Gå til innhold

hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?


Anbefalte innlegg

Ateister virker ofte å lene seg tilbake med en (litt arrogant/ovenpå) holdning om at 'det er ikke noe mer å vite/skjønne'

Tja. De aller fleste fysikere, kosmologer og vitenskapsmenn er ateister, men det finnes ikke mer nysgjerrige mennesker enn disse. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147

De  (ateister) har som alle andre troende valgt hva de tror på, og er så klart veldig åpne for alt som kan befeste/bekrefte personlige synspunkter - hva angår deres åpenhet overfor kunnskap de ikke vil ta til seg, altså den typen som rokker ved egen overbevisning, er de like vrangvillige som andre troende til å se nærmere på

 

De som derimot ikke kaller seg en eller annen definisjon eller konsept er nok langt mer åpne for all kunnskap og erfaring fordi de har intet personlig å miste ved å endre synspunkter

Lenke til kommentar

Hva gjør at du tror på ting metta? Er det valg du hele tiden tar, eller blir du overbevist om du vil eller ikke ut ifra informasjonen som presenterer seg?

 

Ting som man ikke har har gode grunner til å tro på, det man på engelsk kaller "faith" kan jeg være enig i at er et aktivt valg man tar, men ting man generelt tror på, er ting man selv opplever og som kan vises til andre.

F.eks drømmer er ikke overbevisende - dagdrømmer, hallusjoner og andre ikke etterprøvbare ting er andre saker som ikke er overbevisende. De kan føles ekte, men er ikke mer ekte enn andre ting som oppstår i eget sinn.

 

At vitenskapsmenn blir overbevist om ting man kan vise til andre at er ekte, at de ikke blir overbevist over hva de opplevde under en syretripp dagen før eller hva dem så eller følte etter å ha vært våken i 4 døgn, eller hva som står i et skjønnlitteratur verk skrevet av anonyme forfattere er ikke å overbevise seg selv til å tro på noe. Det er å forholde seg til virkeligheten i stede for drømme land.

Lenke til kommentar

 

(...) Om jeg skal våge en konklusjon vil jeg driste meg til å si at altruisme- og empatibaserte moralske koder er biologisk betinget oppførsel som over lang lang tid gradvis har blitt kodifisert i kulturen, (...)

Jeg har sett flere ganger hvordan bavianer f.eks. setter seg i fare for å redde en i flokken. At man ofrer seg for flokken gjør maur også. Er maur moralske vesener?

Har maur sin biologisk betingede oppførsel blitt gradvis kodifisert i kulturen deres?

Endret av Imlekk
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Ateister virker ofte å lene seg tilbake med en (litt arrogant/ovenpå) holdning om at 'det er ikke noe mer å vite/skjønne'

Tja. De aller fleste fysikere, kosmologer og vitenskapsmenn er ateister, men det finnes ikke mer nysgjerrige mennesker enn disse. 

 

 

Jo sånn ja, det er jeg enig i. Vi snakker nok litt forbi hverandre her. Det er sikkert en del min feil også, burde forklart litt bedre.

 

Tenker mer på type etablert holdning, der man synes å være komfortabel med en 'virkelighet' man ser som en slags selvfølge/føler seg dus med/ har kontroll med.

 

Forskere og folk som jobber med slike ting du nevner, er oftest mer ydmyke slik sett enn ateisten i gata da, for å si det sånn.

Lenke til kommentar

 

 

Ateister virker ofte å lene seg tilbake med en (litt arrogant/ovenpå) holdning om at 'det er ikke noe mer å vite/skjønne'

Tja. De aller fleste fysikere, kosmologer og vitenskapsmenn er ateister, men det finnes ikke mer nysgjerrige mennesker enn disse. 

 

 

Jo sånn ja, det er jeg enig i. Vi snakker nok litt forbi hverandre her. Det er sikkert en del min feil også, burde forklart litt bedre.

 

Tenker mer på type etablert holdning, der man synes å være komfortabel med en 'virkelighet' man ser som en slags selvfølge/føler seg dus med/ har kontroll med.

 

Forskere og folk som jobber med slike ting du nevner, er oftest mer ydmyke slik sett enn ateisten i gata da, for å si det sånn.

 

 

Det kan jeg være enig i. Virkeligheten vi ser og føler er jo strengt tatt bare en kraftig modifisert del av den egentlig virkeligheten. Hvis den i det hele tatt finnes som en objektiv enhet. Jeg tror at flere mennesker, både troende og ateister, ville fått et nytt perspektiv om de reflekterte mer over dette. 

Endret av Gamasj
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har sett flere ganger hvordan bavianer f.eks. setter seg i fare for å redde en i flokken. At man ofrer seg for flokken gjør maur også. Er maur moralske vesener?

