KOMMENTAR: Vil ny regjering gi raskere digitalisering? – Så enkelt er det ikke

[Arild Haraldsen]

KOMMENTAR: Vil ny regjering gi raskere digitalisering? – Så enkelt er det ikke

[G]

Jeg skjønner ikke helt hvordan en slik sak skal bidra til den helt store velgerforflyttelsen. Er dette noe som vanlige folk føler seg virkelig sterkt berørt av? Eller er det for at politikeren skal ha noe ekstra å snakke om kun?

 

At bruker til slutt berøres av endringer er jo en ting, men vi snakker jo ikke om enkle ting her som bruker kan helt ta og føle på. F.eks. eiendomsskatt, bensinavgifter med mere.

[Bolson]

Jeg skjønner ikke helt hvordan en slik sak skal bidra til den helt store velgerforflyttelsen. Er dette noe som vanlige folk føler seg virkelig sterkt berørt av? Eller er det for at politikeren skal ha noe ekstra å snakke om kun?

 

At bruker til slutt berøres av endringer er jo en ting, men vi snakker jo ikke om enkle ting her som bruker kan helt ta og føle på. F.eks. eiendomsskatt, bensinavgifter med mere.

 

Neppe - men det er ikke dermed uaktuelt i forhold til hvilket "valg" man gjør. Ikke minst fordi digitalisering vil påvirke innholdet i og måten mange tjenester tilbys på. Og får mange er dette ting man kan ta og føle på, f.eks barnehageplass, byggesøknad, eldreomsorg osv. Og for mange er det viktigere enn eiendomsskatt, bensinavgifter osv.

[tommyb]

Vil en regjering som gir raskere digitalisering gi dårligere beskyttet innhold?

 

Ja, jeg mener det er en direkte følge av mål om raskere digitalisering at kvalitet og sikkerhet lempes på. Spesielt fordi noen av fordelene man forsøker hente ut er effektivisering, uniformisering og økonomiske besparelser.

[G]

Jeg er ingen entusiastisk tilhenger av Arbeiderpartiet. Tviler på at de er særlig gode på å effektivisere. Da tror jeg heller sittende regjeringspartier har noe å fare med, om det settes av de nødvendige kronene da selvsagt. Partier som Ap'ene liker å ha mye folk sittende i byråkratiet.

 

Er som å sette bukken til havresekken. For slike partier er det viktigst å ha flest mulig byråkrater som kan sitte lengst mulig, ansatte flest mulig konsulenter og møtevirksomhet. Det kalles for trenering og for å tynne ut pengesekken. Dessuten så ønsker de ikke resultatet i utgangspunktet, fordi de er i mot færre byråkrater i systemene. Så dessto mer trenering og pengeoppspising som sluttresultat.

Endret 29. mai 2017 av G

[tommyb]

Ingen i regjeringa som kommer til å gjøre arbeidet uansett. 

[G]

Kan godt hende. Men noen i ledelse, regjering, Storting eller direktorat må jo sette tannhjul i sving for at noe kan skje i det hele tatt. Eller har kommunestyret mandat til å handle i den kommunen/fylket? Blir ikke mye "handel uten penger"..

Endret 29. mai 2017 av G

[tommyb]

De vil jo plukke ut noen folk til å styre arbeidet, som vel igjen vil bruke allerede eksisterende personell nedigjennom direktoratene som eventuelt må legge ut anbud om det ikke kan gjøres internt. Forskjellen er på om høyrefolk velger ledere høyrefolk kjenner til eller arbeiderpartifolk velger ledere arbeiderpartifolk kjenner til. Og jeg kan si med en viss sikkerhet at begge gruppene velger det de mener er godt kvalifiserte personer ut fra det nettverket de er kjent i. 

[Bolson]

Jeg er ingen entusiastisk tilhenger av Arbeiderpartiet. Tviler på at de er særlig gode på å effektivisere. Da tror jeg heller sittende regjeringspartier har noe å fare med, om det settes av de nødvendige kronene da selvsagt. Partier som Ap'ene liker å ha mye folk sittende i byråkratiet.

 

Er som å sette bukken til havresekken. For slike partier er det viktigst å ha flest mulig byråkrater som kan sitte lengst mulig, ansatte flest mulig konsulenter og møtevirksomhet. Det kalles for trenering og for å tynne ut pengesekken. Dessuten så ønsker de ikke resultatet i utgangspunktet, fordi de er i mot færre byråkrater i systemene. Så dessto mer trenering og pengeoppspising som sluttresultat.

