ildsint Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst : Eli, Eli, lama sabakta'ni som oversatt betyr Min Gud, min Gud, hvorfor har de forlatt meg. Og da noen av dem som stod i nærheten, hørte det, begynte de å si: Se, han roper på Eli'a. Men en løp og gjennomvætte en svamp med sur vin, satte den på en rørstav og begynne å gi ham å drikke, idet han sa: La ham være. La oss se om Eli'a kommer for å ta ham ned. Men Jesus utstøtte et høyt rop og utåndet. ( Markus 15: 34- 37 ) Eli er ikke navnet på Gud Naturlige helbredelsesmetoder ble brukt selv på den tid gaven fantes. 1.Tim 5:23: Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer. Kol 4: 14: Legen Lukas, den elskede, hilser eder. Selvfølgelig er det navnet på gud, det er gjengitt mange ganger på original språk i bibelen. Men mer enn det, Jesus sa de første ordene i salme 22. Som åpenbart er til gud. Tror du Jesus ropte på profeten Eli'a, eller en annen gud? "Hvorfor har du forlatt meg?". Ville ikke det vært sinnssykt merkelig? Folkemengden trodde kanskje Jesus ropte på noen andre, men du også? Nå må du skjerpe deg.. Elia navnet betyr Min Gud er Jehova . I følge wikipedia står det Jahve Fantastisk evne til å ikke svare på det du blir spurt om. Når du er ute på "felten" og forkynner fra dør til dør. Hva gjør du da mon tro når folk stiller deg spørsmål du ikke kan svare på? Bare snur deg og løper? Eller sier du skal sjekke det opp, men kommer aldri tilbake? Du er klar over at guden din er omtalt med en haug av forskjellige navn i bibelen? Eller er det en annen gud hver gang det ikke står YHWH? De hebraiske bokstavene for Guds navn, nemlig YHWH fra den første boken til den siste. Dette navnet, betegnet symbolsk ved de fire hebraiske konsonantene forekommer i alt 6823 ganger i de hebraiske skrifter. De hebraiske skrifter ble først oversatt til gresk omkring år 285-247 f.kr. Men litt før tiden var jødene begynt å la være å utale navnet, ut fra en overtroisk frykt for å misbruke det. Når de leste og traff på navnet, uttalte de det derfor alltid Adonai ( Herre ) eller Elohim ( Gud ). Fra Wikipedia YHWH ( Jehova ) Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 Jeg vet noe... Jeg vet faktisk noe. Jeg tror gud er enig med meg i det meste jeg sier. Jeg er unik... på den måte at jeg ikke er påvirket av utvendig påvirkning. Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 No one can comprehend the perfection,love and infinity of the Supreme Being.While you live in the mode of a ‘person’you have no chance of understandingthe wholeness of the Absolute.Gaining clarity and true understandingdoes not come through thinking or studying books.You have to go inside the book of your own being and merge there.The Supreme says:You can bring together your wisest men and womenfrom all the kingdoms of the earth,and they cannot fathom one moment of my reality.But if you love me with all your heart,I am all Yours.And through this Love,I will release wisdom, joy and peace in you,and shower countless blessings upon your life. Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 (endret) De hebraiske bokstavene for Guds navn, nemlig YHWH fra den første boken til den siste. Dette navnet, betegnet symbolsk ved de fire hebraiske konsonantene forekommer i alt 6823 ganger i de hebraiske skrifter. De hebraiske skrifter ble først oversatt til gresk omkring år 285-247 f.kr. Men litt før tiden var jødene begynt å la være å utale navnet, ut fra en overtroisk frykt for å misbruke det. Når de leste og traff på navnet, uttalte de det derfor alltid Adonai ( Herre ) eller Elohim ( Gud ). Fra Wikipedia YHWH ( Jehova ) forstår du nå ? Endret 22. juni 2017 av Larzen_91 Fjernet overflødig sitering Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 while fools dwell on the unimportant. the wise dwells in truth. Lenke til kommentar
Gabri3L Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 (endret) De hebraiske bokstavene for Guds navn, nemlig YHWH fra den første boken til den siste. Dette navnet, betegnet symbolsk ved de fire hebraiske konsonantene forekommer i alt 6823 ganger i de hebraiske skrifter. De hebraiske skrifter ble først oversatt til gresk omkring år 285-247 f.kr. Men litt før tiden var jødene begynt å la være å utale navnet, ut fra en overtroisk frykt for å misbruke det. Når de leste og traff på navnet, uttalte de det derfor alltid Adonai ( Herre ) eller Elohim ( Gud ). Fra Wikipedia YHWH ( Jehova ) Hva er poenget ditt? Heter Eva Eva? Eller heter hun "mor", eller "mor til alle som lever"? Når Jesus sa "Eli eli, lama sabaktani". Snakket han da til sin gud/far. Eller profeten Eli'a? Kikket du i det hele tatt på linken jeg viste til som viser noen av navnene til gud? Og bare for å få deg tilbake på sporet. Er en gud som dreper til sammen minst 2,8 millioner mennesker inkludert spedbarn. En god gud? Endret 22. juni 2017 av Larzen_91 Fjernet overflødig sitering 1 Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 Gud, Herre, astarte, asjera, Adonai, elohim , el og sikkert flere navn som har ingen ting med navnet på Gud men blir oversatt og betyr Gud Lenke til kommentar
