel hurv med andre tester og maskineribruk.

- Man sparer penger fordi ting blir oppdaget tidlig, og/eller man hjelper pasienten veldig bra fordi man oppdager noe som ellers ville ha blitt oppdaget først mye senere, med alle fordelene det kan gi på ting som f.eks. mindre forverrende utvikling ..

 

Det tror jeg ikke stemmer, men du må gjerne prove me wrong. Har du link til forskningen? 

 

Dette kan også gå begge veier. Dersom man går inn for å finne feil på blodprøver eller bildetakning, så får man det til. Det setter pasienten i ond sirkel av et utredningsprogram for å utrede noe som ikke er sykdomsrelatert. Det er klart at det skjer at man har tilfeldige funn av sykdom, men det er bare ren flaks som all annen flaks her i livet.

Lenke til kommentar

Nja. Tror du tenker feil om hvordan metoden skal benyttes. Pasienten skal selvsagt ikke komme og be om ting i hytt og pine. Men legen skal selv ta noen kvalifiserte gjetninger. Vet ikke hvor mye legen må sette seg inn i valget. Men det legges på noe som legen velger, og pasienten behøver egentlig ikke en gang vite om det, dersom det ikke skulle være en uoppfordret informasjonsplikt knyttet til det da. Da får jo legen bare si hva det tas blodprøve av da, og ikke noe mer diskusjon der.

 

Dersom denne metoden har noe for seg, så kan en jo spør om et blodprøvepanel med jevne mellomrom over visse aldersgrenser også har like mye for seg? Husker ikke hvor jeg fant kilde. Men om jeg mestrer å lete opp igjen så..

Lenke til kommentar

Det tror jeg ikke stemmer, men du må gjerne prove me wrong. Har du link til forskningen? 

 

 

I øyeblikket nei. Har brukt en del av min tid for å forsøke å gjenfinne det. Men ut i fra hva jeg tror jeg kan huske, så var det svar i regi av enten forskning på et sykehus i Norge eller høyere i helsevesenets hierarki.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

 

 

 

Har hørt at arv egentlig ikke spiller så stor rolle.

 

Selv et friskt hjerte kan stoppe uten noe grunn.

 

 

Sier meg enig med Utah. Du har hørt på feil folk.

Arv, sett i perspektivet; statistisk signifikans, har allt å si når det gjelder hjerte- og karlidelser.

'Nuff said.

 

Det her stemmer jo ikke. "Arv har alt å si når det gjelder hjertelidelser"

 

Anonymous poster hash: 8a7a1...0d6

Lenke til kommentar

Et mennesker med potensiell hjertefeil. Da vil vel denne personen øke sjangsen for at hjertefeilen slår ut ved trening eller stress over tid?
Med andre ord bør man bare sitte på rumpa og spise sunt! I hvert fall unngå å stresse hjerte unødvendig. 

Visst man ser på dem som er blitt 100 år eller mer, så virker det ikke som dem har hatt et veldig stressende eller aktivt liv? 

 

Lenke til kommentar

Et mennesker med potensiell hjertefeil. Da vil vel denne personen øke sjangsen for at hjertefeilen slår ut ved trening eller stress over tid?

Med andre ord bør man bare sitte på rumpa og spise sunt! I hvert fall unngå å stresse hjerte unødvendig. 

Visst man ser på dem som er blitt 100 år eller mer, så virker det ikke som dem har hatt et veldig stressende eller aktivt liv? 

Men hvor mange er det egentlig som har medfødte hjertefeil i Norge? 200.000?

 

Hvorfor ikke innføre komplett hjerteundersøkelse på alle?

 

Anonymous poster hash: 8a7a1...0d6

Lenke til kommentar

 

Du tror altså, helt ærlig at arv har alt å si?

 

Hvis du vil ha mer oppmerksomhet, tror jeg at du må gjøre jobben og komme med et fyldigere motargument.

 

Fant nettopp en statistikk som sier at bare 20% av alle hjertestans skyldes arv.

 

Så slike argument som du spyr ut, kan du roe med, uten noe form for argumentasjon og bevis.

 

Anonymous poster hash: 8a7a1...0d6

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...