Livet etter videregående

[Marcus Halberstram]

Engelsk pensum er helt uproblematisk for de aller fleste. Selv foretrekker engelsk litteratur, fordi det er lettere å innhente informasjon, med mindre man studerer noe veldig særnorsk. Min klare oppfordring er å takke ja til en eventuell studieplass. Du kommer aldri til å bli klokere på hva du ønsker å studere ved å sitte hjemme eller jobbe i kassa på kiwi. Man må prøve og feile. Ingen skam i dag å hoppe av et studium, faktisk er det ganske vanlig. Jeg vil påstå den største tabben man gjør er å ikke komme i gang med noe. 

[Ioadx]

Engelsk pensum er helt uproblematisk for de aller fleste. Selv foretrekker engelsk litteratur, fordi det er lettere å innhente informasjon, med mindre man studerer noe veldig særnorsk. Min klare oppfordring er å takke ja til en eventuell studieplass. Du kommer aldri til å bli klokere på hva du ønsker å studere ved å sitte hjemme eller jobbe i kassa på kiwi. Man må prøve og feile. Ingen skam i dag å hoppe av et studium, faktisk er det ganske vanlig. Jeg vil påstå den største tabben man gjør er å ikke komme i gang med noe. 

 

Hei, jeg har den oppfatningen av at det kan være en problematisk overgang ettersom man brått skifter fra å lese pensum på norsk i over 13 år til engelsk....Jeg er redd for at jeg kommer til å slå opp ganske mange ord i ordboken hele tiden til den grad at jeg går til anskaffelse av en norsk versjon (til tross for begrenset omfang). 

 

Jeg er ikke redd for å hoppe av et studiet, men det er et stort aber som følger med : 100 k i lån uten å ha utrettet noe som helst...

Vet ikke om jeg akkurat passer som "legetypen". 

 

Av ren nysgjerrighet, hva studerer du og hvor i landet  ?

[Ioadx]

Hva er dine personlige egenskaper?

Flittig, hardtarbeidende, ambisiøs og pålitelig. 

 

Liker du at det skjer mye, eller kan du konsentrére deg om én problemstilling i lang tid uten å bli distrahért av kjedsomhet?

En blanding vi jeg si. Liker av og til multitasking og at det er mye som jeg må ha kontroll over, mens andre stunder liker å jeg ha det helt stille rundt meg. Ja, jeg kan definitivt konsentrere meg rundt én oppgave i lang tid uten noen form for distraksjon.

 

Liker du å ha mye folk rundt deg, eller jobbe alene?

Spørs egentlig litt..Liker å jobbe med andre likesinnede personer, men i ny og ne liker jeg å jobbe for meg selv. 

 

Hvem er du i et lag med mange mennesker, den som lytter eller den som prater?

Igjen er jeg nok begge deler, men hvis jeg skulle velge så vil jeg si den som prater. Jeg liker å ta styringen av skipet..

 

Er du sensitiv til andres tanker og følelser, eller liker du best at jobb er jobb?

Vil kanskje si det sistnevnte. Selv om jeg vil si jeg har empati. 

 

Hvordan er du på fritiden? Liker du at jobben er en motvekt til fritiden, eller har du ikke noe imot å gjøre jobben til en livsstil?

Liker å bruke fritiden til å slappe av, men har vel ikke imot å gjøre jobben til en livsstil. 

 

Hva med arbeidsmarkedet - har du oversikt over hva samfunnet trenger i fremtiden, og er det noe du kunne tenke deg å sikte deg inn mot? Eller vil du ta en lang og vanskelig utdanning som leder til spesifikk jobb med høy konkurranse?

Hører  jo hele tiden at samfunnet trenger ingeniører, folk med kunnskap i IT, sykepleiere, helsearbeidere osv.. Jeg er kanskje mer i helseretning i form av jobb. Et profesjonsstudium sikrer deg samtidig jobb kontra en mer "generell" utdanning. 

 

Hvis du vet dine naturlig egenskaper, så har du størst forutsetning for å "skli" inn i en naturlig jobbposisjon i fremtiden.

Ja, problemet er bare at jeg er veldig usikker på hva jeg vil i livet....

[Taurean]

Hvis du velger noe innen det du skriver du har litt interesse for - matte, kjemi, fysikk, biologi, osv - så åpner det seg andre dører på veien.

 

Det viktigste er at du velger noe. Humanbiologi nevnte du også. Jeg synes også det er interessant. Hvis du jobber med noe du synes er interessant, så vil du aldri angre på det. Det du VIL angre på, er å ende opp som 30-40-åring, og tenke på at du ikke valgte noe som helst. Både arbeidsmessig og økonomisk.

