hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

[marius77]

De som påstår at de har skjønt noe gjennom såkalte overnaturlige opplevelser er nok også de som er mest ute å kjøre - for å forstå det overnaturlige må en vel nesten selv være overnaturlig, og da er man vel en gjenfødt Messias i neste øyeblikk ... !?!

 

 

 

Og det du skriver om hva angår lidelser er jo bare surr ... Lidelser eller ubehag (Buddhas lære) ligger i at intet er fullkomment, eller varer evig, og at eksistensen og universet er i evig kollaps og oppbygging, s derfor finner vi ingen "sted" å finne roen hos. Og tar man det helt realistisk og faktabasert må vi lide fordi kroppene våre tilhører naturen og derfor er vi undelagt naturlovene, ved at vi blir syke, gamle og dør. Og i tillegg påfører vi oss selv psykologisk lidelse av det forannevnte fordi vi ikke tar på alvor at det er ikke vi som bestemmer eller kan styre naturen, men vi som blir styrt av den. Folk er jo så bedøvd at de tror at eks "kreft" er noe som er feil et eller annet sted, og sier gjerne at folk taper kampen mot kreften ... når det er sånn at du må jo tape den kampen fordi kreft er også en naturlig del av din natur

 

Den enste ondskapen du erfarer i verden er den du selv bidrar med, som du så projiserer ut fra deg selv og påfører din verden og så tror du kan bekjempe - ser du ikke hva du roter med her? Slutt å vær så dømmende og grådig, så ser du at ondskapen din forsvinner like fort!

 

Kjærlighet er å akseptere hele eksistensen og la verden vær i fred, det er altruisme - altså det å ikke ville endre noe som helst, men la tingene være slik de er og selv påføre minst mulig endring bare fordi en selv ikke liker sin selvskapte versjon av verden

 

 

Buddha beskriver denne verden fra denne verdens perspektiv. Bibelen beskriver verden fra Guds perspektiv. Det er 2 diamentralt forskjellige måter å se ting på.

 

Det ER onde krefter der ute. Det ser du hvis du studerer historie, noen JOBBER for mørke krefter, hva som får dem til å gjøre det aner ikke jeg, men det er faktisk tilfelle. Studer f.eks sosialdarwinismen til Hitler. Hva kom dette fra? Jo faktisk ateisme, hvor mennesket ble redusert til et dyr, og hvor vi skulle settes i avl eller slaktes ned, etter hvor mye "melk" vi gir (dvs, noen raser sto "over" andre, og skulle avles på, mens andre destrueres). Og hva var den "laveste" rasen ifølge nazistene? Jo, jødene, som tilfeldigvis ga oss Jesus. Satan peker her nese til oss, igjennom nazistene. Hitler representerte stolthet og han var min besteforeldregenerasjons antikrist, mens antikrists ånd fortsatte inn i 68'er generasjonen og tok en annen form (som jeg beskrev over, hvor alt ble relativisert bort), bibelen gir et inntrykk av antikrist/satan, hvor det ene bildet blåser liv i det andre. Hvis du ikke ser at dette her er ren ondskap, da er du blind.

 

Jeg redigerte forøvrig innlegget mitt fordi jeg fremstilte ting litt feil aller først, nå føler jeg at jeg fikk frem det kristendommen er mye bedre.

Endret 23. juli 2017 av marius77

[fo2re]

 

 

 

Hva er det du snakker om nå da ? Hester ?

 

Hvis du ikke har noe som gir mening, da er det faktisk bedre å la vær å kommentere.

 

 

 

 

Hva med å bruke den oppskriften på seg selv først, siden du ikke klarer henge med i ditt eget surr?

 

Jeg har stålkontroll på det jeg skriver, det du skriver er bare vas.

 

Var du på hyttetur når selvinnsikt ble utdelt kanskje ?

[RWS]

 

 

Buddha beskriver denne verden fra denne verdens perspektiv. Bibelen beskriver verden fra Guds perspektiv. Det er 2 diamentralt forskjellige måter å se ting på.

Den ene er virkelig, den andre er fiksjon... Den såkalte verden som din gud liksom er i er et menneskelig konstrukt, en fantasi så langt. Og det forblir en fantasi så lenge ingen beviser for den "verden" kan legges frem, på tide du innser det nå. At du har slike fantasier sier ingenting annet enn at du har fantasier.. og er i stand til å fantasere

[Gjest Bruker-95147]

 

Å føle (mene) om noe er rett eller galt, blir vel i bunn og grunn det samme som å føle om noe er godt eller vondt ..