ChiaroScuro Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 Du har en enormt god evne til å avvise virkeligheten og til å skape din egen virkelighet. Jeg regner med at Ron Wyatt har skapt din virkelighet. Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 My reality is created by the thought i have about reality? Therefore reality is subjective. But god is never subjective, he always exsist regardless of your belief. Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 Originality... that is what u all lack, that i have in excess. Lenke til kommentar
ChiaroScuro Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 I mine øyne er folk som ikke tror på gud, blind. Fordi de mangler evne til og se lengre en til de forutintatte meninger de har om realiteten vi lever i.FYI. neil degrasse tyson, som vistnokk er "intelligent" benekter gud sin eksistens. det må bare bety at jeg er mer intelligent en det han er? fordi jeg ser det han ikke kan se. Så mennesker som ser spøkelser er mer intelligente enn de som ikke ser dem? 2 Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 (endret) Diversions... my devious friend. Endret 10. juni 2017 av /-eple-\ Lenke til kommentar
/-eple-\ Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 Knowledge in words does not equate to the knowledge of the infinite. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 (endret) I mine øyne er folk som ikke tror på gud, blind. Fordi de mangler evne til og se lengre en til de forutintatte meninger de har om realiteten vi lever i.FYI. neil degrasse tyson, som vistnokk er "intelligent" benekter gud sin eksistens. det må bare bety at jeg er mer intelligent en det han er? fordi jeg ser det han ikke kan se. Så mennesker som ser spøkelser er mer intelligente enn de som ikke ser dem? Er det noen spesiell forskjell på å tro at du ser noe, kontra å tro at du ikke ser noe, så lenge en i begge tilfeller forestiller seg virkeligheten å inneholde mer eller mindre enn den faktisk gjør? Endret 11. juni 2017 av Bruker-95147 Lenke til kommentar
Anatman Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 (endret) jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion. selv er jeg en agnostisk ateist, men ikke naiv dum eller hovmodig bastant. på dette forum,-og spesielt religion, så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander, og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk. de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking. i dag spurte jeg dog meg selv "er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?", nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r på Gud?". kort sagt så kom jeg fram til følgende; "mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg, og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter". altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er, så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker. uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme. kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser. det var da jeg spurte meg selv "kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?". det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister, og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå). jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)". mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng. individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra). muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro. hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld? (med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger) jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg. Religion kan absolutt være en bra ting. Det som ikke er en bra ting er når man insisterer på at en gitt bok eller samling av skrifter er en en evig uforanderlig sannhet i seg selv. Nå skrifter, steder, mennesker