 

Hensikten med digitalisering er ikke i utgangspunktet å effektivisere. Bruker man det utgangspunktet, dvs tradisjonell tankegang knyttet til sentralisering, stordrift osv - ja da har man i utgangspunktet tapt digitaliseringskampen før den begynner.

 

F.eks har aldri skatteetaten hatt som mål å bli færre ansatte, men bruke teknologi til å gjøre prosesser rundt skatt, mva osv enklere for brukere samt øke kontrollmuligheten. Man har også kunnet omdisponere ressurser mot unndragelser og svart arbeid. Og man kan si de faktisk har lykkes så godt at Norge er eksemplet i verda på moderne skattehåndtering.

 

Ellers er realiteten at sittende regjeringsparti har økt statsbyråkratiet mer enn nesten noe annen regjering de siste 30 år ( i nye stillinger pr år). Så det er en myte at Arbeiderpartiet vil ha så mye større byråkrati. De vil ha en stor offentlige sektor, men det meste av offentlig sektor er ren tjenesteyting.

 

Digitalisering skal brukes til å øke kvalitet og verdi av tjenestene for brukerne. F.eks at man i stedet for å søke barnehageplass får tildelt plass automatisk på bakgrunn av eksisterende data. Annen eksempel er automatisert behandling av byggesøknader. Det er nemlig slik at de fleste "byggesøknader" er kurante, og man kan bruke "robotteknologi". Saksbehandlere som blir "ledige" får da tid til de komplekse sakene samt rådgiving.

 

Jeg skal ikke si noe om Arbeiderpartiet eller en rød-grønn regjering vil bli bedre. Uansett har sittende regjering faktisk vist seg helt inkompetent på området. Blant annet ved å sette i gang reformer der digitalisering burde vært trinn 1, men der digitalisering har vært direkte fraværende. F.eks brukes det milliarder av kroner på en kommunereform (strukturreform), hvorav i realiteten null kroner brukes til digitalisering. Hadde man snudd på flisa - og faktisk startet med digitaliseringen av tjenesteproduksjon, rapportering - og ikke minst prosessendring, så tror jeg strukturen hadde kommet av seg selv etterhvert.

 

Min erfaring både i systemet og utenfra - og arbeidet med digitalisering, er at cluet er prosesser definert av brukerbehov og digitale muligheter. Da kommer organisasjon etterpå - som en naturlig konsekvens.

[Arild Haraldsen]

Jeg skjønner ikke helt hvordan en slik sak skal bidra til den helt store velgerforflyttelsen. Er dette noe som vanlige folk føler seg virkelig sterkt berørt av? Eller er det for at politikeren skal ha noe ekstra å snakke om kun?

 

At bruker til slutt berøres av endringer er jo en ting, men vi snakker jo ikke om enkle ting her som bruker kan helt ta og føle på. F.eks. eiendomsskatt, bensinavgifter med mere.

 

Det er minst to grunner til at dette er viktig for politikerne: 1. Digitalisering gir bedre og mer effektive tjenester, f.eks innen helse. det er et sentralt poeng innen helsepolitikken. 2. Digitaliseringen gir økt produktivitet i offentlig sektor. det er viktig for å bedre produktivitetsveksten i samfunnet for øvrig. Det er sentral problemstilling i den økonomiske politikken.

[G]

@Bolson:

Du er sikkert betydelig mer erfaren med ting enn meg.

 

Men, hvilke typer byråkrater har sittende regjering produsert til nå? Og har de produsert et høyere antall byråkrater uten at de har vært nødvendige? Det er vel ikke kun FrP med sin "innvandringselsk" som har produsert byråkrater for å hanskes asylsøkere vel?

Endret 30. mai 2017 av G

[Bolson]

@Bolson:

Du er sikkert betydelig mer erfaren med ting enn meg.

 

Men, hvilke typer byråkrater har sittende regjering produsert til nå? Og har de produsert et høyere antall byråkrater uten at de har vært nødvendige? Det er vel ikke kun FrP med sin "innvandringselsk" som har produsert byråkrater for å hanskes asylsøkere vel?

 

De gikk faktisk på valg med programposten om å redusere byråkratiet. Og av faktiske grep de har gjort - fra 2013 til og med 2015.