 

Livssyn lar seg ikke velge, det velger deg - å basere sånne spørsmål på tenkende valg må bli feil uansett hva en velger

 

Hvorfor velger livssyn én/deg?

 

Fordi noen religiøse har fått det for seg at de skal ta et par linjer fra boken bokstavelig, og forsøke å tre deres religion ned over hodene på folk, ved å oppsøke dem (ved dørstokken, på gaten, gjennom misjonering, indoktrinering?

 

 

Det jeg vel mente å få frem er at hvis man slutter å klamre seg til at man er noe som helst vil man havne tilbake til der man var før man ble opplært til å tro at man måtte bli en eller annen definisjon for å VÆRE NOE. Man var  vel et greit "livssyn" når man ble født inn i verden, og så kom etter hvert illusjonene og la seg som et belegg over det som bare ER HER

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Hva er det du snakker om nå da ? Hester ?

 

Hvis du ikke har noe som gir mening, da er det faktisk bedre å la vær å kommentere.

 

 

 

 

Hva med å bruke den oppskriften på seg selv først, siden du ikke klarer henge med i ditt eget surr?

 

Jeg har stålkontroll på det jeg skriver, det du skriver er bare vas.

 

Var du på hyttetur når selvinnsikt ble utdelt kanskje ?

 

 

Fin hest du rir på - må vel minst bruke helikopter for å komme seg ned av den tenker jeg. Og så ser jeg for ettertiden helt bort fra surret ditt

 

ha en fortsatt fin dag der oppe i tynn luft

[marius77]

Og hva gjør satan stygg? Han beskrives jo som den vakreste av Guds skapninger på utsiden. Det som gjør han stygg, er innsiden hans, hvor han er pill råtten, det eksisterer ikke noe godt i den ånden. Han er dritt pakket inn i flott gavepapir. Jesus beskrives som en som ikke hadde noe vakkert ved seg på utsiden, men den beskrivelsen man får av ham i bibelen, forteller meg om en mann med et godt hjerte, altså vakker på innsiden, han er som et bilde på Gud - som ER kjærlighet og hvordan bibelen beskriver kjærligheten. Gud er opptatt av innsiden - ikke utsiden.

 

Det er dette gir bibelen oss innsikt i, ang. hva Gud ser på og hvordan Gud er. Og alle kristne innrømmer at vi har råte på innsiden, vi er ikke istand til å måle oss med Jesus. Så hvis du vil analysere deg selv, så kunne en god start kanskje vært å finne ut hva det er i deg som er godt, og tenke over hvor du har det ifra.

Endret 23. juli 2017 av marius77

[fo2re]

 

 

 

 

 

Hva er det du snakker om nå da ? Hester ?

 

Hvis du ikke har noe som gir mening, da er det faktisk bedre å la vær å kommentere.

 

 

 

 

Hva med å bruke den oppskriften på seg selv først, siden du ikke klarer henge med i ditt eget surr?

 

Jeg har stålkontroll på det jeg skriver, det du skriver er bare vas.

 

Var du på hyttetur når selvinnsikt ble utdelt kanskje ?

 

 

Fin hest du rir på - må vel minst bruke helikopter for å komme seg ned av den tenker jeg. Og så ser jeg for ettertiden helt bort fra surret ditt

 

ha en fortsatt fin dag der oppe i tynn luft

 

Er ikke jeg som har mistet bakkekontakten, sitter godt planta på en stol som vanlig.

 

Litt mer usikker på hvor du befinner deg egentlig når tåka letter.

[G]

Og det er i asia, mer enn noe sted, kristendommen brer om seg i dag, kina har sist jeg så 100 milliarder kristne - DETTE ER HELT REVOLUSJONERENDE! Og det kommer også i india....

 

 

Røyker du maling? 

 

Så vidt min kunnskap strekker til så er tallet ditt bare 13,33 ganger overdrevet i forhold til jordens befolkning. Og kun 72 ganger flere folk enn som lever i kina.

 

Og om jeg tolker feiltallet ditt bokstavelig så er det 1492 ganger overdrevet i forhold til det største antatte tallet kristne i Kina, også.

 

Tallet er faktisk langt under 100 millioner, nærmere halvparten:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Christianity_by_country

[Gjest Bruker-95147]

 

De som påstår at de har skjønt noe gjennom såkalte overnaturlige opplevelser er nok også de som er mest ute å kjøre - for å forstå det overnaturlige må en vel nesten selv være overnaturlig, og da er man vel en gjenfødt Messias i neste øyeblikk ... !?!

