Skal ha tapt over 600 millioner kroner etter IT-skandale – hevder at indere ikke klarte å koble over på backupsystemene

[Ompa Kaiiizer]

Igjen et eksempel på økonomenes styring.

Vi ser det igjen og igjen nesten overalt i næringslivet. Økonomene med sine grafer om "innsparinger" kjører bedrifter i grøfta. Man overstyrer faglige motforestillinger som ofte er mer vanskelige å tallfeste, fordi de ligger lenger frem i tid.

Alle burde jo betenkeligheter med styring av helt vesentlige komponenter for driften som IT i "langtvekkistan". Planene er gode nok, på papiret. Sikkerheten også, inntil den ikke er det.

Økonomer kan brukes til mye, men fjern dem fra beslutningsprosesser de overhodet ikke har peiling på. Slik det er, har de flestet havnet langt over sitt kompetansenivå.

 

Du har helt rett i det du skriver, men det er (minst) én ting til som er viktig her, og det er en fullstendig mangel på forståelse av hvordan det indiske arbeidsmarkedet, arbeidsmiljøet, status og karriére fungerer i India. Mange økonomer og ledere i norsk næringsliv tror at det finnes ubegrenset med høyt kompetente ressurser i India. Det gjør det ikke. De flinkeste blir ikke værende i en jobb særlig lenge, og de veldig mange drar også ut av India. De søker naturligvis etter bedre jobber, et høyere trinn på karriérestigen, mer penger, mer status, og et bedre liv. Igjen i India sitter "røkla", og de er jaggu ikke noe mer kompetente enn de vi selv har her på berget. Problemet er i tillegg at det blir aldri rapportert videre oppover i systemet, slik at f.eks. en utvikler som ikke vet noen ting om et gitt programmeringsspråk han/hun er satt til å jobbe med. Er man heldig og får tak i en dyktig ressurs, blir denne neddynget med arbeid, slik at det før eller senere må gå ut over et eller annet. En annen ting er at man ser seg fullstedig blind på timespriser, men man får aldri høre om hva totalkostnaden faktisk ble til slutt. Hva hjelper det med lave timespriser, når tidsforbruket mangedobles sammenlignet med bruk av en lokal ressurs her i Norge, samt at det stort sett sitter en eller flere ressurser her i Norge for å følge opp ressursen i India. I de verste tilfellene dekker lokale ressurser her i Norge over inkompetansen til den indiske ressursen, ved å entene gjøre hele jobben selv eller beskrive den ned til minste detalj. Hva er da poenget? Man må slutte å bruke outsourcing som en silver bullet, og man må også gjøre en bedre vurdering av hvilke land man faktisk outsourcer til hvis man faktisk velger å gjøre det. Outsourcing kan i flere tilfeller være helt riktig, men ikke i andre. Et annet aspekt som økonomer og ledere ikke virker å forstå, er hvilke konsekvenser outsourcing har for arbeidsmiljøet til de ansatte her i Norge. Hva gjør det med motivasjonen, med trivsel, tryggheten osv.? Tror mange økonomer og ledere burde ha litt mer psykologi i sin utdannelse, og bruke litt mer tid på å sette seg inn i hvordan de ansatte jobber, hva som motiverer dem og hvilken betydning det faktisk har for bedriften, i steden for å bare se seg blind på tall som i mange tilfeller ikke forteller sannheten.

[Bolson]

 

Nei, det er manglende økonomistyring utført av kvasiøkonomer - dvs ledere med noe økonomisk utdannelse og bonus relatert til kortsiktige børsresultater.

 

Skikkelige økonomer ville også tatt hensyn til kostnaden ved endret risiko ved outsourcing - og da kanskje kommet fram til at besparelsen var ikke eksisterende eller negativ.

 

Når det gjelder forretningsystemer som bookingsystemer etc så er det helt korrekt at man her må ha like data overalt. Det betyr ikke at man ikke kan ha flere servere, til og med lokalisert ulike steder, gjennom master - slave eller annen replikering. Men på grunn av kravene til "korrekte" data så kan mekanismer medføre at selv med replikering så går hele systemet ned. Når da reserveløsningen ikke er testet - ja da har man et problem - primært at reserveløsningen ikke er testet.

