hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

[t_o_m_m_y]

jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion.
​selv er jeg en agnostisk ateist,
​men ikke naiv dum eller hovmodig bastant.

​på dette forum,-og spesielt religion,
​så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander,
​og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk.
de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking.

​i dag spurte jeg dog meg selv
​"er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?",
​nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r  på Gud?".
​kort sagt så kom jeg fram til følgende;
​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg,
​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter".
​altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er,
​så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker.
​uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme.
kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser.

​det var da jeg spurte meg selv
​"kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?".

​det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister,
​og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå).

​jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)".
mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng.
​individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra).

​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro.
​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?
​(med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger)
​jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg.

Endret 29. mai 2017 av t_o_m_m_y

[nightowl]

Problemet er jo at folk før eller senere rettferdiggjør (de voldelige) handlingene sine fordi ditt og datt står i <navn på eventyrbok> hvor de tolker det dithen at blablabla er lov.

[perpyro]

Det største problemet med å bare la folk tro på gud for sammholdets skyld er at det skaper et kunstig oss og dem forhold.

Religiøse har også en egen trang til å sette merkelapper på sine "fiender" og fremmedgjøre de som ikke tror det samme som de selv.

De skal også omvende de vanntroende eller ikketroende som også kan være plagsomt.

Bland nå inn satan i dette og en dasj fanatisme så blir dette ei hærlig suppe der religion splitter familier og holder folk med forskjellige trosretninger adskilt fra hverandre på tvers av familiebånd osv.

[Aiven]

jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion.

​selv er jeg en agnostisk ateist,

​men ikke naiv dum eller hovmodig bastant.

 

​på dette forum,-og spesielt religion,

​så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander,

​og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk.

de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking.

 

​i dag spurte jeg dog meg selv

​"er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?",

​nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r  på Gud?".

​kort sagt så kom jeg fram til følgende;

​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg,

​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter".

​altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er,

​så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker.

​uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme.

kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser.

 

​det var da jeg spurte meg selv

​"kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?".

 

​det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister,

​og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå).

 

​jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)".

mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng.

​individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra).

 

​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro.

​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

​(med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger)

​jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg.

Du verden. Håper du klarer å overtale noen andre også 

 

Jeg tror motivasjonen hos folk til å snakke hatefullt om religiøse er blandet.

 

1. Frykt for å revurdere sin egen tro, troende oppleves som truende, da man blir usikker.

2. Dårlige opplevelser med troende, man kjemper mot noe man har opplevd som ubehagelig eller krenkende andre steder.

3. Sosialt ønske om å tøffe seg, man ser seg ut en fiende som man så kan briske seg ovenfor. Man kan oppnå større status i gruppen og mer internt samhold. 

4. Lavt selvbilde. Man gjentar ovenfor seg selv at man ser ned på folk som er "dumme nok til å tro på eventyr". Ved å se på noen som lavere enn seg selv, så kan man føle seg mer vellykket.

5. Lav toleranse. Man evner ikke å akseptere verdensbilder som man selv er skråsikker på er feil.

6. Frykt. Det eneste forholdet man har til religiøse er gjennom mediene, da mediene er mest opptatt av vold og kjipe ting (i tillegg til kjendiser), så får man et svært skeivt bilde av religiøse.

 

Dessverre fører denne typen atferd til mye lavpannede diskusjoner, med mye drittslenging. Det kjipe er at folk egentlig er mye bedre enn dette. Religionsdebatt får av en eller annen grunn fram det verste i folk. Jeg tar meg i å tenke hvor interessante debatter man kunne hatt, dersom folk hadde litt mer godvilje og toleranse, redelighet og nysgjerrighet.

Endret 29. mai 2017 av Aiven

[hekomo]

​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro.

​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

Hvilket samhold? Det finnes mange forskjellige religioner, og mange er ikke engang religiøse. Hvor blir det av samholdet ditt da?

 

Argumentasjonen din om samhold forutsetter at alle deler samme tro. For å få det til må vi tilbake til tvang og brutalitet i religionens navn.

