Telenor og Telia vant auksjonen på 900 Mhz-frekvenser

[Varog Kervarec]

Telenor og Telia vant auksjonen på 900 Mhz-frekvenser

[Gjest Slettet-376f9]

Auksjon? Eller utpressing?

[LMH1]

 

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har nå tildelt de verdifulle frekvensblokkene i 900 MHz-båndet.

Begge selskapene har fått tilslaget på 2 x 10 MHz hver. Telenor betaler 396 millioner kroner, Telia 394 millioner kroner.

Samlet pris ble på 790 millioner kroner.

Er ikke 1800\2100 mhz frekvensbåndet mere verdt?

Er det ikke slik høyere frekvens gir raskere hastigheter og bedre ping? Ulempen er rekkevidden ikke er så lang?

 

Blir i samme prinsippet som 5 ghz eller 50 ghz men de har kort rekkevidde.

For en del mobiler xiaomi som ikke støtter den frekvensen.

 

Kunne ønske digi\tek.no kunne si litt om prisene levrandørene betaler i utlandet.

For ganske sikker på det ikke er lønnsomt, for samme pris kunne man brukt på fiber istedenfor.

Endret 30. mai 2017 av LMH1

[GitKenneth]

Duopolet fortsetter sitt duopol... Ikke noe nytt der altså.

[Gjest Slettet-376f9]

Alle frekvensbåndene er nyttige, på sin måte. 800/900 har lang rekkevidde, mens 1800/2100/2600 har kortere rekkevidde og høyere kapasitet.

[LMH1]

Men er 1800\1900 frekvensbånd dyrere for telelevrandørene?

For skulle tro det.

 

Forstår ikke vitsen å betale for 4g 800 mhz når 5g kommer om noen år.

 

Håper folk sparer penger på mobildata eller surfer mye i utlandet.

Ikke jeg er i mot ny teknologi men syns telelevrandørene bør straffes for dyre priser i norge.

Er jo 1\5 dels pris i EU en i norge.

 

Pris per MB er fort 1 kr men i sverige koster den kun 20 øre.

Endret 30. mai 2017 av LMH1

[Nimrad]

Er jo 1\5 dels pris i EU en i norge.

 

Nå bor jeg i Belgia og har sjekket priser rundt om på en del abm her nede og i andre EU-land og du står tydelig og snakker om noe du ikke har peiling på. De fleste operatører har ikke en gang frie minutter/sms på billigabonnementene her nede en gang. Man må fort opp på de dyre. I tillegg så driver de fortsatt med differensiering av om man ringer til andre operatører eller ikke og fri bruk i EU har de ikke hørt om.

 

Vi har meget billige abm her i Norge tatt utbyggingskostnadene i betraktning er min påstand.

[LMH1]

Vertfall hvis du reiser fra norge til utlandet merker du fort på kontantkort at du kan surfe mere på mobilen for samme pengene.

Det er vertfall jeg merket, før EU pålegget norske levrandørene å kun ta kostnadene for levrandøen i utlandet.

Før var det dyrt å bruke mobilen uten for norge, måtte betale alle levrandørene fra utlandet til norge som trafikken gikk om.

 

Har ikke prøvd å kjøpe lokal kontantkort i utlandet.

Mest fordi man må være statsborger i det landet og det ikke er lønnsomt slik det er nå på 1-2 ukers ferie.

 

http://prepaid-data-sim-card.wikia.com/wiki/Belgium

men jeg ser kanskje der ikke er et billigste stedet å bruke mobildata.

Spania er vel billigere.http://prepaid-data-sim-card.wikia.com/wiki/Spain

Endret 30. mai 2017 av LMH1

[Øystein H]

 

 

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har nå tildelt de verdifulle frekvensblokkene i 900 MHz-båndet.

Begge selskapene har fått tilslaget på 2 x 10 MHz hver. Telenor betaler 396 millioner kroner, Telia 394 millioner kroner.

Samlet pris ble på 790 millioner kroner.

Er ikke 1800\2100 mhz frekvensbåndet mere verdt?

Er det ikke slik høyere frekvens gir raskere hastigheter og bedre ping? Ulempen er rekkevidden ikke er så lang?

 

På 1800 og 2600 båndet benyttes et bredere spektrum. Det betyr mer data overført per syklus som tilsvarer høyere båndbredde. Et bredere spektrum kan enten benyttes til høyere hastighet eller høyere kapasitet (mere telefoner som kan sende/motta data samtidig).

[LMH1]

Men er lisensene dyrere på 40 hz på 1800-2600 båndet?

Eller er lisene samme med utstyret? Kan i så fall forstå de velger 800 mhz i så fall.