 

Da er det mange kvasiøkonomer. De som styrer med slikt har en tendens til å overvekte ting som er lett målbart, selv om nedsiden er vanskelig å måle, så betyr ikke det at den ikke kan være viktigere. Men det er et problem som viser seg "overalt".

 

AtW

Ja, det er mange kvasiøkonomer. Men det er mest fordi når man kommer i såkalte besluttende posisjoner (populært kalt ledere), så har man om man faktisk har utdannelse innen økonomi trolig ikke arbeidet med skikkelig budsjettering, alternativhåndtering og risiko på en del år - om man i det hele tatt har gjort. Ellers er jo ofte ledere ikke økonomer - de har kanskje et crashkurs i økonomi for ledere for å forstå regnskapet.

 

Et annet problem er at ledere primært ønsker å "tilfredsstille" oppdragsgiver - man får ofte lederposisjoner fordi man er flinkt til dette. Når "oppdragsiver" da er opptatt primært av kortsiktig bunnlinje (gjelder både private selskaper og det offentlige) så kan man jo enkelt forutse hvilke svar man får.

 

Og du har helt rett i at man overvekter lett målbare ting. Men risiko og alternativkost er faktisk ikke så vanskelig å håndtere - og det finnes gode metoder for dette. Men det er ikke sikkert du vil fortelle sjefen hvis bonus avhenger av 10 mill i kostnadsreduksjon hva resultatet egentlig blir. Da holder man heller kjeft - håper det går bra - og går det til helvete er det mest sannsynlig at det er sjefen som må gå.

[ATWindsor]

 

 

Nei, det er manglende økonomistyring utført av kvasiøkonomer - dvs ledere med noe økonomisk utdannelse og bonus relatert til kortsiktige børsresultater.

 

Skikkelige økonomer ville også tatt hensyn til kostnaden ved endret risiko ved outsourcing - og da kanskje kommet fram til at besparelsen var ikke eksisterende eller negativ.

 

Når det gjelder forretningsystemer som bookingsystemer etc så er det helt korrekt at man her må ha like data overalt. Det betyr ikke at man ikke kan ha flere servere, til og med lokalisert ulike steder, gjennom master - slave eller annen replikering. Men på grunn av kravene til "korrekte" data så kan mekanismer medføre at selv med replikering så går hele systemet ned. Når da reserveløsningen ikke er testet - ja da har man et problem - primært at reserveløsningen ikke er testet.

 

Da er det mange kvasiøkonomer. De som styrer med slikt har en tendens til å overvekte ting som er lett målbart, selv om nedsiden er vanskelig å måle, så betyr ikke det at den ikke kan være viktigere. Men det er et problem som viser seg "overalt".

 

AtW

Ja, det er mange kvasiøkonomer. Men det er mest fordi når man kommer i såkalte besluttende posisjoner (populært kalt ledere), så har man om man faktisk har utdannelse innen økonomi trolig ikke arbeidet med skikkelig budsjettering, alternativhåndtering og risiko på en del år - om man i det hele tatt har gjort. Ellers er jo ofte ledere ikke økonomer - de har kanskje et crashkurs i økonomi for ledere for å forstå regnskapet.

 

Et annet problem er at ledere primært ønsker å "tilfredsstille" oppdragsgiver - man får ofte lederposisjoner fordi man er flinkt til dette. Når "oppdragsiver" da er opptatt primært av kortsiktig bunnlinje (gjelder både private selskaper og det offentlige) så kan man jo enkelt forutse hvilke svar man får.

 

Og du har helt rett i at man overvekter lett målbare ting. Men risiko og alternativkost er faktisk ikke så vanskelig å håndtere - og det finnes gode metoder for dette. Men det er ikke sikkert du vil fortelle sjefen hvis bonus avhenger av 10 mill i kostnadsreduksjon hva resultatet egentlig blir. Da holder man heller kjeft - håper det går bra - og går det til helvete er det mest sannsynlig at det er sjefen som må gå.