 

 

 

Og det du skriver om hva angår lidelser er jo bare surr ... Lidelser eller ubehag (Buddhas lære) ligger i at intet er fullkomment, eller varer evig, og at eksistensen og universet er i evig kollaps og oppbygging, s derfor finner vi ingen "sted" å finne roen hos. Og tar man det helt realistisk og faktabasert må vi lide fordi kroppene våre tilhører naturen og derfor er vi undelagt naturlovene, ved at vi blir syke, gamle og dør. Og i tillegg påfører vi oss selv psykologisk lidelse av det forannevnte fordi vi ikke tar på alvor at det er ikke vi som bestemmer eller kan styre naturen, men vi som blir styrt av den. Folk er jo så bedøvd at de tror at eks "kreft" er noe som er feil et eller annet sted, og sier gjerne at folk taper kampen mot kreften ... når det er sånn at du må jo tape den kampen fordi kreft er også en naturlig del av din natur

 

Den enste ondskapen du erfarer i verden er den du selv bidrar med, som du så projiserer ut fra deg selv og påfører din verden og så tror du kan bekjempe - ser du ikke hva du roter med her? Slutt å vær så dømmende og grådig, så ser du at ondskapen din forsvinner like fort!

 

Kjærlighet er å akseptere hele eksistensen og la verden vær i fred, det er altruisme - altså det å ikke ville endre noe som helst, men la tingene være slik de er og selv påføre minst mulig endring bare fordi en selv ikke liker sin selvskapte versjon av verden

 

 

Buddha beskriver denne verden fra denne verdens perspektiv. Bibelen beskriver verden fra Guds perspektiv. Det er 2 diamentralt forskjellige måter å se ting på.

 

Det ER onde krefter der ute. Det ser du hvis du studerer historie, noen JOBBER for mørke krefter, hva som får dem til å gjøre det aner ikke jeg, men det er faktisk tilfelle. Studer f.eks sosialdarwinismen til Hitler. Hva kom dette fra? Jo faktisk ateisme, hvor mennesket ble redusert til et dyr, og hvor vi skulle settes i avl eller slaktes ned, etter hvor mye "melk" vi gir (dvs, noen raser sto "over" andre, og skulle avles på, mens andre destrueres). Og hva var den "laveste" rasen ifølge nazistene? Jo, jødene, som tilfeldigvis ga oss Jesus. Satan peker her nese til oss, igjennom nazistene. Hitler representerte stolthet og han var min besteforeldregenerasjons antikrist, mens antikrists ånd fortsatte inn i 68'er generasjonen og tok en annen form (som jeg beskrev over, hvor alt ble relativisert bort), bibelen gir et inntrykk av antikrist/satan, hvor det ene bildet blåser liv i det andre. Hvis du ikke ser at dette her er ren ondskap, da er du blind.

 

Jeg redigerte forøvrig innlegget mitt fordi jeg fremstilte ting litt feil aller først, nå føler jeg at jeg fikk frem det kristendommen er mye bedre.

 

 

Buddha beskrev ikke verden, han sa at folk kan finne ut av verden selv ved å se nærmere på seg selv, altså "det" som erfarer verden. Det finnes ord som beskriver "ondskap", men det finnes ingen substans som kan kalles ondskap, og dermed er ondskapen bare et objekt i ens egen bevissthet. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode ller mindre gode gjerninger, men disse er vi alle i stand til å utføre fordi vi i bunn og grunn er aggressive og grådige dyr alle sammen

 

Og hvorfor den vodsomme trangen til å si at kristendommen er så veldig fin eller perfekt - det er jo bare mennesker som skal praktisere den, og vi er jo feilbarlige alle fordi vi er som vi er. Den trangen sier meg at de som har den også er veldig usikre på både seg selv og sin religion. Og hvor liten er ikke ens gud hvis man må klamre seg til sånne smålige handlinger?

 

Kristendommen er sikkert vel og bra, men den er også fin å dekke seg med og unnskylde sine egne sinnsvake handlinger eller lyster bak

[G]

og hva med ku klux klan og hengig av negere? De er også kristne, er de ikke? Nei, det er de ikke, du har mange sekter/avarter som kaller seg kristne, klipper noen kapitler fra bibelen som de så koker sitt eget trossystem på, du finner mormonere, dravidianere, gnostikere, tempelriddere og alt mulig rart her, men alle presenterer en forfalskning av hvem Gud er og hva Guds ord er, de trekker fra og legger til ting iht bibelen ettersom det passer dem ..

 

 

Nå var du litt vel ivrig, var du vel ikke? Gnostikere?

 

 

Du har ingen belegg for det du hevder om gnostikere. For alt du vet så var det de som hadde en riktigere tolkning av kristendom, men ble fordrevet.

