Denne teknologien skal gi maksimal ladefart fra alle ladestasjoner

[Redaksjonen.]

Continental lanserer universelt ladesystem som fungerer på alle ladere.

Denne teknologien skal gi maksimal ladefart fra alle ladestasjoner

[OlaML]

Ganske smart. En Tesla kan jo f.eks. regenerere med opptil 50 kW, men bare AC-lade med mellom 11 og 22 kW. Hvis den kunne brukt samme dings til begge delene ville det betydd høyere max AC lading og 1 færre dingser i bilen. Går ut ifra de har tilsvarende oppgradert kjøling på likeretteren slik at den kan jobbe på så høy effekt over tid.

[Knut Nyhagen]

Det enkle er ofte det beste" brukes i markedsføring. Og det gjelder for det meste. Her er et bevis på det. Minner om uttalelsen om at "dess flere jurister som skriver lover, dess flere jurister behøver man for å tolke dem". Litt slik synes det å være med utviklingen av elbiler og ladesystemer.

Et annet poeng er at som praktiske brukere av elbil ligger Norge først i Europa og antakelig i hele verden. Vi ser derfor utfordringene på et tidlig stadiet i utviklingen, og en ting som er HELT sikkert er at utviklingen bare så vidt har begynt.

Super- eller ultrakondensatorer (Ultra Capacitor/Capacitator) er i ferd med å revolusjonere elbil teknologien. Eneste problemet er at bilindustrien henger etter å dette området. Men det kommer.
Noen gode linker:
http://batteryuniversity.com/learn/article/whats_the_role_of_the_supercapacitor
http://www.hybridcars.com/supercapacitor-breakthrough-allows-electric-vehicle-charging-in-seconds/
http://www.electronicdesign.com/power/can-supercapacitors-surpass-batteries-energy-storage
https://www.graphene-info.com/graphene-supercapacitors
http://www.explainthatstuff.com/how-supercapacitors-work.html

Interessant demo og eksperiment på YouTube:

http://www.quantamagneticstore.com/

Litt "norsk" - DEIF er dansk, men representert i Norge:
https://www.deif.no/products/ucc-4

Produkter:
http://www.maxwell.com/products/ultracapacitors
https://www.capacitor.de/

 

Hvor er norske forskere?

Hva med TU? Ovenstående linker burde være nok til å utforske og bringe videre en artikkel om denne utviklingen og forskningen. Alt behøver vel ikke baseres på pressemeldinger?

Men blir "litt trett" av å lese disse, hver dag er det et nytt "batteri-produkt"... men det er ikke kun der løsningen ligger, som linkene viser til.

KN.
 

Endret 2. juni 2017 av Knut Nyhagen

[Knut Nyhagen]

GENERELT TANKEKORS

Denne kommentaren er tilfeldig plassert, og ikke en kritikk til et spesifikt innlegg, men heller et "tankekors" generelt for kommentarfeltet i Teknisk Ukeblad sin utmerkede publikasjon.

Som en fast leser av artikler og kommentarer(!) har jeg begynt å bekymre meg for kommentatorene/kommentarene fordi kvalitetsnivået synes å være fallende - sannsynligvis bl.a. som følge av publikasjonens økte interesse generelt. Er ikke Teknisk Ukeblad et forum for relativt oppegående mennesker, med over middels utdannelse? En god del av artikkel-kommentarene viser virkelig det. Spesielt i de mest høyteknologiske artiklene. Utrolig mye spesialkunnskap, og ditto lærerikt.

Men det er dessverre bare 20% av kommentar innleggene som har denne kvaliteten (bruker her ukritisk 80/20 regelen), den øvrige andelen innlegg har innhold, som synes skrevet av "debatt-tanter" som for enhver pris må skrive. Dette medfører unødvendig mye lesning og tilsvarende bortkastet tid.

Hva om Teknisk Ukeblad tok i bruk en programvare med algoritme ("kunstig intelligens"), som filtrerte bort disse 80% unødvendige, usaklige og oftest latterlige uttalelsene?

Ovennevnte kan eventuelt leses med en smule humoristisk ironi. Ser slett ikke bort fra at 80% også av egne innlegg ville blitt borte, men respekterer det. Man skriver ofte for mye, om for lite. Nesten som enkelte middelmådige journalister også.