[/-eple-\]

folk får jo gjerne tro hva de vil egentlig... min religion er mer som at jeg er ikke religiøs men jeg tror/vet at gud eksisterer. verden er dysfunksjonel og ødelagt, det er den jo sånn egentlig.. alt er ikke dårlig men mye er det. det er ingen måte og bevise gud med vitenskap i dag. det er vel det som er problemet. eneste er direkte opplevelse av gud egentlig. noe som ikke er umulig. men vi kan jo fundere på eksistensen av den her planeten. av oss. det er jo litt merkelig og tro at ALT er tilfeldig. og vi vet jo egentlig i litt større perspektiv ekstremt lite om universet. det meste er teorier som ikke helt kan bevises. så det blir jo litt naivt og tro at vi vet så mye at meninga våres skal ha så mye verdi på en måte.

 

eneste grunn til at jeg tror på gud er så enkelt som at det er bevist for min del..

 

de som ofte argumenterer imot gud. det vet jo ikke med sikkerhet at gud ikke eksisterer. og det er alltid den religiøse formen for gud de tenker på og dømmer ut ifra det.

[hekomo]

de som ofte argumenterer imot gud. det vet jo ikke med sikkerhet at gud ikke eksisterer. og det er alltid den religiøse formen for gud de tenker på og dømmer ut ifra det.

Med det vi vet om verden og universet i dag er det ekstremt lite sannsynlig at det finnes noen gud.

 

Hvilken form for gud tenker du på?

[Vaffel.]

Tror det viktigste er at kristne ikke prøver å verve folk til samme syn, og at ateister ikke prøver å bevise hvorfor synet til andre er feil. La folk tro eller ikke tro hva de vil. Har familie som har prøvd å presse religionen inn i hodet på meg selv om jeg ikke har noen tro på det i det hele tatt. Da viser jeg like lite respekt tilbake og forteller hvorfor det de snakker om ikke stemmer. Og så unngår jeg kontakt med disse familiemedlemmene siden jeg ikke orker det religionsmaset.

Så har vi dama som er katolikk. Jeg lar henne tro på det, hun lar meg la være med å ikke tro på noe, Prøver heller ikke å få meg til å tro på det. Da vil jeg heller ikke motbevise noe. Og har heller ikke noe i mot å bli med henne i kirken om det betyr så mye for henne. Og når vi gifter oss så gjør vi det katolsk fordi det er viktigere for henne enn meg hvilken måte vi gifter oss på.

Jeg tror man hadde kommet mye lenger ved å bare la andre tro eller ikke tro på akkurat hva de vil.

[Skatteflyktning]

​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

Faren er vel at den religiøse troen tillater tillater bruk av vold (eller trusler derav) mot andre .... for menneskehetens og samholdets skyld.

[Noxhaven]

 

 

​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

 

Det er vel ikke noe farlig å tro på en skaper - det er ganske så uskyldig i seg selv.. det å hoppe til konklusjoner er dessuten ganske så vanlig.

 

Faren kommer med bagasjen som ulike "skaper-kulter" formidler gjennom bøker eller ledere i deres dyrkelse plasser. Om det er kirker, moskeer, prester, mullaer, bibel versjoner, koran versjoner eller annet. 

Abort, omskjæring, kvinnesyn, legning syn, slaveri m.m er fine eksempler på resultat av slik bagasje, der bagasjen blir brukt til å rettferdiggjøre eller bevare slike grusomheter.

Det å finne ut av ting som motsier bagasjen har gjennom tidene fått konsekvenser.. som jordens form, eller at solen ikke snurrer rundt jorden.

 

En annen ting er polariseringen mellom alle ulike kulter der det blir en oss mot dem mentalitet der deres bagasje er den korrekte bagasje, om det er evangelister, mormoner, katolikker, muslimer, jøder eller hinduister. (eller egen-lærde tolknings guruer som vi har noen av her på forumet - alle er av djevelen og jorden er flat.. hey-yo)

 

 

Vi kan ikke si med sikkerhet at det IKKE er en skaper - men har liten grunn til å tro det.

Vi kan si med rimelig stor sikkerhet at det ikke er en intelligent skaper, om det er en skaper.

Vi kan si med ytterst stor sikkerhet at det som står i GT/Tora, NT og Koranen angående en spesifikk versjon av en intelligent skaper er reinspikka bullshit.