 

Jeg sier ikke at de dermed bastant hadde det. Men det er ganske tydelig hvem som har den fordervede versjonen, og det er dagens kristne. Kirken befestet sin posisjon gjennom bibeltekstskriving og statlig jerngrep.

 

[marius77]

 

 

De som påstår at de har skjønt noe gjennom såkalte overnaturlige opplevelser er nok også de som er mest ute å kjøre - for å forstå det overnaturlige må en vel nesten selv være overnaturlig, og da er man vel en gjenfødt Messias i neste øyeblikk ... !?!

 

 

 

Og det du skriver om hva angår lidelser er jo bare surr ... Lidelser eller ubehag (Buddhas lære) ligger i at intet er fullkomment, eller varer evig, og at eksistensen og universet er i evig kollaps og oppbygging, s derfor finner vi ingen "sted" å finne roen hos. Og tar man det helt realistisk og faktabasert må vi lide fordi kroppene våre tilhører naturen og derfor er vi undelagt naturlovene, ved at vi blir syke, gamle og dør. Og i tillegg påfører vi oss selv psykologisk lidelse av det forannevnte fordi vi ikke tar på alvor at det er ikke vi som bestemmer eller kan styre naturen, men vi som blir styrt av den. Folk er jo så bedøvd at de tror at eks "kreft" er noe som er feil et eller annet sted, og sier gjerne at folk taper kampen mot kreften ... når det er sånn at du må jo tape den kampen fordi kreft er også en naturlig del av din natur

 

Den enste ondskapen du erfarer i verden er den du selv bidrar med, som du så projiserer ut fra deg selv og påfører din verden og så tror du kan bekjempe - ser du ikke hva du roter med her? Slutt å vær så dømmende og grådig, så ser du at ondskapen din forsvinner like fort!

 

Kjærlighet er å akseptere hele eksistensen og la verden vær i fred, det er altruisme - altså det å ikke ville endre noe som helst, men la tingene være slik de er og selv påføre minst mulig endring bare fordi en selv ikke liker sin selvskapte versjon av verden

 

 

Buddha beskriver denne verden fra denne verdens perspektiv. Bibelen beskriver verden fra Guds perspektiv. Det er 2 diamentralt forskjellige måter å se ting på.

 

Det ER onde krefter der ute. Det ser du hvis du studerer historie, noen JOBBER for mørke krefter, hva som får dem til å gjøre det aner ikke jeg, men det er faktisk tilfelle. Studer f.eks sosialdarwinismen til Hitler. Hva kom dette fra? Jo faktisk ateisme, hvor mennesket ble redusert til et dyr, og hvor vi skulle settes i avl eller slaktes ned, etter hvor mye "melk" vi gir (dvs, noen raser sto "over" andre, og skulle avles på, mens andre destrueres). Og hva var den "laveste" rasen ifølge nazistene? Jo, jødene, som tilfeldigvis ga oss Jesus. Satan peker her nese til oss, igjennom nazistene. Hitler representerte stolthet og han var min besteforeldregenerasjons antikrist, mens antikrists ånd fortsatte inn i 68'er generasjonen og tok en annen form (som jeg beskrev over, hvor alt ble relativisert bort), bibelen gir et inntrykk av antikrist/satan, hvor det ene bildet blåser liv i det andre. Hvis du ikke ser at dette her er ren ondskap, da er du blind.

 

Jeg redigerte forøvrig innlegget mitt fordi jeg fremstilte ting litt feil aller først, nå føler jeg at jeg fikk frem det kristendommen er mye bedre.

 

 

Buddha beskrev ikke verden, han sa at folk kan finne ut av verden selv ved å se nærmere på seg selv, altså "det" som erfarer verden. Det finnes ord som beskriver "ondskap", men det finnes ingen substans som kan kalles ondskap, og dermed er ondskapen bare et objekt i ens egen bevissthet. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode ller mindre gode gjerninger, men disse er vi alle i stand til å utføre fordi vi i bunn og grunn er aggressive og grådige dyr alle sammen

 

Og hvorfor den vodsomme trangen til å si at kristendommen er så veldig fin eller perfekt - det er jo bare mennesker som skal praktisere den, og vi er jo feilbarlige alle fordi vi er som vi er. Den trangen sier meg at de som har den også er veldig usikre på både seg selv og sin religion. Og hvor liten er ikke ens gud hvis man må klamre seg til sånne smålige handlinger?

 

Kristendommen er sikkert vel og bra, men den er også fin å dekke seg med og unnskylde sine egne sinnsvake handlinger eller lyster bak

 

 

Nei, kristendommen er ganske enkelt å si at selv om vi har feil og mangler - så er vi forsont med Gud ... Det handler ikke om å "gjøre seg til" for bibelen sier jo at Gud ser på innsiden - ikke utsiden. Se det jeg skrev om satan, og hvis du gidder, kan du jo søke på hva Jesus sier om fariseerne.