Nå virker det som om du bygger du opp et antroposentrisk verdensbilde, hvor mennesket settes opp som et sentrum og målestokk som alt. Selv om mennesket er en dominerende art på mange måter følger det ikke at resten av naturen følger menneskelige prinsipper og konsepter. Tvert imot har naturen lagt føringer for utviklingen av menneskelig biologi og oppførsel.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

De  (ateister) har som alle andre troende valgt hva de tror på, og er så klart veldig åpne for alt som kan befeste/bekrefte personlige synspunkter - hva angår deres åpenhet overfor kunnskap de ikke vil ta til seg, altså den typen som rokker ved egen overbevisning, er de like vrangvillige som andre troende til å se nærmere på

Jeg er ateist, og ganske overbevist om at det ikke finnes noen guder eller overnaturlige vesener. Men når det er sagt, så endrer jeg synspunkter i lys av overbevisende argumentasjon og bevis. Skulle en eller annen gud plutselig åpenbare seg på en overbevisende måte og fjerne absolutt all tvil om hennes eksistens, ja så er jeg selvfølgelig villig til å skifte mening. Når det er sagt, den abrahamittiske guden som er beskrevet i torahen/bibelen/koranen og som jøder/kristne/muslimer tror på er en så usannsynlig skapning med så mange interne selvmotsigelser og usympatiske trekk at jeg ikke på noen måter klarer å tro på den. I tillegg har denne Elohim/YHWH/Gud/Allah virkelig lagt flid i å skjule sine spor i både naturen og i gjerninger. Man skulle jo nesten tro at den guden totalt har mistet interessen for skaperverket sitt, eller til og med er død?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Tviler også på at det finnes guder og overnaturlige vesener i en slik form.
Det jeg ser som litt mer sannsynlig, er at det kan ha vært avanserte vesener fra andre steder i rommet.
Planetariske oppstått og utviklet seg som oss, bare kommet vanvittig mye lenger.
Vi kan jo bare se på oss selv og teknologien, hva som begynner å bli mulig.

En eventuell Gudelighet, hensikt, opprinnelse regner jeg med, er noe langt større enn bare et "vesen"
som vedkjenner seg og setter spor etter våre begreper. Det er uvisst, men kan ikke påstå der ikke
er noe.
Men: Jeg kimser ikke av Den Hellige Ånd. Det bør man være forsiktig med, det er noe man bør tenke grundig på.
Ikke gjør narr av, ikke spott Den Hellige Ånd. Gjør deg selv den tjenesten å være forsiktig der.
Noen ganger har jeg hørt ting, "sett" ting og kanskje skjønt ting( ja vet det høres absurd ut) som gjør at
jeg sier dette. Kan ikke forklare helt.

NB. Vær snill ikek le og gjør narr av meg ang dette. Og hvertfall ikke Den Hellige Ånd.

Lenke til kommentar

Tviler også på at det finnes guder og overnaturlige vesener i en slik form.

Det jeg ser som litt mer sannsynlig, er at det kan ha vært avanserte vesener fra andre steder i rommet.

Planetariske oppstått og utviklet seg som oss, bare kommet vanvittig mye lenger.

Vi kan jo bare se på oss selv og teknologien, hva som begynner å bli mulig.

 

En eventuell Gudelighet, hensikt, opprinnelse regner jeg med, er noe langt større enn bare et "vesen"

som vedkjenner seg og setter spor etter våre begreper. Det er uvisst, men kan ikke påstå der ikke

er noe.

Men: Jeg kimser ikke av Den Hellige Ånd. Det bør man være forsiktig med, det er noe man bør tenke grundig på.

Ikke gjør narr av, ikke spott Den Hellige Ånd. Gjør deg selv den tjenesten å være forsiktig der.

Noen ganger har jeg hørt ting, "sett" ting og kanskje skjønt ting( ja vet det høres absurd ut) som gjør at

jeg sier dette. Kan ikke forklare helt.

NB. Vær snill ikek le og gjør narr av meg ang dette. Og hvertfall ikke Den Hellige Ånd.

 

Oi. Fortell. Hva har du hørt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

De  (ateister) har som alle andre troende valgt hva de tror på, og er så klart veldig åpne for alt som kan befeste/bekrefte personlige synspunkter - hva angår deres åpenhet overfor kunnskap de ikke vil ta til seg, altså den typen som rokker ved egen overbevisning, er de like vrangvillige som andre troende til å se nærmere på

Jeg er ateist, og ganske overbevist om at det ikke finnes noen guder eller overnaturlige vesener. Men når det er sagt, så endrer jeg synspunkter i lys av overbevisende argumentasjon og bevis. Skulle en eller annen gud plutselig åpenbare seg på en overbevisende måte og fjerne absolutt all tvil om hennes eksistens, ja så er jeg selvfølgelig villig til å skifte mening. Når det er sagt, den abrahamittiske guden som er beskrevet i torahen/bibelen/koranen og som jøder/kristne/muslimer tror på er en så usannsynlig skapning med så mange interne selvmotsigelser og usympatiske trekk at jeg ikke på noen måter klarer å tro på den. I tillegg har denne Elohim/YHWH/Gud/Allah virkelig lagt flid i å skjule sine spor i både naturen og i gjerninger. Man skulle jo nesten tro at den guden totalt har mistet interessen for skaperverket sitt, eller til og med er død?