 

Du har jo alle mulighetene foran deg. Kast deg ut i det. Husk også at det er millioner av mennesker som gjerne ville stått i dine sko. Ta sjansen! ^^ Du har en temmelig god oversikt over hva du synes er interessant. Ikke alle har det. Så lenge du tenker livslangt valg, så minsker sjansene drastisk for at du velger feil. Dessuten velger vi aldri feil, vi bare lærer på veien.

[Ioadx]

Hvis du velger noe innen det du skriver du har litt interesse for - matte, kjemi, fysikk, biologi, osv - så åpner det seg andre dører på veien.

 

Det viktigste er at du velger noe. Humanbiologi nevnte du også. Jeg synes også det er interessant. Hvis du jobber med noe du synes er interessant, så vil du aldri angre på det. Det du VIL angre på, er å ende opp som 30-40-åring, og tenke på at du ikke valgte noe som helst. Både arbeidsmessig og økonomisk.

 

Du har jo alle mulighetene foran deg. Kast deg ut i det. Husk også at det er millioner av mennesker som gjerne ville stått i dine sko. Ta sjansen! ^^ Du har en temmelig god oversikt over hva du synes er interessant. Ikke alle har det. Så lenge du tenker livslangt valg, så minsker sjansene drastisk for at du velger feil. Dessuten velger vi aldri feil, vi bare lærer på veien.

 

Du har et godt poeng, ja. Tingen er bare at jeg redd hvis jeg velger feil og havner i 100k+ i lån bare i løpet av ett år. Jeg er også litt redd for den her praten rundt at legeyrkets verdi har begynt å falme, for mange søkere fra utlandet, variabel turnustjeneste, middelmådig lønn i forhold til ugunstig arbeid og gryende tanke om status i samfunnet. 

 

Dette er et veldig vanskelig valg jeg står overfor. Det værste som skjer er at jeg bare ender opp med å ta en utdanning jeg ikke ønsker... 

[Marcus Halberstram]

Du pådrar deg kun ca 65K i lån så lenge du består eksamenene dine. ( 40% blir omgjort til stipend = gratis pæng ved bestått eksamen). I den grad man skal bekymre seg for å velge "feil", tenk heller på tapt lønnsinntekt. Faktisk, når vi er inne på studielån, så er det faktisk det beste lånet som er å oppdrive. Synes ikke du skal bekymre deg for å velge feil, statistisk sett så fullfører de færreste på normert tid, og det er mye bytting frem og tilbake. Gjør ikke noe om man velger feil et par ganger eller fem, så lenge man fullfører til slutt. En verre skjebne er det for dem som styrer i mange år med å ta opp fag, for så å finne ut at man har valgt feil. Da har man fort kastet bort en 5-7 år, uten å komme i mål. Det er nå min mening i allefall. 

[Taurean]

 

Hvis du velger noe innen det du skriver du har litt interesse for - matte, kjemi, fysikk, biologi, osv - så åpner det seg andre dører på veien.

 

Det viktigste er at du velger noe. Humanbiologi nevnte du også. Jeg synes også det er interessant. Hvis du jobber med noe du synes er interessant, så vil du aldri angre på det. Det du VIL angre på, er å ende opp som 30-40-åring, og tenke på at du ikke valgte noe som helst. Både arbeidsmessig og økonomisk.

 

Du har jo alle mulighetene foran deg. Kast deg ut i det. Husk også at det er millioner av mennesker som gjerne ville stått i dine sko. Ta sjansen! ^^ Du har en temmelig god oversikt over hva du synes er interessant. Ikke alle har det. Så lenge du tenker livslangt valg, så minsker sjansene drastisk for at du velger feil. Dessuten velger vi aldri feil, vi bare lærer på veien.

 

Du har et godt poeng, ja. Tingen er bare at jeg redd hvis jeg velger feil og havner i 100k+ i lån bare i løpet av ett år. Jeg er også litt redd for den her praten rundt at legeyrkets verdi har begynt å falme, for mange søkere fra utlandet, variabel turnustjeneste, middelmådig lønn i forhold til ugunstig arbeid og gryende tanke om status i samfunnet. 

 

Dette er et veldig vanskelig valg jeg står overfor. Det værste som skjer er at jeg bare ender opp med å ta en utdanning jeg ikke ønsker... 

 

Hvor mye er 100 000 i lån over 50 år, når du tjener 500 000 i året når du er i full jobb?  I løpet av livet vil du da tjene 500 000 x 45 år = 22 500 000 kr. Tenk langsiktig!