[marius77]

 

og hva med ku klux klan og hengig av negere? De er også kristne, er de ikke? Nei, det er de ikke, du har mange sekter/avarter som kaller seg kristne, klipper noen kapitler fra bibelen som de så koker sitt eget trossystem på, du finner mormonere, dravidianere, gnostikere, tempelriddere og alt mulig rart her, men alle presenterer en forfalskning av hvem Gud er og hva Guds ord er, de trekker fra og legger til ting iht bibelen ettersom det passer dem ..

 

 

Nå var du litt vel ivrig, var du vel ikke? Gnostikere?

 

 

Du har ingen belegg for det du hevder om gnostikere. For alt du vet så var det de som hadde en riktigere tolkning av kristendom, men ble fordrevet.

 

Jeg sier ikke at de dermed bastant hadde det. Men det er ganske tydelig hvem som har den fordervede versjonen, og det er dagens kristne. Kirken befestet sin posisjon gjennom bibeltekstskriving og statlig jerngrep.

 

 

 

du forfekter mao. en falsk Jesus.

 

Falsk fordi jeg har tittet litt på de falske gnostiske tekstene (av Thomas etc), og det rimer overhodet ikke med den Jesus jeg kjenner. Du kan se det er en forfalskning på innholdet.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

De som påstår at de har skjønt noe gjennom såkalte overnaturlige opplevelser er nok også de som er mest ute å kjøre - for å forstå det overnaturlige må en vel nesten selv være overnaturlig, og da er man vel en gjenfødt Messias i neste øyeblikk ... !?!

 

 

 

Og det du skriver om hva angår lidelser er jo bare surr ... Lidelser eller ubehag (Buddhas lære) ligger i at intet er fullkomment, eller varer evig, og at eksistensen og universet er i evig kollaps og oppbygging, s derfor finner vi ingen "sted" å finne roen hos. Og tar man det helt realistisk og faktabasert må vi lide fordi kroppene våre tilhører naturen og derfor er vi undelagt naturlovene, ved at vi blir syke, gamle og dør. Og i tillegg påfører vi oss selv psykologisk lidelse av det forannevnte fordi vi ikke tar på alvor at det er ikke vi som bestemmer eller kan styre naturen, men vi som blir styrt av den. Folk er jo så bedøvd at de tror at eks "kreft" er noe som er feil et eller annet sted, og sier gjerne at folk taper kampen mot kreften ... når det er sånn at du må jo tape den kampen fordi kreft er også en naturlig del av din natur

 

Den enste ondskapen du erfarer i verden er den du selv bidrar med, som du så projiserer ut fra deg selv og påfører din verden og så tror du kan bekjempe - ser du ikke hva du roter med her? Slutt å vær så dømmende og grådig, så ser du at ondskapen din forsvinner like fort!

 

Kjærlighet er å akseptere hele eksistensen og la verden vær i fred, det er altruisme - altså det å ikke ville endre noe som helst, men la tingene være slik de er og selv påføre minst mulig endring bare fordi en selv ikke liker sin selvskapte versjon av verden

 

 

Buddha beskriver denne verden fra denne verdens perspektiv. Bibelen beskriver verden fra Guds perspektiv. Det er 2 diamentralt forskjellige måter å se ting på.

 

Det ER onde krefter der ute. Det ser du hvis du studerer historie, noen JOBBER for mørke krefter, hva som får dem til å gjøre det aner ikke jeg, men det er faktisk tilfelle. Studer f.eks sosialdarwinismen til Hitler. Hva kom dette fra? Jo faktisk ateisme, hvor mennesket ble redusert til et dyr, og hvor vi skulle settes i avl eller slaktes ned, etter hvor mye "melk" vi gir (dvs, noen raser sto "over" andre, og skulle avles på, mens andre destrueres). Og hva var den "laveste" rasen ifølge nazistene? Jo, jødene, som tilfeldigvis ga oss Jesus. Satan peker her nese til oss, igjennom nazistene. Hitler representerte stolthet og han var min besteforeldregenerasjons antikrist, mens antikrists ånd fortsatte inn i 68'er generasjonen og tok en annen form (som jeg beskrev over, hvor alt ble relativisert bort), bibelen gir et inntrykk av antikrist/satan, hvor det ene bildet blåser liv i det andre. Hvis du ikke ser at dette her er ren ondskap, da er du blind.