 

 

 

​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg,

​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter".

 

The dream is only over when you open your eyes.

 

Det er smurfene, teletubbies, carebears og heroin også - ikke at jeg synes noen skal underkaste seg noen av disse heller for å oppnå en følelse av lykke og trygghet som kun eksisterer i hodet til angstofferet.

[Imlekk]

(...)

 

Jeg tror du her har noen gode poeng, mens andre steder så bommer du litt.

 

Punktvis...

• At det her på forumet kan man få inntrykk av at en del ikke-troende vil bryte ned troen til de troende. Dette kan nok virke slik fordi mange her er interessert i å diskutere på et diskusjonsforum. Samtidig har du også rett i at mange, men kanskje ikke alle, av de troende her ikke er særlig logiske eller rasjonelle. Dette er heller ikke overraskende, da jeg har vanskelig for å se for meg at mange er religiøse av særlig logiske eller rasjonelle årsaker, men heller av emosjonelle og psykososiale årsaker. Som leder oss over til...
• Der du skriver om at gud fungerer som en substitutt for trygghet. Dette er jeg enig i at er ett behov som kan dekkes ved religiøsitet. Men det finnes også andre ting som spiller inn, andre psykologiske mekanismer, som gir behov som kan dekkes av organisert religion. Hvis du er nysgjerrig så er denne lille boka en god introduksjon til mekanismene som ligger bak religiøsitet. (Evt. denne videoen.)
• Du påpeker at det er forskjeller på religiøse og ikke-religiøse når det gjelder kognitive ferdigheter. Men dette er ikke et rett frem felt, og det gjelder kun på store grupper. Når man i tillegg tar høyde for at det, som du nevner, er vesentlig flere religiøse enn ikke-religiøse her i verden så må man også anerkjenne at det finnes veldig mange intelligente religiøse.
• Når du snakker om å 'samles' rundt en tro så tror jeg du glemmer at det alltid vil være avvik. Vi har i tillegg sivilisasjoner og kulturer hvor en monoteistisk gud ikke akkurat er allment akseptert, selv om religiøsitet er en greie. (Kinesisk folkereligion, blant annet.) I tillegg er dette noe det alltid vil være avvik rundt, og - glem ikke dette - samtlige religioner fører med seg veldig mye bagasje. Ønsker vi å dra med oss denne?

Jeg tror det mest interessante som du tar opp er det som omhandler våre naturlige behov. Behov for trygghet, for sosialt samvær og nærhet, og så videre. For min del er det klart at vi må akseptere at vi har visse behov, og at det finnes vidt forskjellige måter å dekke disse behovene på. Mange dekker flere av disse med religion, mens andre gjør ikke det. Og det er for så vidt greit.

 

(...)

 

Dessverre fører denne typen atferd til mye lavpannede diskusjoner, med mye drittslenging. Det kjipe er at folk egentlig er mye bedre enn dette. Religionsdebatt får av en eller annen grunn fram det verste i folk. Jeg tar meg i å tenke hvor interessante debatter man kunne hatt, dersom folk hadde litt mer godvilje og toleranse, redelighet og nysgjerrighet.

Tenk hvis du bare hadde etterlevd denne standarden selv, Aiven! Hva er det du nevner her?

 

Godvilje, som du ikke akkurat utviser når du her henviser noe vagt til de som snakker hatefullt om religion, og vel utelukket nevner ganske lite generøse muligheter.

 

Toleranse utvises vel heller ikke, av samme årsak som ovenfor her.

 

Redelighet kan jeg nevne et annet eksempel på, hvor du her ble møtt med god evidens for at en av dine meninger ikke er holdbare. En redelig ting å gjøre her ville vært en respons a lá "Takk for informasjonen, ser ut som om jeg burde revurdere standpunktet mitt!" Men etter alt å dømme valgte du å overse det.

 

Nysgjerrighet ser jeg fint lite av fra deg hva angår de av oss som ikke tror på noen guder. Ovenfor her kunne du for eksempel ha spurt de du mener snakker hatefullt om religiøse hvorfor de gjør det.

 

Så hva er mitt forslag til deg? Hvis du vil ha bedre adferd her inne, se deg sjøl i speilet og start med deg selv.