og guden/guder blir det sentrale i religioen og folk begynner å ta det på alvor da er det på tide å stikke fingeren i jorda og spørre hva vi hoder på med. Eksempelvis i buddhismen er dette veldig tydeliggjort. Men man finner det også i kristendommen: You shall not make for yourself an image in the form of anything in heaven above or on the earth beneath or in the waters below. Viss du tror at det er av respekt for Gud at du skal gjøre det som stå ovenfor så har du allerede brutt dette påbudet gjennom dette. Det er respekt for din egen søken etter Gud dette handler om. Det at man i Islam ikke har lov å tegne profeten vil jeg tro også har sin opprinnelse i dette. Den opprinnelige visdommen bak dette handler ikke om å insistere på en bestemt sannhet. Det handler om å utfordre dine sanheter. Å være et rent menneske, som vel så og si alle de store religioner vektlegger, er å søke mot et åpent sinn. Som igjen innebærer å alltid være åpen for å utfordre alt du tror på til enhver tid. Gud, Allah, Tao, Buddah er alle ment å representere den uhåndgripelige sannheten som bare er i nuet uten at noen tenker på den. Tanken bak er at vi skal ha dette å komme tilbake til når vi roter oss bort. I de gamle skriftene finner vi nedtegnelser av ting som vise mennesker en gang har sagt når de har prøvd å forklare dette og hvordan en kan øve seg opp til å klare å komme tilbake til det åpne sinnet, roen, freden, Gud, Allah, Tao, sannheten som bare er i nuet osv. Problemet nå (eller det begynnte vel egentlig for lenge siden) er at mange har gått seg bort i religionen sin også. For meg Ser det ut som om dette gjelder for det meste av det som finnes av kristendomm her i landet og forsåvidt resten av verden. I tillegg til de skinnhellige som kun er opptatt av tradisjoner. Denne meningsløse galskapen ønsker ikke jeg å ta del i. Jeg kan gjerne tro på Gud, men det skjer ikke før vi alle er enige om at Gud ikke finnes eller eksisterer på noen som helst måte what so ever. Noe annet ville være ren og skjær galskap slik jeg forstår verden Endret 11. juni 2017 av Anatman Lenke til kommentar
Anatman Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 Alle religioner snakker om det som er. Enten en kaller det som er Gud, Allah, Buddha, Tao eller hva det nå en heter alt sammen. Problemet oppstår når en blir misledet til å tro at Gud, Allah, Buddha, Tao osv er noe annet, noe mer eller noe bedre en det som er. Gud, Allah, Buddha, Tao er bare en måte å beskrive en annen måte og se verden på. Det er den samme verden, men sett fra ett annet perspektiv. Et perspektiv som renser sinnet. Som er veldig nyttig å vite om Når en roter dette til og tror at Gud, Allah, Buddha, Tao både er noe annet og bedre en det som er, og samtidig er og alt som er, og i tillegg hevder et slags eksklusivt eierskap til alt som er og all sannhet gjennom bare å tilhøre en gruppe som tror dette, da blir det selvsagt konflikter. Det er helt utrolig at dette kan skje selv om en blir advart mot dette i skriftene som er grunnlaget for galskapen. You shall not make unto you any graven images. Historien om gullkalven illustrerer det samme poenget I Buddhismen illustrates det samme poenget blant annet slik: If you meet the Buddha on the road, kill him Gud er alt som er hverken mer eller mindre. Som betyr at Gud ikke finnes som noe annet enn alt som er. Tror du noe annet er hele poenget med religion borte. Du har klart å gå deg vill i kartet allerede før du legger ut på en lang og vanskelig reise. 1 Lenke til kommentar
ChiaroScuro Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 (endret) I mine øyne er folk som ikke tror på gud, blind. Fordi de mangler evne til og se lengre en til de forutintatte meninger de har om realiteten vi lever i.FYI. neil degrasse tyson, som vistnokk er "intelligent" benekter gud sin eksistens. det må bare bety at jeg er mer intelligent en det han er? fordi jeg ser det han ikke kan se. Så mennesker som ser spøkelser er mer intelligente enn de som ikke ser dem? Er det noen spesiell forskjell på å tro at du ser noe, kontra å tro at du ikke ser noe, så lenge en i begge tilfeller forestiller seg virkeligheten å inneholde mer eller mindre enn den faktisk gjør? Klart det er spesiell forskjell. Dersom jeg tror at jeg ikke ser noe, så tror jeg at jeg er blind. Hva jeg tror spiller ingen rolle. Å være blind er som å være gravid. En kvinne kan ikke være litt gravid. Svaksynt er ikke litt blind. Virkelighet kan ikke inneholde mindre enn den