 

Jeg redigerte forøvrig innlegget mitt fordi jeg fremstilte ting litt feil aller først, nå føler jeg at jeg fikk frem det kristendommen er mye bedre.

 

 

Buddha beskrev ikke verden, han sa at folk kan finne ut av verden selv ved å se nærmere på seg selv, altså "det" som erfarer verden. Det finnes ord som beskriver "ondskap", men det finnes ingen substans som kan kalles ondskap, og dermed er ondskapen bare et objekt i ens egen bevissthet. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode ller mindre gode gjerninger, men disse er vi alle i stand til å utføre fordi vi i bunn og grunn er aggressive og grådige dyr alle sammen

 

Og hvorfor den vodsomme trangen til å si at kristendommen er så veldig fin eller perfekt - det er jo bare mennesker som skal praktisere den, og vi er jo feilbarlige alle fordi vi er som vi er. Den trangen sier meg at de som har den også er veldig usikre på både seg selv og sin religion. Og hvor liten er ikke ens gud hvis man må klamre seg til sånne smålige handlinger?

 

Kristendommen er sikkert vel og bra, men den er også fin å dekke seg med og unnskylde sine egne sinnsvake handlinger eller lyster bak

 

 

Nei, kristendommen er ganske enkelt å si at selv om vi har feil og mangler - så er vi forsont med Gud ... Det handler ikke om å "gjøre seg til" for bibelen sier jo at Gud ser på innsiden - ikke utsiden. Se det jeg skrev om satan, og hvis du gidder, kan du jo søke på hva Jesus sier om fariseerne.

 

 

Jeg er mest "imponert" over hvor liten tid du avsetter til å skjønne hva jeg skriver før du svarer - snakker vi sammen eller snakker du med deg selv for det meste?

 

Slutt å forklar meg hva religion er eller ikke er, jeg vet det vel av egen kunnskap og erfaring!

 

Forklar heller hvem du er, fordi det er det jeg påpeker hullene ved!

[G]

Om Gud ikke eksisterer, så finnes ikke objektiv moral. I så fall burde du ikke være i stand til å mene at verden er ond, slik du gjør.

Om Gud eksisterer, så er det han som setter standarden. Men det er ikke dermed sagt at vi uten videre må ta hele GT for god fisk. Bibelen er et vitnemål over menneskers opplevelse av Gud, ikke en bok diktert av Gud. Allikevel vil de fleste kristne selvsagt regne Bibelen som helt eller delvis inspirert.

 

Det finnes mange løsninger på «det ondes problem», om man ønsker å finne det. Om man ikke ønsker å finne det, blir det verre.

 

 

Om Gud ikke eksisterer, så finnes objektivt moral. (kan like godt si dette)

 

Ser du at dette du kommer med bare er en påstand uten noen god forklaring? Å diskutere moral bidrar ikke noe til å bekrefte om guden eksisterer.

Endret 23. juli 2017 av G

[marius77]

 

 

 

 

De som påstår at de har skjønt noe gjennom såkalte overnaturlige opplevelser er nok også de som er mest ute å kjøre - for å forstå det overnaturlige må en vel nesten selv være overnaturlig, og da er man vel en gjenfødt Messias i neste øyeblikk ... !?!

 

 

 

Og det du skriver om hva angår lidelser er jo bare surr ... Lidelser eller ubehag (Buddhas lære) ligger i at intet er fullkomment, eller varer evig, og at eksistensen og universet er i evig kollaps og oppbygging, s derfor finner vi ingen "sted" å finne roen hos. Og tar man det helt realistisk og faktabasert må vi lide fordi kroppene våre tilhører naturen og derfor er vi undelagt naturlovene, ved at vi blir syke, gamle og dør. Og i tillegg påfører vi oss selv psykologisk lidelse av det forannevnte fordi vi ikke tar på alvor at det er ikke vi som bestemmer eller kan styre naturen, men vi som blir styrt av den. Folk er jo så bedøvd at de tror at eks "kreft" er noe som er feil et eller annet sted, og sier gjerne at folk taper kampen mot kreften ... når det er sånn at du må jo tape den kampen fordi kreft er også en naturlig del av din natur

 

Den enste ondskapen du erfarer i verden er den du selv bidrar med, som du så projiserer ut fra deg selv og påfører din verden og så tror du kan bekjempe - ser du ikke hva du roter med her? Slutt å vær så dømmende og grådig, så ser du at ondskapen din forsvinner like fort!