 

Ønsker du for eksempel bedre forståelse her inne? Jeg har gode erfaringer med å bli grillet som en ateist. Du er angivelig en av de her med formell kompetanse om kristendommen, så du kunne alltids gjøre noe lignende.

[Gabri3L]

"Hva er da så farlig med"..

 

Jeg synes det er mer riktig å snu spørsmålet, på flere måter. Nummer en er: "Hva kan være så farlig med sannheten i stedet for eventyrene som kristendommen består av?". Det diskuteres jo i det vide og brede i flere tråder her allerede, så jeg skal la den ligge.

 

Men nummer to la jeg nylig merke til i en annen tråd. Og det var når jeg gjentatte ganger spurte kristne om de var i stand til å innrømme at enkelte av guds gjerninger i bibelen ville blitt automatisk stemplet som "onde" om de hadde blitt utført av djevelen.

 

Og gjett hva? De tør ikke! Ikke en gang hypotetisk tør de altså å innrømme at å myrde en hel landsby er i seg selv en "ond" handling. Dersom vi snakker om for eksempel Sodoma.

 

Du snakker meg om å leve i frykt! Tenk å leve i frykt for sine egne tanker som dette? Nei, da er det ikke mye trygghet å finne i den religionen ihvertfall!

[Imlekk]

(...)

Men nummer to la jeg nylig merke til i en annen tråd. Og det var når jeg gjentatte ganger spurte kristne om de var i stand til å innrømme at enkelte av guds gjerninger i bibelen ville blitt automatisk stemplet som "onde" om de hadde blitt utført av djevelen.

(...)

Hvilken tråd var dette? Nå ble jeg nysgjerrig. Artig spørsmål.

[Lite kreativt navn]

For min del handler det ikke om det er farlig eller ikke, men om det er rett eller galt. Livssyn er ikke noe du bør velge etter hvor godt det føles.

[Gjest Bruker-95147]

Å føle (mene) om noe er rett eller galt, blir vel i bunn og grunn det samme som å føle om noe er godt eller vondt ..

 

Livssyn lar seg ikke velge, det velger deg - å basere sånne spørsmål på tenkende valg må bli feil uansett hva en velger

[Anatman]

jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion.

​selv er jeg en agnostisk ateist,

​men ikke naiv dum eller hovmodig bastant.

 

​på dette forum,-og spesielt religion,

​så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander,

​og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk.

de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking.

 

​i dag spurte jeg dog meg selv

​"er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?",

​nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r på Gud?".

​kort sagt så kom jeg fram til følgende;

​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg,

​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter".

​altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er,

​så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker.

​uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme.

kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser.

 

​det var da jeg spurte meg selv

​"kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?".

 

​det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister,

​og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå).

 

​jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)".

mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng.

​individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra).

 

​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro.

​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

​(med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger)

​jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg.

 

Fordi det er med religion som alt annet i verden. Det går ut på dato og rotner

[theGunner76]

jeg kom til å tenke på dette med Gud og religion.

​selv er jeg en agnostisk ateist,

​men ikke naiv dum eller hovmodig bastant.

 

​på dette forum,-og spesielt religion,

​så har man de typiske ateister som går så langt i sine påstander,

​og det fremstår som at ateistene vil "bryte ned" troen til andre via logikk.

de "troende" vil derimot overbevise gjennom irrasjonell logikk som ikke følger logikk og kritisk tenking.

 

​i dag spurte jeg dog meg selv

​"er veien å bryte ned andre mennesker sin tro på Gud?",

​nettopp fordi jeg funderte på "hvorfor har mennesker behov for å tro'r  på Gud?".

​kort sagt så kom jeg fram til følgende;

​"mennesker søker trygghet og omsorg og varme rundt seg,

​og Gud er den perfekte substitutt når de voksne svikter".

​altså,uansett om en person vet hvor tåpelig logikken rundt troen på Gud er,

​så er likevel følelsen av trygghet og omsorg fra noe "høyere enn seg selv" en tilstand som kroppen liker.

​uansett om man da beviser at Gud finnes eller ikke, så er følelsen fremdeles den samme.

kroppen skjelner ikke mellom fantasi og logisk gyldighet når kommer til følelser.