 

 

jeg er kun det jeg erfarer, og når jeg ser på erfaringene finner jeg at ingen konsepter eller ord kan beskrive det man erfarer å være når alle ord og personlige synspunkter er fjernet - og det som står tilbake og som ikke kan beskrives er likt for alle uavhengig av om de velger seg den ene eller den andre siden, det går ut på det samme - man kan si at man er og det er også alt som er mulig

 

De sier gud er menneskeskapt, ja det kan jeg tro på, men det betyr at alt annet vi påstår er sant også er skapt av den samme feilbarlighet, altså mennesket, så dermed kan ingen påstå å være i samsvar med sannheten

 

Det finnes en gud, eller nei gud finnes ikke, ... er bare to sider av samme unøyaktighet ...

 

Så hvis du lar deg overbevise av noen andres tanker, er du lettlurt!

 

Fjern heller alt du ikke kan være (definisjoner, konsepter, kulturell forming, kropp, tanker, følelser osv ..), og kom så på banen og si meg om du vet hva du så er! ...  :closedeyes:

Lenke til kommentar

 

 

Det finnes en gud, eller nei gud finnes ikke, ... er bare to sider av samme unøyaktighet ...

 

Dette er hva jeg er uenig i, joda - Enten finnes det guder eller finnes det ikke guder. Noe annet er ikke mulig - men vi kan ikke vite det så å bite over noe så eksakt om noe man kan vite så lite om blir helt borte vekk.

Vi må ta hensyn til hvilken informasjon som finnes, og ta stilling ut ifra disse.

 

Se på det som en rettssak. Man vet ikke om den anklagede er skyldig eller ikke skyldig, dommeren og jurien var ikke på åstedet. Er å gi et svar da like unøyaktig uavhengig av hva svaret blir? Skal man ikke få nekte absurde ubeviselige påstander fordi det er like feil som å påstå dem?

 

La oss ta muslimenes Allah som et eksempel.

 

Muslimene sier at Allah er skyldig i å eksistere.

Vi andre sier legg frem hvorfor dere mener at han er skyldig i dette.

Det blir ikke lagt frem noen beviser.

Trenger man nå å legge frem beviser for at han er uskyldig? Nei.

 

"Ikke skyldig" er basis standpunktet, vi finner alt ikke skyldig frem til man har blitt presentert beviser nok til at noen kan dømmes skyldig.

Vi bruker ikke skyldig og uskyldig, med mindre en av tingene kan bevises.

Og med mindre noen påstår at Allah er skyldig i å IKKE eksistere, da må i så fall den som mener dette fremlegge beviser for dette, men man trenger aldri å motbevise noe som ikke er beviselig - det er absurd.

 

Så hele bevisbyrden hos gudetroende ligger hos dem, de er alle utroverdige frem til noen av dem kan bevise guden de tror på, og frem til noen klarer dette så er fortsatt guden deres ikke skyldig (igjen, ikke uskyldig men ikke skyldig)

 

--

 

Eller oppsummert fra en tidligere post:

Onus probandi incumbit ei qui dicit, non ei qui negat - Bevisbyrden ligger hos den som påstår, ikke den som avviser

 

La de som kommer med påstander om en gud, guder, telepati, telekinese og lignende fjas om å komme med beviser for deres påstander, ellers er ikke disse mer verdt enn ønsketanker - og med det bør dem regelrett avvises som en sannhet.

Det å bringe egen ønsketanke til bords for å kontre deres ønsketanke gjør ikke at man kommer seg noe nærmere det som faktisk er sant, bare ennå flere ønsketanker om noe man ikke har noen gode grunner for å tro.

Endret av Noxhaven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hva gjør at du tror på ting metta? Er det valg du hele tiden tar, eller blir du overbevist om du vil eller ikke ut ifra informasjonen som presenterer seg?