[Gjest Slettet-376f9]

Frekvensene blir tildelt gjennom auksjoner, og prisene varierer fra auksjon til auksjon. Det har vært et tilfelle der lisensen gikk for kr 5050

[endrebjo]

 

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har nå tildelt de verdifulle frekvensblokkene i 900 MHz-båndet.

Begge selskapene har fått tilslaget på 2 x 10 MHz hver. Telenor betaler 396 millioner kroner, Telia 394 millioner kroner.

Samlet pris ble på 790 millioner kroner.

Er ikke 1800\2100 mhz frekvensbåndet mere verdt?

Er det ikke slik høyere frekvens gir raskere hastigheter og bedre ping? Ulempen er rekkevidden ikke er så lang?

 

Nei. Det er kun båndbredden som betyr noe. 10 MHz er 10 MHz uansett om det er på 900 MHz eller 1800/2100 MHz. Og propagasjonshastigheten i luft er tilnærmet lik på de to frekvensene.

 

Blir i samme prinsippet som 5 ghz eller 50 ghz men de har kort rekkevidde.

For en del mobiler xiaomi som ikke støtter den frekvensen.

Forskjellen mellom 2.4 GHz og 5 GHz er tilgjengelig båndbredde. På 2.4 GHz er det 100 MHz båndbredde tilgjengelig (2.4 til 2.5 GHz er 0.1 GHz = 100 MHz). På 5 GHz i Europa er det opptil 540 MHz tilgjengelig (5.170 GHz til 5.710 GHz). Dette er mer enn 5 ganger så mye båndbredde, og dette er grunnen til at 5 GHz ofte er mindre overbelastet.

[G]

 

 

 

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har nå tildelt de verdifulle frekvensblokkene i 900 MHz-båndet.

Begge selskapene har fått tilslaget på 2 x 10 MHz hver. Telenor betaler 396 millioner kroner, Telia 394 millioner kroner.

Samlet pris ble på 790 millioner kroner.

Er ikke 1800\2100 mhz frekvensbåndet mere verdt?

Er det ikke slik høyere frekvens gir raskere hastigheter og bedre ping? Ulempen er rekkevidden ikke er så lang?

 

På 1800 og 2600 båndet benyttes et bredere spektrum. Det betyr mer data overført per syklus som tilsvarer høyere båndbredde. Et bredere spektrum kan enten benyttes til høyere hastighet eller høyere kapasitet (mere telefoner som kan sende/motta data samtidig).

 

 

Bredere spektrum?

 

(interessant Google-oppdagelse. Her fornorsker jeg til "broader", når det burde stått "broad", men likevel så slipper en unna noen selskapstreff ved å bruke den fornorskede varianten "broader" og google må gjette seg fram til at jeg mente broad)

 

Er mulig at "wider" er et mer treffende søk? (eller wide spectrum)

 

Jeg forestiller meg at begrepet spectrum her betegner flere bølgelengder samtidig, og er ergo en dårlig framstilling, når man singler seg ut en bølgelengde å snakke om som enten kort- eller langbølge.

 

La oss heller snakke i fysikktermer og 0-1 (av-på) som tilsvarer digital kommunikasjon.

 

En høyere frekvens har kortere bølgelengde. Ergo så får du plass til mange flere sånne "fjelltopper og dalbunner" som 0 og 1 kommunisering benytter seg av. Kortere bølgelengder har kortere rekkervidde, jo kortere denne bølgelengden blir.

 

Kortere bølgelengder bærer på mer energi. Ta eksempelet fra et gammaglimt. Dersom det "fyrtårnet" fra en døende stjerne når oss så blir vi svidd så det holder. Men avstanden til stjernen gjør det mindre sannsynlig at en skal treffes, hovedsaklig pga. vinkler. Jo lengre du kommer i fra stjernen jo mer øker avstanden i fra en stråle som ligger 0 grader og en som ligger 60 grader i et 2D-betraktet plan. Samt at noe av energien vil avta på ferden fram til jordkloden pga. de lange avstandene. Bakgrunnstrålingen i universet har lengre bølgelengder enn disse gammastrålene. Og er altså de bølgelengdene hvor vi kan måle universets synlige ytterkant (kanskje ytterkanten) og starten av the Big Bang etter.

 

Også er det viktig å ikke blande inn alfa- og betapartikler da disse er andre partikler enn fotoner (fotoner i mobilkommunikasjon - altså ikke-synlig lys for menneskeøyet)

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Alpha_particle#/media/File:Alfa_beta_gamma_radiation.svg

Endret 2. juni 2017 av G

[endrebjo]

Bredere spektrum?