Endret 18. juni 2017 av Taurean

[OlavEH]

 

Du har et godt poeng, ja. Tingen er bare at jeg redd hvis jeg velger feil og havner i 100k+ i lån bare i løpet av ett år. Jeg er også litt redd for den her praten rundt at legeyrkets verdi har begynt å falme, for mange søkere fra utlandet, variabel turnustjeneste, middelmådig lønn i forhold til ugunstig arbeid og gryende tanke om status i samfunnet. 

 

Dette er et veldig vanskelig valg jeg står overfor. Det værste som skjer er at jeg bare ender opp med å ta en utdanning jeg ikke ønsker... 

 

 

Tror ikke du skal være for bekymret ang legeyrket dersom du ikke er veldig opptatt av dette med status. Det vil alltid være et (relativt) godt betalt yrke med gode muligheter for en god jobb. Spørsmålet er heller om dette er noe du ønsker å jobbe med? De fleste kjenner vel til arbeidshverdagen til en lege, iallfall fastleger, så du må spørre deg selv om dette er noe du kan se for deg?

 

Ellers mener jeg at utdannings- og yrkesvalg bør være en miks av evner, interesser og arbeidsmarked. Det siste kan være f.eks generelt jobbmarked for folk med en gitt utdanning, samt mulighet for geografisk fleksibilitet. F.eks er man nok langt mer bundet til Oslo-området om man vil ha en relevant jobb med utdanning innen statsvitenskap enn man er dersom man er ingeniør, sykepleier eller lærer.

 

Du har tydeligvis evner til å gjøre det meste. Spørsmålet blir da mer interessert og hvilken arbeidshverdag du ønsker? Liker du fysikk/matte, biologi/kjemi, økonomi, historie/samfunn eller språk? Kan du tenke deg en hverdag hvor du arbeider med mennesker slik som i helsevesenet, eller en type ingeniørjobb hvor du arbeider med tekniske problemstillinger? Eller er du mer en generalist og ledertype som kan trives med en adminstrativ/lederrolle? Eller kanskje vil du være mer utendørs og derfor passer med en utdanning innen idrett/friluftsliv/miljø/naturforvaltning? Mulighetene er mange. Jeg ville begynt med å eliminere det som er uaktuelt dersom du er usikker. Da blir valgene færre.

[Ioadx]

Må man ikke belage seg på ugunstige arbeidstider, kjempe lange ventelister på turnustjeneste,masse vikariater til 40-50 årsalderen før man får fast jobb som lege? Vet ikke hvordan det er med geografisk fleksibilitet, men det er vel kamp om jobb i storbyene, så å flytte til distriktet er bare noe man må akseptere? Jeg tror jeg kan tenke meg en hverdag i helsevesenet, men samtidig ønsker jeg en administrativ rolle.. Legeyrket er jo samtidig veldig allsidig.. 

 

Tror heller ikke en utdanning innen friluftsliv ville passet meg.. Det må være noe i realfaglig retning

[OlavEH]

Må man ikke belage seg på ugunstige arbeidstider, kjempe lange ventelister på turnustjeneste,masse vikariater til 40-50 årsalderen før man får fast jobb som lege? Vet ikke hvordan det er med geografisk fleksibilitet, men det er vel kamp om jobb i storbyene, så å flytte til distriktet er bare noe man må akseptere? Jeg tror jeg kan tenke meg en hverdag i helsevesenet, men samtidig ønsker jeg en administrativ rolle.. Legeyrket er jo samtidig veldig allsidig.. 

 

Tror heller ikke en utdanning innen friluftsliv ville passet meg.. Det må være noe i realfaglig retning

 

Nja, kan ikke svare på spesifikt på dette, men fastleger har da ikke så ugunstige arbeidstider. Turnustjeneste varierer vel endel, og likeså med vikariater. Du kan jo ta en form for legeutdanning og heller supplere med etterutdanning innen helseledelse. 

 

Med geografisk fleksibilitet tenkte jeg mer på hvilken type jobb man ønsker og hvor man ønsker å bo på sikt. Dersom du f.eks vil bo i en mindre/mellomstor norsk by er nok ikke en utdannelse i f.eks statsvitenskapelige fag det som enklest gir relevant jobb. Tror ikke det er behov for mange med f.eks utviklingsstudier i Steinkjer, Kr.sund eller Florø...... De fleste av de med slik utdanning jobber nok i Oslo.

 

Om det er realfaglig/naturvitenskapelig utdannelse du ønsker, kan du jo gå i et par retninger.  Enten ingeniørstudier (gode muligheter for bra jobb), naturvitenskapelige- eller miljøfaglige studier (ikke så gode muligheter ang jobb) eller helse. Og i sistnevnte bolk havner f.eks. lege, tannlege, veterinær, fysioterapaut, etc.