Gå til innhold

Studentene vant Tesla-sjefens Hyperloop-konkurranse. Nå bygger de fullskala testbane i Europa


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En effektiv økonomi er en økonomi hvor det som har større verdi for folk enn det koster å produsere blir produsert. Det virker ikke som hyperloop oppfyller det kriteriet ennå. Hvis og når det gjør det vil vi antakeligvis se private investeringer i det, på de plassene hvor behovet er stort nok til å gjøre det profitabelt. Hvor i verden er folk villig til å betale mest for å bli fraktet fra A til B på mindre tid enn med fly? Hvis tidsbesparelsen er verdt mer enn prisdifferansen mellom fly og hyperloop vil folk frivillig velge hyperloop.

 

Kun om staten tar penger fra folk med tvang og investerer de i hyperloopprosjekter som kommer til å koste vanvittig mye uten noen form for garanti om at det ender opp i et faktisk transporttilbud vil hyperloop muligens realiseres i dag. Ressursene må tas fra en plass, de må tas fra folk. Penger som ellers ville gått til investeringer i og konsum av alle andre produkter enn hyperloop, som folk kanskje i større grad trenger enn nettopp dette. Folk trenger bolig, klær, helsetjenester, utdanning, underholdning, mat. Ja vi trenger transport også, men hvis behovet for å komme seg raskere fra si Oslo til Stockholm eller hvor som helst ellers blir stort nok vil de avstå fra investeringer i og konsum av disse tingene og investere i utbygging av og konsumere transporttjenester som hyperloop i stedet.

Lenke til kommentar

En effektiv økonomi er en økonomi hvor det som har større verdi for folk enn det koster å produsere blir produsert. Det virker ikke som hyperloop oppfyller det kriteriet ennå. Hvis og når det gjør det vil vi antakeligvis se private investeringer i det, på de plassene hvor behovet er stort nok til å gjøre det profitabelt. 

 

Det er en antakelse som slett ikke trenger å være riktig, investorer tenker kortsiktig og på egen verdi, ikke verdien for samfunnet.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

En effektiv økonomi er en økonomi hvor det som har større verdi for folk enn det koster å produsere blir produsert. Det virker ikke som hyperloop oppfyller det kriteriet ennå. Hvis og når det gjør det vil vi antakeligvis se private investeringer i det, på de plassene hvor behovet er stort nok til å gjøre det profitabelt. 

 

Det er en antakelse som slett ikke trenger å være riktig, investorer tenker kortsiktig og på egen verdi, ikke verdien for samfunnet.

 

AtW

Jeg tar utgangspunkt i at folk generelt har en intensjon om gjøre ting de tjener på, det inkluderer å gjøre handler som gjør de bedre stilt enn de var før handelen fant sted. Om vi inngår en avtale om at jeg selger skoene mine for skjorta di, så må jeg se større verdi i skjorta di enn i skoene mine, og du må se større verdi i skoene mine enn i skjorta di. Klar de tenker på å tjene penger, men for å tjene penger må de i stor grad produsere noe folk kjøper frivillig. Grådighet er i så måte en god ting, i settingen privat produksjon og frivillig handel. Verdien folk ser i et produkt har mye å si for hvorvidt produksjonen av det er profitabel for produsenten.
Lenke til kommentar

 

En effektiv økonomi er en økonomi hvor det som har større verdi for folk enn det koster å produsere blir produsert. Det virker ikke som hyperloop oppfyller det kriteriet ennå. Hvis og når det gjør det vil vi antakeligvis se private investeringer i det, på de plassene hvor behovet er stort nok til å gjøre det profitabelt. 

 

Det er en antakelse som slett ikke trenger å være riktig, investorer tenker kortsiktig og på egen verdi, ikke verdien for samfunnet.

 

Det er en kortslutning i resonnementet ditt når du hevder at en investor (i Hyperloop) kan tenke kortsiktig. Inntektene i et slikt prosjekt vil komme fra passasjerene. Selvsagt kan ikke billettprisen bli så høy at et slikt (kostbart) anlegg er tilbakebetalt på kort tid, derfor må en investor være langsiktig. Men risikoen for private kan reduseres ved offentlige garantier som rettferdiggjøres ved å kalle det et miljøprosjekt, eller det har andre samfunnsnyttige verdier. Et eksempel på slik garanti er grønne sertifikater til støtte for vindkraft. Selv mener jeg at avstandene i Europa er for korte og stoppestedene for mange, til å rettferdiggjøre transport av mennesker i vakuumerte rør i 1200 km/t.

Lenke til kommentar

Tror det lønner seg med en mindre utgave tilpasset varetransport, feks vasking av tøy og tekstiler fra sykehus eller lignende. Det sikrer hvertfall jevn trafikk på systemet. STOR rørpost kan ha nytteverdi - med sentralt stort vaskeri for flere sykehus i sentrale områder - kan det sendes og returneres i trygg bane, med strekkoder for kunde-ID og standardiserte beholdere i røret. Hvis det tegnes inn i prosjektene i starten kan det bli virkelighet og noe å ha erfaring fra før neste trinn som kan være Hyperloop-nivået.

Lenke til kommentar

Jeg tar utgangspunkt i at folk generelt har en intensjon om gjøre ting de tjener på, det inkluderer å gjøre handler som gjør de bedre stilt enn de var før handelen fant sted.

Det du snakker om er et samfunn populert av Homo Economicus. Det er økonomers ekvivalent til oldtidens astronomers episykler for å få dagens markedsteorier til å gi mening.

 

Et individ av Homo Sapies er aldri fullstendig rasjonell, fullstendig innformert, fullstendig konsistent eller fullstendig opptatt av sin egen vinning for den del.

 

Og som AtW påpeker, vil ikke engang introduksjon av Homo Economicus få markedsøkonomi til å maksimere verdi for samfunnet som helhet.

 

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

Hvor mange ganger har debunkingen blitt debunket?

 

Sorry for å komme veldig sendt til festen, men..

 

0 ganger siste jeg sjekket. Der er diskusjoner på de tekniske løsningene og om de er mulig å bygge det sikkert, svaret på det er, ja det er det til en høy kostnad og systemet vill være veldig sårbart med mindre du legger på mere kostnader.

 

MEN det som ikke har blitt motbevist til nå er passasjerkapasitet, tidsbruk fra sentrum til sentrum og ikke minst kostnadsrammen på å bygge prosjektet. Ved å legge white paperet til grunn (som ikke inkluderer de overnevnte tekniske utfordringene) så vill bygg kostnadene per passasjer per time være tilsvarende en høyhastighetslinje, men du vill ha lavere kapasitet og vesentlig færre stop.

 

Så oppsumering, hvis du klarer å bygge den, så får du lavere kapasitet og dråligere dekning en en toglinje, for samme prisen. Ikke den beste dealen.

 

Kilder:

http://stopandmove.blogspot.no/2013/08/hyperloop-proposal-bad-joke-or-attempt.html

https://ggwash.org/view/32078/musks-hyperloop-math-doesnt-add-up

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...