 

(interessant Google-oppdagelse. Her fornorsker jeg til "broader", når det burde stått "broad", men likevel så slipper en unna noen selskapstreff ved å bruke den fornorskede varianten "broader" og google må gjette seg fram til at jeg mente broad)

 

Er mulig at "wider" er et mer treffende søk? (eller wide spectrum)

 

Jeg forestiller meg at begrepet spectrum her betegner flere bølgelengder samtidig, og er ergo en dårlig framstilling, når man singler seg ut en bølgelengde å snakke om som enten kort- eller langbølge.

 

La oss heller snakke i fysikktermer og 0-1 (av-på) som tilsvarer digital kommunikasjon.

 

En høyere frekvens har kortere bølgelengde. Ergo så får du plass til mange flere sånne "fjelltopper og dalbunner" som 0 og 1 kommunisering benytter seg av. Kortere bølgelengder har kortere rekkervidde, jo kortere denne bølgelengden blir.

 

Kortere bølgelengder bærer på mer energi. Ta eksempelet fra et gammaglimt. Dersom det "fyrtårnet" fra en døende stjerne når oss så blir vi svidd så det holder. Men avstanden til stjernen gjør det mindre sannsynlig at en skal treffes, hovedsaklig pga. vinkler. Jo lengre du kommer i fra stjernen jo mer øker avstanden i fra en stråle som ligger 0 grader og en som ligger 60 grader i et 2D-betraktet plan. Samt at noe av energien vil avta på ferden fram til jordkloden pga. de lange avstandene. Bakgrunnstrålingen i universet har lengre bølgelengder enn disse gammastrålene. Og er altså de bølgelengdene hvor vi kan måle universets synlige ytterkant (kanskje ytterkanten) og starten av the Big Bang etter.

 

Også er det viktig å ikke blande inn alfa- og betapartikler da disse er andre partikler enn fotoner (fotoner i mobilkommunikasjon - altså ikke-synlig lys for menneskeøyet)

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Alpha_particle#/media/File:Alfa_beta_gamma_radiation.svg

Én bølgelengde kan ikke inneholde noe informasjon. For å sende informasjon på en bærebølge må du _modulere_ bærebølgen. Modulasjon fører til at du bruker et _spektrum_ av frekvenser (se båndbredde). Det er altså ikke lenger snakk om én bølgelengde, men et spekter av frekvenser som er enten bredt eller smalt. F.eks på FM-radio brukes det ca. 10 kHz båndbredde rundt hver av kanal-frekvensene som du progammerer (f.eks 88.7 MHz +- 5 kHz).

[Gjest Slettet-376f9]

Stikkord: AM

[endrebjo]

Stikkord: AM

Hva mener du?

[Gjest Slettet-376f9]

Amplitydemodulering. Gammel teknikk der frekvensen ikke endres under modulering, men sendeeffekten derimot.

[endrebjo]

Amplitydemodulering. Gammel teknikk der frekvensen ikke endres under modulering, men sendeeffekten derimot.

Selv om bærefrekvensen tilsynelatende er den samme hele tiden, så opptar amplitudemodulasjonen likevel en viss båndbredde som er gitt av meldingen som moduleres på bærebølgen. Det vil si at selv om bærefrekvensen er den samme, så inneholder det endelige signalet en sum av mange forskjellige frekvenser som ligger ved siden bærefrekvensen.

 

Ta en kikk på denne grafen jeg snekret sammen. Der har du melding (ym) bestående av to frekvenser (fm og fm/2), som blir amplitudemodulert på en bærebølge (yc) med frekvens fc.

I øverste grafen vises signalene slik de ser ut i tidsdomenet. Det ser ut som at frekvensen til det grønne signalet tilsynelatende er den samme hele tiden, men med varierende amplitude. I grafen under vises frekvensinnholdet i de samme signalene. Der ser du plutselig at det grønne signalet faktisk har en viss utstrekning. Hele Python-koden er lagt ved, så du kan leke deg videre.