 

 

Jeg vet ikke hva du legger i ting, men kan si at jeg ser hvor alle ting oppstår, og det er i egent bevissthet og jeg vet at den funksjonen er betinget av prosess i prosess i prosess i prosess (usannsynlig lange kjeder av årsak og virkning) som griper inn i hverandre, og som er helt upersonlige, vet jeg at ingen av disse kan sies å være meg, eller mine eller mitt fordi de oppstår uten at jeg kan velge eller styre dem 

 

Og det er ikke sånn at man behøver å tro på neo som helst eller bruke noe av den kunnskapen man har fått gjennom det vi kaller utdannelse, fordi når alle definisjoner og konsepter er falt bort, er det som står tilbake "nå", og i den tilstanden hvor ordet er borte trer all nødvendig intelligens frem slik at man kan forsyne seg hele tiden uten å ta noen ting eller samle på ting og tang - ingenting blir værende og intet blir borte heller .. 

 

frihet

 

 

Ting som man ikke har har gode grunner til å tro på, det man på engelsk kaller "faith" kan jeg være enig i at er et aktivt valg man tar, men ting man generelt tror på, er ting man selv opplever og som kan vises til andre.

F.eks drømmer er ikke overbevisende - dagdrømmer, hallusjoner og andre ikke etterprøvbare ting er andre saker som ikke er overbevisende. De kan føles ekte, men er ikke mer ekte enn andre ting som oppstår i eget sinn.

 

Forskjell på natt og dag hva angår drømming, er at om dagen faller de fleste for illusjonen om at de er våkne og dermed kan/bør/skal styre og kontrollere sin personlige utgave av verden og det de relativt bastant kaller "virkeligheten" - mens om natten så sover de og tror ikke de kan kontrollere eller styre noen ting, så dermed kaller de den erfaringen for "fantasier" 

 

Bevisstheten sover aldri og det er den som faktisk er "sjefen"

 

 

 

 

At vitenskapsmenn blir overbevist om ting man kan vise til andre at er ekte, at de ikke blir overbevist over hva de opplevde under en syretripp dagen før eller hva dem så eller følte etter å ha vært våken i 4 døgn, eller hva som står i et skjønnlitteratur verk skrevet av anonyme forfattere er ikke å overbevise seg selv til å tro på noe. Det er å forholde seg til virkeligheten i stede for drømme land.

 

 

Det finnes mange forskjellige vitenskapsmenn og kvinner, men det finnes bare en ting som er sant nok og det er metoden, altså den vitenskapelige ... Og å trekke bastante slutninger om "Alt" basert på hva metoden frembringer, er like feil uansett fag eller retningen

 

Det dummeste jeg hører er når dyktige vitenskapsmenn og kvinner sitter å diskuterer så fillene fyker om hvem som har mest rett, fordi da resulterer det ikke i annet enn det gjør hvis to ulærde sitter å krangler, nemlig at det handler om at min pappa er sterkere enn din pappa ...

 

All diskusjon er egentlig å strippe seg selv for intellekt, og en annen form for blotting i all offentlighet  :p

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Er alle ting et produkt av ens egen bevissthet? Er du solipsist?

 

Edit: i så fall er det ikke rart at du mener diskusjon robber en for intellekt, da du i en slik kontekst krangler med deg selv.

 

Jeg forholder meg ikke til noen definisjoner, fordi ingen passer eller vil passe hele tiden, som igjen er grunnet i at intet står stille - så det som erfarer verden er ikke forskjell fra verden som blir erfart, og ja, da betyr det at hvis jeg skader deg må jeg selv lide

 

Du er jo ikke der, du er her naturligvis!

 

Men det er ikke det jeg mente med å robbe seg selv for intellekt - det er mer en betraktning jeg baserer på å ha lyttet til egne og andres diskusjoner, hvor jeg kan se at uansett hvor smart eller fantasifullt ord og begreper pakkes inn, er det hele bare ett spill lagd for å bygge ens ego og tråkke den andre under seg

 

Tenk over en erfaring av sterk motvilje mot en eller annen, hvor du kanskje sier klart å tydelig hvor sterkt du misliker den andre, og tenk så over at for å få til å bry seg så mye om denne andre (som du har skapt selv) og hate han eller henne, brukte du hele bevisstheten din, som igjen betyr at hele din verden var bare den andre .. så hvis du da sier at "jeg hater deg og du betyr null og niks for meg", er nok det en liten løgn, fordi han eller hun var eller er hele din verden så lenge sinnet og hatet varer ved hos deg

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Da har vi et forskjellig syn på diskusjoner og språk. Jeg ser på diskusjoner som en måte å i fellesskap forstå verden bedre, etter hvert som diskusjonene går videre. Språk er vår beste måte å utføre den aktiviteten på.

 

Men jeg tror for din og min del (ja selv min bruk av ordene "min/din") så bunner det ut i en helt forskjellig måte å se verden på. Og i lys av det kan det hende at vi aldri kan enes om selv slike generelle ting.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...