Fornøyd med forholdet, men savner spenningen fra singellivet

[AnonymDiskusjon]

Jeg er for tiden i et forhold og har vært det i noen år. Er veldig fornøyd med forholdet og elsker kjæresten veldig høyt. Men etter noen år så er det liksom ikke noe magi igjen. Jeg føler ikke noe spesielt når jeg er med henne lenger, er som å være med en kompis (utenom sex og slikt da). Selv om det også er komfortabelt og fint, så er det ganske kjedelig.

 

Jeg sitter og savner singellivet og spenningen som kom med å møte nye jenter og å flørte. Har også aldri vært med en annen jente enn kjæresten, og skulle egentlig ønske at jeg kunne prøve litt andre også, selv om jeg har lyst til å være sammen med kjæresten lenge. Kan egentlig se for meg å være sammen med henne hele livet, utenom dette med å savne den spenningen. Savner også magien ved å ha et nytt forhold, etter flere år i et forhold tar man bare hverandre litt for gitt. Og hvis man prøver å friske det opp så føles det bare ut som man prøver hardt å gjøre akkurat det, det føles ikke ut som noe magi da heller. 

 

Vet ikke helt hva jeg vil fram til med dette innlegget utenom å bare kunne tømme hjertet mitt til noen andre enn meg selv, og lurer litt også på om dette er en vanlig tankegang å ha? 

Anonymous poster hash: 7e0b8...631

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes det er litt vanskelig å svare på.. tror det kommer litt ann på relasjonen man har for den kan føles forskjellig fra forhold til forhold.

Det er nok også veldig forskjellig tid man kommer til det punktet hvor det ikke er så nytt og spennende lenger men tror nok at de aller fleste opplever det og det er ofte da det ryker eller at begynnelsen på slutten starter. Jeg har i alle fall ofte hørt mine foreldre si at de har vært gjennom flere kneiker og småbarnsperioden blant annet var veldig tøff.

Anonymous poster hash: 25ea8...15d

[Corp Por]

Sånn vil det alltid være. Vi er ikke ment til å leve monogamt men gjør det allikevel på grunn av samfunnets normer.

 

Det er iallefall ikke noe galt med deg og du må prøve å huske på at som singel så drømmer man om å ikke være det

 

Ta opp en hobby sammen som passer for to.

Selv kjøpte vi kano sammen og begynte å dra på kanoturer og telt ilag. Det er kjempegøy som par. En aktivitet som er kjekkere med kjæresten enn med kamerater fordi det blir så kleint å ha sex med dem ute på alle fine plasser vi passerer

[henrikwl]

Det du opplever er slettes ikke uvanlig; jeg tror faktisk heller det er normen enn unntaket. Som Invader Zim sier, idéen om monogami er primært sett en samfunnsnorm, det er ikke mange mennesker som er naturlig monogame.

 

Les deg litt opp på etisk ikke-monogami. Det finnes utallige former for samliv, du bygger selv det livet du vil ha. PolyNorge er nylig startet, og er en fin inngangsressurs dersom du ønsker å finne ut mer om alternative samlivsformer.

[Kikert]

Det du beskriver er helt normalt og grunnen til at mange gjør det slutt.

 

Kan sammenlikne det med en kompis; Man møter en fyr og blir kjent. Bli kjent fasen er spennende og man tilpasser seg hverandre (til en viss grad). Når man så er kjent, si bestevenner, så "stopper" vennskapet opp, det er ikke mer å bli kjent med. Man er dog fortsatt bestevenner og man har det gøy sammen selv om personen er den samme, kanskje mer gøy fordi man kjenner hverandre og vet hva man kan gjøre/si for å underholde hverandre.

 

Med andre ord så er det eneste du føler på et urinstinkt, i bunn og grunn behovet for reprodusering (helst med så mange som mulig). Det innstinktet tilsier dog ikke at du har lyst på avkom, i mennesker så betyr det at du har lyst på sex. Spenningen du føler at du trenger/ønsker koker bare ned til et naturlig innstinkt som mennesker klarer å overkomme.

[AnonymDiskusjon]

Kjenner følelsen veldig godt. Det jeg ikke vet er hvor vanlig eller uvanlig dette er. Når jeg tar opp temaet med kamerater har jeg fått inntrykk av at de fleste av de ikke tenker som meg og er så utrolig lykkelige. Vel, jeg er lykkelig selv men savner spenningen som du sier.

 

Lurer også på om dette er noe som endrer seg når man blir eldre. Er fortsatt ikke mer enn 26. Mulig man tenker annerledes når man er 30 + eller 40 + og at det da er enklere å slå seg til ro.

 

Om du ser for deg en fremtid sammen med henne og alt er bra ellers så må du kanskje bare akseptere at du føler det slik? 

 

Du stiller et spørsmål uten noen enkle svar...

Anonymous poster hash: c68dc...467

[Corp Por]

I min erfaring virker det som "folk flest" lever i en konstant benektelsestilstand. De vil ikke innrømme sine egne følelser for hverken seg selv eller andre.