 

 

Jeg deler ikke ditt syn at problemet er for lite økonomiutdannelse. Min erfaring er at slik er vel så vanlig blant folk som er økonomisk skolert som ikke (og forskning viser at bedrifter som styrer etter kvalitet tjener mer enn de som styrer etter inntjening). Og hva legger du i at det finnes "gode metoder"? Problemet er ikke metodene, problemene er å benytte realistiske tall.

 

AtW

[Bolson]

 

 

 

Nei, det er manglende økonomistyring utført av kvasiøkonomer - dvs ledere med noe økonomisk utdannelse og bonus relatert til kortsiktige børsresultater.

 

Skikkelige økonomer ville også tatt hensyn til kostnaden ved endret risiko ved outsourcing - og da kanskje kommet fram til at besparelsen var ikke eksisterende eller negativ.

 

Når det gjelder forretningsystemer som bookingsystemer etc så er det helt korrekt at man her må ha like data overalt. Det betyr ikke at man ikke kan ha flere servere, til og med lokalisert ulike steder, gjennom master - slave eller annen replikering. Men på grunn av kravene til "korrekte" data så kan mekanismer medføre at selv med replikering så går hele systemet ned. Når da reserveløsningen ikke er testet - ja da har man et problem - primært at reserveløsningen ikke er testet.

 

Da er det mange kvasiøkonomer. De som styrer med slikt har en tendens til å overvekte ting som er lett målbart, selv om nedsiden er vanskelig å måle, så betyr ikke det at den ikke kan være viktigere. Men det er et problem som viser seg "overalt".

 

AtW

Ja, det er mange kvasiøkonomer. Men det er mest fordi når man kommer i såkalte besluttende posisjoner (populært kalt ledere), så har man om man faktisk har utdannelse innen økonomi trolig ikke arbeidet med skikkelig budsjettering, alternativhåndtering og risiko på en del år - om man i det hele tatt har gjort. Ellers er jo ofte ledere ikke økonomer - de har kanskje et crashkurs i økonomi for ledere for å forstå regnskapet.

 

Et annet problem er at ledere primært ønsker å "tilfredsstille" oppdragsgiver - man får ofte lederposisjoner fordi man er flinkt til dette. Når "oppdragsiver" da er opptatt primært av kortsiktig bunnlinje (gjelder både private selskaper og det offentlige) så kan man jo enkelt forutse hvilke svar man får.

 

Og du har helt rett i at man overvekter lett målbare ting. Men risiko og alternativkost er faktisk ikke så vanskelig å håndtere - og det finnes gode metoder for dette. Men det er ikke sikkert du vil fortelle sjefen hvis bonus avhenger av 10 mill i kostnadsreduksjon hva resultatet egentlig blir. Da holder man heller kjeft - håper det går bra - og går det til helvete er det mest sannsynlig at det er sjefen som må gå.

 

 

Jeg deler ikke ditt syn at problemet er for lite økonomiutdannelse. Min erfaring er at slik er vel så vanlig blant folk som er økonomisk skolert som ikke (og forskning viser at bedrifter som styrer etter kvalitet tjener mer enn de som styrer etter inntjening). Og hva legger du i at det finnes "gode metoder"? Problemet er ikke metodene, problemene er å benytte realistiske tall.

 

AtW

Metodene er der for å håndtere problemet med at man ofte ikke har realistiske tall og har mange potensielle "utfall" knyttet til en beslutning/handling. Realistiske tall for alle utfall vil man aldri finne. Metoder som beslutningstre (utfallstre), relle opsjoner, risikoanalyse osv fremmer at man får med slike utfall på en langt bedre måte - om ikke fullt ut i tall - så i alle fall slik at man får bedre beslutninger.

 

De fleste som har såkalt økonomiutdannelse har i realiteten ikke en økonomiutdannelse, de har enten regnskapsutdannelse eller utdannelse i samfunnsfag med litt økonomi på toppen.