 

ET FORSLAG:

1. Skal man skrive om noe man ikke har kunnskap om, bør men isteden formulere det som spørsmål og forhåpentlig derved få intelligente svar.
2. Før man skriver, hva med selv å foreta en undersøkelse ("google") for å skape seg et grunnlag for forståelse, og deretter bringe dette videre i kommentarfeltet?
3. Kommenter ikke på "følelsesmessig" - eller på "jeg tror, jeg synes, jeg mener" grunnlag uten reell viten eller dokumenterbar informasjon - linker kan være en rask og praktisk måte å informere på. Særlig når dette blir lange, kjedelige tirader på allerede kommenterte innlegg. Ikke kommenter kommentarer unødvendig (uten å tilføre reell fakta-opplysning).

Med disse enkle reglene, kan alle få større utbytte av å lese kommentarfeltene. 

Endret 2. juni 2017 av Knut Nyhagen

[nessuno]

Super- eller ultrakondensatorer (Ultra Capacitor/Capacitator) er i ferd med å revolusjonere elbil teknologien. Eneste problemet er at bilindustrien henger etter å dette området. Men det kommer.

 

Superkondensatorer har vært kjent lenge, og like lenge har man kjent at de fyller en helt spesifikk nisje som er ekstremt høy ytelse for en brøkdels sekund. Verre enn kondensator, men bedre enn batteri. En mellomting. De byr derimot IKKE på høyere energitetthet - noe som er det største behovet per dags dato.

[Knut Nyhagen]

 

Super- eller ultrakondensatorer (Ultra Capacitor/Capacitator) er i ferd med å revolusjonere elbil teknologien. Eneste problemet er at bilindustrien henger etter å dette området. Men det kommer.

Superkondensatorer har vært kjent lenge, og like lenge har man kjent at de fyller en helt spesifikk nisje som er ekstremt høy ytelse for en brøkdels sekund. Verre enn kondensator, men bedre enn batteri. En mellomting. De byr derimot IKKE på høyere energitetthet - noe som er det største behovet per dags dato.

Flott. Er det noe NYTT du vil informere om? Resten er kjent, og som linkene viser til, pågår forskningen på dette området. Er det en grunn som gjør at 'Ultrakondensatorer' ikke er av stor betydning for fremtidig energi- og elbilutvikling? Jeg håper på å lære noe mer av deg.  

Endret 2. juni 2017 av Knut Nyhagen

[sverreb]

Flott. Er det noe NYTT du vil informere om?

Og dette var altså saklig?

 

Resten er kjent, og som linkene viser til, pågår forskningen på dette området. Er det en grunn som gjør at 'Ultrakondensatorer' ikke er av stor betydning for fremtidig energi- og elbilutvikling? Jeg håper på å lære noe mer av deg.

Siden du ovenfor var den som etterlyste mer faglig substansiellt innhold: Du har ikke kommet med noe slikt selv, så nå kan du gjøre slik du selv krever av andre ved å beskrive en arkitektur for elbiler basert på ytelsesparametere for nåværende eller med rimelige antagelser for fremtidige supercaps hvordan disse kan gi vesentlige forbedringer over dagens elbiler.

 

Meg bekjent har ikke supercaps noen parametre som er videre intressante for elbiler. Elbiler trenger først og fremst høyere spesifikk energi, de trenger avgjort ikke høyere spesifikk effekt som er hva supercaps bringer til torgs.

 

Du bør imidlertid sterkt vurdere å gjøre dette i en ny tråd da denne tråden ikke har noe med supercaps å gjøre.

Endret 2. juni 2017 av sverreb

[storken]

Superkondensatorer er ikke kommet og vil ikke komme til elbiler. Det er mange gode grunner til det, her er de:

• De er vanskelige å produsere og er derfor dyre.
• De markedsføres ofte som evigvarende, noe de absolutt ikke er - særlig ved høy belastning.
• Utladningskurven gjør at ytterligere komplisert elektronikk må brukes for å hente ut all energien (til forskjell fra batteri)
• En superkondensator lagrer ~5 Wh per kilo. Et li-ion batteri 200 Wh per kilo.

Glem superkondensatorer. De er og vil forbli en fotnote i batterilitteratur.