 

Med tiden blir mange mer selvsikker på seg selv og sine egne meninger og legger mindre vekt på hva samfunnet mener de skal mene og da kommer det mye mer sannhet frem enn hos f.eks en 20-åring som prøver å leve ut en person han idealiserer fra media.

[Malvado]

Noen tips til deg om du er glad i damen din eller ønsker å finne ut av det :

 

Start dagen med å gi henne en klem og si noe pent til henne.

Bryt rutinene, prøv å få gjort noe nytt, en tur hvor man går og holder hverandre i hånden og prater litt samen kan være lurt.

Snakk om fantasier, ting du har lyst til å prøve.

Nyt tiden sammen, hold rundt henne, stryk på henne mens dere koser dere med tv eller noe annet.

 

Poenget er at før man har gjort dette og kan vurdere responsen man får fra seg selv og fra henne så vet man faktisk ikke om man er klar for nye jaktmarker, jeg anbefaler derfor at man jobber en periode med forholdet for å finne ut selv hvordan ting er. Som regel vil denne metoden gi oppmerksomhet tilbake og kan ofte gi mange fine overraskelser i livet...

[AnonymDiskusjon]

I min erfaring virker det som "folk flest" lever i en konstant benektelsestilstand. De vil ikke innrømme sine egne følelser for hverken seg selv eller andre.

 

Med tiden blir mange mer selvsikker på seg selv og sine egne meninger og legger mindre vekt på hva samfunnet mener de skal mene og da kommer det mye mer sannhet frem enn hos f.eks en 20-åring som prøver å leve ut en person han idealiserer fra media.

 

Det er nok riktig.

 

Men du er selv i et forhold så vidt jeg leser? 

 

Allikevel sier du at folk flest er i en konstant benektelsestilstand og at vi ikke er ment å leve monogamt men gjør det allikevel for å følge samfunnets normer? 

 

Noen tips til deg om du er glad i damen din eller ønsker å finne ut av det :

 

Start dagen med å gi henne en klem og si noe pent til henne.

Bryt rutinene, prøv å få gjort noe nytt, en tur hvor man går og holder hverandre i hånden og prater litt samen kan være lurt.

Snakk om fantasier, ting du har lyst til å prøve.

Nyt tiden sammen, hold rundt henne, stryk på henne mens dere koser dere med tv eller noe annet.

 

Poenget er at før man har gjort dette og kan vurdere responsen man får fra seg selv og fra henne så vet man faktisk ikke om man er klar for nye jaktmarker, jeg anbefaler derfor at man jobber en periode med forholdet for å finne ut selv hvordan ting er. Som regel vil denne metoden gi oppmerksomhet tilbake og kan ofte gi mange fine overraskelser i livet...

 

Gode ideer.

 

Men hele poenget fra trådstarters side er vel at det er synd når forholdet når et punkt hvor man på en måte må jobbe for å holde det i livet og gjøre aktive grep som det du her sier. I motsetning til begynnelsen hvor ting går av seg selv og man ikke må jobbe med noe som helst...

 

Anonymous poster hash: c68dc...467

[Corp Por]

 

I min erfaring virker det som "folk flest" lever i en konstant benektelsestilstand. De vil ikke innrømme sine egne følelser for hverken seg selv eller andre.

 

Med tiden blir mange mer selvsikker på seg selv og sine egne meninger og legger mindre vekt på hva samfunnet mener de skal mene og da kommer det mye mer sannhet frem enn hos f.eks en 20-åring som prøver å leve ut en person han idealiserer fra media.

 

Det er nok riktig.

 

Men du er selv i et forhold så vidt jeg leser? 

 

Allikevel sier du at folk flest er i en konstant benektelsestilstand og at vi ikke er ment å leve monogamt men gjør det allikevel for å følge samfunnets normer? 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c68dc...467

 

 

Ja det stemmer at jeg er i et forhold og at jeg allikevel mener at vi er polyamorøse dyr av natur.

Jeg lever monogamt fordi jeg har en kjæreste som krever det og jeg respekterer hennes følelsesliv som da innbærer at jeg må leve mitt liv etter de normer hun har copy+pastet fra samfunnet forøvrig.

 

det kan til tider oppleves som trist men i det store og hele så er det verdt det fordi hun er en person som har mange andre holdninger som matcher mine og en personlighet som jeg trives med.

 

 

I en perfekt verden så hadde alle innsett at sex og "kjærlighet" ikke er det samme.

[kremt]

Mennesket vil alltid lengte til det man ikke har, eller det man ikke kan få. Uansett hva man har vil man ønske noe annet.

Veldig ofte er det lureste å ta til takke med / være fornøyd med det man tross alt har, i stedet for å være misfornøyd med det man ikke har. Og kanskje heller ikke trenger men vil ha kun fordi man ikke har det eller ikke kan få det. Å alltid søke perfeksjon er veldig vanskelig og man vil aldri bli fornøyd.