 

Kjærlighet er å akseptere hele eksistensen og la verden vær i fred, det er altruisme - altså det å ikke ville endre noe som helst, men la tingene være slik de er og selv påføre minst mulig endring bare fordi en selv ikke liker sin selvskapte versjon av verden

 

 

Buddha beskriver denne verden fra denne verdens perspektiv. Bibelen beskriver verden fra Guds perspektiv. Det er 2 diamentralt forskjellige måter å se ting på.

 

Det ER onde krefter der ute. Det ser du hvis du studerer historie, noen JOBBER for mørke krefter, hva som får dem til å gjøre det aner ikke jeg, men det er faktisk tilfelle. Studer f.eks sosialdarwinismen til Hitler. Hva kom dette fra? Jo faktisk ateisme, hvor mennesket ble redusert til et dyr, og hvor vi skulle settes i avl eller slaktes ned, etter hvor mye "melk" vi gir (dvs, noen raser sto "over" andre, og skulle avles på, mens andre destrueres). Og hva var den "laveste" rasen ifølge nazistene? Jo, jødene, som tilfeldigvis ga oss Jesus. Satan peker her nese til oss, igjennom nazistene. Hitler representerte stolthet og han var min besteforeldregenerasjons antikrist, mens antikrists ånd fortsatte inn i 68'er generasjonen og tok en annen form (som jeg beskrev over, hvor alt ble relativisert bort), bibelen gir et inntrykk av antikrist/satan, hvor det ene bildet blåser liv i det andre. Hvis du ikke ser at dette her er ren ondskap, da er du blind.

 

Jeg redigerte forøvrig innlegget mitt fordi jeg fremstilte ting litt feil aller først, nå føler jeg at jeg fikk frem det kristendommen er mye bedre.

 

 

Buddha beskrev ikke verden, han sa at folk kan finne ut av verden selv ved å se nærmere på seg selv, altså "det" som erfarer verden. Det finnes ord som beskriver "ondskap", men det finnes ingen substans som kan kalles ondskap, og dermed er ondskapen bare et objekt i ens egen bevissthet. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode ller mindre gode gjerninger, men disse er vi alle i stand til å utføre fordi vi i bunn og grunn er aggressive og grådige dyr alle sammen

 

Og hvorfor den vodsomme trangen til å si at kristendommen er så veldig fin eller perfekt - det er jo bare mennesker som skal praktisere den, og vi er jo feilbarlige alle fordi vi er som vi er. Den trangen sier meg at de som har den også er veldig usikre på både seg selv og sin religion. Og hvor liten er ikke ens gud hvis man må klamre seg til sånne smålige handlinger?

 

Kristendommen er sikkert vel og bra, men den er også fin å dekke seg med og unnskylde sine egne sinnsvake handlinger eller lyster bak

 

 

Nei, kristendommen er ganske enkelt å si at selv om vi har feil og mangler - så er vi forsont med Gud ... Det handler ikke om å "gjøre seg til" for bibelen sier jo at Gud ser på innsiden - ikke utsiden. Se det jeg skrev om satan, og hvis du gidder, kan du jo søke på hva Jesus sier om fariseerne.

 

 

Jeg er mest "imponert" over hvor liten tid du avsetter til å skjønne hva jeg skriver før du svarer - snakker vi sammen eller snakker du med deg selv for det meste?

 

Slutt å forklar meg hva religion er eller ikke er, jeg vet det vel av egen kunnskap og erfaring!

 

Forklar heller hvem du er, fordi det er det jeg påpeker hullene ved!

 

 

kanskje du tolker det sånn fordi jeg skjønner hva du mener da jeg tenkte sånn før, men jeg vet du tar feil, ergo er det du sier uinteressant.

 

du får tro hva du vil, du er fri til det. 

[fo2re]

 

Om Gud ikke eksisterer, så finnes ikke objektiv moral. I så fall burde du ikke være i stand til å mene at verden er ond, slik du gjør.

Om Gud eksisterer, så er det han som setter standarden. Men det er ikke dermed sagt at vi uten videre må ta hele GT for god fisk. Bibelen er et vitnemål over menneskers opplevelse av Gud, ikke en bok diktert av Gud. Allikevel vil de fleste kristne selvsagt regne Bibelen som helt eller delvis inspirert.

 

Det finnes mange løsninger på «det ondes problem», om man ønsker å finne det. Om man ikke ønsker å finne det, blir det verre.

 

 

Om Gud ikke eksisterer, så finnes objektivt moral. (kan like godt si dette)

 

Ser du at dette du kommer med bare er en påstand uten noen god forklaring? Å diskutere moral bidrar ikke noe til å bekrefte om guden eksisterer.

 

Moral er som det meste kun noe andre har lagt føringen for, og hvordan det påvirker den enkelte skyldes i hovedsak miljøet man vokser opp i eller omgir seg med.