 

Og jeg skriver ikke at vi har for lite økonomiutdannelse, men at personer i ledende stillinger enten ikke har brukt sin økonomiutdanning på mange år eller bare har en overfladisk utdanning.

 

Og kvalitetsstyring har faktisk sin bakgrunn hos økonomer og statistikkere. Faktisk kan du ikke drive god kvalitetsstyring uten å ha gode økonomisystemer og grunnleggende forståelse for økonomi.

[ATWindsor]

 

 

 

 

Nei, det er manglende økonomistyring utført av kvasiøkonomer - dvs ledere med noe økonomisk utdannelse og bonus relatert til kortsiktige børsresultater.

 

Skikkelige økonomer ville også tatt hensyn til kostnaden ved endret risiko ved outsourcing - og da kanskje kommet fram til at besparelsen var ikke eksisterende eller negativ.

 

Når det gjelder forretningsystemer som bookingsystemer etc så er det helt korrekt at man her må ha like data overalt. Det betyr ikke at man ikke kan ha flere servere, til og med lokalisert ulike steder, gjennom master - slave eller annen replikering. Men på grunn av kravene til "korrekte" data så kan mekanismer medføre at selv med replikering så går hele systemet ned. Når da reserveløsningen ikke er testet - ja da har man et problem - primært at reserveløsningen ikke er testet.

 

Da er det mange kvasiøkonomer. De som styrer med slikt har en tendens til å overvekte ting som er lett målbart, selv om nedsiden er vanskelig å måle, så betyr ikke det at den ikke kan være viktigere. Men det er et problem som viser seg "overalt".

 

AtW

Ja, det er mange kvasiøkonomer. Men det er mest fordi når man kommer i såkalte besluttende posisjoner (populært kalt ledere), så har man om man faktisk har utdannelse innen økonomi trolig ikke arbeidet med skikkelig budsjettering, alternativhåndtering og risiko på en del år - om man i det hele tatt har gjort. Ellers er jo ofte ledere ikke økonomer - de har kanskje et crashkurs i økonomi for ledere for å forstå regnskapet.

 

Et annet problem er at ledere primært ønsker å "tilfredsstille" oppdragsgiver - man får ofte lederposisjoner fordi man er flinkt til dette. Når "oppdragsiver" da er opptatt primært av kortsiktig bunnlinje (gjelder både private selskaper og det offentlige) så kan man jo enkelt forutse hvilke svar man får.

 

Og du har helt rett i at man overvekter lett målbare ting. Men risiko og alternativkost er faktisk ikke så vanskelig å håndtere - og det finnes gode metoder for dette. Men det er ikke sikkert du vil fortelle sjefen hvis bonus avhenger av 10 mill i kostnadsreduksjon hva resultatet egentlig blir. Da holder man heller kjeft - håper det går bra - og går det til helvete er det mest sannsynlig at det er sjefen som må gå.

 

 

Jeg deler ikke ditt syn at problemet er for lite økonomiutdannelse. Min erfaring er at slik er vel så vanlig blant folk som er økonomisk skolert som ikke (og forskning viser at bedrifter som styrer etter kvalitet tjener mer enn de som styrer etter inntjening). Og hva legger du i at det finnes "gode metoder"? Problemet er ikke metodene, problemene er å benytte realistiske tall.

 

AtW

Metodene er der for å håndtere problemet med at man ofte ikke har realistiske tall og har mange potensielle "utfall" knyttet til en beslutning/handling. Realistiske tall for alle utfall vil man aldri finne. Metoder som beslutningstre (utfallstre), relle opsjoner, risikoanalyse osv fremmer at man får med slike utfall på en langt bedre måte - om ikke fullt ut i tall - så i alle fall slik at man får bedre beslutninger.

 

De fleste som har såkalt økonomiutdannelse har i realiteten ikke en økonomiutdannelse, de har enten regnskapsutdannelse eller utdannelse i samfunnsfag med litt økonomi på toppen.

 

Og jeg skriver ikke at vi har for lite økonomiutdannelse, men at personer i ledende stillinger enten ikke har brukt sin økonomiutdanning på mange år eller bare har en overfladisk utdanning.

 

Og kvalitetsstyring har faktisk sin bakgrunn hos økonomer og statistikkere. Faktisk kan du ikke drive god kvalitetsstyring uten å ha gode økonomisystemer og grunnleggende forståelse for økonomi.

 

 

Det er plenty av økonomer som sitter rundt omkring og styrer ting også, med vekslende hell. Spør du meg er erfaringen at man heller har brukt det for mye enn for lite samlet sett, selv om de selvfølgelig har sin misjon.

 

Overfladisk økonomiutdanning ja, det er ikke det samme som overfladisk utdanning.

 

Selvfølgelig kan du drive med god kvalitet og styre kvaliteten uten å ha utdannelse innen økonomi (om du ikke legger "grunnleggende forståelse" ekstremt lavt). Kvalitetsstyring har ikke sin bakgrunn i økonomi, man har bare overtatt begrepet. (og i endel tilfeller lagt til en rekke ting som ikke faktisk øker kvaliteten).

 

AtW

[Bolson]

 

 

 

 

 

Nei, det er manglende økonomistyring utført av kvasiøkonomer - dvs ledere med noe økonomisk utdannelse og bonus relatert til kortsiktige børsresultater.

 

Skikkelige økonomer ville også tatt hensyn til kostnaden ved endret risiko ved outsourcing - og da kanskje kommet fram til at besparelsen var ikke eksisterende eller negativ.

 

Når det gjelder forretningsystemer som bookingsystemer etc så er det helt korrekt at man her må ha like data overalt. Det betyr ikke at man ikke kan ha flere servere, til og med lokalisert ulike steder, gjennom master - slave eller annen replikering. Men på grunn av kravene til "korrekte" data så kan mekanismer medføre at selv med replikering så går hele systemet ned. Når da reserveløsningen ikke er testet - ja da har man et problem - primært at reserveløsningen ikke er testet.

 

Da er det mange kvasiøkonomer. De som styrer med slikt har en tendens til å overvekte ting som er lett målbart, selv om nedsiden er vanskelig å måle, så betyr ikke det at den ikke kan være viktigere. Men det er et problem som viser seg "overalt".

 

AtW

Ja, det er mange kvasiøkonomer. Men det er mest fordi når man kommer i såkalte besluttende posisjoner (populært kalt ledere), så har man om man faktisk har utdannelse innen økonomi trolig ikke arbeidet med skikkelig budsjettering, alternativhåndtering og risiko på en del år - om man i det hele tatt har gjort. Ellers er jo ofte ledere ikke økonomer - de har kanskje et crashkurs i økonomi for ledere for å forstå regnskapet.

 

Et annet problem er at ledere primært ønsker å "tilfredsstille" oppdragsgiver - man får ofte lederposisjoner fordi man er flinkt til dette. Når "oppdragsiver" da er opptatt primært av kortsiktig bunnlinje (gjelder både private selskaper og det offentlige) så kan man jo enkelt forutse hvilke svar man får.

 

Og du har helt rett i at man overvekter lett målbare ting. Men risiko og alternativkost er faktisk ikke så vanskelig å håndtere - og det finnes gode metoder for dette. Men det er ikke sikkert du vil fortelle sjefen hvis bonus avhenger av 10 mill i kostnadsreduksjon hva resultatet egentlig blir. Da holder man heller kjeft - håper det går bra - og går det til helvete er det mest sannsynlig at det er sjefen som må gå.

 

 

Jeg deler ikke ditt syn at problemet er for lite økonomiutdannelse. Min erfaring er at slik er vel så vanlig blant folk som er økonomisk skolert som ikke (og forskning viser at bedrifter som styrer etter kvalitet tjener mer enn de som styrer etter inntjening). Og hva legger du i at det finnes "gode metoder"? Problemet er ikke metodene, problemene er å benytte realistiske tall.

 

AtW

Metodene er der for å håndtere problemet med at man ofte ikke har realistiske tall og har mange potensielle "utfall" knyttet til en beslutning/handling. Realistiske tall for alle utfall vil man aldri finne. Metoder som beslutningstre (utfallstre), relle opsjoner, risikoanalyse osv fremmer at man får med slike utfall på en langt bedre måte - om ikke fullt ut i tall - så i alle fall slik at man får bedre beslutninger.

 

De fleste som har såkalt økonomiutdannelse har i realiteten ikke en økonomiutdannelse, de har enten regnskapsutdannelse eller utdannelse i samfunnsfag med litt økonomi på toppen.

 

Og jeg skriver ikke at vi har for lite økonomiutdannelse, men at personer i ledende stillinger enten ikke har brukt sin økonomiutdanning på mange år eller bare har en overfladisk utdanning.

 

Og kvalitetsstyring har faktisk sin bakgrunn hos økonomer og statistikkere. Faktisk kan du ikke drive god kvalitetsstyring uten å ha gode økonomisystemer og grunnleggende forståelse for økonomi.

 

 

Det er plenty av økonomer som sitter rundt omkring og styrer ting også, med vekslende hell. Spør du meg er erfaringen at man heller har brukt det for mye enn for lite samlet sett, selv om de selvfølgelig har sin misjon.

 

Overfladisk økonomiutdanning ja, det er ikke det samme som overfladisk utdanning.

 

Selvfølgelig kan du drive med god kvalitet og styre kvaliteten uten å ha utdannelse innen økonomi (om du ikke legger "grunnleggende forståelse" ekstremt lavt). Kvalitetsstyring har ikke sin bakgrunn i økonomi, man har bare overtatt begrepet. (og i endel tilfeller lagt til en rekke ting som ikke faktisk øker kvaliteten).

 

AtW

Kvalitetsstyring har faktisk sin bakgrunn i miljøer som arbeidet med statistikk, matematikk og økonomisk teori helt tilbake til 20-tallet. Reell implikasjon fikk det først gjennom "theory of statistical process control (SPC) på 50-tallet. Økonomisk teori - f.eks knyttet til kostnadsteori (vi snakker om masternivå) er teoretisk svært viktig i forståelsen av hvorfor kvalitetsstyring har så gode effekter i de fleste tilfeller. F.eks er ABC (Aktivitetsbasert kostnadsanalyse) et svært viktig støtte og analyseverktøy for TQM og JIT. Jeg vil gå så langt å si at det er en forutsetning.

 

Dette tankesettet er det japanske bedrifter tok i bruk å videreutviklet i prosessen fra å være en en lavkvalitets produsent til å bli de beste. Tankesettet i de japanske bedriftene ble hentet tilbake til USA som TQM - og har derfra vandret ut i verden.

 

Og jeg skriver ikke at du ikke kan drive med god kvalitet og styre kvalitet uten å ha utdannelse innen økonomi - men du har ikke sjanse til å få maksimalt utbytte av det (dvs virkelig gjøre de beste valgene) uten virkelig kunnskap om økonomiske sammenhenger. Alle handlinger har nemlig en økonomisk konsekvens - positiv eller negativ, og faktisk er det å kunne si noe om den økonomiske konsekvensen en vesentlig del av avansert kvalitetsstyring. Det er helt korrekt at selskaper med fokus på kvalitet ofte har bedre bunnlinje enn selskaper som f.eks bare er opptatt av kostnadskontroll, men det er også eksempler på selskap som "har tapt" pga for stort fokus på kvalitet (med for høy pris).

 

Når du er beslutningstaker så spiller ikke bakgrunn nødvendigvis så stor rolle - da er det evnen til å vurdere totalt beslutningsgrunnlag og velge som er viktig. I tillegg - økonom er så mangt - akkurat som at ingeniør ikke gir IT-kompetanse.

 

PS! Jeg har studert og jobbet delvis med dette feltet siden slutten av 80-tallet, var på mitt første seminar om kvalitetstyring tidlig på 90-tallet.