[Smultring77]

uten å lese hele tråden: Du er kanskje i ferd med å lære det at man ikke vet hvor godt man har det før man mister det.

[InToRv]

uten å lese hele tråden: Du er kanskje i ferd med å lære det at man ikke vet hvor godt man har det før man mister det.

Jeg skulle akkurat til å si det samme! Jeg gikk ofte å fantaserte om dette fantastiske singellivet når jeg hadde samboer. Dagen det ble slutt fikk jeg kjenne på hvor ensomt det egentlig er - og det gjør jeg fortsatt 10 måneder senere.

 

Denne er ikke helt spot on, men god lesning: https://markmanson.net/disease-of-more

Endret 1. juni 2017 av InToRv

[Malvado]

 

Gode ideer.

 

Men hele poenget fra trådstarters side er vel at det er synd når forholdet når et punkt hvor man på en måte må jobbe for å holde det i livet og gjøre aktive grep som det du her sier. I motsetning til begynnelsen hvor ting går av seg selv og man ikke må jobbe med noe som helst...

 

Anonymous poster hash: c68dc...467

 

 

Problemet er at vi ofte blir såpass vanemennesker i et forhold at vi faller i rutiner og av og til legger det seg til ting som ikke er bra, når vi da med jevne mellomrom forfrisker forholdet og ikke minst jobber litt med det forsterker vi det på en naturlig måte om det er et bra forhold og hvis ikke blir det som regel avsluttet.

[Lisftp]

"Er veldig fornøyd med forholdet og elsker kjæresten veldig høyt."

Hva mer kan du be om? Dere har det fint, bygg videre på det for alt det er verdt. Husk at dere er to om det. Plager det deg, ta og prat sammen om du føler det blir et større og større problem.

 

Legger ved noe du kan tenke på om du synes dette gnager..

 

I kamp med grublemonsteret

Det er vanskelig å la være å gå inn i diskusjon med grubletanker som føles viktige. Se for deg at

du er i en tautrekkingskamp på liv og død med et svært og stygt grublemonster. Monsteret står på

den andre siden av et mørkt og bunnløst hull i bakken, som det prøver å trekke deg ned i. Fortvilet

gjør du alt du kan for å trekke i tauet, men det virker som om du aldri kan vinne. Jo hardere du

trekker, jo mer øker presset fra monsteret på den andre siden av hullet. Du leter desperat etter

måter du kan få overtak på, spenner hælene fast i bakken og rykker enda kraftigere til i tauet. Hva

ellers kan du gjøre?

Vårt forslag er at du heller finner en måte å slippe tauet på. Da er du fri, og kan gå i den retningen

du velger. Vinner monsteret, og får lurt deg tilbake til tautrekkingskampen, kan du vente et

øyeblikk, samle deg, og så kan du slippe tauet igjen. Etter noen ganger har du kanskje forlatt

hullet for godt.

 

-Kontroll over kvernetanker

 

Lykke til.

Endret 12. juni 2017 av Jeppsi123

[AnonymDiskusjon]

Kanskje åpent forhold er det rette for deg? Sørg i så fall for at det er greit for kjæresten din først. 

Anonymous poster hash: 207e2...5b9

[AnonymDiskusjon]

Ser at flere reklamerer for polygami her. Det sies at dette er det naturlige. Det skal jeg ikke uttale meg om, men la meg si så mye som at kjernefamilien er det beste for barna. Ingen har gått av å vokse opp i et hjem hvor moren bytter kjæreste oftere enn g-streng. 

Anonymous poster hash: 207e2...5b9

[henrikwl]

 

Ser at flere reklamerer for polygami her. Det sies at dette er det naturlige. Det skal jeg ikke uttale meg om, men la meg si så mye som at kjernefamilien er det beste for barna. Ingen har gått av å vokse opp i et hjem hvor moren bytter kjæreste oftere enn g-streng. 

 

 

 

Dette er vel en vel så stor utfordring ved den vanligste formen for monogami: seriemonogami. I polyamorøse forhold trenger ikke ett forhold avsluttes for at et nytt skal kunne vokse frem, derfor er det heller ingen grunn til å "bytte kjæreste oftere enn g-streng".

 

"Kjernefamilien" er i stor grad en etterkrigstidsoppfinnelse. Barn trenger forutsigbarhet og trygghet. Om denne forutsigbarheten og tryggheten kommer fra en mor og en far, to fedre, to mødre, 2 mødre og 3 fedre eller hva det nå måtte være spiller mindre rolle. For ikke mange hundre år siden ble barna oppdratt av barnepiken i huset; mor og far var for opptatt med å arbeide. Går vi enda lenger tilbake var barneoppdragelse et samarbeidsprosjekt blant alle i landsbyen. Det er overhodet ingenting som skulle tilsi at vi tilfeldigvis, akkurat de siste 50 årene, skulle ha oppnådd perfeksjon.