Endret 23. juli 2017 av fo2re

[G]

Har du hørt om prinsippet om tre generasjoners straff i Nord-Korea? Dersom en person blir dømt for en (sannsynligvis imaginær) forbrytelse og sendt til en fangeleir, så blir også hele familien sendt dit, samt at de neste to generasjonene som blir født der også blir sittende i fangeleir. Uskyldige barn blir straffet fordi foreldrene (eller besteforeldrene) har gjort eller blitt beskyldt for å gjøre ett eller annet før de ble født, fullstendig utenfor deres kontroll.

 

 

Det skaper et angiversamfunn. Ikke noen friheter der nei!

[G]

 

 

Gud hater ikke intelligente og kunnskapsrike mennesker - men gud har lite til overs for mennesker som er så arrogante at de tror de er så intelligente og kunnskapsrike at de ikke trenger Gud. Gud har også lite til overs for mennesker som tror de er i posisjon til å stille seg moralsk over Gud. Bibelen sier både det skal komme en tid da folk ikke tåler bibelens budskap, at den står den stolte imot og at den fanger den vise i sitt eget kløkt.

Problemet med guds moral er at den ikke er bedre en moralen til dem som skrev bibelen på den tiden de levde.

Gud gjenspeiler med sine handlinger akkurat det menneskene på den tiden bibelen blei skrevet ville ment og syntes.

At bibelen forutser at det skal komme en tid der folk ikke vil tåle dens budskap kan vel knapt kalles en profeti men heller det å være forutseende og forstå at meninger og holdninger endrer seg med tiden.

Men en ting står fortsatt meislet i stein, og det er guds forkastelige moral.

 

 

hvis du med "guds moral" mener loven, så var jo loven der for å vise at ingen klarte å holde den .. men ja, israel hadde sine oppgjør med avgudsdyrkere, for israel spesielt var skapt av Gud - Guds utvalgte folk. De ble til i en pakt mellom Gud og Abraham som skulle lede fram til da Gud selv via Jesus skulle oppfylle loven og pakten i Jesus for å oppheve døden - for hele verden, for med Jesus var det ikke lenger en frelse forbeholdt jødene.

 

den vestlige sivilisasjonen har jo basert sitt verdigrunnlag på mye kristent tankegods ... vær ærlig, ikke stjel osv, i banditt-nasjonen norge, vikingenes hjemland, kjent for å stjele sølv, slaver og drap på folk av lavere rang som "står laglig til for hugg"... så kristen moral er jo tidløse ting som står seg evig.

 

 

Men dersom loven ikke var mulig å overholde, og guden i følge det nye testamentet (DNT = skrevet av kirken) forenklet det. ER ikke det da et slags hint om at det gamle testamentet var skrevet av menn og ikke av guden?

 

Jeg ser at jeg sirkler meg inn i en krok jeg ikke liker å være, men syntes det var "et slags poeng" likevel. Altså jeg mener overhode ikke at Det nye testamentet er bedre, tverrt i mot like ille. En kirkebesudlet tekst.

Endret 23. juli 2017 av G

[G]

Jeg benekter ikke at veien mot Jesus ikke var uten dramatikk, men Gud er Gud, og paven er noe helt annet. Legg merke til at jeg skriver paven med liten p, for det er ikke noe bibelsk belegg for noe pave. Paven kaller seg mellom-mann mellom Gud og menneske, og tar en rolle som langt på vei minner om Jesus, for når forhenget ved tempelet revnet var det et symbol på at Gud og menneske var gjenforent igjennom Jesus, så vi trenger ingen mellom-mann. Jesus var den mellom-mannen.

 

 

Og den største løgnen i Det nye testamentet er den påståtte apostel Peter. Fordi denne oppfunnede skikkelsen er kirkens hjørnestein.

 

Ingen Peter, ingen pave.

Endret 23. juli 2017 av G

[fo2re]

 

Har du hørt om prinsippet om tre generasjoners straff i Nord-Korea? Dersom en person blir dømt for en (sannsynligvis imaginær) forbrytelse og sendt til en fangeleir, så blir også hele familien sendt dit, samt at de neste to generasjonene som blir født der også blir sittende i fangeleir. Uskyldige barn blir straffet fordi foreldrene (eller besteforeldrene) har gjort eller blitt beskyldt for å gjøre ett eller annet før de ble født, fullstendig utenfor deres kontroll.

 

 

Det skaper et angiversamfunn. Ikke noen friheter der nei!

 

Forteller samtidig at selv verdens sykeste straffer er ikke nok for å forhindre at folk gjør kriminelle handlinger.