 

 

 

#!/usr/bin/env python

import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt

Fs = 5e9  # Hz
Ts = 1.0/Fs  # s

# Carrier and message frequencies
fc = 100e6  # Hz
fm = 10e6  # Hz

# Time axis
t = np.arange(0, 20.0/fm, Ts)

# Generate a carrier signal
yc = np.sin(2*np.pi*fc*t)

# Message signal
ym = np.cos(2*np.pi*fm*t) + np.cos(2*np.pi*fm/2*t)

# Modulate message onto carrier, amplitude modulation
y = (1 + 0.5 * ym) * yc

# Create frequency axis that matches the time axis
F = np.fft.rfftfreq(t.size, d=Ts)
# Calculate frequency content of all signals
Yc = np.fft.rfft(yc)
Ym = np.fft.rfft(ym)
Y = np.fft.rfft(y)

# Plot everything
plt.figure(0)
plt.clf()
fig, axis = plt.subplots(2, 1, num=0)

axis[0].plot(t*1e6, yc, label='Carrier')
axis[0].plot(t*1e6, ym, label='Message')
axis[0].plot(t*1e6, y, label='Modulated carrier')
axis[0].grid(True)
axis[0].set_xlim(0, 5.0/fm*1e6)
axis[0].set_xlabel('time [us]')
axis[0].legend()

axis[1].plot(F/1e6, np.abs(Yc), '+', label='Carrier')
axis[1].plot(F/1e6, np.abs(Ym), label='Message')
axis[1].plot(F/1e6, np.abs(Y), label='Modulated carrier')
axis[1].grid(True)
axis[1].set_xlim(0, 200)
axis[1].set_xlabel('freq [MHz]')
axis[1].legend()

plt.tight_layout()

# Save figure
plt.savefig('plot.png', bbox_inches='tight'))

 

Også kan du lese enda mer her: https://www.google.ch/search?q=amplitude+modulation+spectrum

[Gjest Slettet-376f9]

Takk, takk, takk! 

[G]

 

Bredere spektrum?

 

(interessant Google-oppdagelse. Her fornorsker jeg til "broader", når det burde stått "broad", men likevel så slipper en unna noen selskapstreff ved å bruke den fornorskede varianten "broader" og google må gjette seg fram til at jeg mente broad)

 

Er mulig at "wider" er et mer treffende søk? (eller wide spectrum)

 

Jeg forestiller meg at begrepet spectrum her betegner flere bølgelengder samtidig, og er ergo en dårlig framstilling, når man singler seg ut en bølgelengde å snakke om som enten kort- eller langbølge.

 

La oss heller snakke i fysikktermer og 0-1 (av-på) som tilsvarer digital kommunikasjon.

 

En høyere frekvens har kortere bølgelengde. Ergo så får du plass til mange flere sånne "fjelltopper og dalbunner" som 0 og 1 kommunisering benytter seg av. Kortere bølgelengder har kortere rekkervidde, jo kortere denne bølgelengden blir.

 

Kortere bølgelengder bærer på mer energi. Ta eksempelet fra et gammaglimt. Dersom det "fyrtårnet" fra en døende stjerne når oss så blir vi svidd så det holder. Men avstanden til stjernen gjør det mindre sannsynlig at en skal treffes, hovedsaklig pga. vinkler. Jo lengre du kommer i fra stjernen jo mer øker avstanden i fra en stråle som ligger 0 grader og en som ligger 60 grader i et 2D-betraktet plan. Samt at noe av energien vil avta på ferden fram til jordkloden pga. de lange avstandene. Bakgrunnstrålingen i universet har lengre bølgelengder enn disse gammastrålene. Og er altså de bølgelengdene hvor vi kan måle universets synlige ytterkant (kanskje ytterkanten) og starten av the Big Bang etter.

 

Også er det viktig å ikke blande inn alfa- og betapartikler da disse er andre partikler enn fotoner (fotoner i mobilkommunikasjon - altså ikke-synlig lys for menneskeøyet)

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Alpha_particle#/media/File:Alfa_beta_gamma_radiation.svg

Én bølgelengde kan ikke inneholde noe informasjon. For å sende informasjon på en bærebølge må du _modulere_ bærebølgen. Modulasjon fører til at du bruker et _spektrum_ av frekvenser (se båndbredde). Det er altså ikke lenger snakk om én bølgelengde, men et spekter av frekvenser som er enten bredt eller smalt. F.eks på FM-radio brukes det ca. 10 kHz båndbredde rundt hver av kanal-frekvensene som du progammerer (f.eks 88.7 MHz +- 5 kHz).

 

 

Ok, har ikke greie på slik modulering. Men fysikken ligger til grunn for det likevel. Og det er ikke uten grunn at kortere bølgelengder gir bredere bånd og kortere rekkevidde, mens lange bølgelengder gir smalere bånd og lengre rekkevidde. Enkelt oppsummert.

 

I firkantpulsert signalering så har man noe som heter edge triggered eller level triggered. Og det sitter da enten på kanten av firkantpulsen eller på flaten av firkantpulsen. Det går an å slå av signalet til null slik at det ikke er spenning. Har ikke helt greie på slikt, men tanken om at det f.eks. kan representere 0-signalet med ingen signal er vel ikke helt borti veggene?

Endret 2. juni 2017 av G