 

Og vi er klart uenige, men det er basert på forståelsen av hva som er ligger i økonomibegrepet. Når økonomi er lettvinte kostnadsanalyser, budsjetter etc så kan man like gjerne styre etter fingeren i været. Og slik brukes det jevnt over kun til å støtte beslutninger som allerede er "fattet", men trenger begrunnelse. Økonomiske analyser basert på god kunnskap og skikkelig gjennomført er noe helt annet.

[Emancipate]

For å ta IT-beslutninger kreves det, etter min mening, særegent god kunnskap om IT. Man kan være verdens beste økonom uten at det hjelper noe som helst om man ikke kan mye om IT, eller i det minste lytter 100% til de som kan mye.

 

Det er sikkert mange som er "power users", og dermed tror de kan vurdere hva som er lurt, men det er feil.

Endret 31. mai 2017 av Emancipate

[uname -i]

 I de verste tilfellene dekker lokale ressurser her i Norge over inkompetansen til den indiske ressursen, ved å entene gjøre hele jobben selv eller beskrive den ned til minste detalj. Hva er da poenget? 

 

 

Den er det mange som kjenner seg igjen i. Kan kalle det et fjernstyrt tastatur med to dager "lag" og hva du skriver er ikke nødvendigvis det som kommer ut på skjermen. 

 

Og heller ikke uvanlig at overhead i slike saker er 20 til 1. Man må selv bruke halvannen time for at noen andre skal gjøre noe som tar 5 minutter. Akkurat som om det ikke var nok med ITIL.

[Bolson]

For å ta IT-beslutninger kreves det, etter min mening, særegent god kunnskap om IT. Man kan være verdens beste økonom uten at det hjelper noe som helst om man ikke kan mye om IT, eller i det minste lytter 100% til de som kan mye.

 

Det er sikkert mange som er "power users", og dermed tror de kan vurdere hva som er lurt, men det er feil.

 

Langt på vei enig. Det kreves svært god kunnskap om IT for å vurdere reell risiko knyttet til ulike IT-beslutninger (f.eks hva kan gå galt ved en outsourcing). Det krever svært god kunnskap om økonomisk analyse til å tallfeste risikoen på en god nok måte. Typisk område der 2 + 2 faktisk blir 5 om de klarer å "kommunisere" godt.

[RonnyVa]

 

Forstår ikke helt hvordan et datasystem kan sette hele selskapet ut av spill...?

Har de virkelig ikke fordelt serverne utover verden, slik at om et ikke virker vil det bare føre til litt mer last på den andre serveren...

 

Fordi dataene nødvendigvis må lagrast på ein sentral plass.

Ett stikkord til deg om det .... HA. High Availability.

Du kan ha en så elendig arkitektur på løsningen som over hodet mulig, det er fortsatt mulig å sikre seg med f.eks. offline replica i en eller annen form som kan ta over.

Det er jo dog det de skylder på - at backupen ikke ble aktivert som den skulle.

[G]

Nei, det er manglende økonomistyring utført av kvasiøkonomer - dvs ledere med noe økonomisk utdannelse og bonus relatert til kortsiktige børsresultater.

 

Skikkelige økonomer ville også tatt hensyn til kostnaden ved endret risiko ved outsourcing - og da kanskje kommet fram til at besparelsen var ikke eksisterende eller negativ.

 

Når det gjelder forretningsystemer som bookingsystemer etc så er det helt korrekt at man her må ha like data overalt. Det betyr ikke at man ikke kan ha flere servere, til og med lokalisert ulike steder, gjennom master - slave eller annen replikering. Men på grunn av kravene til "korrekte" data så kan mekanismer medføre at selv med replikering så går hele systemet ned. Når da reserveløsningen ikke er testet - ja da har man et problem - primært at reserveløsningen ikke er testet.

 

Jeg trodde at slike ting som virtualisering løste fordelingen på serverlasten. Om noe går ned, så ordner de andre serverne at systemet er oppegående.

 

Et selskap som British Airways bør vel ha en kombinasjon av leiekapasitet i flere datasenter spredt til forskjellige steder i verden.

[Sandormen]

Artig at firmaer outsourcer til land med elendige el-nett.