- Skattedirektoratet har økt fra 182 - 278

- Politidirektoratet har økt fra 182 - 278

- Helsedirektoratet har økt fra 747 - 927

- og slik kan man fortsette

 

Totalt regner man med 1 500 nye byråkrater i det sentrale statsapparat de to første årene av blå-blå regjering.

 

Aftenposten har en bra artikkel. http://www.aftenposten.no/okonomi/Frp-lovet-krig-mot-byrakratiet---men-byrakratveksten-fortsetter-med-Siv-Jensen-som-finansminister-24754b.html.

 

Svært mange av de reformtiltakene de har iverksatt - slik som Nye Veier SF og Bane NOR SF er også byråkratisererende. Begge disse medførte behov for styrket byråkrati (direktorat) for å styre "selskapene". Min erfaring, etter 30 år enten i det offentlige eller med en god del arbeid for det offentlige er at "sentralstyrte" reformer har en effekt - nemlig flere byråkrater som skal overse reformen.

 

Norge hadde allerede et høyere antall ansatte på regjering/departement og direktoratnivå enn i sammenlignbare land, og etter min mening kunne vi redusert det sentrale og fylkesvise statsapparat med 30 % uten at det faktisk ville bety særlig mye.

[G]

Flott at det ansettes folk i Skattedirektoratet. Jeg synes at de kan fortsette å gjøre det enklere for næringsdrivende å forholde seg til alt som har med beskatning å gjøre. Det er jo sykt mye som skal på plass administrasjonmessig for å drive butikk, så her er det nok litt å henge fingrene i forenklingsmessig. Men det fordrer vel også litt mindre avgiftskåte politikere, som kan ta bort enkelte av avgiftene også?

 

Politi og Helse har det vel vært underskudd på så det holder. Så på tide kanskje?

Endret 30. mai 2017 av G

[Bolson]

Flott at det ansettes folk i Skattedirektoratet. Jeg synes at de kan fortsette å gjøre det enklere for næringsdrivende å forholde seg til alt som har med beskatning å gjøre. Det er jo sykt mye som skal på plass administrasjonmessig for å drive butikk, så her er det nok litt å henge fingrene i forenklingsmessig. Men det fordrer vel også litt mindre avgiftskåte politikere, som kan ta bort enkelte av avgiftene også?

 

Politi og Helse har det vel vært underskudd på så det holder. Så på tide kanskje?

 

Det er ikke skattedirektoratet som primært arbeider med denne forenklingen. Det er det i hovedsak skatteetatens IT-senter som gjør og har gjort. Skattedirektoratet er å oppfatte som sentraladministasjonen i en kommune - de flytter primært papirer. Og den virkelige forenklingen har faktisk skjedd tidligere, da skattedirektoratet var svært lite.

 

Og i realiteten er det faktisk ikke vanskelig for de fleste næringsdrivende å forholde seg til beskatning. Vi snakker i realiteten kun om mva og selskapsskatt - eller mva og personskatt om man er ENK. Og som næringsdrivende har jeg kun sett det motsatte av forenkling fra sittende regjering.

 

Flere stillinger i Helsedirektoratet medfører ikke en eneste ny operasjon eller behandling. I realiteten bidrar de ikke til mer helse. Faktisk hadde vi like bra helsevesen for 20 år siden, da Helsedirektoratet var noen hundre ansatte.

 

Samme med politidirektoratet - en ny ansatt her gir ikke en eneste ny etterforsker eller flere synlige politi.

 

Generelt gir vekst i direktoratene flere rapporter, flere møter og mindre tjenesteyting. Direktorater er synonymet på fremvekst av byråkrati. Og det er det som er realiteten - ute hvor tjenestene produseres er det færre folk.

 

En annen ting med direktorater er at de avpolitiserer politikk. Dess flere ledd det er mellom politiker og de som utøver tjenesten - i større grad kan det politiske nivå (regjering) toe sine hender. F.eks om et lokalt politidistrikt har et problem - la oss Sogn og Fjordane. De var eget distrikt tildigere. I old time kunne de henvende seg direkte til departementet, men i dag må de først ta kontakt med Region Vest, som om de synes dette er viktig kontakter POD, som om de synes det er viktig må ta det opp med departementet. Egen erfaring er at det øker ressursbruken enormt, ofte på områder som kunne vært løst svært enkelt.