[Knut Nyhagen]

Superkondensatorer er ikke kommet og vil ikke komme til elbiler. Det er mange gode grunner til det, her er de:

• De er vanskelige å produsere og er derfor dyre.
• De markedsføres ofte som evigvarende, noe de absolutt ikke er - særlig ved høy belastning.
• Utladningskurven gjør at ytterligere komplisert elektronikk må brukes for å hente ut all energien (til forskjell fra batteri)
• En superkondensator lagrer ~5 Wh per kilo. Et li-ion batteri 200 Wh per kilo.

Glem superkondensatorer. De er og vil forbli en fotnote i batterilitteratur.

Takk for opplysende informasjon.

[Knut Nyhagen]

 

Flott. Er det noe NYTT du vil informere om?

Og dette var altså saklig?

 

Resten er kjent, og som linkene viser til, pågår forskningen på dette området. Er det en grunn som gjør at 'Ultrakondensatorer' ikke er av stor betydning for fremtidig energi- og elbilutvikling? Jeg håper på å lære noe mer av deg.

Siden du ovenfor var den som etterlyste mer faglig substansiellt innhold: Du har ikke kommet med noe slikt selv, så nå kan du gjøre slik du selv krever av andre ved å beskrive en arkitektur for elbiler basert på ytelsesparametere for nåværende eller med rimelige antagelser for fremtidige supercaps hvordan disse kan gi vesentlige forbedringer over dagens elbiler.

 

Meg bekjent har ikke supercaps noen parametre som er videre intressante for elbiler. Elbiler trenger først og fremst høyere spesifikk energi, de trenger avgjort ikke høyere spesifikk effekt som er hva supercaps bringer til torgs.

 

Du bør imidlertid sterkt vurdere å gjøre dette i en ny tråd da denne tråden ikke har noe med supercaps å gjøre.

Personlig forfølgelse er den mest utbredte måten å kommentere på. Derfor skal jeg ikke gi meg inn på det selv. Jeg spør, og henviser i mitt innlegg til en rekke linker, som jeg i min naivitet trodde ville være tilstrekkelig for å bringe spørsmålet om ultrakondensatorer inn i debatten. JEG besitter ikke kunnskap til å vurdere dette. Er jeg fortsatt uklar?

 

For øvrig, kan du opplyse hvor mitt ønske om høyere kvalitet på debattforumet kan publiseres? Eller er det høyt nok? Imøteser gjerne meninger om det også, ikke personangrep. Legg for øvrig gjerne merke til teksten "humoristisk ironi", den betydde faktisk det. Et annet poeng; er man seriøs, bør man skrive under eget navn, da dette gjerne fremmer alm. folkeskikk. Det er min mening. 

 

Med hensyn til tolkningen av at mitt svar til 'nessuno' var usaklig, er dette noe jeg gjerne beklager, men det var ikke et svar jeg kunne forstå - gjerne sett på bakgrunn av tester og forskning vist til i linkene. Og slett ikke ment å være verken fornærmende, støtende ELLER usaklig.

 

Selvfølgelig har man rett til å ha forskjellig syn på alt og alle. Men jeg gidder ikke lese slike "syn" eller svar. Kanskje er jeg den eneste som har høyere krav. Debatten er avsluttet fra min side. Og takker ydmykt for kommentarer.

Endret 2. juni 2017 av Knut Nyhagen

[sverreb]

For øvrig, kan du opplyse hvor mitt ønske om høyere kvalitet på debattforumet kan publiseres?

Forumets retningslinjer finner du her: https://www.diskusjon.no/guidelines

 

Diskusjoner om forumet går fortrinnsvis hit: https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=179

 

Jeg tviler på at du vil finne særlig gjenklang for ditt ønske om maskinell sensur av forumet.

[J-Å]

Det er nok mulig å bruke bilens firekvadrants motorkontrollsystem til lading fra ekstern kilde, men jeg har mer tro på at DC lading fortsatt blir løsningen for superlading. Jeg begrunner dette med at man kan utnytte varmen fra likeretterkjølingen bedre for et stasjonært anlegg. Lastfordeling blir antagelig også enklere.

 

Superkondensatorer har kanskje noe for seg for å bufre regenereringen, slik at batteriene får færre små klattladinger. Spesielt for biler som har hyppige hastighetsvariasjoner kan det ha noe for seg. Andre måter å gjøre dette på er med svinghjul eller trykkluft:

 

http://www.popularmechanics.com/cars/hybrid-electric/a6266/porsche-911-gt3r-hybrid-flywheel/

https://www.engadget.com/2014/10/03/citroen-airflow-2l-concept-hands-on/

[OlaML]

Superkondensatorer har kanskje noe for seg for å bufre regenereringen, slik at batteriene får færre små klattladinger.

 

Godt poeng. Klattlading er ikke noe særlig problem på litium-batterier slik jeg forstår det, men med superkondensatorer i tillegg til driftsbatteri kan du jo øke regenereringseffekten. Kondensatorene tar i mot X watt som de deretter overfører til driftsbatteriet med Y < X watt. Kan bli nyttig for tyngre kjøretøy.

[storken]

 

Superkondensatorer har kanskje noe for seg for å bufre regenereringen, slik at batteriene får færre små klattladinger.

Godt poeng. Klattlading er ikke noe særlig problem på litium-batterier slik jeg forstår det, men med superkondensatorer i tillegg til driftsbatteri kan du jo øke regenereringseffekten. Kondensatorene tar i mot X watt som de deretter overfører til driftsbatteriet med Y < X watt. Kan bli nyttig for tyngre kjøretøy.

 

 

Nei, det har ikke noe for seg. Hvorfor? Økt kompleksitet driver kostnaden opp sammenlignet med eksisterende løsninger som finnes.

 

Batterier kan i stor grad skreddersys til et system. Primært ved produksjon, men sekundært ved tilsetningene som brukes. Eksotiske tilsetninger gir egenskaper "utenfor reglene". Trenger man evne til å ta opp mer effekt kan man for eksempel tilsette MWCNT (Multi Wall Carbon Nano Tubes, søk opp TUBALL feks) for å øke ytelsen til batteriet.

 

Batteritog er allerede bedre enn dieseltog (er vel tungtransport-kategori), og innen få år kommer etablerte lastebilprodusenter til å bli rystet av elektriske konkurrenter. Bilindustrien var treg og lastebilindustrien er uten tvil tregere.

 

Nå er vi langt borte fra artikkelen som tok for seg bruk av motorkontroller som lader. Så tilbake til det: Smart løsning, håper vi får se mer av det i fremtiden.

 

Hva superkondensatorer angår, jeg gjentar:

 

Superkondensatorer er ikke kommet og vil ikke komme til elbiler. Det er mange gode grunner til det, her er de:

• De er vanskelige å produsere og er derfor dyre.
• De markedsføres ofte som evigvarende, noe de absolutt ikke er - særlig ved høy belastning.
• Utladningskurven gjør at ytterligere komplisert elektronikk må brukes for å hente ut all energien (til forskjell fra batteri)
• En superkondensator lagrer ~5 Wh per kilo. Et li-ion batteri 200 Wh per kilo.

Glem superkondensatorer. De er og vil forbli en fotnote i batterilitteratur.

Endret 3. juni 2017 av storken

[J-Å]

http://www.nyteknik.se/fordon/scanias-hemliga-hybridbuss-6403788

[Kahuna]

Lurte litt på denne..

"AllCharge derimot fungerer på alle ladestasjoner som med inntil 800 volt og 350 kilowatt"

 

Chameleon-laderen baserer seg på at motoren evne til regenerativ lading er en svært god match for vårt elektriske distribusjonsnett på trefas 400V. Hvilke muligheter har vi for å få 800V inn til husveggen? 400V er jo der allerede, 'gratis', hvor får vi 800V fra? Er det en standardspenning?

[Gravitass]

Lurte litt på denne..

"AllCharge derimot fungerer på alle ladestasjoner som med inntil 800 volt og 350 kilowatt"

 

Chameleon-laderen baserer seg på at motoren evne til regenerativ lading er en svært god match for vårt elektriske distribusjonsnett på trefas 400V. Hvilke muligheter har vi for å få 800V inn til husveggen? 400V er jo der allerede, 'gratis', hvor får vi 800V fra? Er det en standardspenning?

Porche har allerede planer om 800 volt lading, men jeg ser ikke at det blir nevnt noe om standarder noe plass.

 

https://www.tu.no/artikler/porsches-forste-elbil-kan-fa-400-km-rekkevidde-pa-15-minutter-lading/275589

[storken]

http://www.nyteknik.se/fordon/scanias-hemliga-hybridbuss-6403788

 

11 år gammel artikkel. Du måtte virkelig grave dypt for å dra frem den "juvelen" der. [ironi] Scania har jo i ettertid blitt markedsdominerende med sine superkondensator-busser, så her fikk leserne i 2006 et glimt av fremtiden. [/ironi]

 

Lurte litt på denne..

"AllCharge derimot fungerer på alle ladestasjoner som med inntil 800 volt og 350 kilowatt"

 

Chameleon-laderen baserer seg på at motoren evne til regenerativ lading er en svært god match for vårt elektriske distribusjonsnett på trefas 400V. Hvilke muligheter har vi for å få 800V inn til husveggen? 400V er jo der allerede, 'gratis', hvor får vi 800V fra? Er det en standardspenning?

 

Enig der. Gitt at man kobler trefas-tilkoblingen "rett på motorfasene", så må alltid batterispenningen være høyere enn forsyningsspenningen. Hvis ikke, så vil transistorene likerette forsyningsspenningen uten noe kontroll - og ekstreme strømtrekk blir resultatet.

 

De fleste li ion batterier til elbiler idag ligger på ~300 V utladet og 400 V oppladet. Derfor så vil 400 V (line to line) 3-fase allerede ha behov for ytterligere en omformer (fordyrende).

 

"Continental has developed an innovative system which is basically a modified electric powertrain in which the electric motor and inverter (which switches between DC and AC power) have been specially adapted to handle the additional task of charging. The only extra component involved in this system is a DC/DC converter, whose job is to ensure an optimally regulated power flow to the battery at all times.​"

 

Det er vanskelig å anslå en pris på en slik omformer, men siden den kan pakketeres med motorkontroller så håndterer man kjøling, innkapsling og tilkoblinger - og disse koster mye i en slik omformer.

 

Med 800 V batteri slipper man denne komponenten, men for å koble til 3-fas nettspenning til motorkontrolleren - så må motoren fysisk kobles fra motorkontrolleren. Enda en komponent, eller så finnes det kanskje en måte å koble alt på slik at man omgår dette.

Endret 5. juni 2017 av storken

[J-Å]

11 år gammel artikkel. Du måtte virkelig grave dypt for å dra frem den "juvelen" der.

 

God kommentar . Men siden du trigget meg til et grundigere søk, superkondersatorer ser ut til å være brukt i nyere tid i busser og trikker i Kina - det er vel mest for å kunne lade raskt og ofte fra pantografer:

https://www.supercaptech.com/the-supercapacitor-electric-bus-is-adopted-in-china

https://www.youtube.com/watch?v=GX4o-2qFH40

[storken]

 

11 år gammel artikkel. Du måtte virkelig grave dypt for å dra frem den "juvelen" der.

God kommentar . Men siden du trigget meg til et grundigere søk, superkondersatorer ser ut til å være brukt i nyere tid i busser og trikker i Kina - det er vel mest for å kunne lade raskt og ofte fra pantografer:

https://www.supercaptech.com/the-supercapacitor-electric-bus-is-adopted-in-china

 

 

Den trikken kunne likesågodt brukt Li-ion batterier og det ville da være mindre behov for ladepunkter.

 

Kostnaden for 1 kWh superkondensator ligger på 85 000 kr (hentet fra Maxwell). For samme sum får du et li-ion batteri på 40 kWh.

 

Superkondensatorer egner seg utmerket i mange applikasjoner, men som en regel så er utladnings-tiden fra noen sekunder og opp til 1 minutt. Mye industrielt utstyr trenger massive strømpulser - og her er superkondensatorer det mest kosteffektive alternativet. 

 

Energilagringsmarkedet globalt er på noe sånt som 95 milliarder dollar. Superkondensatorer omtrentlig 400 millioner dollar. Altså kun 4 promille.

 

Knut påsto at superkondensatorer ville revolusjonere elbil-teknologi. Det er åpenbart umulig.