 

​det var da jeg spurte meg selv

​"kanskje man burde la mennesker tro på sin Gud, så lenge man har rom for alternative retninger også?".

 

​det slo meg nemlig at en stor andel av mennesker er ikke agnostikere eller ateister,

​og disse avvik(ateisme og agnostikere) er spesielt intellektuelle eller mystikere,-generelt mennesker som kan stille kritiske spm.(med unntak av dem som er skadet av feil bruk av religion og deretter tar totalt avstand etterpå).

 

​jeg har lest litt om evolusjons biologi, og interessant nok så er evolusjonen sin oppgave å "viderøverføre avkom", ergo evolusjonen er irrasjonell så lenge for eksempel mennesker produserer seg . slik for eksempel evolusjonen sier ikke direkte "lag barn" men "bli forelsket og bli kåt(og så lurer vi deg til resten)".

mennesker trenger da Gud som en verktøy i å samle seg sammen,-snakket fra en biologisk sammenheng.

​individet mennesket trenger like fullt Gud fordi behovet for trygghet og "noe høyere og mer perfekt" er inn gravd i menneskets psyke instinktivt.(på samme måte som vi har innebygde behov for å forbedre alt som allerede funker relativt bra).

 

​muligens man burde se den overordnede hensikt med religion, og da forstå at genetisk og biologisk så er menneske rasen bedre når "samlet sammen" i en felles tro.

​hva er da så farlig med å tro på denne Gud for menneskehetens og samholdets skyld?

​(med en viss kritisk tenking og visdom og toleranse, og minst mulig helvetes forestillinger og Valhall/jihad forestillinger)

​jeg stiller spm fordi jeg innser at biologisk sett så er jeg avhengig av underbevisste behov som min bevissthet må innordne seg for å være "lykkelig". kroppen min er ikke nødvendigvis lykkelig fordi om jeg har logisk riktig, og genene mine er lykkelig når får tillatelse til å selv-realisere seg.

 

God tråd med gode spm.

For meg handler det verken om frykt eller et behov for å tøffe meg @Aiven.

Men det handler om kunnskap. Og en altfor lang villledelse av mennesket som rett og slett gjør meg forbannet. Jo, jeg er sikker på mange troende har hatt nytte av sin tro (feks rusmisbrukere som har fått ny mening med livet sitt), men dette blir mer på individ nivå. For meg er de kollektive konsekvensene det som blir problemet:

Jeg er feks personlig overbevist om at hvis vi ikke hadde hatt religion som "hever oss over" naturen ville vi i dag levd mer i sameksistens med moder jord og ikke brukt henne som tjener. Det samme gjelder også hvordan vi ser på hverandre, der vi tok enda mer ansvar for menneskets natur og kunne laget et samfunn basert på nettopp det. Altså, hadde alle vært overbevist om at vi hadde kun ett liv - og ingen ting mer, så hadde vi kanskje gjort mer utav det? Ikke vet jeg...

[ildsint]

Hitler trodde på evolusjoner og forlangte en ren rase men det gikk ikke så bra og tapte krigen 1945

[Lite kreativt navn]

Å føle (mene) om noe er rett eller galt, blir vel i bunn og grunn det samme som å føle om noe er godt eller vondt ..

 

Livssyn lar seg ikke velge, det velger deg - å basere sånne spørsmål på tenkende valg må bli feil uansett hva en velger

Du kommer nok ikke så veldig langt med logisk tenking heller nei, men å basere handlinger på noe skrevet av jødiske gjetere for 2000 år siden er i beste fall absurd.

[Gabri3L]

 

(...)

Men nummer to la jeg nylig merke til i en annen tråd. Og det var når jeg gjentatte ganger spurte kristne om de var i stand til å innrømme at enkelte av guds gjerninger i bibelen ville blitt automatisk stemplet som "onde" om de hadde blitt utført av djevelen.

(...)

Hvilken tråd var dette? Nå ble jeg nysgjerrig. Artig spørsmål.

 

 

Sorry, har skummet gjennom gamle tråder nå, men klarer ikke grave det frem igjen.. Men det er jo bare å prøve med noen av fanatikerne her på forumet og se.