gjør, men jeg evner ikke å se alt virkelighet inneholder. Jeg tror ikke spøkelser finnes, og sier det.. Anton tror spøkelser finnes, og sier det. Vi har begge rett, bortsett fra at Anton tar feil, i min virkelighet. Jeg har også rett i Antons virkelighet! Endret 11. juni 2017 av CiaroScuro Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 (endret) Klart det er spesiell forskjell. Dersom jeg tror at jeg ikke ser noe, så tror jeg at jeg er blind. Hva jeg tror spiller ingen rolle. Å være blind er som å være gravid. En kvinne kan ikke være litt gravid. Svaksynt er ikke litt blind. Virkelighet kan ikke inneholde mindre enn den gjør, men jeg evner ikke å se alt virkelighet inneholder. Jeg tror ikke spøkelser finnes, og sier det.. Anton tror spøkelser finnes, og sier det. Vi har begge rett, bortsett fra at Anton tar feil, i min virkelighet. Jeg har også rett i Antons virkelighet! Ser noe som "noe" altså noe man enda ikke har ord for eller erfart, derfor kaller jeg det "noe" - mulig du liker å kalle alle "noer" for "spøkelser", fordi det passer din personlige oppfatning av hva verden må eller skal eller bør inneholde etter din spesifikke kondisjonerte tankeverden Dermed ser altså du ikke Antons "noe" fordi det må¨være et spøkelse, og siden spøkelser ikke finnes, finnes ingen spøkelser, dermed basta. Anton pokker på at det finnes spøkelser fordi han har erfart "noe" og uten å ha ord for det, produserte hans kondisjonerte tankeverden ordet eller begrepet "spøkelse", og dermed finnes spøkelser, dermed basta Så begge er like blinde og begge har valgt det tilstanden ved å bare forholde seg til det de liker i sin verden Endret 22. juni 2017 av Bruker-95147 Fjernet overflødig sitering Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 For meg er det ikke en problemstilling å tro på noe, men å legge av seg all kondisjonerte tillegg til det man var før den programmeringen begynte å feste seg, altså ikke bli noe men være i samsvar, som igjen betyr at man kan være akkurat passe .. Hvor sørgelig er det ikke å være fanget som en møll til den åpne flammen det er å hele tiden skal måtte være noe spesielt som andre gir en tillatelsen til å være Lenke til kommentar
t_o_m_m_y Skrevet 17. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 17. juni 2017 (endret) jeg har tenkt litt på hva jeg skrev i mitt hoved innlegg,og mange har egentlig påpekt farligheten med å tro dogmatisk på noe,men så kom jeg til å tenke på spm "hvorfor har jeg egentlig egentlig behov for å tro?",og vis man ser bak all "behov for trygghet "osv så tro'r jeg svaret er følgende; jeg tenkte på dette med tro.vi mennesker liker å forutsagte hva som skjer, og derfor har for eksempel sannsynlighets regning og statistikk kommet, men også vitenskap om vær og vind osv.vi mennesker liker også å finne bekreftelser på mønstre,og jo mer bekreftelser vi finner så antar vi at "det er et tegn" eller "fordi det vises samme mønster som MÅÅ det være en regelmessig lov".vi mennesker er med andre ord "menings søkere" for enhver pris....rent logisk er det ofte et tegn at man kanskje ikke har så mye "uflaks" vis man er distre og klumsete mye av vår behov på en tro ligger i hvordan man vil forutsige fremtiden;man tilpasser seg sin tro til hvordan man vil finne mønstre å bekrefte.bokstavelig talt er en tro en bestemt forutsigelse for reaksjoner.mye av vår behov på en tro ligger i hvordan man vil forutsagte fremtiden;man tilpasser seg sin tro til hvordan man vil finne mønstre å bekrefte, og man vinner trygghet gjennom å ha "vante reaksjons mønstre" i sitt nærmiljø.til å med i vanskelige tider så finner man forutsigelser som vekker opp håp og "lys i enden av tunnellen", for da gjøre det kaotiske til noe kontrollert. tro er en nødvendig del av mennesket,men jeg må stiller spm til om enkel prøvbar logikk og "sunn fornuft" kan overta noe av den overtroiske religiøse troen(den type tro som baserer seg på logikk som ikke kan motbevises eller bevises). tesen blir da enkelt"kan mennesket forutsige livet tilstrekkelig med en prøvbar logikk og "sunn fornuft",og bli like tilfreds som en gude troende?".jeg tro'r svaret er "ja",nettopp fordi troen sin trygghet ligger i den 'faste kjære forutsigelse å bekrefte som mønster',ergo man trenger ikke gå i de mystiske topper for å finne trygghet,men kun trenge å modifisere seg til en mer 'jordnær prøvbar logikk' fylt med en sunn dose humanetisk snillhet. Endret 18. juni 2017 av t_o_m_m_y Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå