ALVORLIG stress....

[AnonymDiskusjon]

Jeg har den siste tiden ( 3-4 år) opplevd et hinsides trykk.
Jeg har mistet moren min til kreft, faren min er psykisk syk i den grad at han aldri vil bli bra og han er nå pensjonist.

Jeg selv er fysisk ødelagt av en sykdom som holder meg igjen fra enhver fysisk jobb.

Jeg har ingen kompetanse til å ta jobber som ikke krever fysisk styrke og er snart 40.

Jeg er underlagt AAP og hadde planlagt et studieløp men klarte ikke de innledende kravene (realfag).
Dette fører til at NAV vil avslå videre AAP. 

Jeg vet ikke min arme råd, alt er bare svart for øyeblikket og jeg er redd jeg vil bli så skadet psykisk at jeg ikke kommer meg opp igjen.

Jeg er veldig selvklar og vet å analysere min egen situasjon men akkurat nå... Nå er jeg så sliten at jeg klarer ikke å se beint selv om jeg i utgangspunktet klarer å være selvrealistisk.

Råd?

Anonymous poster hash: f85f9...b52

[Bruker-163290]

Uff, det hørtes ut som en vanskelig situasjon. Har du søkt/undersøkt om du kan få økonomisk sosialhjelp? Det skal i prinsippet fungere som en siste løsning.

[AnonymDiskusjon]

Men har du snakket med NAV og saksbehandler om videre AAP slik at du er dekket frem til du får deg sikker inntekt? Tror egentlig ikke NAV er så veldig interesserte i å pushe folk over på sosialen om de ser muligheter for brukeren til å få sikret seg økonomisk. Da vil den bare komme inn i systemet igjen på et eller annet tidspunkt.

Anonymous poster hash: 4528c...7a0

[Gjest Slettet+921324]

Som brukeren over påpeker; dialog med NAV og saksbehandleren din blir viktig nå fremover. Dette i forbindelse med at du skal avklare hva slags støtte du har krav på. Det kan også være fordelaktig å få møte saksbehandleren din, for med sosionomer får en gjerne anledning til å senke skuldrene og samtale med noen som har en viss sosialfaglig kompetanse. Det er nok ikke den beste rammen for psykoterapi, men å bli møtt med forståelse og sympati for din situasjon kan du forvente. Du kan også forvente å få dine grunnleggende behov dekket: Mat og strøm, boligutgifter har du alltids krav på. 

Når det kommer til AAP, har jeg ikke stor innsikt i hva som kreves for å få denne støtten. Hvis minstekravet for deg er å ta høyere utdanning, hva enn det måtte være, har du fortsatt anledning til å komme inn på studier, selv hvis du ikke har søkt annet på samordna opptak. Det fins høgskoler som fortsatt har løpende opptak til f. eks årsenheter, og på midtsommers får vi vite hva slags restplasser det er igjen fra Samordna Opptak. Jeg understreker at jeg ikke vet om det du får AAP, selv om du kommer inn på et annet studie enn det du har planlagt sammen med NAV. 

Eksempler på studier med løpende opptak er årsenhetene til Høgskulen i Volda, som tilbyr nettstudium i religion, historie, samfunnsfag og norsk/nordisk. En kan også søke opptak til enkeltemner ved f. eks NTNU, UiT, osv, men i den forbindelse er det frister å forholde seg til.

--

Jeg tror godt på deg at du er klar på deg selv og at du ellers kan analysere din situasjon. Å ha selvinnsikt er en ressurs som kommer godt med i mange yrker. At du i tillegg må ta hensyn og ikke jobbe i en fysisk krevende jobb, trenger ikke å være ensbetydende med at du har få karrierevalg. Alt fra arbeid pedagogikk og sosialfag, helse, kontor, forskning og ingeniørskap, m.m. er mulig. 

Akkurat nå virker det som du har nok med å ta vare på deg selv, til at du skal plages med å tenke på for mye samtidig. For å sitere en bok jeg leser sjeldent: Hver dag har nok med sin plage. Vær fornøyd med de tingene du får unnagjort, og ikke sett deg som mål å fikse alle utfordringer du står ovenfor, på én og samme dag eller på for kort tid. I forhold til å sikre basal inntekt, kan du ringe eller møte opp på Nav-kontoret for å avtale time. Kanskje du browser andre studiemuligheter du har mens du venter på timen. Besøker faren din når du føler deg opplagt til det. Osv.

Du har slitt i lengre tid, fremgår det i trådstarten din. Du er også bekymret for din egen psyke. I tur og orden er det nok lurt å konsolidere med fagfolk innen psykisk helse, kanskje fastlegen eller noen som fastlegen din henviser deg til. Ihvertfall hvis du merker at ting ikke stabiliserer seg. Det er dessverre noe lang ventetid innen psykisk helsehjelp, dersom du ikke er i en særs akutt situasjon. Om du blir bedre før du i det hele tatt har fått konsultasjonstime etter henvisning, er det ikke verre enn at du avbestiller timen. En har også private aktører, f. eks psykologer som driver egne foretak som kan hjelpe deg. I den private sektoren tror jeg det er mindre ventetid på konsultasjon.

Håper ting ordner seg. Ta vare på deg!

Endret 1. juni 2017 av Slettet+921324